28. okt. 2007

Oljesanden


StatoilHydro si satsing på oljesand i Canada er på nytt i overskriftene. Då kan det vere greitt å ta ein titt på kva Rune Likvern har skrive om oljesanden her i dette innlegget.


I dag omtalar NRK oljesanden i (minst) to program: Søndagsavisa i P2 og i Søndagsrevyen.


Søndagsavisa si sending kan du nå herifrå. (første 15-20 minutta).


Dei to kommentatorane i studio er Dag Harald Claes (professor i statsvitskap) og Frederic Hauge (Bellona). Vi fekk av Claes stadfesta det vi veit frå før om hans posisjon når det gjeld "peak oil". Etter hans syn er oljesandsatsinga tvilsam fordi ho no krev ein pris på 40$/fatet, og dit ned kan prisen fort kome når nyare investeringar materialiserer seg i auka produksjon..


Frederic Hauge kom med sin versjon av ein gammal kjenning: "Steinalderen tok ikke slutt på grunn av stein, og oljealderen tar ikke slutt på grunn av mangel på hydrokarboner"...


Anar vi her ein liten reservasjon? Dersom oljealderen skal halde fram ved hjelp av kol, så er vi vel attende i kolalderen?


Som vi har nemnt tidlegare her på bloggen, har avtroppande sjef i Talisman (canadisk oljeselskap) Jim Buckee lita tru på oljesanden. Som han sa i Cork: "There are easier and better ways to make money". I staden ser han på denne satsinga som ei stadfesting av at peak oil er her.
Chris Skrebowski har også lita tru på noko vesentleg oppskalering av produksjonen frå oljesand. Dette pga. at ressursen ikkje er homogen: Dei beste områda inneheld 14% bitumen, men ein må ganske raskt over på område som berre inneheld 8%.


Kva blir nettoenergien frå dette? (også sett på bakgrunn av minkande naturgassreservar...)


Kvifor er så StatoilHydro i Athabasca?


Jeff Rubin er økonom i den canadiske banken CIBC og var også på ASPO6 i Cork. Eit av hans hovudpoeng var at oljesanden er eit av dei ytterst få områda som no er tilgjengelege for investeringar frå internasjonale oljeselskap. "Beggars can't be choosers"...


Hans andre hovudbodskap var sterkt fallande oljeeksport i tida som kjem. Sjå korleis han set ein støkk i programleiarane på CNBC her.

25. okt. 2007

"Oljeprismysteriet"

Tida går for fort og hjartet er for veikt til at ein bør å hisse seg opp over "mainstream media" si dekking av ressurs- og miljøspørsmål. Men det kan vere bra for helsa å få kome med nokre hjartesukk frå tid til anna...



På "Dagens Næringsliv" sine energisider har dei i lengre tid hatt ein fast "faktaboks" om "oljeprismysteriet":






Som du ser er artikkelen såpass gammal at "prisene presses mot 80 dollar fatet".



Dei "fundamentale drivarane" er akkurat dei same som då prisen starta å legge på seg frå 25 til 30 dollar: Lagersituasjonen i USA, "præriebrannar" ulike stadar i verda etc. etc.



Vår gamle ven Nordeng ventar no at prisen kan passere 100 dollar, mest på grunn av "fundamentale forhold" som tyrkisk/kurdisk uro...



Spesialrådgjevar Tor Kartevold i Statoil hevdar at forbruket vårt "normalt" no skulle ligge 2 mb/d høgare dersom prisen hadde vore 30 dollar, men at vi på grunn av høge prisar haustar ein miljøgevinst...


Kvifor er prisen så høg? Kan det kanskje vere fordi dei 2 millionar fata som vi "normalt" skulle brukt rett og slett ikkje finst?



Det meiner i alle fall The Energy Watchgroup i sin siste rapport. Her referert i "The Guardian".



Så her blir det meir miljøgevinst å hauste.



Men med bismak.




22. okt. 2007

Renessanse for atomkraft, -realisme eller utopi?

Etter kvart som forståinga for olje og gass som avgrensa ressursar aukar (90$/fatet hjelper…), blir atomkraft lansert som det som skal bringe oss ut av knipa. Spalting av uran frigjer store mengder energi, i storleiksorden 90 terajoule/kg. Dette er meir enn 2 millionar gonger så mykje som du frigjer ved brenning av 1 kg olje. Atomkrafta blir også av nokre sett på som løysinga på den globale oppvarminga. Det blir vidare hevda at to av dei viktigaste ankepunkta mot atomkraft, tryggleiken ved verka og lagringsproblematikken, no er løyste. Det som då skulle skilje oss frå ei løysing på energiproblema i verda, er å kome over (den irrasjonelle) frykta for atomkraft. Som det vert sagt: Det er skilnad på atombomber og sivil kjenekraft...

Også i Norge ser det ut til at satsing på atomkraft er i ferd med å få vind i segla. "Dagens Næringsliv" hadde 20.oktober eit større oppslag om (den lyse) framtida for denne energikjelda. Rett nok var det her for det meste snakk om thorium-kraftverk.

Men konvensjonell kjernekraft er altså avhengig av ein ikkje-fornybar ressurs: Uran.

Dei som ser på kjernekraft som løysinga, har framstilt uranreservane som rikelege i overskodeleg framtid. Jordskorpa inneheld store mengder uran, og skulle det minke her kan ein vende seg mot verdshava: Saltvatn inneheld uran i store mengder, sjølv om konsentrasjonen ikkje er så mykje å skryte av.

Er det så verkeleg ingen problem med uranforsyninga?

Frå fleire hald har det den siste tida blit stilt spørsmål om i kva grad uranutvinninga kan auke. Denne figuren frå nettstaden ”The Daily Reckoning” viser korleis etterspurnad og utvinning av uran kan utvikle seg:



Ein ser utifrå denne figuren at det allereie i 2014 vil bli eit solid underskot dersom Russland ikkje held fram med eksport av ”Highly Enriched Uranium”, det vil seie uran frå kjernefysiske våpen. Russland har avtale med USA(!) om eksport av 30 tonn HEU årleg fram til 2013, dette er nok til å dekke 50% av USA sitt forbruk. Sett på bakgrunn av den seinaste energi- og geopolitiske utviklinga i verda, er det liten grunn til å tru at Russland vil fornye denne avtalen.

John Busby har skrive ein artikkel om problema med uranforsyninga i verda. Artikkelen ”Atomkraft, -mye fra lite” er omsett til norsk og du finn han på energikrise.no. Den inneheld ein del faktaopplysningar om atomkraft som det er greitt for alle å kjenne til. Artikkelen konkluderer som figuren ovanfor med at utvinninga ikkje vil kunne halde tritt med etterspurnaden.

Nokre av hovudpoenga i artikkelen er:

  • Uranressursane i verda er samla i få land
  • Forbruket av uran i 2006 var ca. 65 000 tonn
  • Berre 40 000 tonn kjem frå primærproduksjon (gruvedrift)
  • USA får halvparten av uranet dei treng frå Russland (demonterte atomvåpen)
  • Primærutvinninga av uran går ned i dei fleste eksportland
  • Konsentrasjonen av uran i mykje av malmen som blir rekna som reservar er så låg at det er tvilsomt at han kan nyttast med netto energiutbyte
  • På bakgrunn av dette vil ekspansjon av kjernekraft vere umogeleg



Den tyske ”Energy Watch Group” har gjeve ut ein rapport om uranreservane i verda. Konklusjonen er den same: Der finst ikkje nok uranressursar for vidare utbygging av atomkraft:



På ASPO-konferansen i Cork, heldt Michael Dittmar frå CERN (det europeiske granskingsinstituttet for elementærpartikkelfysikk,kjernefysikk og kjernekjemi) eit innlegg. Han meinte at hovudspørsmålet for kjenekraftindustrien i dei neste åra vil bli om vi vil klare å utvinne nok uran. Problemet har vorte akutt sidan overfløyminga av den nye gruva Cigar Lake i Canada. Konklusjonen hans er at 5-10% av generatorkapasiteten vil måtte stengast ned i løpet av kort tid på grunn av drivstoffmangel dersom det ikkje skjer ein ”guddomeleg intervensjon”. Denne intervensjonen skulle då vere ei storstilt demontering av kjernevåpen.

Frankrike blir av mange sett på som ei suksesshistorie når det gjeld kjernekraft. Men i følgje avisa "Die Welt" har også den statlege storaktøren Areva aukande problem med å skaffe seg uran.

Nok ein gong verkar det utruleg nok som om dei som vil redde verda og dei som satsar milliardar ikkje har sett godt nok på det heilt grunnleggande:

Har vi energikjelder til å realisere våre storstilte planar?


15. okt. 2007

Problemet er løysingane, -løysingane er problemet



I forelesninga ”Aritmetikk, folketal og energi” siterer Albert Bartlett den amerikanske mediepioneren Eric Sevareid (av norsk avstamming) som uttalte: ”Den viktigaste årsaka til problem er løysingar”. I forelesninga nyttar Bartlett Aswan-dammen som døme. Denne har medført ei rekkje uforutsette problem for Egypt som erosjon, svikt i fiskeri og sjukdom, problem som på lang sikt kan føre landet inn større problem enn dei dammen var meint å løyse.


Det har den siste tida vore mykje omtale av agrodrivstoff i media. Det ser ut til å breie seg ei oppfatning av at agrodrivstoff ikkje var nokon god ide. I NRK-programmet ”URIX” sist veke medgav Pål Prestrud (direktør, CICERO)at agrodrivstoff hadde ein heilt marginal innverknad på klimagassutsleppa i verda. At det ikkje er noko løysing på energiproblema veit vi frå før.


Det har i det siste kome (minst) to vitskaplege rapportar om biodrivstoff og klimagassutslepp. Bak rapporten ”N2O release from agro-biofuel production negates global warming reduction by replacing fossile fuels” står m.a. Paul J Crutzen, nobelprisvinnar i kjemi. Her blir det slått fast at produksjon av biodiesel frå rapsolje i Europa berre på grunn av lystgassutlepp (N2O) vil ha 70 prosent større klimagasseffekt enn bruk av vanleg diesel. I rapporten er altså ikkje bruk av fossile brensler i framstillinga av biodrivstoffet teke med.

Den sveitsiske rapporten ”A Life Cycle Asessment of Energy Products: Enviromental Impact Asessment of Biofuels” tek som namnet seier for seg dei totale miljøverknadene av biobrennstoff. Som denne figuren syner, kjem ikkje industrielt agrodrivstoff særleg godt ut:


For forklaring på figuren og større versjon gå til linken ovanfor


Så er det altså ”2.generasjon biodrivstoff” som skal gjere susen. Dette er er først og fremst etanol frå trevirke (cellulose). Ted Patzek har i ”How Can We Outlive Our Way of Life” kome med ein del opplysningar om forsøka som no foregår med framstilling av etanol frå cellulose. ”Satsen” som ein framstiller frå cellulose inneheld berre 3-4 prosent etanol, medan satsen frå mais kan innehalde så mykje som 15 prosent. Du vil difor trenge ca. 2,5 gongar så mykje energi for å destillere den svakaste satsen til rein sprit. Ingen av forsøksprosjekta med framstilling kan så langt vise til resultat. Å satse på at dette skal bli ei løysing i framtida er difor i følgje Patzek rein spekulasjon.

Eit samandrag av rapporten finn du på ”The Oil Drum”.

Ein kan samanfatte slik:

Ulemper ved agro/biodrivstoff (sjølvsagt i ulik grad etter kjelde):
  • Tvilsamt energiutbyte

  • Minkande matvareproduksjon

  • Aukande matvareprisar

  • Auka drivhusgassutslepp

  • Utarming av jordsmonn

  • Utarming av vassressursar

  • Avskoging

  • Tap av artsmangfald

  • Auka smogproblem i byar


Fordeler:


  • "Feelgood-oppleving" for villfarne miljømedvitne bilistar


Slik er det altså. Trass i aukande vitskaplege prov held politikarar og ”miljørørsle” fast på at vi kan halde fram vårt kjærleiksforhold til forbrenningsmotoren. Etter kvart som alternativa til fossile brensler syner seg å ikkje vere gangbare, blir det stadig peika på noko nytt der framme i horisonten ein stad.. Det finst heldigvis nokre unntak.

Albert Bartlett siterte på slutten av sitt foredrag kjernen i H.L. Mencken sin filosofi:

”Det er i menneska sin natur å forkaste det som er sant, men ubehageleg. Og omfamne det som er feil, men som gjev trøyst”.

Og for den som har sett denne forelesninga står det klinkande klårt: Det finst ikkje noko løysing på energi- og miljøproblema før ein har teke eit oppgjer med vekst-paradigmet.

3. okt. 2007

OLJEDIREKTORATETS PROGNOSER OG RNB 2008


I forbindelse med RNB 2008 (Revidert NasjonalBudsjett 2008) hadde OD (Oljedirektoratet) invitert til et møte med operatørselskapene onsdag 5. September for å orientere om innmeldinger til revidert nasjonalbudsjett 2008. Dette er (uten tvil) en omfattende prosess med innsamling av en rekke tekniske og økonomiske data som brukes av ulike enheter i inn og utland for planlegging og som grunnlag til ulike prognoser. Fra presentasjonens lysbilde 4 kan leses;

”Petroleumsvirksomheten står for en høy andel av Norges brutto nasjonalprodukt (BNP) og samlede eksport. Resultatet av arbeidet med innsamling og kvalitetskontroll av innsamlede data er ubestridt viktig. Det legges derfor vekt på at rapporteringen er av høy kvalitet og at tidsfrister overholdes.”

Det er vel vanskelig å være uenig i utsagnet ovenfor. Dersom en blar videre i presentasjonen kommer en til en sekvens som viser hvordan OD og operatørenes utvinningsprognoser for olje har utviklet seg over tid og hvordan disse har truffet med det som etter hvert ble fasiten.


Figuren ovenfor er fra lysbilde 50 i OD sin presentasjon for operatørene onsdag 5. September 2007 og viser hvordan OD og operatørene sine prognoser har utviklet seg gjennom de to siste årene mot faktisk utvinning. Figuren illustrerer at generelt har operatørene vært mer optimistiske enn OD i sine prognoser, men begge har det til felles at de i 2005 hadde utvinningsprognoser for 2007 som lå 15 - 20 % (0,4 – 0,6 Mb/d) over det som nå synes å bli fasiten for 2007. Figuren forteller dermed en interessant historie da den og reiser spørsmål om hvordan det er mulig for OD og operatørene, som totalt og gjennom årene har investert milliarder av kroner (eller dollar) i ulike reservoarmodeller (og ditto regnekraft) og med velfungerende staber av spesialister med mange hundre års kollektiv erfaring ikke klarer å etablere mer forventningsrette prognoser.

Kan disse ha blitt overrumplet av det Matt Simmons omtaler som ”monstrous decline rates” som synes å være et biprodukt fra anvendelse av ”state of the art” teknologier i oljeutvinningen?

I figuren blir det blant annet illustrert, av OD selv, at de har nedjustert prognosen for 2008 med omtrent 0,5 Mb/d (omtrent 20 %) fra våren 2006 til våren 2007. Dette er så langt jeg vet den største og raskeste revisjonen (absolutt og relativt) som er foretatt for en region eller et land.

For små felt er det observert at det kan oppstå relative store avvik i utvinningen over kort tid, men fortsatt kommer mer enn 70 % av den norske oljeutvinningen fra 13 - 14 felt (se figur lenger ned i innlegget) som i 2006 hadde en gjennomsnittlig døgnproduksjon på 70 000 fat/dag (70 kb/d) eller mer, og alle disse feltene skulle det eksistere TB (Tera Bytes) med data på til å kunne fremskrive en god utvinningsutvikling for i det minste et par år frem i tid.

I flere tidligere innlegg (disse finnes ved å bla i bloggarkivet til høyre i bloggen) har jeg presentert OD sine prognoser mot mine egne, og har i figuren ovenfor lagt inn prognosen LIKVERN 1 (røde sirkler forbundet med rød stiplet linje) mot ODs og operatørenes prognoser for den norske oljeutvinningen mot 2010.
Prognosen LIKVERN 1 er basert på en såkalt ”bottom up” analyse og omfatter alle felt som OD rapporterer er i utvinning, eller som var sanksjonert ved årsskiftet 2006, med andre ord alle oljefelt i OD sine reserveklasser 1, 2 og 3.

LIKVERN 1 prognosen baserer seg blant annet på historisk utvikling i oljeutvinningen, utvikling i R over P forholdet (Reserver dividert med Produksjon), gjenværende og opprinnelige utvinnbare volumer, slik disse rapporteres av OD i de årlige ressursrapportene for norsk sokkel, oppbygging og platåprofiler for nye felt og fallratene for de enkelte felt i utvinning. Videre omfatter metoden for prognosen at utviklingen i årlig utvinning mot akkumulert utvinning følges for å etablere estimater på URR (Ultimate Recoverable Reserves). For URR viser det seg generelt å være godt samsvar mellom OD sine estimater på URR og plottet av akkumulert mot årlig utvinning.

Av figuren ovenfor fremkommer det at OD nå venter en utvinning på omtrent 2,1 Mb/d mot LIKVERN 1 på omtrent 1,6 Mb/d for 2010. Det er med andre ord nå et avvik på omtrent 0,5 Mb/d mellom de to prognosene for 2010.

Skulle utvinningen i 2010 vise seg å bli langt under OD sin nåværende prognose, så kan dette virke sterkt kjølende på gleden over voksende oljepriser hos blant annet olje og energiministeren og finansministeren.


Jeg skal videre i innlegget beskrive ytterligere noe av rasjonale for prognosen LIKVERN 1



Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeutvinningen, gjenværende utvinnbare oljereserver (ODs reserveklasser 1, 2 og 3) og utviklingen i R over P for holdet for årene 1998 til 2006. Legg merke til det bratte fallet i gjenværende utvinnbare reserver fra 2005 til 2006, som er omtent like stort som det totale uttaket gjennom 2006. Figuren illustrerer også at ved R over P på 9 eller høyere) kan det synes å være støtte for en temporær vekst i utvinningen, men når denne faller til 8 eller lavere gir det liten støtte for vekst i oljeutvinningen. I figuren kan dette observeres gjennom det kontinuerlige fallet i oljeutvinningen (blå sirkler forbundet med blå linje).

OD sin ferskeste prognose forventer nærmest et platå for oljeutvinningen mellom 2007 (rundt 2,2 Mb/d) og 2011 (rundt 2,1 Mb/d). Studeres data på blant annet feltvise gjenværende utvinnbare (reserveklassene 1, 2 og 3) oljereserver, størrelsen på funn som kan komme i utvinning frem mot 2011, utviklingen i fallratene (se figur lenger ned i innlegget) og ikke minst utviklingen i R over P forholdet, så er det nå vanskelig å finne støtte i disse dataene og parametrene for OD sin ferskeste prognose, og da fra 2009 og utover. Fallratene synes så langt ikke å la seg imponere over ny teknologi, som dermed synes kun å bidra til å bremse fallet.

Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeutvinningen fra norsk sokkel fra januar 1998 til juli 2007. En figur kan ofte fortelle mer enn tusen ord. I figuren er vist total oljeutvinning (svart heltrukken linje) og utvinningen fra de 13 feltene som i 2006 hadde en gjennomsnittlig utvinning på 70 kb/d (70 000 fat/dag) eller mer. Ekofisk inkluderer Eldfisk, da OD rapporterte disse feltene under ett til i 2004.
I figuren er feltene tegnet inn etter hvert som utvinningen fra dem startet. De 13 feltene som er presentert stod i 2006 for mer enn 73 % av den totale norske oljeutvinningen. Disse feltene har utgjort, utgjør og vil utgjøre stammen i den norske oljeutvinningen. OD rapporterer nå utvinning fra 49 felt, med andre ord kom rundt 27 % av den norske oljeutvinningen fra 35 felt i 2006. Noen av disse feltene er i ferd med å bli marginale (bruttoinntektene dekker så vidt driftsutgiftene) og avhengig av oljeprisutvikling vil noen av disse bli nedstengte i nær fremtid.

Figuren illustrerer den fallende utvinningen (eller utviklingen i fallraten) fra stammen av felt i den norske oljeutvinningen, og det synes nå som at fallet vil fortsette fra disse feltene i årene fremover. Ekofisk har det siste året vist en akselererende fallende trend og det ventes at den siste kjempen, Grane, snart vil starte sin irreversible nedtur. Mange av de øvrige 35 feltene har enten nådd platå (Kristin, Visund), vil kunne se noe vekst en tid fremover (Tordis +) eller har en fallende utvinning, og det ventes ikke nå at disse feltene kollektivt vil bidra til vekst i oljeutvinningen fra norsk sokkel i årene fremover.

Den historiske kollektive utviklingen i utvinningen for den norske feltporteføljen skaper nå forventninger om fortsatt årlige kollektive fall på i gjennomsnitt 13 - 15 % i årene fremover. Det er dette fallet som nå ytterligere bidrar til å svekke støtten til OD sine ferskeste utvinningsprognoser mot 2011 og senere.

Det internasjonale energibyrået IEA introduserte i juli 2007 i sin MTOMR (Medium Term Oil Market Report) en ”reliability adjustment” (legg merke til den diplomatisk utformet formuleringen) blant annet for utvinningen (C+C+NGL) fra norsk sokkel. IEA venter 2,25 Mb/d (C+C+NGL) i 2009, som nå synes å være noe under OD sin ferskeste prognose, men som forfatteren nå estimerer vil ”overshoot” med i underkant 10 % i 2009, og relativt mer lenger ut i tid.

IEA er en av institusjonene som baserer sine forsyningsprognoser (20 til 25 år frem i tid) på blant annet ODs. IEA og EIA utarbeider prognoser for den globale etterspørsels og forsyningsutviklingen av blant annet olje. OD sine data (med ”reliability adjustments”) vil inngå i IEA sine forsyningsmodeller som blant annet kommer ut med estimater på fremtidig ”call on OPEC” og utviklingsbaner for oljeprisen. I en virkelighet med en stram forsyningssituasjon der prisfastsettelsen skjer ved det marginale fat, vil små avvik i forsyningen kunne gi store prisutslag. Det er EIA og/eller IEA sine prognoser som en rekke offentlige og private langtrekkende beslutninger blir forankret i. Det kan nå synes som at en del beslutningsunderlag vil bli gjenstand for kontinuerlige revisjoner på bakgrunn av pris og forsyningsutvikling. Omverdenen vil oppfatte dette som beslutningsvegring, mens det i realiteten er det brutale møtet med …..”Peak Oil”.

Det kan være at jeg i et senere innlegg vil ta for meg utviklingen i NGL utvinningen og hvorfor det vil bli utfordrende å øke gasseksporten fra norsk sokkel utover nivået som ventes tidlig i neste tiår.

I forbindelse med at oljedirektøren, blant annet med tilstedeværelse av olje og energiministeren, 5. januar 2007 presenterte status for sokkelåret 2006 som inkluderte nedreviderte utvinningsprognoser for noen år fremover, repliserte ministeren med ”Dette var ikke gode nyheter.”

Basert på noe av dokumentasjonen jeg over noe tid har presentert her på ”Kveldssong for hydrokarbonar” vil det ikke komme som noen overraskelse på meg om den nye (og eventuelle andre fremtidige) olje og energiministeren vil gjenta sin forgjenger ved fremtidige OD presentasjoner av sokkelåret .....i noen år fremover.

Historikken avdekker at Olje og Energidepartementet og Finansdepartementet har behov for utarbeidelse av prognoser fra uavhengig(e) tredje part(er) for bedre å kunne utfordre (og kontrollere) prognosene fra fagetaten OD.
…….

OVERHØRT

“No one is ahead of their time.”
“It is just the rest of humanity that is slow to catch on.”