"Hall of Fools"

Enkelte har reagert på framtidsspådomane til Aftenposten ved nyårsleitet. Der kom m.a. dette fram:

Vårt energiforbruk går snart over fra olje til gass. Verden bruker mest olje (bensin er raffinert olje), men det finnes mye mer gass enn olje. Når oljen tømmes går vi over til «gas to liquids»; å fremstille bensin av gass. Dermed slutter ikke oljealderen, den forlenges. Dagens energi-infrastruktur er bygd opp rundt oljebruk, derfor har vi bruk for bensin i lang, lang tid. Bensin er energieffektiv. 1 liter bensin gir 600 x mer energi enn 1 liter gass. Og enorme krefter, som Norge AS, gjør hva de kan for å forlenge oljealderen, uansett om det er skadelig for miljøet.
Teknologiske nyvinninger ala hybridmotoren (bensin og batteri) og teknikker for å blande ut diesel og bensin med stoffer som rapsolje og etanol vil redusere CO2-utslippet noe. Men også det forlenger oljealderen! Og dermed fortsetter de høye CO2-utslippene. Oljeselskap forsøker å vil redusere utslippene ved å injisere CO2";n i oljefelt, for slik å pumpe opp mer olje. Også det forlenger oljealderen. Men noe pussig vil skje: Oljeselskapene vil bli truet med søksmål (som i tobakksindustrien). Hvis bevisene blir tydelige for at orkanherjinger skyldes menneskeskapte klimaendringer, kan det bli dyrt for dem. Derfor gjør de alt de kan for å vise at de forsker på miljøvennlige produkter. Og som advarselen på røykpakka, vil de få frem at det er du og jeg som flyr og kjører bilen, ikke dem.
Kilde: Auke Lont, sosialøkonom og adm. dir. i Econ Analyse

Rune Likvern sende meg ein reaksjon som eg med hans løyve gjev att:

------------------------------------------------------------------------------------------------

Figuren ovenfor viser verdens påviste reserver av olje (inklusiv kondensat og NGL) og naturgass slik dette blir rapportert av BP Statistical Review 2005 og DOE/EIA 2005 (Department Of Energy/Energy Information Administration og International Energy Outlook 2005)
DOE/EIA DATA FRA OIL & GAS JOURNAL Vol. 102 No 47
OIL & GAS jOURNAL INKLUDERER ALL OLJESANDEN I CANADA (Klikk på figuren for større versjon)

Konverteringen som BP foreslår (159 Standard kubikkmeter gass tilsvarer ett fat oljeekvivalent) er mye bruk av petroleumsindustrien (også Oljedirektoratet).

"Vårt energiforbruk går snart over fra olje til gass. Verden bruker mest olje (bensin er raffinert olje), men det finnes mye mer gass enn olje."

Begge kildene som er brukt for figuren ovenfor viser en helt annen virkelighet for naturgass enn den Auke Lont fremstiller. Kanskje er det en ide om han i fremtiden sjekker anerkjente kilder til å dokumentere sine påstander?

Når oljen tømmes går vi over til «gas to liquids»; å fremstille bensin av gass.

Gas to liquids (eller GTL som er basert på Fischer Tropsch-teknologi) er kjent og under utvikling., hovedsaklig i land som har "stranded gas" slik som Qatar som har ca. 15% av de påviste gassreservene i verden.

På verdensbasis pågår det i øyeblikket i hvert fall 9 komersielle utbyggninger av anlegg for GTL, og til slutten av dette tiåret kan den globale kapasiteten nå 580 000 fat for dagen, og mot midten av neste tiår forventes denne kapasiteten å kunne dobles basert på utbyggninger som nå er til vurdering. Nå bruker verden ca. 84 000 000 fat olje for dagen.
(Kilde: DOE/EIA IEO 2005)

Imidlertid møter nå GTL-utbyggningene sterk konkurranse fra LNG (Liquified Natural Gas) da den globale etterspørselen etter LNG vokser kraftig. LNG-anlegg er mindre kapitalintensive enn GTL-anlegg.

I GTL-anlegg forbrukes 30-40% av naturgassføden i prosessen, med andre ord har den totale prosessen en virkningsgrad på 60-70 %.

I et LNG-anlegg forbrukes 10-15% av naturgassføden i prosessen, med andre ord er den totale virkningsgraden på 85-90%

Faktumet ovenfor har fått noen av verdens fremste energianalytikere til å stille spørsmål om det er klokt å bruke naturgass i GTL-sammenheng.

Alt tyder nå på at drivstoff (bensin og diesel m.m.) vil komme hovedsaklig fra råolje, også om 20 år! Det er imidlertid god grunn til å tro at tilgjengeligheten av råolje vil være kraftig svekket om 20 år, og det......vil ha store konsekvenser.

Bidragsyteren (Auke Lont) gir inntrykk av å erkjenne at oljen er en potent, anvendbar og ikke fornybar energiressurs. Imidlertid forsøker han å berolige med å vise til alternativer som ikke har dokumentert potensial til å dekke gapet etter den globale oljeutvinningen har passert toppen.

"Dagens energi-infrastruktur er bygd opp rundt oljebruk, derfor har vi bruk for bensin i lang, lang tid"

Den globaliserte økonomien, vår nåværende levestandard, bosettingsmønster og jordbruk for å nevne noen få ting, er basert på rikelig tilgang til billig olje. Ja, det vil være bruk for bensin også i fremtiden, problemet vil imidlertid være tilgjengeligheten.

"Bensin er energieffektiv"

Hva menes?....JA, bensin har en høy volumetrisk energitetthet.

"....og teknikker for å blande ut diesel og bensin med stoffer som rapsolje og etanol vil redusere CO2-utslippet noe."

Så blir det ikke slutt på oljebasert bensin og diesel, den skal bare tynnes ut litt med produkter fra jordbruket. Men senker det CO2-utslippene? Hva om bensin og diesel ble forsøkt blandet ut med DHMO1) (DiHydrogenMonOksid)?

"Men noe pussig vil skje: Oljeselskapene vil bli truet med søksmål (som i tobakksindustrien). Hvis bevisene blir tydelige for at orkanherjinger skyldes menneskeskapte klimaendringer, kan det bli dyrt for dem."

Skal oljeselskapene gjøres ansvarlige for CO2-utslippene fra hydrokarbonene de leverer slik at fortsatt eksponentiell vekst kan opprettholdes, noe som er et ønske politikerne prøver å etterkomme fra velgerne (dvs. oss forbrukere)? Hva med kullselskapene, kull er verre mht. CO2-utslipp?

Dette er et grotesk og destruktivt forsøk på "reinspikka" tøv og sjøsprøyt.
Hvordan skulle dette gjennomføres i praksis?
Skulle vi slutte å utvinne og forbruke hydrokarboner?
(Det ender som sagt av seg selv etter som kildene går tomme.)

Innlegget er selvsagt pinlig dårlig skrevet, ureflektert, udokumentert, er selvmotsigende (ref. overskriften) og uten forankring i den virkelige verden.

1) DHMO, DiHydrogenMonOksid er også kjent som H2O, eller vann i dagligtale

------------------------------------------------------------------

Etter å ha lest det presenterte bidraget om fremtidsutsiktene om 20 år, fant jeg det riktig å hente frem et sitat av Arve Tellefsen som i sin tid var gjengitt i Adresseavisen:

"Om man legger alle økonomene på rekke og rad rundt ekvator, så hadde det sannsynligvis vært det beste"

Rune Likvern
E-POST: likvern@online.no

------------------------------------------------------------------------------------------------

Vel talt, Rune!

Godt Nytt År!

Ved årsskiftet er det ikkje uvanleg å sjå litt stort på livet og tilveret. Ei tid for ettertanke og refleksjon..Eit så pretensiøst prosjekt ser eg meg ikkje syn med, snarare nokre strøtankar ved nyårsleitet...

Korleis ser vi så på framtida? Vi er meir optimistiske enn nokon gong vert det sagt. Og det vert også sagt at vi er meir pessinistiske enn på lenge. Det vert sagt at vi på grunn av oljefondet er steinrike. Men så er vi også i ferd med å låne oss til fant.. Kva skal ein stakar tru?

Hushaldingane si gjeld er altså større enn petroleumsfondet, og auka med 244 miliardar på eitt år.

244 miliardar er inga lita "stimulering" av økonomien. Ikkje då så merkeleg at det "går så det griner" her til lands.

Er det nokon som hugsar ordet "motkonjunkturpolitikk"? Altså at staten skulle gjere opp sine budsjett med underskot for å stimulere den økonomiske aktiviteten i tider med (trugande) lågkonjunktur. Dette er no meir som eit fy-ord å rekne. No får vi sjølv som privatpersonar lov til å spele denne rolla. Keynisianismen har vorte privatisert. Og i denne "valfridomen" får vi også lov til å ta del i det som kan kome etter festen. Det som ikkje er så festleg. Om det er denne etterraksten vi skal få føling med i 2006 står att å sjå. I så fall vil energiprisane falle, og den smule interesse for "peak oil" som har vore, vil fordampe.

Når vi ikkje klarer (sjølv på eit abstrakt plan) å planleggje framover i gode tider, så klarer vi det heller ikkje når det vert smalhans og vi har nok med å hangle gjennom frå dag til dag.

Mitt nyttårsønskje for 2006 er at fleire ser dette intervjuet med professor Albert Bartlett, der han tek opp den innbygde motsetnaden i ordlyden "berekraftig vekst". Kanskje også denne forelesninga som han har halde om eksponentiell vekst.

Spesielt bør miljørørsla og norske "miljøpolitikarar" studere dette i detalj. Eg hoppa i stolen då eg høyrde Heidi Sørensen(med fortid frå Naturvernforbundet) på radioen i går uttale at det var "heilt greitt" med alle dei ni omsøkte gasskraftverka her til lands, dersom berre karbondioksiden vart handtert på sømeleg vis.

Så får vi berre sjå då, korleis det nye året sparkar av seg. Spådomar skal eg i alle fall ikkje kome med, sjølv om det er ein artig sport...

Dersom du prøver deg som spåmann, er du som kjent garantert ein plass i "The Hall of Fools".

Godt Nytt År!

"Roger? Roger that"

Investeringsbanken Goldman-Sachs har for første gong brukt p-ordet. Altså "peak-oil". Før har dei snakka om "superspikes" der oljeprisen kunne kome opp i 105 dollar fatet. No seier analytikaren Arjun Murti at dette kan kan vere konservative overslag dersom det er noko i dette at oljealderen er på hell...

Og sanneleg min hatt er ikkje vår eigen Odd Roger Enoksen sitert i den same
artikkelen:

Oil-producing nations are seeking to extend the life of their reserves. Norway, which ranks behind Saudi Arabia and Russia in oil exports, forecasts its production will peak in 2008. Oil and Energy Minister Odd Roger Enoksen in a Dec. 8 interview said he thinks it will come later. ``We had thought we would very quickly see a strong drop in oil production, but now we expect to keep it at a plateau for longer,'' he said.

Bevare meg vel for ei flause. Har ikkje ministeren fått med seg det som oljedirektør Berge gjorde "offentleg" i 2004: Noreg passerte toppen i 2001?? Kva slags øyrekviskrarar er det han har i departementet? Er dei ute etter å skandalisere mannen?

Denne flausa har sjølvsagt blitt lagt merke til. På The Oil Drum får han pepar. Dei kallar han Odd Roger Enoksen.

Men no har byråkratane fått oppdatert mannen får vi håpe. Leksa di til i morgon: Skriv i boka 20 gongar:

Noreg har "peaka"

"Roger that, Odd Roger?"

"Never underestimate the self-pity of the ruling classes"

Oversett: "Aldri undervurder sjølvmedlidenheita til dei herskande klassene". Dette er eit sitat henta frå siste artikkelen til George Monbiot , "The corporate begging-bowl". Her skriv han om korleis britisk industri har jamra seg over stemoderleg handsaming sidan Labour kom i regjering i 1997:

"...det hjelp ikkje at skattane våre er mellom dei lågaste og reguleringane dei minst omfattande i den utvikla verda. Det hjelp ikkje at dei rike er rikare enn dei nokon gong har vore. CBI (Confederation of British Industry) er trollet med tusen magar, det vil aldri bli mett..."

Han viser vidare til avsløringane i avisa "The Guardian" om kven som har fått størst del i landbrukssubsidiane frå EU. Det er ikkje bøndene, men derimot dei som vidareforedlar maten. Sukkerfirmaet Tate&Lyle har m.a. fått 227 millionar pund i (nesten 2,8 miliardar kroner) i subsidiar i 2003 og 2004.

Her heime har vi også vår del av lettare indignerte industrileiarar som nokså jamnt står fram og klagar over "rammevilkårene" og "manglende forutsigbarhet". Sikkert av og til med rette, og like sikkert andre tider ikkje.

Ein som den siste tida har markert seg med klagesong, er generaldirektør i Hydro, Eivind Reiten. Han var ikkje nøgd med merksemda som utbygginga av Ormen Lange fekk. I motsetning til enkelte fotballsparkarar måtte dei kjøpe seg merksemd for titals millionar.

No er produksjonen av aluminium på veg ut av Europa. Energien har vorte for dyr (med unntak av Island). Kor mange miliardar Hydro har fått i kraftsubsidiar framigjennom veit eg ikkje, men det er ikkje snakk om småsummar. No skal det altså bli slutt på dette. Dette likar sjølvsagt ikke dei som mottek subsidiane, men dei torer ikkje seie det rett ut. Det held med passiv aggressiv "forutrettethet".

Sist var Reiten ute med "kritikk av kortsynte politikere" :

"Kortsiktig tenkning preger hele det norske samfunnet, inkludert politikerne, mener Eivind Reiten."

Men tydelegvis ikkje heile samfunnet:

" Vi bør utfordre politikerne til å være enda mer opptatt av de lange linjene. Samtidig bør vi si til oss selv som industriledere at vi bør bli flinkere til å forklare hvorfor langsiktighet er så viktig."

Læremeister Reiten har jo som kjent ei fortid som politikar på høgt nivå. Eg veit ikkje kva langtidsplanleggjing han dreiv då. Men ein kjenning av meg siterer han slik i ein uttale om olje- og gassutvinninga:

"Jeg ville ikke kunne forsvare et så høyt utvinningstempo dersom jeg ikke var hellig overbevist om at vi vil finne nye og bedre energikilder i framtida".

(Atterhald: Eg har ikkje funne dette på trykk sjølv. Om nokon veit om det er å finne, ville eg vere takksam om de gav meg eit vink!)

Dette kallar eg langtidsplanlegging. Eller kanskje å gjere opp rekning utan vert.

Når marknaden fungerer etter storkarane sin hug er bodskapen "inga innblanding". Når det skurrar er politikarane greie å ha. Måten sjølve marknaden fungerer på er vel det største hinderet for Reiten sine 15 og 20-årsplanar.

Samstundes vil jo politikarane også gjerne tru at dei er avgjerande for den økonomiske utviklinga.

Men i forhold til oljefatet vert dei som marionettar å rekne.

Kva er problemet?

Kva er Kina sine største problem? (..eller utfordringar som det heiter i dag..) Svaret kjem sjølvsagt an på kven du spør. I ein kronikk i Aftenposten seier Arne Jon Isachsen at "..skal Kinas overgang fra planøkonomi til effektiv markedsøkonomi lykkes, må det private forbruk opp.." Han uroar seg over at dette ikkje skjer.

"Be careful what you wish for" seier eg. Kva skjer når ei uimotståeleg kraft møter fast fjell? I dette tilfellet Kina sitt ønskje om vekst og dei akk så avgrensa oljeressursane. Du kan lese om dette på The Oil Drum. Det siste året har det vore bensinrasjonering i landet. Sjølvsagt eit sterkt inngrep i privat etterspurnad og handlefridom. Får kineserarane kjøpekraft og opne kranar, vil den kinesiske bilbomba verkeleg gjere veg i vellinga!

I deler av USA har det vore kaldare enn normalt siste tida. Det har ført prisen på naturgass til rekordnivå, kring 15 $/million BTU (BTU=British Thermal Units, 1 BTU=varmen som trengs for å varme opp 1 pund vatn ei grad fahrenheit, så langt frå SI-einingar du kan kome! På "norsk" 1055 joule/0,25 kcal/0,0003 kwh).

Gassrekninga som no kjem, kan vere det som stikk hol på bustad-bobla, og kan starte ein større økonomisk nedtur. Gassen i USA er så dyr at industri som brukar mykje av han, er i ferd med å gå dukken. Spesielt gjeld dette amerikansk kunstgjødselindustri, som det no er lite att av. Som kjent er USA "på potta" når det gjeld handelsbalanse, privat og offentleg gjeld. Eitt av produkta dei eksporterer i stor stil til Kina er soyamjøl. Dette vert brukt i foret til kinesiske husdyr, med auka velstand følgjer auka kjøtkonsum. Dyrare kunstgjødsel (laga av naturgass) er såleis dårleg nytt både for amerikanaren og kinesaren.

I gjennomsnitt er 40% av proteinet i kroppane til verdas folk oppbygd ved hjelp av kunstgjødsel. Høge gassprisar vil såleis måtte slå inn i matvareprisane kring heile verda.

Men sjølvsagt, for Ola Nordmann er jo dette som søt musikk. No når oljen sviktar er gassen framtida.
Eit steg på vegen mot fornybar og berekraftig energiforsyning, eller ei håplaus retning lenger inn i den einvegskøyrte og avsmalnande hydrokarbonvegen? Helst det siste.

Peak Oil Passert(?)

Geologen Kenneth Deffeyes har utpeika den 24.november 2005 til "peak oil-day". Dette er amerikanarane sin "thanksgiving", og det var vel såleis med eit visst glimt i auget at han valde denne dagen. Det kan sjå ut til at vi no er på det "humpete platået". Produksjonen har ikkje vore større enn han var i juli 2004 (ok, var såvidt litt større i mai i år..) Samstundes har oljeprisen gått ned i haust, og dermed ser det ut til at også interessa for framtidig forsyning har tapt seg. Fredag (altså på "thanksgiving") kunne du i Oslo få bensin til 7,99 for literen. Altså nokså nær Framstegspartiet sin idealpris. Så kvifor uroe seg?

Men ei norsk avis held blikket festa på forsyningssituasjonen i oljemarknaden, nemleg "Dagens Næringsliv". I papirutgåva er der stadig kommentarstoff som meir eller mindre klårt seier at vi er nær toppen av utvinningskurva. Matt Simmons si bok "Twilight in the Desert" (om oljeressursane i Saudi-Arabia) vart gjeva brei omtale. Nettutgåva er ikkje så djerv, men den er verd å fylgje med i.

Det største nye den siste tida er fallet i produksjon ("depletion rate") frå felt i produksjon. Det kan no tyde på at dette fallet er så høgt som 8%. I så fall vil ein misse produkjon tilsvarande nær 30 millionar fat/dag fram til 2010 frå desse felta. Når ein veit at det er få store felt som kjem i produksjon dei neste fem åra, er dette absolutt ein urovekkjande situasjon. Noreg på si side, held fram sitt bratte fall på 10%. Kor lenge går det før prøveboringa i Lofoten tek til?

"Flukta frå landsbygda"

...er eit fenomen som har pågått i mange hundre år. Men fart i sakene vart det først etter den industrielle revolusjonen. I Noreg har ikkje flyttinga til byane vore så markert som i mange andre industrisamfunn. Nokre meiner at romantiseringa av bygdene er eit særnorsk fenomen som no endeleg ser ut til å ta sin ende. Ikkje ein gong breibandet vil bli redninga for grisgrendte strok! Granskaren ser heller for seg ei norsk utgåve av "suburban sprawl" som eit mogeleg framtidig busetjingsmønster.

Biletet i dag er frå ein kinesisk by som heiter Shenzhen. I mi fåkunne hadde eg ikkje høyrt om plassen før eg las ein artikkel i "Aftenposten" for nokre dagar sidan. Denne artikkelen fortel om den største folkevandringa i historia som går føre seg nett no i Kina. Sidan 1980 har 300 millionar flytta frå den kinesiske landsbygda inn til byane. I løpet av dei neste 15 åra skal endå 300 millionar same vegen. I 1976 var Shenzhen ein småby på storleik med Ålesund. Medan Ålesund har fått Color Line Stadion og nokre skarve tusen nye inngyggjarar sidan dess, har Shenzhen fått bygningar som vi ser på biletet og 8960000 nye "bysbarn". Sanneleg noko å strekkje seg etter, ordførar Tonning! Artikkelen i "Aftenposten" les du her.

Ei slik enorm urbanisering er imidlertid ikkje mogeleg utan sterkt aukande energibruk. Ein vert strukturelt avhengig av energisubsidiar(..for å seie det på "klokemåten"), desse kjem for det meste frå fossile kjelder. Dersom tilgangen på slike kjelder skulle minke, ser det stygt ut.

Svært stygt.

Æva

I dag eit bilete av Kong Midas. Han fekk som kjent problem med meltinga, då han hadde fått oppfylt sitt ønskje om at alt han tok i skulle bli til gull.

Oljedirektør Gunnar Berge var i går ute og roa oss tvilarane: Petroleumsfondet kan vare evig! Men under ein føresetnad: At klåfingra politikarar klarer å halde fingrane frå fatet. Den gamle arbeidarpartimannen har eitt mål: Mest mogeleg pengar i banken. Dersom kontoen er velfylt, er framtida sikra. Ikkje mindre enn for æva.

Olje kan skape pengar. Pengar kan ikkje skape olje. Olje kan også hjelpe til med å skape andre ting vi likar, som til dømes mat. Kva er pengar verde dersom ein ikkje har noko av dei realressursane som ein gong laga pengane?

Pengar og gull kan brukast til så mangt. Men det er dyrt og dårleg fôr.

Andre er elles meir pessimistiske når det gjeld lagnaden til oljefondet...

Hubbert på norsk

De hugsar vel Marion King Hubbert? Ikkje det,nei. Det var han karen som laga ein modell for korleis ein oljebrønn (og eit felt,eit land og dermed verda...) blir tømt.Du kan lese litt grunnleggande om han her. No har sivilingeniør Rune Likvern brukt Hubbert sin metode på den norske kontinentalsokkelen. Her kan du sjå korleis Hubbert si kurve samstemmer med historiske produksjonsdata, og ikkje minst: Kva den framtidige produksjonen vil bli. I den euforiske tilstanden som no herskar i "verdas rikaste land", kan det av og til vere greitt med litt edruelege fakta. Og edru burde ein også bli av data som kjem frå sokkelen. Det blir no reist spørsmål om Oljedirektoratet sine prognoser for 2005 er for høge.

Oljeindustrien sin folk må no også ta dette innover seg, som til dømes Statoil sin Terje Overvik .

Innanfor akademiske miljø skjer det tydelegvis no også ei oppvakning. Som leiaren ved institutt for energiteknikk Kjell Bendiksen og professor i fysikk ved universitet i Bergen Egil Lillestøl (pdf-fil, gå til side 22). Andre, som Alex C. Hoffmann er meir optimistiske, og har god tru på kva hjernevinningane til gode granskarar kan bringe fram. Er det grenser for vekst?

Helge Ryggvik er ein retteleg dommedagsprofet dersom han vert attgjeven korrekt i denne linken. Men du som les dette kan no din Hubbert og reagerer på at det er "tomt" om 81/2 år. Som vi veit er det ikkje slik det skjer. Og at Saudi Arabia og Venezuela kan drive "business as usual" i 70 år......

Eit anna teikn i tida er at den marginale nettstaden energikrise.no, ved eit Google-søk på "energikrise" i juni kom opp som nummer tre. No er vi degradert til nummer 27. Ni av dei som ligg føre oss på lista ser imidlertid lys i tunnellen, då dei omtaler den danske "brintpillen". "What science can do these days...." Så sant som det er sagt: Det finst (snart) ein pille for alt. Men eg satsar heller på ein retteleg dram i kveld. Skal ein fylgje valet er det best å ikkje vere heilt edrueleg.

I bøtter, spann & fat!

Vel overstått sommarferie til dei ytterst ekslusive som les denne bloggen... Og ferie blir det meir av: Ikkje før har vi fått lagt oss i selen att, så kjem gladmeldinga om rekordvekst i oljefondet. 1183,9 blenkjande miliardar er vi no gode for. "The future's so bright I've got wear shades". Vi kan berre sitje og "godte oss" medan oljeprisen aukar. I den pågåande valkampen er etter det eg kan sjå grunnleggande energispørsmål fråverande. Gasskraft, bensin- og dieselprisar javel, men ingen set noko spørsmålsteikn ved kvifor oljeprisen stig. Difor figuren ovanfor. Tala er henta frå EIA (Energy Information Administration,USA), og skulle vel fortelje litt om stoda. (Figuren er rappa frå CNN)

Så medan norske politikarar verkar lite opptekne av kva konsekvensar ein oljepris på >100$ fatet vil få for verdsøkonomien og det før omtala oljefondet, så blir det rikeleg høve til å love avgiftslette for å halde bensinprisen på eit "akseptabelt nivå". Noko meir langsiktig perspektiv er i alle fall ikkje ventande før 12.september.

Og elles: Ikkje uventa