27. mar. 2006

HUBBERT’s METODE FOR DANSK SOKKEL

I et tidligere innlegg her på ”Kveldssong for hydrokarbonar” ble en analyse med Hubbert’s metode for norsk sokkel presentert sammen med historiske data fra OD og OD sin prognose til 2010.

Nedenfor presenteres resultatet fra en analyse med Hubbert’s metode for dansk sokkel mot historisk utvinning og prognose til 2009 fra Den Danske Energistyrelsen.

Analysen presenterer også estimatet for totale utvinnbare oljereserver for dansk sokkel med Hubbert's metode mot forventningene fra Den Danske Energistyrelsen.

For å sikre en handterlig mengde datapunkter er utvinningen for Danmark delt opp i volumenheter på 100 millioner fat.

(Klikk på bildet for større versjon)

Lineærisering med Hubbert’s metode er gjort for perioden 1990-2003. Lineariseringen resulterte i totale utvinnbare reserver på 3,3 milliarder fat olje for dansk sokkel.

Lineærisering for perioden 1990-2005 endrer estimatet for totale utvinnbare reserver marginalt.

Energistyrelsen oppgir at per 1. januar 2005 var 255 millioner standardkubikkmeter olje utvunnet, og forventede gjenværende utvinnbare reserver estimert til 268 millioner standard kubikkmeter olje.
Totalt blir dette 523 millioner standard kubikkmeter eller 3,3 milliarder fat olje.

1 kubikkmeter = 6,29 fat

Utvinningsprofilet med Hubbert’s metode (ref. figuren ovenfor) viser en topp i 2004/2005, og så langt hadde dansk oljeutvinning en topp i 2004, og prognosen fra Energistyrelsen til 2009 viser at utvinningen ventes å falle i årene fremover og følger prognosen med Hubbert’s metode tett.

Det er også verdt å merke at utvinningen fra dansk sokkel, i likhet med norsk sokkel, så langt har fulgt en nær perfekt Hubbert kurve.

Dersom utvinningen i fremtiden fortsatt følger prognosen utviklet med Hubbert’s metode, vil dette innebære at Danmark igjen blir nettoimportør av olje om ca. 10 år basert på dagens forbruksnivå.

Det gjøres oppmerksom på at selv om utvinningsforløpene fra norsk og dansk sokkel så langt har nærmest fulgt et ideelt Hubbert’s profil, så er dette ingen garanti for at de vil fortsette å gjøre det i fremtiden.

25. mar. 2006

”PEAK OIL” OG PER ULV

Jeg har fulgt “Peak Oil” debatten gjennom flere år samt lest en rekke bøker, artikler, fulgt og deltatt i debatter på blant annet nettet (The Oil Drum og Energy Resources anbefales på grunn av mangfold og substans) etc., og mesteparten av dette kan ikke klassifiseres som underholdende lesning, men beskriver dessverre en riktig retning på hva som er i vente etter ”Peak Oil”.

Selv har jeg ikke funnet ”Peak Oil” i seg selv skremmende, men når temaet blir diskutert med venner (som både av alder og utdannelsesbakgrunn kan sammenlignes med meg selv), og som også… etter hvert har akseptert hva som er i ferd med å skje, ender jeg alltid opp med at det som skremmer meg mest vil være de såkalte psykososiale reaksjonene på nedsiden av Hubbert’s topp.

Folk kan forstå bildet med at den globale oljeforsyningen en dag vil avta, men jeg kan ikke fri meg helt fra tanken på om vi er godt nok forberedt på hva reaksjoner hos folk flest dette vil avstedkomme.

Hvordan vil folk flest reagere på at de må gi slipp på en del av de vanene og godene som rikelig og billig olje har realisert i løpet av noen få tiår?

  • Bolig 15 km fra arbeidssted og hytte ved sjøen og/eller på fjellet som betinger bil.
  • Fritidsbåt
  • Årlige reiser til eksotiske og innholdsrike opplevelser andre steder på kloden
    Etc.

Bildene fra en del land som nylig har måtte redusere eller slutte med subsidiering av oljeprodukter gir ikke næring til optimisme. Folk flest liker selvsagt ikke erodering av goder som er opparbeidet over tid. Det bringer dem ut i gatene for å finne noe og noen å rette raseriet mot.

Noen personer med den høyeste realfagsutdannelse som verden nå kan tilby og som kanskje ikke har hatt tilstrekkelig tid til å fordype seg i ”Peak Oil” prøver å vise til at teknologien vil komme opp med løsninger som sikrer fortsatt eksponentiell vekst, som;

· Solceller i Sahara som produserer elektrisitet som brukes til hydrogen produksjon som så transporteres til forbrukerne i Vest Europa i rørledninger. Det lar seg gjøre,…. men kostnadene for å erstatte dagens oljeforbruk med denne løsningen vil ødelegge nattesøvnen til folk flest og vil få en bensinpris til 100 kroner literen til å fremstå som et røverkjøp.

Med andre ord så er det en fremherskende oppfatning eller tro på at ingeniøren eller teknologen om dere vil, Per Ulv, vil sikre billig og rikelig energi også i fremtiden.

Det er bare det at energi er underlagt en del ubehagelige og forutsigbare lover, og disse har enda ikke latt seg endre, og det vil ikke hjelpe å kaste en hel masse penger på dem for å få dem til å oppføre seg annerledes. Utfordringene her er i samme klasse som å forsøke å oppheve tyngdekraften.

De enkle sammenhengene mellom teknologi og energi er som følger;

·
TEKNOLOGI KAN IKKE SKAPE ENERGI.
· TEKNOLOGI KAN BRUKES TIL Å HØSTE ENERGI ELLER
OMDANNE ENERGI FRA EN FORM TIL EN ANNEN FORM.

Var dette noe til ettertanke, eller……vil Per Ulv likevel berge dagen?

20. mar. 2006

PROGNOSER MED HUBBERT’s METODE MOT HISTORISKE OG OD’s FOR 2006-2010 FOR NORSK SOKKEL.

Hubbert’s metode er et enkelt verktøy til å estimere totale utvinnbare konvensjonelle oljereserver for en region og til å utvikle en prognose over fremtidig utvinning. Metoden krever tilgang til gode kvalitetsdata over historisk utvinning, og for de regionene metoden har vært anvendt, blant annet USA, Texas og Nordsjøen, har prognosene vist seg å være forventningsrette, det vil si det har vært godt samsvar mellom prognosene og etter hvert historiske data.

Metoden anvendes for konvensjonell olje, det vil si at den inkluderer ikke andre hydrokarboner i væskeform klassifisert som kondensat og/eller NGL (Natural Gas Liquids; etan, propan, butan).



(Klikk på bildet for større versjon)

Figuren ovenfor viser prognosen for oljeutvinningen fra norsk sokkel med Hubbert’s metode, historisk utvinning og OD sin prognose for perioden 2006 - 2010 presentert 12. januar 2006.

Prognosen med Hubbert’s metode er basert på lineærisering av OD sine utvinningsdata for perioden 1982 – 1998, og estimerte totale utvinnbare oljereserver fra norsk sokkel til 29 milliarder fat, noe som er tett inntil OD sine estimater ved årsskiftet 2005.

Den historiske utvinningen har så langt fulgt prognosen med Hubbert’s metode svært tett (ref. figuren ovenfor). Hubbert’s metode beskriver en topp i 2000/2001 og OD sine historiske data viser at norsk oljeutvinning toppet i 2001.

Prognosene med Hubbert’s metode og OD sin er identiske for 2006, men der stopper enigheten. OD sin prognose viser en vekst fra 2006 til 2007 og så en svak nedgang til i underkant av 2,5 millioner fat for dagen i 2010.

Prognosen med Hubbert’s metode beskriver fortsatt kontinuerlig fall til 2010, og deretter, til en utvinning på i overkant av 1,6 millioner fat for dagen. Forskjellen er med andre ord ca. 0,9 millioner fat for dagen i 2010.

Forskjellen mellom de to prognosene kan trygt beskrives som betydelig og her skal i hovedsak kun kort diskuteres utfallene av disse to for den videre utviklingen av oljeutvinningen fra norsk sokkel og deres respektive konsekvenser.


  1. OD sin prognose viser seg å være mest forventningsrett. OD baserer sine prognoser på summen av forventet utvinning fra hvert enkelt felt i utvinning, felt som er besluttet satt i utvinning eller forventet besluttet satt i utvinning frem til 2010. OD sitter på et omfattende datagrunnlag om opprinnelige og gjenværende tilstedeværende reserver for hvert enkelt felt og funn på norsk sokkel og har et omfattende datagrunnlag til å vurdere fremtidig utvinning basert på de enkelte felts historikk.

  2. Prognosen basert på Hubbert’s metode viser seg å treffe best.

KONSEKVENSER

Her følger en kort diskusjon av konsekvensene av de to utfallene beskrevet ovenfor.

  • Viser etter hvert OD sin prognose seg å være mest riktig, vil dette innebære at prognosen basert på Hubbert’s metode er lite egnet til å spå om fremtidig oljeutvinning fra norsk sokkel, selv om den har vist seg å treffe svært godt frem til 2006. OD sin prognose vil innebære en raskere utvinning av de gjenværende norske oljereservene og prognosen vil medføre at det såkalte R/P forholdet faller raskt mot 2010, med den konsekvens at oljeutvinningen vil falle dramatisk etter 2010, kanskje med så mye som 20-25 % i årlig gjennomsnitt.

  • Prognosen med Hubbert’s metode viser seg å treffe best. Dette vil reise alvorlige spørsmål om metodene OD anvender for sine prognoser. Det kan videre indikere at de totale utvinnbare reservene fra norsk sokkel er noe mindre enn det som nå er oppgitt av OD.

Den akkumulerte forskjellen mellom de to prognosene for perioden 2007 - 2010 utgjør 900 millioner fat. Ved en oljepris på $60-65 /fat og en vekslingskurs på 6,50 NOK/USD, vil dere som er kjappe med kalkulatoren (eller i hoderegning) se at dette utgjør en bruttoinntekt på 350 - 400 milliarder kroner for perioden 2007 - 2010.

Når en så vet at marginalskatten for petroleumsvirksomheten er 78 %, og at staten har eierandeler gjennom det helstatlige Petoro (SDØE), sine vel 70% andel i STATOIL og ca. 44 % i Norsk Hydro, betyr dette at innbetalingene til Pensjonsfond Utland blir ca. 90 % av det estimerte bruttobeløpet lavere for den beskrevne perioden.

Hver enkelt leser får gjøre seg sine egne betraktninger omkring hvilke av de to prognosene som det skal festes mest lit til. En indikasjon på hvilken av de to prognosene som er mest forventningsriktige vil begynne å vise seg i løpet av 2007, etter som historiske utvinningsdata blir tilgjengelige.

17. mar. 2006

"Peak Oil" på CNN

Den amerikanske nyhetskanalen CNN viser et program om olje og følgene av mangel basert på et fiktivt scenario i morgen lørdag og søndag 19. mars, som kanskje ligger tettere opp til virkeligheten enn de fleste ville like. Intervju med flere personer som tar for seg "Peak Oil" og konsekvensene.

Er "Peak Oil" iferd med å bli den store nyheten?

(Ved å klikke på linken nedenfor kommer du til CNN sin presentasjon av programmet.)

We Were Warned
Tomorrow's Oil Crisis


What if a hurricane wiped out Houston, Texas, and terrorists attacked oil production in Saudi Arabia? CNN Presents looks at a hypothetical scenario about the vulnerability of the world's oil supply, the world's remaining sources of oil and explores the potential of alternative fuels.

16. mar. 2006

AMERIKANSKE PETROLEUMSLAGRE OG OLJEPRIS

Normalt offentliggjør EIA (Energy Information Administration; Statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet) blant annet endringer i petroleumslagrene (som råolje, bensin og destillater) hver torsdag.

De siste ukene har disse vist en økning i lagernivåene for råolje og bensin, noe som markedet reagerer på med å justere den internasjonale oljeprisen.

Det er i hovedsak raffinerier som bruker råolje, råolje er som kjent lite egnet til å fylle direkte på drivstofftanken.

Kan det være en historie bak disse lagerøkningene? Og i så fall kan det si noe om det strukturelle i den globale oljeforsyningen og eventuelt hva som kan være i vente senere denne våren og sommeren?

Jeg bestemte meg for å kikke litt nærmere på dette og her kommer min kortfattede analyse.

(Tvilerne kan besøke nettstedet This Week In Petroleum og studere dataene på egen hånd, flere og alternative analytiske synspunkter er velkomne fra våre eksklusive lesere.)

RAFFINERIGJENNOMSTRØMNING



(Klikk på bildet for større versjon)

MERK: Den primære y-aksen er ikke nullskalert.

Figuren ovenfor viser fødestrømmen til amerikanske raffinerier for 2005 til og med uke 10 i 2006. Hittil i år har de amerikanske raffineriene i snitt hatt ca 0,5 millioner fat for dagen lavere gjennomstrømning enn tilsvarende periode i 2005, og akkumulert hittil i 2006, og relativt samme periode i 2005, utgjør dette ca. 40 millioner fat.

Dette skyldes i hovedsak en kombinasjon av at enda er noe raffinerikapasitet nedstengt etter orkanene sist høst, og gjennomføring av utsatte planlagte vedlikeholdsstanser for øvrige raffinerier.

For uke 10 2006 meldte EIA at råoljelagrene var ca. 35 millioner fat høyere enn ved tilsvarende rapporteringstidspunkt i 2005.

Dette er litt av et sammentreff,……. økningen i råoljelagrene er identiske (jeg drister meg til å bruke ordet siden det finnes usikkerheter i dataene) med den akkumulerte reduksjonen i raffinerigjennomstrømningene hittil i år.

Råoljeimporten til USA ligger nå på samme nivå som tilsvarende periode i fjor, men egenutvinningen av olje er fortsatt redusert med omtrent 0,5 millioner fat for dagen, hovedsakelig på grunn av orkanene.

Senere denne våren vil etter hvert raffinerier som fortsatt er nedstengte etter orkanene sist høst gjenstarte, samtidig med at de årlige vedlikeholdsstansene for mesteparten av de øvrige raffineriene er gjennomførte, noe som vil kunne øke de amerikanske raffinerigjennomstrømningene med 1,5 – 2,0 millioner fat for dagen og reetablere denne til i overkant av 16 millioner fat for dagen fra nåværende nivå på 14,5 millioner fat for dagen.

Dette vil øke den ukentlige totale gjennomstrømningen i raffineriene med 10-12 millioner fat. Med andre ord, det overhenget i råoljelagrene som nå eksisterer vil kunne raffineres i løpet av 4-8 uker senere denne våren og sommeren da raffineriene vil øke gjennomstrømningene for å fylle opp lagrene med produkter i forkant av den kommende ”driving season”.

Det er ingenting hittil som tyder på at de økte råoljeprisene har endret det samlede bensin og diesel forbruket i USA.

BENSINLAGRENE

Hittil i år har bensinimporten i USA i gjennomsnitt ligget ca. 0,3 millioner fat for dagen over nivået for tilsvarende periode i fjor. Akkumulert hittil i 2006 og relativt samme periode i 2005 utgjør dette ca. 18 millioner fat.

For uke 10 2006 meldte EIA at bensinlagrene var ca. 2,5 millioner fat høyere enn ved tilsvarende rapporteringstidspunkt i 2005.

Dette skaper forventninger om et stramt bensinmarked mot sommeren, da USA fortsatt vil være noe avhengig av bensinimport fra blant annet Europa.


UTSIKTENE MOT VÅREN OG SOMMEREN

På meg har det virket som at markedet, i hovedsak ensidig og positivt kun har reagert på endringene i de amerikanske råolje og produktlagrene, og det synes som om det kun er noen få analytikere som har prøvd å kikke nærmere bak tallene.

Det som er dokumentert ovenfor viser noe av årsakene til en reell underliggende stram forsyningssituasjon i det globale oljemarkedet. Jeg forventer at dette blir mer synlig utover denne våren og sommeren (det er bare å vente på at det berømte prissignalet igjen skal sende oljeprisene videre nordover).

Under ellers like forhold vil etter hvert den økte amerikanske raffinerigjennomstrømningen igjen øke USA sitt importbehov for råolje og redusere importbehovet for bensin og destillater.

Det tar noen uker å skipe olje fra Midt Østen eller Vest Afrika til USA (i øyeblikket er eksportkapasiteten fra Nigeria redusert med 0,7 millioner fat for dagen på grunn av politisk uro), det som kan bli av interesse utover våren er å se om markedets nåværende tolkning av lagertallene for USA bidrar til å øke importen……..tidsnok.

Med andre ord dersom råoljelagrene i USA senere i vår starter å falle med 5-10 millioner fat i uken…. gjennom flere uker, så kan markedet bli ”nervøst”……..”veldig mye mer nervøst”.

Til deg/dere der ute som venter på at bensin eller dieselprisene skal bli permanent lavere er det bare å si at du/dere må smøre dere med tålmodighet…….mye tålmodighet. Ventetiden kan for eksempel brukes til å speide etter flygende griser (Husk kamera!).

For ordens skyld så har det ikke her blitt tatt hensyn til virkningen(e) fra geopolitiske hendelser, eller naturkatastrofer m.m. (som også inngår i de omfattende likningene (i hovedsak SWAG) brukt til å spå oljeprisen).

OPPDATERING 22.03. 2006

EIA publiserte i kveld nye data over lagerutviklingen for råolje, bensin og destillater.
Tallene viste lagertrekk for råolje, bensin og destillater på til sammen 4,4 millioner fat relativt forrige uke.

Dette var ventet og det forventes fortsatt totalt lagertrekk utover våren og forsommeren.
Gjennomstrømningen i raffineriene vokser og forventes å vokse mot 16-17 millioner fat for dagen. Importen av bensin ligger fortsatt godt over nivået for et år siden.

Bensin selges nå i USA for $2,50 /gallon (1 US gallon=3,78 liter), som er høyt så tidlig på året.

Dette forsterker inntrykket av at en stram forsyningssituasjon for råolje vil materialisere seg gjennom økte oljepriser utover våren og forsommeren. Videre tyder den høye importen og lagertrekkene av bensin og destillater på at en stram forsyning for oljeprodukter (bensin og destillater) vil sette bensin og diesel prisene under press senere i år.

Siden USA er det enkeltmarkedet som forbruker mest oljeprodukter, vil endringer i lagertallene her virke som indikatorer for prisutviklingen.

”Kveldssong for hydrokarbonar” vil komme med en oppdatering av raffineri og lagerutviklingen i USA senere i vår.


"STAY TUNED" OG BESØK OSS SENERE!

14. mar. 2006

LITT OM NATURGASS

Naturgass er en hydrokarbonkilde som er vunnet stor popularitet de siste årene på grunn av sin anvendbarhet og er relative miljøvennelighet i forhold til andre energikilder.

Naturgassutvinningen i USA toppet i 1973 og for Nord Amerika toppet den i 2001, og i enkelte kretser har det i en tid vært uttrykt alvorlig bekymring for at når naturgassproduksjonen (utvinningen) faller, så vil den falle svært bratt.


Figuren ovenfor viser utviklingen i total daglig naturgassutvinning for Texas slik denne blir rapportert av Texas Rail Road Commission, og Texas produserer nå omtrent 30 % av den amerikanske naturgassen.

Denne har mer eller mindre vært konstant rundt 16 Gcf/d de siste årene.

(Giga kubikkfot per dag; 1000 kubikkfot tilsvarer ca. 28,3 kubikkmeter)

Siden juli 2005 har denne falt med 12-13 %, noe av dette skyldes nedstengninger på grunn av orkanene sist høst, det overraskende er imidlertid det bratte fallet i perioden oktober til desember 2005 som er utenfor orkansesongen og der forventningene har vært at utvinningen ville komme tilbake til nivåer før orkanene.

Er amerikansk naturgassforsyning i ferd med å falle utfor den klippen som mange ledende energianalytikere har advart om?

Denne meldingen fra
BBC fra 13. mars 2006 beskriver hvordan naturgassprisene i Storbritannia har økt med en faktor på 4 på grunn av usikkerhet omkring naturgassforsyning, og hva industrielle konsekvenser det har fått.

8. mar. 2006

”ADDICTED TO OIL”

Da president Bush i sin SotU (State of the Union) tale 1. februar 2006 i den amerikanske kongressen sa at “America is addicted to oil…..” kan det være at en rekke nordmenn trakk et lettelsens sukk,……. siden det er amerikanerne som erkjenner å være så avhengige av hydrokarboner. Det er allment kjent at USA nå står for ca. 25 % av verdens oljeforbruk.

Men hvordan er det med forbruket i Norge og de landene vi helst liker å bli sammenlignet med?



(Klikk på bildet for større versjon)

Figuren viser at basert på spesifikt oljeforbruk (fat olje pr. innbygger pr. år) ligger USA øverst, tett fulgt av Canada. Ingen tvil om at USA’s og Canada’s bilvaner, utstrekning og bosettingsmønstre bidrar til å holde disse landene i tet med hensyn til spesifikt oljeforbruk.

Mindre kjent er det kanskje at Norge ligger øverst i Europa når det gjelder spesifikt oljeforbruk, selv om dette ”bare” er to tredjedeler av det amerikanske, og norske bileiere foreløpig ikke har lagt en omfattende elsk på drivstoffslukende SUV’er (Sport Utility Vehichle).

Figuren illustrerer at Norge nå ligger høyere enn Sverige i spesifikt oljeforbruk (….noe kan vi enda slå svenskene i..), og Sverige har nedsatt en kommisjon som skal vurdere tiltak for å redusere den fremtidige oljeavhengigheten.

Legg også merke til at det spsifikke oljeforbruket i Storbritannia, som også enda er en nettoeksportør av olje, er betydelig lavere enn i Norge, selv om noe av forskjellen kan forklares ut fra geografiske forskjeller.

”Norge er et dyrt land å fyre i” pleide Stutum å trå til med innimellom.

Normalt tas beslutninger basert på forventninger om fremtidig utvikling, det gjelder også valg av bosted og fritidsvaner. Innbakt i disse forventningene ligger at olje vil være billig og tilgjengelig i overskuelig fremtid.

Med det som er kjent i dag forventes Norge å være nettoeksportør av olje i enda 15 – 20 år, ......men hva deretter?

Hvordan blir det å gjenoppta rollen som nettoimportør når den globale oljeforsyningen er på nedtur, og konkurransen om den gjenværende synkende oljeforsyningen har hardnet til?

Har vi allerede nå utarbeidet en Plan B som tar høyde for at tilgjengeligheten til olje vil sette rammer for hvordan vi organiserer oss i fremtiden?


6. mar. 2006

OLJERESERVER I MIDT ØSTEN

(Klikk på bildet for større versjon)


Figuren ovenfor viser utviklingen i de rapporterte oljereservene for de seks landene i Midt Østen som er medlemmer av OPEC, akkumulert utvinning og utviklingen i nominell oljepris siden 1980, slik dette er rapportert av BP.

Det som er interessant å merke seg er økningen i reservene som fant sted midt på åttitallet samtidig med at oljeprisen var nærmest i fritt fall. Det skal ikke her spekuleres i bakgrunnen til økningene i reservene, det overlates til den enkelte leser av denne bloggen.

Størrelsen på oljereservene i Midt Østen har i den senere tid vært gjenstand for mye fokus. Blant annet kan nevnes Matthew R. Simmons bok ”TWILIGHT IN THE DESERT” som på en grundig måte tar for seg oljereservene i Saudi Arabia, og som også har gjort seg til talsmann for større åpenhet omkring reservene og å la disse bli gjenstand for tredjeparts verifisering.

Reportasje i Økonomisk Rapport fra et møte Simmons deltok på i Oslo sist vinter.

Imidlertid presenterte ASPO-USA nylig beregninger over oljereservene i Midt Østen fra en ekspert på området som er iraner, og som i lengre tid har forsøkt å advare om at Vesten snart kan få oppleve en alvorlig oljetørke.

Estimatene fra nevnte ekspert viser at reservene i Midt Østen bare er omtrent halvparten av hva de offisielle tallene sier.

Tidligere i vinter publiserte PIW (Petroleum Intelligence Weekly) data på Kuwait’s oljereserver som viste at de påviste reservene bare var ca. en fjerdedel av offisielle tall.

Det er oljereservene i Midt Østen verden har satt sin lit til for å dekke fremtidig økning i oljeetterspørselen.

4. mar. 2006

Exxon mot røkla?

Courtesy of ExxonMobil

Etter kvart som dei vitskaplege prova for ein komande topp i oljeutvinninga tårnar seg opp, er det ikkje meir enn rimeleg at "mainstream-media" også startar ei viss dekking av saka.

No har avisa The New York Times i ein leiarartikkel uttalt at peak oil "is almost certainly correct":

When President Bush declared in his 2006 State of the Union address that America must cure its "addiction to oil," he framed his case largely in terms of national security -- the need to liberate the country from of its dependence on volatile and in some cases hostile nations for much of its energy. He failed to mention two other good reasons to sober up. Both are at least as pressing as national security. One is global warming...
The second reason is just as unsettling, and is only starting to get the attention it deserves. The Age of Oil -- 100-plus years of astonishing economic growth made possible by cheap, abundant oil -- could be ending without our really being aware of it. Oil is a finite commodity. At some point even the vast reservoirs of Saudi Arabia will run dry. But before that happens there will come a day when oil production "peaks," when demand overtakes supply (and never looks back), resulting in large and possibly catastrophic price increases that could make today's $60-a-barrel oil look like chump change. Unless, of course, we begin to develop substitutes for oil. Or begin to live more abstemiously. Or both. The concept of peak oil has not been widely written about. But people are talking about it now. It deserves a careful look -- largely because it is almost certainly correct.

(Heile artikkelen er bak betalingsmuren..)

Mange folk vurderer opplysningar ikkje berre utifrå innhald, men (minst) like mykje utifrå kven som kjem med opplysningane. "Mainstream-media" er då det som vert kalla "autoritativt hald". Kanskje det at NYT no tek peak oil innover seg, kan føre til noko auka merksemd? Kanskje så mykje at dei styrande elitar (som heilt sikkert veit kva som skjer) vil måtte ta opp problemet offentleg?

I det same nummeret av NYT har Exxon (verdas største oljeselskap) ei annonse som slår fast at peak oil ikkje er i syne. (Teikninga på toppen teken frå denne..) Mot betre vitande? Her finn du ASPO-USA sin kommentar.

Stuart Staniford på The Oil Drum har ein post der han forklarar kvifor han trur "oljetoppen" er omtrent no. For dei som ikkje vil eller kan gå til kjelda, kjem det i kortversjon her:

  • Det er mykje truleg at reservane som er rapportert av OPEC er overdrivne
  • Oljeutvinninga i verda slutta å auke på slutten av 2004
  • "Decline rates" (fall i produksjon) i eksisterande felt er høge
  • Hubbert lineærisering peikar mot peak oil
  • Minst eitt oljeselskap (Chevron) åtvarar oss
  • Oljeprisen stig
  • Der er ikkje prov på reservekapasitet i Saudi-Arabia
  • Der er geopolitske og klimatiske trugsmål mot noverande utvinningstakt

Tidspuktet for peak oil kan berre slåast fast i ettertid, men eg er samd med Ken Deffeyes som uttalar: "Mi rolle som profet er over, eg er no historikar."