24. jul. 2007

3. DYKK I BP STATISTICAL REVIEW 2007

VEST EUROPA OG ENERGISIKKERHET

I dette innlegget vil det bli presentert litt om utviklingen i forbruk, utvinning, netto import og reserver for olje, naturgass og kull for Vest Europa. Med Vest Europa menes her de 25 landene som var medlemmer av EU (heretter referert til som EU25) ved årsskiftet 2006 (siden har EU fått to nye medlemmer) og Norge som er en betydelig leverandør av olje og naturgass til EU25.

Ordet energisikkerhet blir stadig oftere brukt av høytstående representanter for EU25. Ofte blir mye oppmerksomhet viet USA sin forsyningssituasjon for energi (primært olje), og lite oppmerksomhet synes gitt Vest Europa om dette temaet. Etter å ha fulgt og deltatt i debattene om energi gjennom noen år synes det å være en voksende oppmerksomhet om energi i USA, mens temaet ikke synes viet den samme oppmerksomheten i Vest Europa, i hvert fall ikke i det offentlige rom.

Som dette innlegget vil vise har Vest Europa gjennom knappe to tiår hatt nærhet til kildene for olje og naturgass, noe som har dempet importbehovet fra fjernliggende regioner og bidratt til god forsyningssikkerhet gjennom at en stor del av oljen og naturgassen har vært levert fra hovedsakelig Nordsjøen. Kildene i Nordsjøen er nå i ferd med å tømmes, og gjennom de siste årene har Vest Europa i økende grad måtte basere å balansere sitt forbruk gjennom en voksende import fra mer fjerntliggende områder.

Figurene i dette innlegget kan for enkelte av leserne synes som komprimerte og rotete (en kommentar jeg har mottatt var at diagrammene burde søkes antatt for Høstutstillingen), men for de av leserne som tar seg den nødvendige tiden til å studere dem, vil diagrammene forhåpentligvis kunne gi en rask og god oversikt over den historiske utviklingen for noen av nøkkelparametrene i den vest europeiske energiforsyningen. Det er ofte ved å vise utviklingen av flere parametre over tid i samme diagram at det er mulig å synliggjøre en mer samlet trend for utviklingen.

Et annet formål med innlegget er å dokumentere at en ensidig referanse til totale globale reserver, eller R/P forhold for energiressurser, ikke tar inn over seg at det eksisterer store (noen vil hevde dramatiske) forskjeller mellom regioner, og disse forskjellene vil bli mer synlige ettersom forsyningssituasjonen blir strammere og den kontinuerlige nedtapningen reduserer utvinningen i enkelte regioner.

OLJE


Reservene er vist mot den primære y-aksen og utviklingen i forbruk, utvinning og netto import er vist mot den sekundære y-aksen MERK SKALERINGEN.

(EU25 + Norge) sine reserver nådde en topp i 1997 og som figuren illustrerer har disse falt bratt siden, og ventes å fortsette med det ettersom feltene tømmes. Vest Europa vil i voksende grad måtte balansere sitt fremtidige oljeforbruk gjennom voksende import fra mer fjerntliggende kilder.

NATURGASS

Utviklingen i naturgassreservene uttrykt i Tcm (TERA (billioner) kubikkmeter) for EU25 og (EU25 + Norge) er vist med heltrukne linjer mot den primære y-aksen.

Figuren illustrerer den raske nedtapningen av naturgassreservene i Vest Europa, og at den økte utvinningen fra norsk sokkel nå kun bidrar til å dempe fallet i naturgassutvinningen og økningen av naturgassimporten for Vest Europa. MERK SKALERINGEN

Figurene for olje og naturgass for Vest Europa illustrerer også at reservene siden 2000 ikke blir erstattet i samme tempo som de blir utvunnet.

KULL
Diagrammet ovenfor viser utviklingen av forbruk, utvinning og netto import av kull for EU 25 for årene 1981 til 2006 i Mtoe (Millioner tonn oljeekvivalenter). I EU25 utgjorde kull knappe 18 % av primærenergiforbruket i 2006.

Kull startet den industrielle revolusjonen i Europa og var Vest Europas viktigste energikilde inntil olje overtok i andre halvdel av 1960 årene.

Kullforbruket innenfor EU25 synes å ha stabilisert seg siden midten av 90 tallet og kullutvinningen faller og importen vokser. I 2006 ble omtrent 45 % av EU25 sitt kullforbruk dekt gjennom import.

EU25 hadde et R/P forhold på 65 for kull ved årslutt 2006. I slutten av 1980 og tidlig av 1990 årene sank kullforbruket i EU25 samtidig med at naturgassforbruket vokste sterkt (ref figuren ovenfor som viser utviklingen i naturgassforbruket for EU25). Det kan her nevnes at Storbritannia ved slutten av 2006 hadde et R/P forhold på 12 for kull og at Polen, Tsjekkia og Tyskland er blant de landene i EU25 som nå har de største kullreservene.

Noe av effektene fra det voksende naturgassforbruket, på bekostning av kull, er at en rekke kullgruver av lønnsomhetshensyn har blitt nedstengte og flere er under avvikling. Det hører med til historien at substitusjon av kull med naturgass har vært drevet av miljøhensyn (klimagasser) og naturgassens bedre egenskaper som energikilde.

Når en kullgruve først er nedstengt, tar det mange år å gjenåpne den, og videre vil det ta tid å gjenopprette infrastrukturen av kullforbrukere om Vest Europa en gang i fremtiden igjen skulle la kull få en mer fremtredende rolle i energimixen.

LITT OM KULL OG CTL

Argumentet fra ”the Cornucopians” (har noen av leserne et godt nordisk uttrykk for ”the Cornucopians” ?) på utsiktene til at oljeforsyningen i fremtiden vil bli strammere er at prisøkningene vil gjøre det lønnsomt å utvinne drivstoff fra kull, CTL (Coal to Liquids), slik det ble gjort under andre verdenskrig og som blant annet Sør Afrika (som har store kullreserver) nå gjør.

Det å skulle allokere en del av Vest Europas kullreserver for CTL vil bidra til raskere å tappe ned de gjenværende kullreservene, og det vil ta noen år å skalere opp CTL kapasitet.

To tredjedeler av verdens kullreserver er i 4 land, USA, Russland, Kina og India og med en voksende erkjennelse av energiressursenes betydning, vil nok disse landene bli bevisste på fremtidig eksport av kull.

OPPSUMMERING

Vest Europa hadde sin ”Peak Oil” i 2000, ”Peak Natural Gas” i 2004 og sin ”Peak Coal” for noen tiår siden.

Artikkelen "When the wells dry up" i tradisjonsrike og velrenommerte The Economist hadde en megetsigende figur over historisk olje og naturgassutvinning og prognose fra UKOOA (United Kingdom Offshore Operators Association; som er det britiske motstykket til OLF; Oljeindustriens landsforening) mot 2020 for britisk sektor. Prognosen harmonerer godt med andre prognoser fra Peak Oil miljøet og burde være en alvorlig tankevekker omkring nedtapningen av petroleumsreservene i Nordsjøen og dermed illustrere Vest Europas voksende energiutfordringer.

Vest Europa vil i nær fremtid i voksende grad få føling med en ny energivirkelighet, av enkelte betegnet som en voksende energiklemme.

Miljø, klima og reduksjoner av klimagassutslipp er viktige og komplekse tema, men nedtapningen av energiressursene i Vest Europa synes snart å bli premissleverandørene som setter mange spørsmål inn i et riktigere perspektiv………og forhåpentligvis får orden på prioriteringene.

Som vist i dette innlegget vil Vest Europa i voksende grad måtte basere sin fremtidige absolutte og relative forsyning av olje, naturgass og kull fra mer fjerntliggende kilder. Dette vil være med å forme Vest Europa sin politikk. En gjennomgang av tilgjengelige kilder viser at det er vanskelig å få øye på at det eksisterer reelle og langsiktig strategier som har tatt inn over seg realitetene omkring utviklingen av energireservene i Vest Europa.

Det er disse realitetene som i voksende grad vil lede til en sterkere integrering av Vest Europas utenriks og energipolitikk, spørsmålet er bare om denne erkjennelsen kommer tidsnok?

Hva er lesernes observasjoner?

KILDER:


[1] BP STATSTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, June 2007

15. jul. 2007

VAR ”PEAK OIL” I 2005? (forts. 06)


Det er nå mer enn to måneder siden jeg har presentert den løpende utviklingen i den globale forsyningen av all energi i væskeform slik dette blir rapportert av EIA i IPM (International Petroleum Monthly).

EIA IPM JULI 2007


Statistikkenheten i det amerikanske energidepartementets månedlige internasjonale petroleumsoversikt (Energy Information Administration, International Petroleum Monthly) publisert nå i juli inkluderer detaljerte data for den globale forsyningen av all energi i væskeform til og med april 2007. For de fire første månedene av 2007 var den globale forsyningen av all energi i væskeform 83 kb/d lavere enn for samme periode i 2006.

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning av all energi i væskeform (i millioner fat per dag; Mb/d splittet på råolje/kondensat, NGL og annen energi i væskeform (AEV), som blant annet CTL, GTL, etanol, metanol, biodiesel etc.) slik dette ble rapportert av EIA i juli 2007 for perioden januar 2001 til og med april 2007.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

Siden forsyningen flatet ut har den nominelle oljeprisen bare med unntak beveget seg under $50/fat. Fredag 12. januar i år sluttet oljeprisen (Brent) rett under $50/fat.

I diagrammet er også tegnet inn et bevegelig gjennomsnitt for de siste 12 månedene for å glatte ut svingninger fra den ene måneden til den andre, og for å tydeliggjøre trenden i utviklingen i total global forsyning.

For hele 2006 var den globale forsyningen av all energi i væskeform 40 kb/d (40 000 fat/dag) lavere (mindre enn 0,05 prosent) enn i 2005. (EIA og IEA forventet i 2005 at oljeforbruket (og forsyningen) ville vokse med 1,5 - 2,0 % i 2006 relativt 2005.)

De faste leserne av denne bloggen vil registrere at tallene fra EIA sin månedsrapport for juli 2007 innebærer revisjoner av dataene fra sist dette ble beskrevet her på bloggen. Revisjoner ned har vært trenden gjennom de siste månedene.

Tallene fra EIA kan bli gjenstand for fremtidige revisjoner, men for alle praktiske formål har den globale oljeforsyningen nå vært flat gjennom en periode på nesten tre år.

Dataene viser nå at den globale forsyningen av all energi i væskeform hadde en topp i juli 2006 på 85,389 Mb/d, og nest høyeste registrering (så langt) var for mai 2005 på 85,277 Mb/d. Mai 2005 er fortsatt den måneden, så langt, som viser en topp i totalutvinningen av råolje, kondensat og NGL.

Pr april 2007 er høyeste oppgitte utvinning (i millioner fat for dagen; Mb/d) for råolje, kondensat (R + K) og NGL eller kombinasjonen av disse (R + K + NGL) som oppgitt nedenfor;

  • (R + K) MAI 2005 (74,27 Mb/d)
  • (NGL) APR 2007 (7,98 Mb/d)
  • (R + K + NGL) MAI 2005 (82,04 Mb/d)
  • ALL ENERGI I VÆSKEFORM JULI 2006 (85,39 Mb/d)

Verdens forsyning av råolje og kondensat var 0,245 Mb/d lavere for hele 2006 relativt 2005 og forsyningen av råolje og kondensat var 0,87 Mb/d lavere i april 2007 relativ mai 2005.

For hele 2006 var (R + K + NGL) 109 kb/d lavere enn i 2005. Selvfølgelig er ikke dette signifikant og vil enda ikke kunne rettferdiggjøre at endelige konklusjoner kan trekkes, men viser en nedadgående trend i forsyningen. Her vil en justering for effektene fra Katrina og Rita forsterke 2005 sitt kandidatur for Peak Oil.

Så langt viser offisielle data fra EIA at den måneden med den nest høyeste råolje og kondensat utvinningen var desember 2005 med 74,25 Mb/d.

UTVINNINGEN AV NGL

For NGL (Natural Gas Liquids) viser dataene fra EIA at NGL hadde en ny topp i april 2007. I følge EIA økte NGL forsyningen i 2006 til 7 774 kb/d (7,77 Mb/d) som er en økning på 135 kb/d relativt 2005. NGL dataene har blitt revidert ned.

Annen energi i væskeform (AEV) hadde en foreløpig topp i august 2006 på 3,55 Mb/d som er 0,07 Mb/d over den forrige toppen fra juli 2006. I denne kategorien er blant annet etanol, metanol og bio diesel inkludert, og som kjent har mange av disse energikildene en lavere volumetrisk energitetthet enn råolje og kondensat.

I følge EIA sine data vokste denne kategorien, AEV, med 10 kb/d i de fire første månedene av 2007 relativt samme periode i 2006. Råolje og kondensat hadde et fall på 255 kb/d i årets 4 første måneder relativt samme periode i 2006.

Alternativene klarer med andre ord ikke kompensere for den reduserte forsyningen av råolje og kondensat.

UTVINNINGEN INNEN OPEC 12

Så langt har den rapporterte utvinningen (R + K + NGL) innenfor OPEC 12 (inklusiv Angola) vist en topp i september 2005, og siden et svakt fall.

For OPEC 12 er det for (R + K + NGL) rapportert en nedgang på 0,22 Mb/d i 2006 relativt 2005.

OPEC 12 hadde en foreløpig topp i september 2005 på 35,93 Mb/d (R + K + NGL), og pr april 2007 er utvinningen redusert med 1,39 Mb/d.

Ved OPEC møtet i mars ble det besluttet å opprettholde kvotene og ikke avholde noe nytt møte før i september 2007. Ecuador har besluttet å gjeninntre i OPEC.

RUSSLAND

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i olje, kondensat og NGL utvinningen for Russland fra januar 2001 til april 2007 sammen med en glattet 12 måneders kurve.

Data for råolje, kondensat og NGL utvinningen i Russland viser at veksten har bremset opp de siste månedene. Samtidig meldes det om økt bilsalg i Russland og fortsatt økonomisk vekst, noe som også gir vekst i det innenlandske energikonsumet og bremser veksten i netto energieksport. Russland er nå verdens største oljeprodusent.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

OPPSUMMERING

Historiske data fra EIA bekrefter en fortsatt flat global forsyning av all energi i væskeform.

Så langt viser data fra EIA at den totale globale forsyningen av all energi i væskeform hadde en topp i 2005.

Nedgangen i 2006, som er under 1 %, er selvfølgelig ikke signifikant. Imidlertid om den nå ses i sammenheng med data fra EIA for april 2007, Cantarell (i Mexico) som nå stuper, at sannsynligheten [basert på tilgjengelig analysert dokumentasjon] for at den mest produktive delen av verdens største oljefelt Ghawar i Saudi Arabia nå opplever redusert utvinning, fallende utvinning fra andre produktive regioner som ikke blir balansert med tilsvarende økninger fra regioner i fortsatt vekst, vil jeg opprettholde min tro om at den globale forsyningen av all energi i væskeform for 2007 blir rundt 1 Mb/d lavere enn i 2006.

For å opprettholde økonomisk vekst vil tilgjengelig energi for sektorer utenfor energi måtte vokse, og siden oljemarkedet nå er strammere vil en vekst kunne sikres gjennom prisrasjonering, som stadig vil ramme høyere i næringskjeden.

IEA kom sist uke med en rapport med prognoser på mellomlang sikt der de venter en vekst i verdens olje etterspørsel til nærmere 96 Mb/d i 2012 fra dagens nivå på rundt 85 Mb/d.

Med bakgrunn i utviklingen de tre siste årene blir det interessant å følge med på hvor denne veksten vil komme fra, alternativt hvilken prisvekst som må til for å lukke tilbuds og etterspørselsgapet.

PEAK OIL I NORSKE MEDIA

Som sikkert mange av denne bloggens lesere har fått med seg har dn.no nylig hatt en god og gryende start på å presentere ulike synspunkter og skape noe debatt omkring Peak Oil.

Jeg vil fortsette med å relatere ting til harde fakta fra autoritative kilder, rikssynsing overlater jeg til de som velger å overse fakta.

Det jeg fant interessant ved dn.no sitt initiativ var at de som ønsker å marginalisere Peak Oil til en teori, forsøker også å legge premissene for en asymmetrisk debatt.

  • Peak Oil er IKKE en teori.
  • Peak Oil er IKKE et synspunkt.
  • Peak Oil er IKKE et politisk standpunkt.
  • Peak Oil (ER)/VIL BLI et empirisk faktum.

”Det er nok olje i verden” var overskriften som fulgte en BI professors (leserne vet godt hvem) beroligende synspunkter. Uttalelsene står i kontrast til hva som blir sagt av representanter fra blant annet industrien og IEA, og avdekker også at professoren har problemer med å skjønne rekkevidden av problemstillingen. Videre viser det at professoren har problemer med å erkjenne sammenhengene mellom oljeforbruk/oljepris (eller energi) og økonomisk vekst. Professoren skulle blitt utfordret til å konkretisere og dokumentere påstandene sine og sette disse inn i et riktigere perspektiv.

Poenget er ikke størrelsen på tanken, men hvor langt det er mulig å skru opp kranen.

Som dokumentert innledningsvis i dette innlegget har den globale forsyningen av all energi i væskeform vært flat gjennom de tre siste årene.

Som en meget god motvekt til BI professorens ”svadapregede synsing” fant jeg kommentaren "Ustoppelig oljetørst” i Aftenposten lørdag 14. juli av Ola Storeng både anbefalingsverdig, perspektivrik og reflektert.

”- Nøkkelen er gamle felt” var overskriften til et intervju med en geolog fra landets største oljeselskap. Dette indikerer at geologen erkjenner at mulighetene for vekst gjennom nye funn er små, og at innsatsen derfor bør rettes mot å øke utvinningen.

Fra reportasjen;

”Meling mener oljeanalytikere har ignorert betydningen av optimalisering av produksjonen. Utvinningsgraden på feltene er nøkkelen til å opprettholde en fortsatt høy produksjon.”

Ovenfor er et diagram som viser utviklingen i fallraten (fra januar 2000 til mai 2007) for det som var en av kjempene på norsk sokkel, Gullfaks, basert på historiske utvinningsdata fra Oljedirektoratet. Se for øvrig dette tidligere innlegget om fallrater.

Diagrammet dokumenterer en akselererende fallrate. Spørsmålet er om det er betydningen av denne typen optimalisering geologen sikter til?

Ellers synes geologen å promotere CERA sitt synspunkt om et langvarig platå mot 2030, noe det er vanskelig å finne støtte for ved å analysere historiske data fra både BP og EIA for reserve og produksjonsutvikling for land og regioner.

……….

OVERHØRT… (Reprise!)

”Peak Stupidity strikes again!”

“Nonsense, we will NEVER reach Peak Stupidity.”

-----------------------------------

Har leserne NÅ kommentarer de ønsker å dele?


KILDER:

[1] EIA, INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, JULY 2007

[2] OD, UTVINNINGSDATA FOR PETROLEUM FRA NORSK SOKKEL, JULI 2007

3. jul. 2007

På tampen på Tampen

Statfjord C 3.juli 2007 kl. 17.00

Her kjem ein rapport nærast i sanntid frå det som ein gong var sjølve juvelen i det norske oljeimperiet: Statfjord-feltet. Det hittil største feltet på norsk sokkel med nær 4 milliardar fat utvinnbar olje, og vert truleg berre slått av Ekofisk når det gjeld storleik. Oppdaga av Mobil i 1974 og kom i produksjon i 1979 Her er 3 installasjonar: Statfjord A, B og C. Havdjupma er 150 meter, og feltet ligg på det som fiskarane kjenner som Tampen, 140 km vest av Sognefjorden. Du kan lese meir om feltet på Statoil sine sider.



Redigert 4.juli: Mobilnettet der ute var ikkje så svært som eg trudde. Fekk ikkje lasta opp bilete, noko som gjorde deler av teksten (endå meir) meiningslaus. Bilete lagt til i dag..


Som kartet nedanfor viser er det tett med installasjonar her ute. Og spesielt når ein kjem hit om natta er det eit imponerande syn. Det blenkjer i lys på alle kantar, og i det barske klimaet her, kan det ikkje kallast anna enn ein teknologisk triumf. Spesielt virkar dei norske betongplattformene tillitvekkande solide i forhold til dei tilsynelatande meir spinkle av stål som ein møter på britisk side..


Men feltet er også ein god illustrasjon på kor kort oljeepoken i Nordsjøen vil vere. Eg har sigla forbi her nokre vender, første gongen i 1986. Då var stemninga i Gnore om lag som no: Klampen i bånn og hu hei vil du gå, jappetid med andre ord. Det året vart det utvunne meir enn 34 millionar kubikkmeter råolje frå feltet, når du la øyret ned i vasskorpa kunne du høyre kor det fossa i røyra…Den 16.januar 1987 var ”the proudest moment” i feltet sitt liv, 850 204 fat kom til overflata den dagen.

Når eg i dag legg øyra i vasskorpa er det lite å høyre, berre eit lite klukk no og då. Dette kan sjølvsagt skuldast at hørselen er sterkt svekt dei siste 21 åra. Likevel seier Oljedirektoratet sine faktasider at det no berre vert utvunne 360 000 kubikkmeter råolje i månaden, noko som etter mi hovudrekning skulle bli ca. 75 000 fat pr. dag. På Statoil sine sider står det 180 000 fat pr dag, så det er vel ikkje berre hørselen min som er svekt.





Feltet får som meg leve vidare i si ”seinfase”, etter kvart som eit reint gassfelt.

For meir pålitelege og utfyllande opplysningar om Statfjord reknar eg med at Statistikk-avdelinga v/ Rune Likvern har noko å bidra med…

Elles manglar her lite. Mobiltelefon- og breibandsdekninga kan mange andre norske grender misunne dei. Men no skal eg gjere noko (som strengt tatt ikkje er etter sjøvitreglane og) som ikkje folket oppe på plattformene kan gjere: Rive hovudet av ei kald ei. Det er er trass alt framleis hundre nautiske mil til næraste pub.

From Statfjord for Energikrise Eyewitness News
Tomtønna


energikrise.blogspot.com -The pulse of depletion-

STATISTIKKENHETENS KORTE SUPPLEMENT

Onsdag 04.07.2007

Her kommer et kort supplement til Tomtønnas reportasje i nær sanntid fra Statfjord utarbeidet av statistikkenheten i Energikrise.no, "The Pulse of Depletion".




Diagrammet ovenfor viser den historiske oljeutvinningen fra Statfjord (norsk andel av Statfjord er 85,47 %, den resterende ligger på den britiske siden av delelinjen) sammen med en prognose mot 2020 mot den primære y-aksen. På den sekundære y-aksen er akkumulert utvunnet, en prognose for akkumulert utvunnet og OD sitt estimat (rød heltrukken horisontal linje) for totale utvinnbare ved årslutt 2006 vist.

Prognosen mellom 2007 og 2020 gir en total akkumulert utvinning av 3 610 Mb, med andre ord legger prognosen gjengitt i diagrammet til grunn en høyere total utvinning enn ODs ferskeste publiserte estimat på 3 554 Mb. Basert på OD sine data er Statfjord nå nærmere 98 % nedtappet.

En lineærisering med Hubberts metode (HL) for årene 1990 til 2006 (av den norske andelen av Statfjord) gir totale utvinnbare reserver på 3 570 millioner fat.

R/P forholdet for Statfjord (olje) var vel 3 (basert på OD sine data) ved årsslutt 2006, noe som indikerer at det kan ventes et bratt fremtidig fall i oljeutvinningen fra feltet.

1 standard kubikkmeter = 6,29 fat

Det er med andre ord ikke noe stort avvik mellom OD sin prognose og prognosen med HL for totale utvinnbare oljevolumer fra Statfjord.

I årets første 4 måneder ble det utvunnet 75 000 fat/dag fra den norske delen av Statfjord i følge OD sine tall.

Statfjord vil gradvis utvikle seg til å bli et marginalfelt og driften vil fortsette så lenge denne er økonomisk, noe som i økende grad blir avhengig av en voksende oljepris. Statfjord får også inntekter fra gassalg, noe NGL utvinning og fra prosesseringstjenester fra nærliggende felt.