19. mar. 2011

STÅR GLOBAL OLJEFORSYNING FORAN EN ”STRESSTEST”?

For noen måneder siden ville vel få spådd omveltningene og den dramatiske utviklingen i noen av landene i Nord Afrika med mulig smitte til Midt Østen. Dette tett fulgt av en tsunami skapt av et kraftig jordskjelv som også rammet japansk kjernekraftindustri og på ny blåste liv i debattene om sikkerheten omkring energi basert på kjernekraft.
Et av utfallene fra disse hendelsene er at de i overskuelig fremtid vil bidra til endringer på både tilbuds og etterspørsels sidene i det globale oljemarkedet.

Siden sent 2004 har den globale forsyningen av råolje vært på et platå (ref figur 1 nedenfor) og i følge estimater fra organisasjoner som det internasjonale energibyrået (IEA) og statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet (EIA) er OPEC sin reservekapasitet for råolje omkring 4 Mb/d (millioner fat/dag) i 2011. Globalt er det nå hovedsakelig OPEC som er antatt å ha betydelig reservekapasitet for råolje.

I dette innlegget vil jeg presentere den globale utviklingen på forsynings (tilbuds) siden for all energi i væskeform (råolje, kondensat, NGL, raffineri ”vekst”, etanol, biodiesel etc.) slik denne nå blir rapportert av EIA. For dette formålet har verden blitt splittet i fire økonomiske grupper; OECD, OPEC, Russland og resten av verden (Rest Of World; ROW).


I kjølvannet av prisveksten på råolje som toppet sommeren 2008 har det vært hevdet at mye av prisveksten ble skapt av spekulanter som hadde oppdaget en stram forsyningssituasjon i oljemarkedet. En nøyere gjennomgang (som jeg vil presentere i et senere innlegg) viser at i denne perioden hadde landene utenfor OECD (primært India, Kina og OPEC) gradvis begynt å overby OECD landene fra en stagnerende global oljeforsyning. Finanskrisen (som egentlig er en gjeldskrise) i 2008 sendte oljeetterspørselen i OECD ned med omtrent 10 % og ledet til en etterspørseldrevet nedgang i oljeprisen. Dette fikk OPEC til å redusere tilbudet for å bygge oppunder oljeprisen.
Figur 1: Diagrammet viser utviklingen i den globale forsyningen av all energi i væskeform etter klasse fra januar 2001 til desember 2010
NB! Den høyre y-aksen er ikke nullskalert.

Diagrammet ovenfor demonstrerer også at den globale oljeforsyningen er lite elastisk, med andre ord den sterke prisveksten gjennom de siste årene har ikke resultert i en bedring i tilbudssiden. Verdens forsyning av råolje (og kondensat) har ligget flat på rundt 74 Mb/d siden sent i 2004 og prissvingningene brakte etterspørselen i balanse med tilbudet.
EIA venter en vekst1,5 Mb/d i verdens oljeforbruk (all energi i væskeform) fra 2010 til 2011.


Raffineri vekst (Refinery Gain) er et resultat av raffinering av råolje (råoljen brytes ned i kortere karbonkjeder for produkter som bensin, diesel, parafin etc. for markedet) vil sluttvolumet bli noe høyere enn volumet som blir matet inn i prosessen. Normalt har sluttproduktene et noe lavere volumetrisk energiinnhold enn råoljen. (Dette kan også skyldes virkninger fra tilførsel av naturgass/hydrogen i noen raffinerier.)
Figur 2: Diagrammet viser utviklingen for OECD i forsyningen av all energi i væskeform etter klasse fra januar 2000 til desember 2010

Oljeutvinningen i OECD ventes å falle i årene fremover, dette i følge nåværende prognose fra statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet (EIA; Energy Information Administration).
Tilbudet av agrodrivstoff (etanol, biodiesel etc.) har vist sterk vekst innen OECD de siste årene.
Fra 2010 til 2011 venter EIA en nedgang for OECD på rundt 0,5 Mb/d.

Fallet i OECD sin egen utvinning kommer fra blant annet Nordsjøen og Mexico. Dette vil gradvis kreve økt import fra oljeeksportører utenfor OECD for å opprettholde eller få til vekst i OECD sitt oljeforbruk.
Figur 3: Diagrammet viser utviklingen for Russland i forsyningen av all energi i væskeform etter klasse fra januar 2001 til desember 2010

Veksten i oljeutvinningen i Russland har vært positiv for oljemarkedet (og verdensøkonomien) og uten denne veksten ville sannsynligvis oljeprisen i forrige tiår steget både raskere og høyere. For 2011 venter EIA nå noe vekst i Russlands oljeutvinning, men at denne vil falle fra 2011 til 2012.
Figur 4: Diagrammet viser utviklingen i forsyningen av råolje og kondensat for de 12 OPEC medlemmene og samlet forsyning av NGL fra OPEC fra januar 2001 til desember 2010

Figur 4 illustrerer også at oljeforsyningen fra OPEC viste en svak respons på prisveksten i andre halvdel av forrige tiår. Priskollapsen i 2008 gjorde at OPEC reduserte sin forsyning for å bygge opp under oljeprisen.
Libya utvant 1,65 Mb/d med råolje (inklusiv kondensat) og 0,14 Mb/d NGL (Natural Gas Liquids; etan, propan og butan) i 2010 ifølge data fra EIA. Libya hadde et forbruk på rundt 0,26 Mb/d i 2009. Dette  ventes lite endret i 2010.
Dette innebærer at Libya i 2010 hadde en total netto eksport av petroleum på rundt 1,5 Mb/d. Begivenhetene i Libya medfører nå usikkerheter på hvor lenge denne kapasiteten vil være redusert.

Figur 5: Diagrammet viser utviklingen i forsyningen av råolje (og kondensat) fra Kuwait, Saudi Arabia og De Forente Arabiske Emirater (UAE; United Arab Emirates) fra januar 2001 til desember 2010.

De tre landene ovenfor er nå antatt å ha størstedelen av den globale reservekapasiteten for lett salgbar råolje. Det er råolje som det nå finnes raffinerikapasitet for. Saudi Arabia skal også ha rundt 1 Mb/d av tung råolje med høyt svovel og vanadium innhold som det ventes å være raffineringskapasitet for (i Kina) fra 2013.
Dataene fra EIA viser at Saudi Arabia økte forsyningen av råolje med rundt 0,7 Mb/d fra mars til i desember i 2010, mens de øvrige to holdt forsyningene sine uendret.
Figur 6: Diagrammet viser utviklingen forsyningen av all energi i væskeform etter klasse fra januar 2001 til desember 2010 for de øvrige landene (Rest Of World; ROW) det vil si verden minus (OECD + Russland + OPEC).

Aserbajdsjan, Brasil og Kasakhstan er noen av de landene i gruppen ROW som har økt sin oljeutvinning de seneste årene. For disse tre venter EIA samlet en vekst på rundt 0,5 Mb/d fra 2010 til 2011.
For Japan venter jeg at utslagene etter jordskjelv, tsunami og bortfall av elektrisitet fra de ulykkesrammede kjernekraftverkene på kort sikt vil gjenspeiles i LNG (Liquified Natural Gas) markedet, da elektrisitetsproduksjon basert på gass er mindre kapitalintensiv enn kull/kjernekraft samt at ny kapasitet for elektrisitet kan raskt etableres. Videre har Japan allerede ”låst inn” mye av den globale LNG kapasiteten gjennom langsiktige kontrakter. Dette vises allerede i det europeiske gassmarkedet der prisen på gass i spotmarkedet økte med vel 10 % i løpet de siste dagene.
Oljeprisen er allerede i et område der den begynner å påvirke forbruket i USA (mer om dette i et senere innlegg). En ytterligere oppgang i oljeprisen vil være dårlig nytt for skjøre økonomier som importerer det meste av sitt oljeforbruk.
En oppsummering viser at OPEC (eksklusiv av Libya) for en periode vil ventes å øke sin oljeforsyning med rundt 3 Mb/d i løpet av 2011 for å dekke inn forventet vekst i verdens forbruk og bortfall av kapasitet fra Libya.

I den grad den nære fortid gir noen holdepunkter for den gjenværende leveransekapasiteten for råolje fra OPEC (ref figurene 4 og 5) har hendelser de seneste ukene konspirert til at verden i de nærmeste ukene kan få ”stresstestet” det globale forsyningssystemet for olje.

KILDER:
EIA, International Energy Statistics, March 2011
EIA, SHORT TERM ENERGY OUTLOOK (STEO), March 2011

11. jun. 2009

EIA IPM JUNI 2009

Juniutgaven fra statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet (Department Of Energy, Energy Information Administration, International Petroleum Monthly; DOE/EIA/IPM) internasjonale petroleumsoversikt ble nylig publisert, inkluderer detaljerte data for den globale forsyningen av all energi i væskeform til og med mars 2009.

Priskollapsen for olje siden toppen 11. juli 2008 (med eller uten spekulanters medvirkning) resulterte i en periode med tilbudsoverskudd. Forsyningssiden (i hovedsak representert ved OPEC og Russland) forsøker å holde olje tilbake i et forsøke på å etablere et nytt prisgolv for olje. Dette synes nå som en repetisjon av det som skjedde i første halvdel av 80 årene, da både oljepris og forbruk falt. Gitt prisøkningene på olje de siste ukene kan det synes som denne strategien nå bærer frukter.

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning av all energi i væskeform (i millioner fat per dag; Mb/d splittet på råolje/kondensat, NGL og annen energi i væskeform (AEV), som blant annet CTL, GTL, etanol, metanol, biodiesel etc.) slik dette ble rapportert av EIA i juni 2009 for perioden januar 2001 til og med mars 2009. Videre er den gjennomsnittlige månedlige oljeprisen plottet mot den venstre (primære) y-aksen.

I diagrammet er også tegnet inn et bevegelig gjennomsnitt for de siste 12 månedene for å glatte ut svingninger fra den ene måneden til den andre, og for å tydeliggjøre trenden i total global oljeforsyning.

MERK: den sekundære (høyre) y-aksen er ikke nullskalert.

Forsyningen av råolje (C + C / R + K) var i 2008 0,06 Mb/d høyere enn i 2005 ifølge de ferskeste dataene fra EIA som også viser en topp i total forsyning av all energi i væskeform i juli 2008 samtidig med at oljeprisen nådde en topp.


Figuren ovenfor viser den globale oljeforsyningen fra 1997 og hittil i 2009 (dvs for perioden jan. – mar. 2009).

De søylene det er viktig å holde et øye med er de grønne, da dette representerer råolje og kondensat (C + C / R + K) som inneholder lange karbonkjeder og representerer det viktigste bidraget til forsyningen av energi i væskeform.

Per mars 2009 er høyeste oppgitte utvinning (i millioner fat for dagen; Mb/d) for råolje, kondensat (R + K) og NGL eller kombinasjonen av disse (R + K + NGL) som oppgitt nedenfor;

(R + K) JUL 2008 (74,80 Mb/d)

(NGL) JUN 2008 (8,08 Mb/d)

(R + K + NGL) JUL 2008 (82,88 Mb/d)

ALL ENERGI I VÆSKEFORM JUL 2008 (86,65 Mb/d)


RUSSLAND


Diagrammet ovenfor viser utviklingen i råolje, kondensat og NGL utvinningen for Russland fra januar 2001 til mars 2009 sammen med en glattet 12 måneders kurve.

Data for råolje og kondensat utvinningen i Russland viser nå at veksten har bremset opp og faller noe.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

NGL


Diagrammet ovenfor viser utviklingen av NGL (Natural Gas Liquids) som i hovedsak kommer fra utvinning av naturgass, noe fra olje og mye fra raffinering av olje. I USA er vel 30 % av NGL forsyningen fra raffinering av olje.

Den globale forsyningen av NGL ligger nå rundt 8 Mb/d. NGL har et volumetrisk energiinnhold som er 70 -75 % av råolje.

I IEA (International Energy Agency) sin WEO 2008 (World Energy Outlook) er NGL brukt til å balansere verdens forsyning av all energi i væskeform mot 2030, ved at NGL forsyningen dobles til 2030 fra nåværende nivå.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

PETROLEUMSFORBRUKET I USA

Diagrammet ovenfor viser utviklingen it total petroleumsforsyning, blå linje plottet mot den primære (venstre) y-aksen) for USA fra 01. januar 2000 og frem til nå. Total petroleumsforsyning er glattet med en 52 ukers bevegelig gjennomsnitt (rød linje mot venstre akse). Diagrammet viser også utviklingen for veid gjennomsnittlig oljepris i USA mot den sekundære (høyre) y-aksen.

MERK: den sekundære (høyre) y-aksen er ikke nullskalert.

Da oljeprisen (på årlig basis) beveget seg over US$ 65/fat bremset dette den forutgående forbruksveksten. Dette skjedde omtrent samtidig med at boligprisene i USA nådde toppen. En videre vekst i oljeprisen endret forbruk (oljeprodukter ble i økende grad ”for kostbar”). Den fortsatte veksten i oljeprisen påvirket forbruk og ettersom resesjon begynte å bite seg fast så akselererte nedgangen i USA sitt oljeforbruk og er nå omtrent 2,5 Mb/d (rundt 12 %) lavere enn for et par år siden.

Det samme mønsteret som vist for USA sitt oljeforbruk er også observert for de øvrige medlemmene av OECD.

BENSINFORBRUKET I USA

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i USA sitt bensinforbruk, blå linje plottet mot den primære (venstre) y-aksen) fra 01. januar 2000 og frem til nå. Bensinforbruket er glattet med en 52 ukers bevegelig gjennomsnitt (rød linje mot venstre akse). Diagrammet viser også utviklingen av gjennomsnittlig bensinpris i USA mot den sekundære (høyre) y-aksen.

MERK: den sekundære (høyre) y-aksen er ikke nullskalert.

Da den gjennomsnittlige bensinprisen i USA gikk over US$ 2,60/gallon så stoppet veksten i forbruket og en voksende bensinpris sendte forbruket ned. Nå nærmer bensinprisen seg igjen denne grensen og de underliggende økonomiske forholdene er blitt verre enn sist sommer noe som nå gir forventninger om at forbruket i bensin på nytt vil bevege seg ytterligere ned.

UTVIKLING I TOTALE PETROLEUMSLAGRE FOR USA

Diagrammet ovenfor viser utviklingen av totale petroleumsprodukter inklusive SPR (Strategic Petroleum Reserve) fra 1990 og frem til nå.

Normalt er det noe lagertrekk gjennom vinteren (fyringssesongen) i USA. Sist vinter var utviklingen unntaket som bekrefter regelen. Det var en enorm bygging av petroleumslagrene på rundt 150 millioner fat samtidig med at forbruket nærmest er i fritt fall.

OLJEPRISEN

Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeprisen (Brent spot) fa 01. januar 2001 til 09. juni 2009.

Fra det som er vist tidligere i innlegget faller nå forbruket av petroleumsprodukter bratt både i USA og i OECD og det er ingenting som nå tyder på at fremveksende økonomier klarer å ta inn denne ”slakken”.

Lager nivåene (for råolje og petroleumsprodukter) har vokst både absolutt og relativt (antall dagers forbruksdekning på lager). Samtidig meldes det om råolje som lagres om bord i tankskip og at destillater i økende grad blir lagret på kjøl. Disse fysiske indikatorene gir et bilde av et marked som har vært, og enda er velforsynt med olje og oljeprodukter.

18. februar 2009 sluttet Brent spot på US$ 39,41/fat og i skrivende stund beveger seg mot US$ 72/fat, en prisøkning som rakst nærmer seg US$ 35/fat (eller 100 %) i løpet av mindre enn 4 måneder. Sist verden så en slik nominell prisoppgang på olje var våren/sommeren 2008 som endte med at oljeprisen gikk over US$ 143/fat hvorpå den slanket seg med US$ 110/fat de neste 5 månedene.

De underliggende svake forbruksdataene og den sterke prisveksten for olje synes nå liksom ikke å passe sammen. Dette kan skyldes at en del penger (eks. ”hedge” fond som USO; US Oil Fund) nå søker beskyttelse mot svekket dollar og inflasjon gjennom å innta posisjoner i råvaremarkedene, blant annet olje.

Videre, en dramatisk voksende oljepris samtidig med at vekstprognosene for mange av verdens største økonomier revideres nedover virker nå en smule surrealistisk.

Ved å følge pengestrømmene til USO så viser dette en god korrelasjon med oljeprisbevegelsene de siste to årene og som kjent, prisfastsettelsen skjer ved det marginale fat.

Det er faktorer som blant annet beskrevet her som får meg til å tro på en ny bratt prisnedgang for olje en gang i nær fremtid, og flere internasjonale analytikere jeg har kommunisert med blir ikke overrasket om oljeprisen kommer ned i US$ 25 - 30/fat senere i år. På sikt vil Peak Oil gi vekst i oljeprisen.

Om den økte volatiliteten i oljeprisen fortsetter så kan dette være dårlig nytt for alle. Dette da forutsigbarheten er redusert, og gjør det vanskeligere å realisere nye utbygginger samt svekker viljen til investeringer i alternative energisystemer.

Utsatte investeringer i oljeutvinningen vil akselerere fallraten og kan by på ubehagelige overraskelser et stykke frem i tid.

OPPSUMMERING

De ferskeste dataene fra EIA på all energi i væskeform, sannsynliggjør at 2008 ble året med Peak Oil. Uttømming og fallrater tar ikke ferie, og selv om det globalt i en periode vil oppstå et tilbudsoverskudd, så begynner det nå å bli vanskelig å se at den globale oljeforsyningen en gang i fremtiden vil nå de samme høyder som i perioden 2005 - 2008.

Amerikanske banker har nylig vært gjennom såkalte ”stress” tester der et av de verst tenkelige scenarioene var at arbeidsledigheten kom opp i 8,9 %. Den er nå 9,6 % og vokser. Dette har fått enkelte til å kreve at bankene igjen skal utsettes for nye og mer realistiske ”stress” tester for å avdekke om dette nå endrer utfallet fra den nylig gjennomførte testen.

Amerikanske forbrukere har økt spareratene og det er registrert store endringer i forbruksvanene, dvs mindre konsum. Mange husholdninger vil også oppleve at kredittlinjene deres er/blir kortet inn samtidig med at boligprisene fortsetter å falle.

I denne virkeligheten planlegger mange å endre feireplanene sine (dette før den siste bratte økningen i oljeprisen) og dette kan resultere at en del feriemål (Disneyland, diverse temaparker etc.) vil måtte innskrenke på grunn av manglende besøk (inntekter).

Om dette skjer, blir resultatet nye arbeidssøkende og ytterligere svekkelse av forbruksevne.

KILDER:

[1] EIA, INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, June 2009

[2] EIA, This Week In Petroleum

[3] IEA, WEO 2008