22. des. 2006

Eit jule- og nyttårsbrev

Åtvaring: Dette er ein post som bryt fullstendig med dei faktabaserte postane til "Energimann". Dette er synsing i fri dressur, og dersom du ikkje har interesse av slikt, tek du juleferie før du les vidare..Konklusjonen på dette innlegget er at ein geologisk betinga topp i oljeutvinninga kan bli maskert av andre (økonomiske og geopolitiske) hendingar.

Energimann har synt oss at toppen (førebels?) er passert. På ”The Oil Drum” blir det som vanleg debattert, og vi som har følgt med ei tid kjenner posisjonane til deltakarane. Nokre er på linje med Energimann, medan nokre (dei fleste?) held seg kring 2010 i sine spådommar.
Som vanleg er det også usemje om kva ein skal rekne med, olje er som kjent ikkje berre olje:

-råolje + kondensat?
-råolje + kondensat + NGL?
-alle væsker?

Som vi lærte i forrige innlegg i bloggen, er det no berre ”annan energi i væskeform” som veks. Dette er m.a. etanol og biodiesel, og som kjent er det eit stort innslag av fossil brensle i desse. Dette medfører at energien blir bokført to gongar, og at ”annan energi i væskeform” tilfører verda mindre energi enn tala skulle tilseie.

La oss då gå utifrå at toppen er passert. Det har skjedd utan mykje fanfare, med eit unnatak for den meiningsberande bloggen ”Kveldssong for Hydrokarbonar”. Litt ”demand destruction” blant dei minst kjøpesterke i verda, og det humpar vidare som før.

Oljeutvinninga har gått ned, -og oppatt-, tidlegare blir det sagt. Dette er sjølvsagt rett, men dette har vore som følgje av resesjonar i økonomien. Den mest markante nedgangen skjedde kring 1980, då utvinninga minka kring 10%. Det gjekk 10 år før forbruket passerte toppåret 1979, og då var det klart for ei ny nedgangstid som heldt forbruket flatt nokre år.

Norge går no på økonomisk høggir. Det sedvanlege problemet med å skaffe nye arbeidsplassar, synest å vere avløyst av problemet med å skaffe ny arbeidskraft. Somme hevdar at vi har begge problema samstundes, utan at eg heilt skjønar korleis det kan gå til.. Prognosemakarane legg til grunn den situasjonen vi har akkurat no, og finn ut at det skal bli vanskeleg å skaffe seg snikkar i Romania dei neste ti åra. Arbeidskrafta vil trengast her på berget. På mitt lokale Byggsenter kunne dei fortelje at det no er ventetid på levering av trelast, sement og isolasjon.

At ikkje noko tre veks inn i himmelen, treng vi å bli minte på i slike tider. Om historia er nokon rettleiar, er det ikkje eit spørsmål om tilbakeslaget kjem, men når. Norske hushaldningar si gjeldseksponering er no historisk høg, ho overgår den kjende ”jappetida” på slutten av 80-åra. Sysselsetjinga i sektorar vi kan slutte å etterspørje om fem minutt aukar. Skulle ”rentevåpenet” bli brukt ligg det vel an til noko slakkare tider i dei fleste sektorar:





Korleis er så dei internasjonale utsiktene i økonomien? Mange meiner det er ein grunnleggande ubalanse her, der USA som vanleg spelar ei hovudrolle. Men denne gongen sit ikkje USA med ”the upper hand”, dei har no berre sin militære kapasitet som biletkort på handa. Ja sjølv denne blir det reist spørsmål ved, tidlegare utanriksminister i USA, Colin Powell, seier at dei amerikanske styrkane er i ferd med å bryte ryggen i Irak.

Underskota i handels- og budsjettbalansen i USA er galopperande:




Kor lenge vil Kina og andre asiatiske land halde fram med å betale for amerikanerane sitt forbruk? Bustadbobla i USA er i ferd med å sprekke:



Kinesarane kan rykkje teppet under føtene på amerikanarane kva dag som helst, dersom dei ser det i si interesse. Finansspekulasjonen når stadig nye høgder, marknadsverdien av hedge-fonda i USA har no passert 480 billionar dollar, 12 gongar verdien av verdøkonomien!


”Når USA nys, får resten av verda forkjøling” er eit uttrykk som har vore mykje nytta for å vise kor viktig amerikansk økonomi er for den globale. Dette er ei dårleg oversetjing av ”When the US sneezes, the rest of the world catches pneumonia”. ”Pneumonia” er etter det eg veit lungebetennelse, noko meir alvorleg enn virusinfeksjonar i øvre luftvegar. Kva diagnose kan verda vente seg dersom nyset i USA kjem som fylgje av meir eller mindre galopperande tæring?

No lyt eg prøve å samle trådane., og kome attende til (hovud)temaet for denne bloggen. Altså: Poenget med denne ”stream of consciousness” er at det er mange faktorar i den økonomiske og geopolitiske utviklinga som kan maskere det geologiske faktum ”peak oil”, og som kan gjere det til meir av eit akademisk studium for framtidige historikarar.

Diverre blir politiske avgjerder ofte ikkje tekne på grunnlag av rasjonell argumentasjon og faktakunnskap. Mange vituge menneske har nok måtte erkjenne at deira faktakunnskap har blitt parkert til fordel for makt- og realpolitikk. Det er vel liten grunn til å tru at dette vil endre seg med det første…

Under det noverande økonomiske regime er resesjon den einaste måten å spare energi på. Eit middels alvorleg ”økonomisk tilbakeslag” vil kunne utsetje konsekvensane av ein passert ”peak oil” kanskje så mykje som ti år.

Politisk og militær uro i dei fem sentrale oljeproduserande landa i Midt-Austen vil kunne skape ein reell situasjon der forhold ”above ground” får meir å seie for energitilførsla i verda enn dei geologiske forholda. Media vil nok helst fokusere på "det vi kan gjere noko med", -altså forholda "above ground".

Eg har til no ikkje tenkt å konvertere (frå ingenting) til Islam, og trur ikkje det blir meir aktuelt ettersom ”the blame game” verkeleg kjem i sving..

Her på bloggen er det stilt spørsmål om ”miljøomsyn” no blir brukt for å maskere det faktum(?) at vi har passert toppen av oljeproduksjonen. Klimatrugsmålet er reelt nok, men eit slikt konkret trugsmål synes ikkje å vere nok til at vi skal endre åtferda vår på noko meir enn kosmetisk vis. Mennesket overutnyttar sine ressursar på same vis som andre species, men trur at dei no er komne dit at dei sjølv kontrollerer naturen. ”Lavutslippsutvalget” seier at vi er ”off the hook” dersom vi nyttar ein prosent av bruttonasjonalproduktet på ymse avbøtande tiltak.

Trur dei det sjølv?

Eg trur ikkje at det ligg nokon konspirasjon for å løyne "peak oil". Snarare ei velvillig gryande erkjenning av at "noko" må gjerast, men at ein på grunn av økonomiske forhold er så makteslaus at det heile avgrensar seg til "miljøpolitiske" botsøvingar som knapt har symbolverdi.

Ein stor del av auken i norsk elektrisitetsforbruk vil dei neste åra gå til elektrifisering av sokkelen. Då kan vi i staden sende gass og olje direkte til utlandet for CO2-utslepp der. ”Miljøvinsten” vil bli utbygging av av nye 420 kv straumnett gjennom Hardanger og Vestlandet, import av kjerne- og kolkraft og oppretting av mobile gasskraftverk som kan gå på ”miljøvenleg” biodiesel.

Etter det eg kan sjå er den såkalla miljøkampen så røyklagt med alle slag tvilsame og vikarierande argument, at det er vanskeleg å sjå fast land framfor seg.

Eg har lenge meint at "peak oil" er det neste store. Men som du forstår er eg stadig mindre overtydd om at fenomenet vil få den plassen det fortener i offentleg ordskifte. Dette trass i overtydande faktadokumentasjon frå vår kjære energimann. Likevel har eg ei bøn om at han held fram med å vere eit lys i vintermørket!

God jul!

12. des. 2006

NORSK PETROLEUMSUTVINNING PR. OKT 2006

Mandag 11. desember 2006 publiserte OD utvinningsdata for petroleum fra norsk sokkel til og med oktober 2006. Da dataene fra oktober har reklassifisert væskeutvinningen fra Kristin, Mikkel og Åsgard fra kondensat til olje, vil jeg denne gangen bruke et annet format til å beskrive utviklingen i petroleumsutvinningen fra norsk sokkel.

EIA rapporterer normalt summen av råolje og kondensat utvinningen for en rekke land, derfor bør også utviklingen i totalen av råolje og kondensatutvinningen ses under ett ved studering av figuren nedenfor.

Figuren ovenfor viser total petroleumsutvinning, splittet på ulike produkter, fra norsk sokkel for perioden januar 2002 til oktober 2006 slik dette rapporteres av OD. Konverteringer er gjort som anbefalt av OD.

I figuren er også tegnet inn de årlige gjennomsnittene, og så langt hadde norsk petroleumsutvinning en topp i 2004 med 4,54 MFOE/D (millioner fat oljeekvivalenter pr dag), og i 2006 forventes utvinningen å bli rundt 4,29 MFOE/D (gassutvinningen øker normalt i vinterhalvåret på grunn av økt fyringsbehov). Figuren illustrerer den fallende trenden for olje og kondensat, som i oktober er noe reversert på grunn av økt væskeutvinning fra Kristin.

Den underliggende årlige kollektive og relative fallraten for feltene som var i utvinning før årsskiftet 2001/2002 har gjennom de siste to årene stabilisert seg på et gjennomsnitt mellom 13 og 15 %. Dette er høyt, og tilsvarende relative fallrater er også observert på britisk sektor i Nordsjøen. Den observerte fallraten vil halvere utvinningen for disse feltene i løpet av 5 år om denne forblir i det refererte intervallet. Disse feltene (som startet utvinningen før 2001/2002) hadde en estimert gjennomsnittlig oljeutvinning på 1,87 Mb/d for de 10 første månedene av 2006.

I ”Peak Oil” miljøet blir mye tid og krefter brukt til å forstå fallraten(e), og denne synes å være høyere enn hva som har vært lagt til grunn i de fleste publiserte estimatene brukt til å beregne tidspunktet for når den globale oljeutvinningen når toppen. Skulle dette vise seg å bli tilfelle på global basis (det mexicanske oljefeltet Cantarell er av Pemex spådd å få en årlig fallrate på 14 % de nærmeste årene), vil dette kunne innebære at fallet i den globale oljeutvinningen blir brattere enn hva de fleste spådommene så langt har indikert.

Dette er påpekt i en av Hirsch sine rapporter; at fallet kan bli brattere enn forventet, og videre at det er umulig å fastslå med sikkerhet at toppen er passert før noen år i ettertid.

Jeg har tidligere vist hvordan prisøkninger nå blir brukt til å senke forbruket for de landene som er nederst i næringskjeden, og således kan pris være en god indikator på balansen mellom forsyning og etterspørsel.

LITT MER OM FALLRATER

Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeutvinningen fra Statfjord (norsk andel; Statfjord strekker seg noe inn på britisk sektor) for perioden januar 1999 til oktober 2006.


Figuren ovenfor viser den relative utviklingen i år til år fallraten og videre er det tegnet inn en glattet kurve som viser det løpende 12 måneders gjennomsnittet. Figuren viser at fallraten har svingt rundt 10 % i noen år, men de siste månedene har denne relative fallraten akselerert, og ligger nå på rundt 25 % årlig.

Sa noen ”monstrous decline rates”?

Tilsvarende fallrater er observert for flere av de store feltene som nå utgjør størstedelen av oljeutvinningen fra norsk sokkel. En gjennomsnittlig årlig fallrate på 21 % halverer utvinningen på 3 år.


Kan det være at fallraten(e) kan by på ubehagelige overraskelser for den globale oljeforsyningen i nær fremtid?

KILDER.
[1] OD, MÅNEDLIGE UTVINNINGSDATA, NORSK SOKKEL

3. des. 2006

VAR ”PEAK OIL” I 2005?

Statistikkenheten i det amerikanske energidepartementets månedlige internasjonale petroleumsoversikt (Energy Information Administration, International Petroleum Monthly) ble publisert 1. desember og inkluderer data til og med september 2006.

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning av all energi i væskeform (i millioner fat per dag; Mb/d splittet på olje/kondensat, NGL og annen energi i væskeform, som blant annet CTL, GTL, etanol, metanol, biodiesel etc.) slik dette ble rapportert av EIA i desember 2006 for perioden januar 2001 til og med september 2006.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

I diagrammet er også tegnet inn et bevegelig gjennomsnitt for de siste 12 månedene for å glatte ut svingninger fra den ene måneden til den andre, og for å tydeliggjøre trenden i utviklingen i total global forsyning.

EIA rapporterer normalt offisielle data (fra de landene der disse er tilgjengelige) og dataene fra EIA for Norge vil derfor være identiske med dataene for råolje og kondensat fra OD (Oljedirektoratet).

Diagrammet illustrerer også at den globale oljeforsyningen for alle praktiske formål har vært flat siden oktober 2004. Siden oktober 2004 har oljeprisen steget med omtrent 50 %.

Oljeprisen har trukket seg noe tilbake siden toppen i august. Årsakene er mange, normalt trekker oljeprisen seg tilbake tidlig på høsten, men det hjelper sikkert at lagrene i USA har god fyllingsgrad, de ødeleggende orkanene uteble i år og for en periode er den geopolitiske frykten redusert, og prisreduksjonene har gitt de som prøver å marginalisere ”Peak Oil” fornyet selvtillit……..så lenge det varer.

OPEC besluttet å redusere utvinningen med 1,2 Mb/d fra 01. november i år, og blir en slik reduksjon effektiv, vil effekten vises igjen gjennom økte lagertrekk og dermed fornyet press mot oljeprisen.

Relativt november utgaven av EIA International Petroleum Monthly har data for olje og kondensat utvinningen for månedene januar 2005 til og med august 2006 blitt gjenstand for revisjon i desember rapporten.

For de 9 første månedene i 2006 er den globale forsyningen av all energi i væskeform 74 000 fat/dag lavere enn samme periode i fjor. Med andre ord skulle den globale forsyningen for de resterende 3 månedene i 2006 i gjennomsnitt bli på 84,71 Mb/d, vil den globale forsyningen i 2006 bli identisk med forsyningen for 2005.

Dataene viser nå at den globale forsyningen av all energi i væskeform hadde en topp i mai 2005 på 85,205 Mb/d, og nest høyeste registrering (så langt) var for juli 2006 på 85,184 Mb/d. Mai 2005 er også den måneden, så langt, som viser en topp i utvinningen av råolje, kondensat og NGL.

Husk at effektene fra Katrina og Rita, hovedsakelig i september og oktober i fjor kan medføre at gjennomsnittverdien i disse månedene for 2006 øker noe relativt 2005, på den annen side vil effekten fra reduksjonene i OPEC kunne bringe gjennomsnittsverdien ned for november og desember i år.

Igjen, det blir sikkert slitsomt for enkelte av leserne av denne bloggen med så mye tall, men poenget er å dokumentere at den globale oljeforsyningen for alle praktiske formål har vært flat gjennom de siste 2 årene. Forsetter dette vil det igjen bli vekst i……….oljeprisen.

Den aritmetiske gjennomsnittsverdien for de siste 24 månedene (oktober 2004 - september 2006) er 84,393 Mb/d. Avviket fra gjennomsnittsverdien for den enkelte måned har vært mindre enn 1 % i begge retninger gjennom disse 24 månedene.

EIA sine data viser fortsatt at den globale forsyningen av konvensjonell olje og kondensat hadde en topp i desember 2005 med 74,08 Mb/d. Forsyningen av konvensjonell olje og kondensat er 164 000 fat/dag lavere for de 9 første månedene i år relativt samme periode i fjor. Justert for effektene fra Katrina blir nedgangen i år større.

Så langt viser offisielle data fra EIA at beregningene til professor Deffeyes ikke har blitt gjort til skamme med hensyn til tidspunktet for den globale toppen for utvinningen av olje og kondensat.

UTVINNINGEN AV NGL

For NGL (Natural Gas Liquids) viser dataene fra EIA at NGL fortsatt hadde en topp i februar 2005.

Data for NGL utvinningen i Russland viser det som trygt kan karakteriseres som et dramatisk fall.

Annen energi i væskeform nådde en ny topp i september 2006 på 3,55 Mb/d som er 0,01 Mb/d over den forrige toppen fra august 2006. Denne kategorien er den eneste som nå viser vekst, og skal den etter hvert kunne fylle gapet for olje, kondensat og NGL må veksten bli langt sterkere enn hva dataene viser den er nå.

UTVINNINGEN I OPEC

Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinningen av olje, kondensat og NGL innenfor OPEC for perioden januar 2001 til september 2006 slik dette er rapportert av EIA. Så langt har den rapporterte utvinningen (all energi i væskeform) innenfor OPEC vist en topp i september 2005, og siden et svakt fall. Dette er før de vedtatte produksjonskuttene av 01. november 2006 ble iverksatt.

For OPEC er det en nedgang på gjennomsnittlig 278 kb/d (altså rundt 1 %) i årets ni første måneder relativt samme periode i fjor. Dette gjelder råolje, kondensat og NGL.

Dataene fra EIA viser en markert nedgang i olje og kondensatutvinningen for Iran, Nigeria og Saudi Arabia (SA ned 0,6 Mb/d siden september 2005).

I øyeblikket er ratene for skipstransport fra den persiske gulf til Mexico-golfen under snittet for de siste fem årene, noe som indikerer mindre behov for skipstransport fra den persiske gulf.

Dette skjer samtidig med at Saudi Arabia har et rekordhøyt antall leterigger i aktivitet. Dette har innenfor visse kretser gitt ny næring til spekulasjoner om utvinningen fra verdens største oljefelt Ghawar, og om Saudi Arabia har passert oljetoppen. Næring til spekulasjonene hentes gjennom sammenlikninger med hva som skjedde i Texas etter at utvinningstoppen ble passert der. Boreaktiviteten i Texas økte uten at dette klarte å reversere fallet i utvinningen.

EIA har for desember 2006 revidert tallene for olje/kondensat utvinningen for Russland, noe som gjør at Russland siden august 2006 har innehatt posisjonen som verdens største oljeprodusent. Veksten i oljeforsyningen fra Russland har bremset kraftig opp de siste månedene.

Så langt viser dataene at Russland hadde en ny topp i sin utvinning i august 2006 på 9,33 Mb/d som er 0,05 Mb/d over den rapporterte utvinningen for september 2006.

Den øvrige verden med unntak av OPEC og Russland hadde fortsatt sin kollektive topp for utvinning av råolje og kondensat i desember 2003.

De harde historiske dataene viser fortsatt at mye tyder på at verden er svært nær, om den ikke allerede har passert, toppen for forsyning av all energi i væskeform.


OPPSUMMERING

Jeg var lenge i tvil om valg av overskrift for dette innlegget, men en gjennomgang av dataene legger igjen et inntrykk av muligheten for at ”Peak Oil” var i 2005.

Riktignok er ikke avviket for de 9 første månedene i år relativt samme periode i fjor av en slik størrelsesorden at det kan karakteriseres som signifikant.

Basert på fakta ovenfor, observasjoner og forventninger synes jeg at overskriften kunne rettferdiggjøres;

  • Forsyningen av all energi i væskeform viser hittil en svak nedgang i forhold til samme periode i fjor.
  • Veksten fra de landene som så langt har dekket inn mye av etterspørselgapet er betydelig svekket de siste månedene.
  • Det forventes fortsatt nedgang i oljeutvinningen i Nordsjøen, USA og det mexicanske feltet Cantarell ventes å få et dramatisk fall i utvinningen i nær fremtid.
  • Oljeforsyningen fra OPEC har vist en fallende trend gjennom de siste månedene.
  • Veksten fra land som Angola, Brasil og Canada kompenserer delvis fallet i utvinningen fra andre land og regioner.
  • 2007 vil starte med kutt i leveransene fra OPEC, og allerede nå ”luftes” muligheten for ytterligere kutt innenfor OPEC.


Det blir åpenbart interessant å følge utviklingen i rapporteringen av forsyningsdataene fra EIA i tiden fremover, og på ettersommeren 2007 kan det være at dataene fjerner grunnlaget for spørsmålet i overskriften.

Jeg stilte et spørsmål i overskriften av dette innlegget, så nå oppfordres leserne til å komme med synspunkter/kommentarer.

-----------------------------------

KILDER:

[1] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, DECEMBER 2006

21. nov. 2006

BLIR ENERGI FREMTIDENS VALUTA?

Figuren ovenfor viser den historiske oljeutvinningen fra norsk sokkel mot inflasjonsjustert oljepris i US $/fat. Mer lenger ned i innlegget.


Dersom overskriften i dette innlegget spontant utløser massive hjerteattakk hos de som er ensidig genetisk disponert til utelukkende og uten motforestillinger å betrakte verden gjennom ”blåruss” øyne der markedets ”usynlige monetære hånd” alltid vil komme opp med løsninger, også for fossil energi,……….….så er nettopp det intensjonen.

Forekomstene av de viktigste, mest anvendelige og potente ikke fornybare energikildene våre, olje og naturgass, er geologisk begrenset.

Dette betyr, for de av dere som enda er i tvil, at det å tro at markedets ”usynlige hånd” vil legge mer olje og naturgass i bakken bare menneskene er villige til å legge mer penger på bordet ………kommer til å bli fryktelig, fryktelig skuffet. Flygende griser kommer til å bli et vanlig syn lenge før den beskrevne monetære metoden vil fungere.

For de av oss som har fulgt utviklingen i den globale energiforsyningen gjennom noe tid (dvs mange år), forstår energi mer enn de fleste, og gjennom flere tiår har jobbet med energi, studert og vurdert ulike bøker, artikler, avhandlinger om samspillet mellom energiforbruk og samfunnsutvikling er det på tide å presentere noen alternative oppfatninger.

I en periode der det har vært rikelig tilgang til billig energi har dette også muliggjort økonomiske modelleringer og fremskrivninger av utviklingen under forutsetninger av at billig og rikelig energi alltid vil være tilgjengelig til å sikre fortsatt økonomisk vekst inn i evigheten….. og aller helst et stykke langt bortenfor.

De økonomiske modellene er en abstraksjon av den virkelige verden. Prisutviklingen på energi de siste årene, og det som er klare politiske omposisjoneringer (les ressursnasjonalisme) fra noen av de landene med de største energireservene og eksport, har etter hvert fått noen (men fortsatt beklagelige få) til å forstå at noe er i ferd med fundamentalt å endre seg.

Spørsmålet er bare om de ser konturene av hva dette paradigmeskiftet reelt innebærer?

Det er selvfølgelig ikke gitt noen å kunne fullt ut se konsekvensene av en fremtidig fallende tilgjengelighet til energi (i første omgang olje og naturgass). Dette fordi manglende energiforsyning skaper en del kaskadeeffekter det er vanskelig å kunne forutse fullt ut rekkevidden av.

For noen år siden kom jeg ved en tilfeldighet i prat med en rådmann i en kommune som hadde solgt seg ned/ut av sine andeler i større kraftanlegg for å få kontanter til å dekke gode formål som barnehage, skole og sykehjem. Jeg har ingen problemer med å forstå at en del politikere bare må finne finansiering til valgløftene sine. Jeg spurte (på generisk grunnlag) denne rådmannen om hvilke vurderinger som var lagt till grunn ved salget av andelene i kraftanlegg. Svaret jeg fikk var ikke overraskende, kommunen hadde fått gjennomført flere ”uavhengige” verdivurderinger av økonomer, og selvfølgelig når de samme forutsetningene brukes i de samme likningene så kommer alle ut med omtrent identiske svar.

Siden har kraftprisene i Norge lagt kraftig på seg, så kjøperne har all grunn til å være fornøyde.

Spørsmålet nå (selv om det bare blir hypotetisk) er hvordan ville denne kommunen stått seg i dag om de hadde valgt å beholde sine andeler i kraftanleggene?


ENERGI OG NÅVERDIMETODEN

Det er allerede nå mulig å peke på svakhetene ved en del av de økonomiske metodene som legges til grunn for beslutninger innenfor energisektoren.

Ved beslutninger om utbygginger av olje og gassfelt legges ofte nåverdi (eller internrente) til grunn. I korthet innebærer dette at fremtidig netto kontantstrøm (normalt justert for inflasjon før og etter skatt), gitt en fast produktpris (som olje og gasspris) diskonteres (med en årlig sats, som for oljeselskaper normalt ligger mellom 6 - 10 %) for å gi verdien per i dag. Er denne verdien negativ så blir det ingen beslutning om utbygging, og prosjektet kan (i beste fall) bli liggende på is inntil at produktprisene har steget så mye at det møter lønnsomhetskriteriene. (Det kan også bli lønnsomt som følge av teknologiske nyvinninger over tid.)

De siste fire årene har olje og gassprisene årlig vokst med et gjennomsnitt på rundt 30 %, noe som langt overgår diskonteringssatsen brukt i analysene som danner grunnlaget for utbyggingsvedtak.

(Noen lesere vil nå hevde at dette kan løses med å justere de fremtidige produktprisene til å reflektere dette, og det er riktig,…….men det skjer sjelden eller aldri.)

Begynner leserne nå å se hva som ville skje dersom den årlige prisveksten på varer (som energi) er høyere enn diskonteringssatsen, og dette ble tatt hensyn til ved de økonomiske analysene?

Eierne av (eksempelvis) olje og gassfelt, som ikke er vedtatt utbygd, ville kunne utsette beslutninger inntil prisveksten på produktet (olje/gass) igjen ble mindre enn diskonteringssatsen. Paradokset er altså at verdien av olje og gass i bakken vokser mer ved å la den ligge i bakken så lenge prisveksten for disse er større enn diskonteringssatsen.

Nåverdimetoden gjør at 1 kWh i 2026, som i dag er priset til 0,50 NOK ved konstant kraftpris og 7 % diskontering, blir verdsatt til 0,12 NOK i dag. Det er her svakhetene ved utelukkende å legge økonomiske kriterier til grunn i verdisetting av (blant annet) energi kommer til syne. 1 kWh er en fysisk og tidsuavhengig størrelse, og ved å anvende nåverdimetoden konkluderer den med at 1 kWh i 2026 (uttrykt i monetære enheter, dvs penger) kun tilsvarer 0,24 kWh i dag!!

Nåverdimetoden er et godt verktøy til å rangere prosjekter/metoder etter, spørsmålet er om ikke metoden har åpenbare svakheter ved anvendelse på begrensede ikke fornybare ressurser (realverdier). Energi er som kjent en ikke fornybar ressurs, selv om enkelte energiprosesser i dagligtale (etter mitt syn feilaktig) blir omtalt som fornybare.
(Jeg skjønner hva som menes, vinden som blåser i dag vil blåse senere og lar seg også da høste for å omdannes til energi i form av mekanisk arbeide og/eller elektrisitet.)

Forbrukt energi er ikke fornybar, den har irreversibelt blitt omdannet til energi i annen form……..som ikke lar seg høste for gjenbruk. Altså, energi er ikke fornybar.

Energi er en fysisk vare og uttrykker evne til å gjøre arbeid. Oppfatningene av energi blir gjenstand for en forvrengning gjennom abstraksjoner i enkelte økonomiske modeller, og dette vil med tiden bli klarere for de fleste ettersom voksende energipriser vil bli brukt til å rasjonere forbruket.

Figuren innledningsvis viser den historiske oljeutvinningen fra norsk sokkel og inflasjonsjustert oljepris i US$/fat.

For årene 1983 - 2003 var årlig gjennomsnittlig nominell oljepris (Brent datert) under US $30/fat. I denne perioden utvant og solgte Norge 15 - 16 milliarder fat (konvensjonell) olje. Overskuddet fra dette salget ble løpende lagt inn i Statens Pensjonsfond - Utland. Ref. denne tidligere betraktningen.

OD, i sine årlige ressursregnskap, har estimert totale utvinnbare oljereserver for norsk sokkel gjennom årene 2000 - 2005 til mellom 29,4 - 30,4 milliarder fat (tallet er å oppfatte som et øvre ”tak” pr 2005). Ved utløpet av 2005 var det hentet ut omtent 19 milliarder fat (rå)olje fra norsk sokkel.

Gjennomsnittlig oljepris for perioden januar til september i år har vært US $66 - 67/fat, og dette er en økning på ca 20 % relativt hele 2005. (Riktignok har oljeprisen de siste ukene svingt rundt US$60/fat, noe som indikerer en noe svakere gjennomsnittlig vekst hittil i år, men så var det utviklingen resten av året da.)

Ytterligere kommentarer skulle være unødvendig, men mye tyder på at det å spare på noe av realkapitalen olje for fremtiden ville kunne lette tilpasningen til et annet økonomisk paradigme.

Det er all grunn til å vente at de som om 20 - 30 år skal felle en historisk dom over denne epoken vil være rettferdige, og jeg er ikke overbevist om at de som nå lever vil like ordlyden i denne dommen.

HVA SKJER I ANDRE ENERGINASJONER?

Oppmerksomheten om forestående knapphet på energi øker bevisstheten i de få landene som enda har betydelige fossile og mobile energiressurser, og disse endrer nå raskt det geopolitiske landskapet gjennom å etablere nye formelle og uformelle allianser. De har åpenbart forstått at energi er verdifull politisk kapital som langt overgår noen av verdens valutaer.

Utdraget nedenfor er hentet fra denne meldingen, og er med og underbygger det bildet som ble presentert i dette innlegget;

"The scramble for territory of the past may be replaced by a scramble for energy," Solana warned, adding: "Although energy markets are increasingly global, much of the world's gas and oil reserves lie in unstable and often undemocratic parts of the world."


Russland har (i følge offisielle kilder) verdens største naturgassreserver. Gassfeltet Shtokman vil, ved fortsatt utsatt oppstart, paradoksalt nok bare fortsette å vokse i verdi (slik dette uttrykkes gjennom monetære enheter, penger) dersom gassprisene fortsetter å vokse slik de har gjort de siste årene.

Kan det være at også slike vurderinger har ligget til grunn ettersom russerne ”skynder seg langsomt” med å få feltet utbygd?

(Utbyggingen innebærer riktignok også en rekke teknologiske utfordringer, men slike ting lar seg, som de fleste vet, løse med…nettopp……..penger.)

Kan det være at flere energileverandører har skjønt at verdien av unike energiressurser blir større ved å fordele utvinningen over lengre tid? Her kan det vises til at enkelte parlamentsmedlemmer i Kuwait både har uttrykt ønske om å få verifisert nåværende estimater på gjenværende utvinnbare oljereserver og luftet forslag om å introdusere et tak på utvinningen av hensyn til fremtidige generasjoner.

Tegn til en voksende ressursnasjonalisme finnes også i land som Algerie, Bolivia, Indonesia og Venezuela, bare for å nevne noen få.

--------

En tidligere stortingsrepresentant omtalte en gang et tiltak/forslag som ”å pisse i buksa en kald vinterdag for å holde varmen”.

Det kan av og til virke som at dette (”å pisse i buksa en kald vinterdag for å holde varmen”) har vært en populær sport når det gjelder energi, og vi kjenner godt fagbakgrunnen til de som ivrigst promoterer denne energianalfabetismen.

Kan det være at representantene for denne profesjonen i lengre tid har ment at ”det er bedre å pisse i buksa……….enn å drite seg ut”?

I så fall vil de etter hvert merke at denne ukritiske troen på at markedets ”usynlige hånd” vil løse fremtidens energiforsyning innebærer at resultatet blir……..både og.

---------------------

Jeg stilte et spørsmål i overskriften av dette innlegget, så nå oppfordres leserne til å komme med synspunkter/kommentarer.


KILDER:

[1] OD, PRESENTASJONER, DATA OG PRESSEMELDINGER
[2] BP STATISTICAL REVIEW, JUNE 2006
[3] EIA, PETROLEUM PRICES

15. nov. 2006

OLJEUTVINNINGEN PÅ NORSK SOKKEL OG OD/OED SIN PROGNOSE MOT 2010.

Figuren ovenfor viser utviklingen i total petroleumsutvinning fra norsk sokkel fra 2002 og frem til september i år. Videre viser figuren en prognose utarbeidet av meg for årene mot 2010 (lysere farger) og de blå strekene (MOE; Ministry of Oil and Energy) viser prognosen fra Oljedirektoratet (MOE/NPD). Figuren illustrerer et voksende gap fra 2007 og mot 2010 mellom prognosene.

Prognosen som er presentert er antatt å ha en nøyaktighet på inntil 3 % i begge retninger. Prognosen inkluderer alle sanksjonerte felt per 31.12. 2005. Videre er det lagt til grunn en oppbygging av gassutvinningen fra Ormen Lange til platå på 18 - 20 milliarder kubikkmeter årlig fra høsten 2009, dette innebærer at full effekt fra Ormen Lange og Snøhvit inntreffer i 2010. Prognosen for gassutvinningen er inklusive forventede effekter fra etter hvert fallende utvinning fra Sleipnerområdet og andre gassfelt. Prognosen for naturgass forutsetter et årlig salgsvolum på 105 - 110 milliarder kubikkmeter i 2010.

For 2008 er avviket mellom prognosene 0,8 MBOE/D og vokser til 1,1 MBOE/D i 2010, og avviket består hovedsakelig av olje. For 2010 er min prognose med andre ord under 80 % av OD sin prognose.

(Det er vel nå jeg risikerer å bli kalt for en festbrems.)

(MBOE/D; MILLIONER FAT OLJEEKVIVALENTER PER DAG)

Figuren illustrerer også at jeg mener norsk total petroleumsutvinning toppet i 2004, ref dette tidligere innlegget.

For feltene som var i, eller hadde startet utvinning før årsskiftet 2001/2002 har den kollektive fallraten (dokumentert i dette innlegget) vært mellom 13 - 15 % gjennom de siste to årene. Disse feltene hadde en gjennomsnittlig utvinning på 1,86 Mb/d i de første 9 månedene av 2006.

For feltene som startet utvinning etter 2001/2002 hadde disse en gjennomsnittlig utvinning på 0,48 Mb/d i de 9 første månedene av 2006. Den totale utvinningen fra disse feltene synes nå å være på platå og ventes å få en fallende utvinning i tiden fremover.

Årlig gjennomsnitt for nye felt, som enda ikke er kommet i utvinning, for 2007 er estimert til 0,15 Mb/d.

Skal OD sin prognose for 2007 og senere oppfylles vil dette innebære at den kollektive fallraten for feltene som var i utvinning før 2001/2002 kraftig reverseres og kollektivt må disse feltene vise en vekst i utvinningen på rundt 10 % fra 2006 til 2007, og etter 2007 må den kollektive årlige fallraten for disse holdes mellom 5 - 10 %.

Dette står i kontrast til R/P analysen som ble presentert her, og vil stille spørsmål ved profilet fra Hubberts analyse.

Igjen det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner, men analysene med ulike metoder presentert her på ”Kveldssong for hydrokarbonar” peker entydig i samme retning.

Jeg var lenge i tvil om jeg skulle legge dette innlegget ut på bloggen. Dette da det kunne bli oppfattet som kommentarer til Olje og energiministerens presentasjon (i beste fall).

Det er overhodet ikke intensjonen, men det er en utfordring av prognosene for norsk petroleumsutvinning som ble presentert på Hydro sitt energiseminar i Bergen 7. november i år, og disse prognosene er utarbeidet av statsrådens faginstans, Oljedirektoratet.

Det vil fremkomme av innlegget hvorfor jeg mener det er viktig å operere med såkalte forventningsrette prognoser. Jeg kan selvfølgelig ikke på nåværende tidspunkt si noe definitivt om hvem sine prognoser som er mest forventningsriktige.

I dette innlegget vil jeg i hovedsak kommentere forventningene til petroleumsutvinningen for perioden 2007 - 2010 basert på mine prognoser. Jeg har gjennom flere år utarbeidet prognoser for petroleumsutvinningen fra felt på norsk sokkel, og det er basert på denne innsikten at prognosene fra OD ……”skurrer”…….for å si det mildt.

Ved å synliggjøre min prognose kan jeg selvfølgelig oppnå å dokumentere for leserne at jeg har en innsikt og forståelse av norsk petroleumsutvinning som ikke rettferdiggjør en presentasjon av disse.

Det er selvfølgelig kun tiden som vil felle den endelige dommen over hvilken av prognosene som traff best.

En temporær reversering av fallraten er observert (basert på feltvise data fra Oljedirektoratet) for noen felt (Brage, Gyda og Veslefrikk) og har hatt en varighet på et års tid hvorpå utvinningen faller brattere enn før reverseringen. Dette kan indikere at det som i enkelte kretser blir tolket som økt utvinning, i realiteten, og med tiden kan vise seg å være en akselerert utvinning.


TILFELLET GYDA

Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeutvinningen fra oljefeltet Gyda. Legg merke til at fallet i utvinningen ble reversert høsten 2004 og at utvinningen økte mot vinteren 2006 for deretter å falle bratt igjen.

For lettere å identifisere og dokumentere trendene er de årlige relative endringene og en glatting av disse vist i figuren nedenfor. Hensikten med den glattede kurven er å redusere effekten fra store månedlige svingninger, som blant annet kan ha sitt opphav i planlagte vedlikeholdsstanser, og lettere identifiserer trender over noe tid.


Figuren illustrerer at den relative årlige fallraten kan svinge mye over tid, og at den for Gyda var høy inntil høsten 2004. Bakgrunnen for reverseringen er ikke kjent, men kan ha sin årsak i kombinasjoner av ”infill drilling”, utbedringer av flaskehalser i prosesseringsanlegget og/eller oppboring av nye prospekter/funn. Økningene i oljeprisene har nok også virket som en stimulans til å holde utvinningen høy.

Det figuren illustrerer er at reverseringen av fallraten synes å ha vært temporær og de siste utvinningsdataene viser igjen et voksende fall i utvinningen, og dataene for de nærmeste månedene vil gi en klarere indikasjon på den fremtidige utviklingen i utvinningen fra Gyda.

Formålet mitt med å vise og beskrive utviklingen med hva som har skjedd på Gyda er at det kan være at OD i forbindelse med utarbeidelsen av sine prognoser for årene fremover har diskontert inn en slik kollektiv effekt for alle feltene på norsk sokkel som startet utvinningen før 2001/2002. Dette er så langt den eneste forklaringen jeg kan komme opp med som kan forklare OD sine prognoser for årene fremover.

På den andre siden skulle en slik effekt etter hvert begynne å bli synlig nå, ettersom en reversering av den kollektive fallraten tar tid og som beskrevet overfor vil OD sin prognose kunne oppfylles dersom den kollektive fall/vekstraten for felt som var i utvinning før 2001/2002 endres fra et fall på –15 % til en vekst på +10 % fra 2006 til 2007.

Skjer dette så vil det være unikt i verdens oljehistorie og gode nyheter for A/S Norge og en energihungrig verden.

PROGNOSER FRA ANDRE

IEA i sin Oil Market Report (figur på side 22) for oktober 2006 opererer med en prognose på omtrent 2,3 Mb/d råolje fra norsk sokkel for 2007.

EIA i sin STEO (Short Term Energy Outlook) for November 2006 forventer en nedgang i oljeutvinningen fra norsk sokkel på 50 kb/d for 2007 relativt 2006 (side 6 i figurgalleriet).

Både EIA (statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet) og IEA (OECD sitt energibyrå med hovedsete i Paris) har gjennom lengre tid truffet bedre med sine prognoser for norsk oljeutvinning enn det OD har. Det betyr selvfølgelig ikke at de (EIA og IEA) vil fortsette med det.

EN LITEN OPPSUMMERING

For de av dere som er interessert i økonomi kan det opplyses om at forskjellen for A/S Norge sine inntekter mellom OD sin og min prognose for årene 2007 - 2010 utgjør omtrent 400 000 000 000 kroner, som er 85 og 90 % av totale bruttoinntekter.

Dette er en marginalbetraktning ved en oljepris på 400 NOK/fat og 78% skatt (28 % selskapsskatt og 50 % petroleumsskatt) og det at staten gjennom Petoro (SDØE) har om lag 30 % av petroleumsutvinningen og staten sine eierandeler i Statoil og Norsk Hydro.

Det kan bygges mye jernbane i Norge for 400 milliarder kroner.

Det ovenfor er en dimensjon som forskjellene i prognosene beskriver, en annen dimensjon ligger i at Norge er medlem av OECD. OECD landene er netto importører av olje og nå er det fire av medlemslandene som er netto oljeeksportører, Canada, Danmark, Mexico og Norge, og i hovedsak eksporterer disse landene til andre land innenfor OECD området. Alle disse eksportørene har eller er nær ved å få fallende oljeutvinning samtidig med at nettoimporten til OECD er voksende.

Skulle det med tiden vise seg at prognosene fra OD har vært for optimistiske vil dette innebære at OECD landene vil måtte akselerere importen fra landene utenfor OECD området. I en tid der konkurransen om energiforsyningen hardner til vil et avvik i forsyningen innenfor OECD området på 1 Mb/d mot 2010 få konsekvenser.

Dette innlegget i Dagbladet av leder for Stortingets utenrikskomité, Olav Akselsen, burde ytterligere underbygge betydningen av energi og fremtidig energiforsyning, heri betydningen av å utarbeide forventningsrette utvinningsprognoser.


Som vist gjennom bruk av ulike metoder her på ”Kveldssong for hydrokarbonar”, som alle kommer ut med identiske prognoser for oljeutvinningen fra norsk sokkel for årene mot 2010 (og senere), fremstår OD sin prognose for samme periode som, mildt sagt, ”interessant”.

Herfra vil jeg overlate til leserne, som har lest innleggene her på ”Kveldssong for hydrokarbonar” til å danne seg egne oppfatninger om utviklingen i den fremtidige petroleumsutvinningen fra norsk sokkel.

Skulle den totale petroleumsutvinningen, og da i hovedsak oljeutvinningen fra norsk sokkel, med tiden vise seg å følge prognosene som gjennom flere innlegg har vært presentert her på ”Kveldssong for hydrokarbonar”, så tror jeg ingen i det politiske miljøet trenger råd fra denne bloggen om innholdet i en fremtidig samtale med faginstansen Oljedirektoratet.


I likhet med tidligere innlegg på denne bloggen oppfordres leserne til å komme med synspunkter/kommentarer.


KILDER:

[1] OD, PRESENTASJONER, DATA OG PRESSEMELDINGER
[2] IEA, OIL MARKET REPORT, OCTOBER 2006
[3] EIA, INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY sheet t34, NOVEMBER 2006
[4] EIA, SHORT TERM ENERGY OUTLOOK, NOVEMBER 2006
[5] “PERSPEKTIVER FOR ENERGINASJONEN NORGE”, Olje og energiministerens foredrag på Hydros energi seminar i Bergen 7. november 2006.

7. nov. 2006

Miljø, Bærekraft og Landcruising


”Bærekraftig utvikling” er eit uttrykk som går att i politiske miljø. Dette er også noko som alle er for, noko som vel skulle indikere at uttrykket er tømt for reelt innhald. Alle styrer med sitt slik dei gjorde før, no berre med prefikset ”bærekraftig”. Statoil og Hydro har stor suksess med å tøme olje- og gassbrønnane, men kan forsikre oss om at det dei driv med er bærekraftig. No er det ikkje tøming dei driv med heller, Eivind Reiten omtalar oljebransjen slik: ”Betydningen har blitt mange, mange ganger større enn hva man så på 80-tallet. Vi fant mer olje og gass, og utviklet ressursene raskere enn noen kunne drømt om….” (Til ”Upstream” 12.10.06). At utvikling her er det same som avvikling, blir ikkje omtalt. Alle leiarane i ”Big Oil” vel sine ord med stor omhu, og har vorte retteleg gode i eufemismer og omskrivingar.

Og så var det miljøet. Regjeringa gjer ein jobb for å skifte ut bilparken til ein som er ”miljøvenleg”. Dersom ein bil slepp ut mindre enn ca. 200g CO2/km har han visstnok rett til å få merkelappen ”miljøvenleg”. Dette verkar noko merkeleg på meg, er ikkje alle bilar meir eller mindre miljøuvenlege? Dersom mann og kone med høgt miljømedvit køyrer kvar sin ”miljøvenlege” bil, er dei kanskje miljøverstingar i forhold til naboen som held på sin eine gamle frå 1990?

Bio-drivstoff som etanol og biodiesel har fått merkelappar som ”miljøvenleg”, ”bærekraftig” og ”CO2-nøytral.” (Dei blir snart ikkje omtala utan at eit av desse adjektiva heng på, nesten som merkevarebyggaren Kjell Magne Bondevik som aldri brukte ordet ”gasskraftverk”, men derimot konsekvent ”sterkt forurensende gasskraftverk”).

Det er imidlertid problem knytt til bio-drivstoff også.

For det første er det mengda som kan produserast. Biologen Jeffrey Dukes ”har rekna på det” , og funne ut at det årlege energiforbruket frå fossile brensler tilsvarar naturen sin totale netto primærproduksjon i 400 år! Då seier det seg sjølv at bio-drivstoff ikkje kan bli noko ”løysing”, men i høgda eit lite bidrag.

Så gjeld det netto-energien frå etanol. Denne kan i dei gunstigaste tilfella (sukkerrør i Brasil) kome opp til ein stad mellom 1 og 2. I dei fleste tilfelle inneber etanolproduksjon eit energitap


At etanol-industrien i USA likevel tener gode pengar kan dei takke billeg olje- og gass samt enorme subsidiar for. Signaturen elgisolnedgang hadde i ein kommentar til ein post her i denne bloggen opplysningar om at subsidiane er så store at kostnadene ved å bygge eit brenneri var tilbakebetalte gjennom subsidiar i løpet av tre år!

Dei olje- og gassmengdene som går med til jordarbeiding, gjødsling, hausting og transport av råvarene har eg aldri sett nemnt i nokon CO2-rekneskap. Heller ikkje naturgassen som blir brukt i sprit-produksjonen. Å kalle det CO2-nøytralt trur eg i alle fall må vere ei tilsniking

Så er det dei etiske sidene. Vi er vel alle opplærde til å ete opp maten vår. Med dei prisane som har vore, har ein kunne brenne korn til oppvarming og kome betre ut av det enn ved bruk av pellets. Mange har likevel ei sperre ved det ”umoralske” i å brenne mat. Dersom ein derimot går den tapsbringande vegen om etanol og fyller det på tanken, er samanhengen blitt såpass uklar at det er heilt greitt. Ja, det har til og med fått heidersnemninga ”miljøvenleg”. Det blir om lag som dei som er mot slakting, men finn det akseptabelt berre kjøtet er passeleg oppstykka og pakka i plast…

Det etiske problemet er sjølvsagt at råstoff til etanol- og biodieselproduksjon fortrengjer annan jordbruksproduksjon. Det er omlag 800 millionar bilar i verda, og like mange menneske som svelt. Lester Brown har eit godt oversyn over kva denne storstilte satsinga på etanol vil føre til her.

Eit anna problem er måten råstoffa til bio-drivstoffet blir dyrka på. Her er det monokulturar som fører til øydelegging av jordsmonn, fjerning av regnskog med meir. Før kunne ein putte ein tiger på tanken, og no skal orangutangen same vegen...

Kornlagera er no på det lågaste sidan starten på 70-talet. Vår heimlege aksjestrateg Ivar Strompdal uttrykkjer i ein gjestekommentar i Dagens Næringsliv (berre på prent) uro for sterkt aukande kornprisar i tida som kjem: "Med kombinasjonen av en strukket tilbudsside og lave lagreligger forholdene til rette for en eksplosiv stigning i prisene hvis noe uforutsett skjer."

Biofuels? Biofools!

Elles har "juleskipet" sigla. Eit fascinerande symbol på vår tid.

1. nov. 2006

HVOR LENGE VIL PLATÅET VARE?

Statistikkenheten i det amerikanske energidepartementets månedlige internasjonale petroleumsoversikt (Energy Information Administration, International Petroleum Monthly) ble publisert 1. november og inkluderer data til og med august 2006.
Dette innlegget er en oppdatering (av hovedsaklig figurene) fra dette innlegget.

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning av all energi i væskeform (i millioner fat per dag; Mb/d splittet på olje/kondensat, NGL og annen energi i væskeform, som blant annet CTL, GTL, etanol, metanol, biodiesel etc.) slik dette ble rapportert av EIA i november 2006 for perioden januar 2001 til og med august 2006.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

I diagrammet er også tegnet inn et bevegelig gjennomsnitt for de siste 12 månedene for å glatte ut svingninger fra den ene måneden til den andre, og for å tydeliggjøre trenden i utviklingen i total global forsyning.

EIA rapporterer normalt offisielle data (fra de landene der disse er tilgjengelige) og dataene fra EIA for Norge vil derfor være identiske med dataene for råolje og kondensat fra OD (Oljedirektoratet).

Diagrammet illustrerer også at den globale oljeforsyningen for alle praktiske formål har vært flat siden oktober 2004. Siden oktober 2004 har oljeprisen steget med omtrent 50 %.

Oljeprisen har trukket seg noe tilbake siden toppen i august. Årsakene er mange, normalt trekker oljeprisen seg tilbake tidlig på høsten, men det hjelper sikkert at lagrene i USA har god fyllingsgrad, de ødeleggende orkanene uteble og for en periode er den geopolitiske frykten redusert, og prisreduksjonene har gitt de som prøver å marginalisere ”Peak Oil” fornyet selvtillit……..så lenge det varer.

Oljeprisen har i en periode vært volatil (vist store svingninger), og jeg er av den oppfatning at den vil vise en fremtidig voksende trend,……så får vi se om julen kommer tidlig i år for alle verdens oljeeksportører.

OPEC har besluttet å redusere utvinningen med 1,2 Mb/d fra 1. november i år, og blir en slik reduksjon effektiv, vil det enda kunne ta 5 - 6 uker før effekten vises igjen gjennom økte lagertrekk og dermed fornyet press mot oljeprisen.

Relativt oktober utgaven av EIA International Petroleum Monthly har data for olje og kondensat utvinningen for månedene januar 2005 til og med juli 2006 blitt gjenstand for revisjon i november rapporten fra EIA.

For de 8 første månedene i 2006 er den globale forsyningen av all energi i væskeform omtrent 127 000 fat/dag lavere enn samme periode i fjor. Med andre ord skulle den globale forsyningen for de resterende 4 månedene i 2006 i gjennomsnitt bli på 84,63 Mb/d, vil den globale forsyningen i 2006 bli identisk med forsyningen i 2005.

Dataene viser også at den globale forsyningen av all energi i væskeform nådde en ny topp i august 2006 på 85,096 Mb/d, og den forrige toppen var fra juli 2006 på 85,067 Mb/d.

Husk at effektene fra Katrina og Rita, hovedsakelig i september og oktober i fjor kan medføre at gjennomsnittverdien i disse månedene for 2006 øker noe relativt 2005, på den annen side vil effekten fra reduksjonene i OPEC kunne bringe gjennomsnittsverdien ned for november og desember i år.

Dette var bakgrunnen for valg av overskrift denne gangen.

ASPO USA avholdt nylig en konferanse i Boston. I et intervju under denne konferansen av Matt Simmons (som jeg forstår få av leserne av denne bloggen ikke trenger en nærmere omtale av) om den globale utvinningen nå er på platå uttalte han;


”I’d say sustaining the base for 5 or 10 years is not impossible but extremely long odds.”

Matt Simmons refererte da mye til den stramme situasjonen i riggmarkedet, som kan gjøre det vanskelig å utvikle ny kapasitet til å motvirke fallratene globalt.

Igjen, det blir sikkert slitsomt for enkelte av leserne av denne bloggen med så mye tall, men poenget er å dokumentere at den globale oljeforsyningen for alle praktiske formål har vært flat gjennom de siste 2 årene. Forsetter dette vil det igjen bli vekst i……….oljeprisen.

Den aritmetiske gjennomsnittsverdien for de siste 23 månedene (oktober 2004 - august 2006) er 84,314 Mb/d. Avviket fra gjennomsnittsverdien for den enkelte måned har vært mindre enn 1 % i begge retninger gjennom disse 23 månedene.

Det kaller jeg flatt, eller hva mener leserne?

EIA sine data viser fortsatt at den globale forsyningen av konvensjonell olje og kondensat hadde en topp i desember 2005 med 74,06 Mb/d. Forsyningen av konvensjonell olje og kondensat er 119 000 fat/dag lavere for de 8 første månedene i år relativt samme periode i fjor.

Så langt viser offisielle data fra EIA at beregningene til professor Deffeyes ikke har blitt gjort til skamme med hensyn til tidspunktet for den globale toppen for utvinningen av olje og kondensat.

For USA viser ferske data fra EIA at etterspørselen etter bensin den siste tiden har vært høyere enn samme periode i fjor.

UTVINNINGEN AV NGL

For NGL (Natural Gas Liquids) viser dataene fra EIA at NGL fortsatt hadde en topp i februar 2005.

Ovenfor er en figur som viser utviklingen globalt i utvinningen av NGL (Natural Gas Liquids; som i hovedsak er etan, propan, butan) fra januar 2001 til august 2006. I figuren er også vist en glattet 12 MMA for å redusere effektene fra svingninger fra den ene måneden til den andre.

Det er et interessant trekk i utvinningen av NGL i USA. Naturgassprisene har nå gjennom en lengre periode vært relativt lave (sammenlignet med olje på brennverdibasis), noe som har gitt produsentene økonomiske incentiver til å trekke ut så mye NGL som mulig fra den produserte gassen (høye prosesseringsmarginer). På tross av dette viser dataene fra EIA at NGL utvinningen i USA faller bratt.

Er naturgassprisene høye, dvs at naturgass på brennverdibasis oppnår lik eller høyere pris enn olje, vil naturgassprodusentene prøve å selge så mye NGL som mulig som naturgass.

Data for NGL utvinningen i Russland viser det som trygt kan karakteriseres som et dramatisk fall.

Annen energi i væskeform nådde en ny topp i august 2006 på 3,55 Mb/d som er 0,21 Mb/d over den forrige toppen fra november 2005. Denne kategorien er den eneste som nå viser vekst, og skal den etter hvert kunne fylle gapet for olje, kondensat og NGL må veksten bli langt sterkere enn hva dataene viser den er nå.

Dette ble spontant kommentert med at august 2006 var den måneden som hadde ekstra høy etanol (sprit) produksjon.

Ja, det kan trengs mye sprit fremover skal virkningene fra de historiske dataene for den globale oljeutvinningen og hva disse innevarsler………… fortrenges.

-----------------------------------

KILDER:

[1] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, NOVEMBER 2006

27. okt. 2006

HVORFOR KONKURRANSEN MELLOM EU OG USA OM OLJEN FORTSATT VIL HARDNE TIL.

I et tidligere innlegg ble utviklingen i fordelingen av global netto oljeeksport beskrevet. En figur i innlegget viste hvordan OECD og Kina i den siste tiden øker sin andel av denne netto eksporten gjennom prisrasjonering.

Denne gangen skal jeg presentere utviklingen i netto importen av olje for landene i EU og USA, som i 2005 totalt hadde en netto import på omtrent 26 millioner fat for dagen, eller stod for import av rundt 60 % av den globale netto oljeeksporten, som i 2005 var rundt 44 Mb/d.

Innlegget vil også peke på hvorfor det er sannsynlig at EU og USA i sterkere grad vil konkurrere om den samme oljeutvinningskapasiteten fra i hovedsak Midt Østen mot 2010 og etter.

Her ble relativ selvforsyningsgrad av energi mellom EU og USA beskrevet. EU vil få et relativt sterkere akselererende behov for energiimport enn USA.

EU og USA har det til felles at oljeutvinningen gjennom flere år har falt, og vil fortsette med det. EU og USA har også det til felles at de har naboland med en betydelig oljeeksport. For EU gjelder det Norge og for USA, Canada og Mexico. For Mexico ventes det en nedgang i oljeeksporten ettersom oljeutvinningen fra feltet Cantarell vil falle bratt de neste årene. I Norge har oljeutvinningen falt siden 2001 og ventes (av forfatteren og beskrevet i flere innlegg på denne bloggen) å fortsette å falle bratt.

Dette vil under ellers like forhold innebære at både EU og USA i årene fremover vil måtte øke importen sin fra andre og mer fjerntliggende kilder.

Sør Amerika er som region netto eksportør av olje, og selv om Brasil har hatt en god vekst i utvinningen og ventes fortsatt å få det, så har utvinningen i andre land allerede passert toppen. Dette medfører at oljeeksporten fra Sør Amerika, som region, har vist liten vekst gjennom de siste årene. Som region hadde Sør Amerika en topp i sin netto eksport i 1968, og de siste ti årene har den årlige gjennomsnittlige veksten i netto eksport vært mindre enn 0,1 Mb/d.

Veksten fra Afrika, som region, basert på data fra EIA, har hittil i år bremset kraftig opp sammenliknet med samme periode i fjor. I perioden 2002 til 2005 vokste netto eksporten fra Afrika som region med 1,5 Mb/d. I Afrika har nasjonale kinesiske oljeselskaper, ved bruk av finansielle muskler, i de siste årene konsolidert sin tilstedeværelse og omtrent 30 % av den kinesiske oljeimporten kommer nå fra Afrika.


Oljeutvinningen i Russland har også bremset kraftig opp det siste året. Dette kombinert med fortsatt økonomisk vekst og økt forbruk av olje i Russland, økt eksport mot markeder i øst (Japan og Kina) bidrar til at netto eksporten mot andre land, som EU, kan komme til å vise usikker fremtidig vekst.

Dette gir grunn til å tro at EU og USA i sterkere grad i den nære fremtid vil konkurrere om oljekapasiteten i Midt Østen, noe som vil bli mer detaljert beskrevet lenger nede i dette innlegget.

19 av de 25 EU landene er også medlem av OECD der blant annet USA, Japan, Mexico og Sør Korea også er medlemmer.

UTVIKLINGEN INNENFOR EU



Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeforbruket, netto import og oljeutvinning for landene i EU for årene 1985 - 2005. Av de 25 EU medlemmene rapporterer ikke BP Statistical Review 2006 oljeforbruk for Estland, Kypros, Latvia, Malta og Slovenia. Likeledes blir ikke oljeutvinning fra eksempelvis Frankrike og Tyskland rapportert da denne ligger under 0,1 Mb/d.

Norge eksporterer i hovedsak oljen til EU land, derfor er den samlede oljeutvinningen fra Norge og EU også vist i figuren.

Figuren illustrer at oljeforbruket innenfor EU har vist en moderat vekst på knappe 18 % gjennom de siste 20 årene. Det finnes individuelle forskjeller mellom de enkelte EU land, og for blant annet Storbritannia, Sverige og Tyskland har det vært en reduksjon i oljeforbruket i disse årene, mens land som Hellas og Spania har vist en sterk vekst i oljeforbruket.

Årsakene til det reduserte oljeforbruket hos noen av EU medlemmene er sammensatte, men er i hovedsak identifisert til å være et resultat av substitusjon innenfor energimixen. EU landene har hatt en relativ sterkere vekst i naturgassforbruket enn USA og en rekke EU land har erstattet olje (og kull) med naturgass og/eller kjernekraft (Frankrike). Det finnes i tillegg virkninger fra forbedret energiforbruk som forbedrete forbrenningsprosesser (motorer) og utbedringer av infrastruktur i form av bedre veier.

Veksten i naturgassforbruket innenfor EU har i hovedsak blitt realisert gjennom økt import fra Algerie, Norge og Russland.

Det er EU sin høye og voksende importavhengighet av olje og naturgass som resulterer i et sterkt fokus på forsyningssikkerhet og diversifisering av energiforsyningen hos disse industrialiserte økonomiene.

Gitt forventningene til fortsatt fall i oljeutvinningen (all energi i væskeform), hovedsakelig fra Nordsjøen, og noe forbruksvekst innenfor EU mot 2010, vil importbehovet for EU fra mer fjerntliggende kilder kunne øke med 1,5 - 2,0 Mb/d mot 2010.

UTVIKLINGEN I USA


Diagrammet ovenfor viser utviklingen i oljeforbruk, oljeutvinning og netto oljeimport for USA for årene 1985 - 2005. Oljeforbruket i USA har økt med mer enn 30 % de siste 20 årene.

Figuren illustrerer fallet i oljeutvinningen i USA, det voksende forbruket og det resulterende voksende importbehovet for olje.

USA importerer mye av oljen sin fra Canada og Mexico, og det varslede fallet i utvinningen fra Cantarell vil bidra til redusert eksport fra Mexico og vil under ellers like forhold føre til økt import for USA fra mer fjerntliggende kilder.

Naturgassforbruket har økt med vel 26 % i samme perioden, og naturgassutvinningen i USA (og Nord Amerika) hadde en topp i 2001 og har siden falt. Dette har i noen grad medført skifte fra naturgass til petroleumsprodukter i noen industrier, og da i hovedsak for elektrisitetsproduksjon.

Denne ”fuel switching”en blir i sterk grad drevet av prisforskjellene (på brennverdibasis) mellom naturgass og petroleumsprodukter, og nå er naturgass relativt mye billigere enn oljebaserte produkter. I øyeblikket er situasjonen for naturgassforsyningen i Nord Amerika relativt god, noe som mye skyldes at den forrige fyringssesongen (2005/2006) var mild og resulterte i mindre lagertrekk enn i en ”normal” vinter. Utsiktene fremover er at naturgassutvinningen vil fortsette å falle, dette vil igjen drive prisene nordover og kan igjen motivere store forbrukere til å skifte fra naturgass til oljebaserte produkter. Dette vil under ellers like forhold bidra til økt oljeforbruk og økt importbehov for USA i årene mot 2010 og etter.

Totalt vil effektene fra fallende olje og naturgassutvinning kunne medføre at USA sitt importbehov mot 2010 øker med 1,5 - 2,0 Mb/d relativt 2005. I tillegg vil USA etter hvert få behov for å erstatte fallende import fra Mexico med olje fra andre regioner, og som beskrevet lenger oppe vil disse kildene mest sannsynlig være å finne i Midt Østen, ref dette innlegget.

TRE SCENARIER MOT 2010

Ovenfor er det sannsynliggjort at EU og USA hver vil kunne få et økt importbehov av olje på 1,5 - 2,0 Mb/d mot 2010, som et resultat av fallende egenproduksjon og forbruksvekst.

Totalt vil EU og USA komme til å øke sin import med ytterligere 3,0 - 4,0 Mb/d mot 2010, og mye taler nå for at de vil konkurrere om leveransene fra de samme kildene.

For Kina er det grunn til å forvente at landet vil øke sin oljeimport mot 2010 med ytterligere 2,0 - 2,5 Mb/d fra dagens nivå.

Dersom betalingsevnen og viljen i verden var homogent fordelt ville, i teorien, en endring av tilbudet av olje (netto eksport kapasitet) kunne pro rateres mellom importlandene.

Slik fungerer det ikke i den virkelige verden, og siden oljen er en ”fungible commodity” vil den flyte til de landene med best betalingsevne og vilje, som dermed omfordeler global netto oljeeksport kapasitet.

En annen effekt som ventes, er at de økte oljeprisene vil bidra til økt økonomisk aktivitet hos land som er netto eksportører. Dette vil bidra til fortsatt forbruksvekst hos folkerike oljeeksportører, som illustrert i diagrammet ovenfor. Denne effekten vil kunne bidra til å svekke en vekst eller forsterke en nedgang i den globale netto oljeeksporten.

Forbruket av olje i Russland og Kazakhstan startet å vokse igjen i 2000/2001 etter at det falt betydelig etter oppløsningen av Sovjet Unionen. For de 15 største netto eksportørene av olje har den totale forbruksveksten vært omtrent 4 % i året siden 2003 da oljeprisen begynte å legge på seg.

Med bakgrunn i utviklingen i global netto oljeeksport (som av åpenbare grunner nødvendigvis må være nokså identisk med global netto oljeimport) som beskrevet i dette innlegget, og det at den globale oljeutvinningen/forsyningen gjennom de siste to årene for alle praktiske formål har vært flat (som beskrevet her), og i lys av ”Peak Oil” følger en kortfattet beskrivelse av utfallene fra tre scenarier av utviklingen i global netto oljeeksport mot 2010.

Disse scenariene er;

A) Fortsatt svak og liten vekst i global netto oljeeksport.
B) Ingen vekst i global netto oljeeksport.
C) Nedgang i global netto oljeeksport.

I scenario A) vokser den globale oljeutvinningen og netto eksporten årlig med (+/-) 1 Mb/d. Dette vil innebære at mye av forbruksveksten blir møtt og vil ha en modererende effekt på utviklingen i oljeprisen. I dette scenariet vil effekten for de mindre velstående landene de nærmeste årene fortsatt være merkbar gjennom prisøkninger, men vil neppe være tilstrekkelig til å føre til dramatiske endringer.

Nærmere 2010 vil det gradvis utvikle seg et gap mellom tilbud og etterspørsel av olje som driver prisene nordover og de fleste forbrukerne i de industrialisert økonomiene vil merke dette gjennom økte priser som gir litt redusert forbruk, men dette vil være lite merkbart relativt nåværende forbruksvaner.

Med andre ord scenario A) vil innebære at ”Peak Oil” forblir under radardekningen til folk flest……..enda noen år.

I scenario B) er det ingen vekst i den globale oljeutvinningen og netto eksporten. I dette scenariet vil den globale budkrigen om oljen være skarpere og også prisveksten. Landene i OECD og Kina vil gjennom denne budkrigen søke å vinne sin ”rettferdige” andel av den globale netto oljeeksporten. Dette vil innebære at de gjennom budkrigen på olje søker å øke sin andel fra de 10 - 11 Mb/d som de øvrige landene nå importerer.

I scenario B) vil prisveksten bli sterkere. OECD landene og Kina vil finne det utfordrende å øke importen sin mot 2010 så mye som beskrevet lenger oppe i dette innlegget, men vil i løpet av noen år med budkrig dramatisk redusere importen til de øvrige landene.

Landene som må gi mest etter i denne budkrigen, vil gradvis oppleve en forverring av mulighetene for transport av personer og gods. Dette vil påvirke økonomisk aktivitet og resultere i misnøye fra befolkningene som relativt raskt opplever en forverring av sin levestandard.

For de velstående landene vil prisøkningene medføre en etter hvert merkbar ”demand destruction”. Og for industrier (eksempelvis reiselivsnæringen), som er avhengige av billig og rikelig olje, vil effektene fort bli merkbare.

De velstående landene vil i scenario B) øke fokus på substitusjon og alternativer.

I scenario B) vil ”Peak Oil” raskere få oppmerksomhet og bli en del av begrepsapparatet til en voksende andel av befolkningen.

I scenario C) kan den globale oljeutvinningen ha falt fra nåværende 85 Mb/d til 80 Mb/d i 2010.

Det å skulle spå om hvor raskt den globale oljeutvinningen vil falle når det starter, er selvfølgelig vanskelig. Data fra regioner/land som har ”toppet” og som har fallende utvinning, viser at fallet inntraff tidligere enn hva som var estimert, og at det relative fallet ble brattere enn forventet. Ved å bruke et fall på 5 Mb/d fra nå til 2010 så vil noen hevde at det er forsiktig/moderat, andre vil hevde at det er ”pessimistisk”, og her blir det primært brukt til å illustrere kvalitative effekter. Skulle fallet i utvinningen vise seg å avvike fra hva som beskrives her, så klarer den enkelte leser å forstå konsekvensene.

Scenario C) innebærer selvfølgelig raskere prisvekst på olje, raskere ”demand destruction” for alle oljeforbrukere. De mindre velstående landene ville i noe tid kunne virke som en ”buffer” for landene med større betalingsevne. De mindre velstående landene vil oppleve at mange av deres økonomiske aktiviteter blir kraftig redusert eller opphører over en 2 - 5 års periode.

De rike landene vil i scenario C) merke de økonomiske og fysiske effektene fra ”Peak Oil” før slutten av dette tiåret. En manglende beredskap til å handtere konsekvensene av dette vil etter hvert skape hittil og ukjente kaskadeeffekter på økonomiene og resultere i vanskelige politiske beslutninger få er forberedt på
.

OPPDATERING SØNDAG 29. OKTOBER

Lørdag 28. oktober 2006 hadde nettutgaven av Washington Post et innlegg med tittelen "Africa Over A Barrel" skrevet av Senegals president Abdoulaye Wade om effektene fra prisøkningene på olje/energi gjennom de siste tre årene.

Senegal, med sine 12 millioner innbyggere, er et av Afrikas mest stabile og pro vestlige demokratier som har et estimert oljeforbruk på 30 kb/d, sammenlignet med Norges 210 kb/d.

Følgende sitater er hentet fra artikkelen

“In sub-Saharan Africa, in particular, the oil crisis is not a vexing "cost crunch"; it is an unfolding catastrophe that could set back efforts to reduce poverty and promote economic development for years.”
……….

“If the price of crude oil reaches $100 a barrel within the next year -- as some analysts predict -- a pan-African disaster will be upon us. Richer, oil-producing countries in Africa risk being inundated with mass migrations of people seeking survival.”
………..

“By draining government treasuries, the soaring price of oil in West African nations has made it all butimpossible to proceed with antipoverty efforts, and it is hindering work to increase access to public health services and to reduce the spread of AIDS. It is true that man does not live by bread alone. But being freed from the daily necessities of survival is a prerequisite to educating the workforce and building an economy.”
……..

“If ever there were a time when major oil companies such as ExxonMobil, Shell, Chevron, Total and BP could contribute to stabilizing West Africa by reducing the oil surcharge, it is today.”
……………..

Ytterligere kommentarer til innlegget skulle ikke være nødvendig, da det står sterkt på egne ben, og leserne oppfordres til å lese hele dette velformulerte innlegget (vel 1 A4 side), da det beskriver på en god måte årsakssammenhengene mellom energi og velstand, samtidig med at det bærer i seg et dystert budskap om hva som etter hvert er i vente.


Gjenstår det nå bare å vente og se hvordan den globale oljeutvinningen utvikler seg med tiden?
------------------------------------------

Det kunne være interessant å se kommentarer og synspunkter til innlegget fra leserne.

KILDER:

[1] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, OCTOBER 2006
[2] BP STATISTICAL REVIEW, JUNE 2006

[3] CIA WORLD FACT BOOK, 2006

22. okt. 2006

OLJEUTVINNINGEN PÅ NORSK SOKKEL, OG OD SIN PROGNOSE MOT 2010……..EN GANG TIL.

(KLIKK PÅ BILDET (og åpne i nytt vindu) FOR STØRRE VERSJON)

Da det kan være vanskelig å få øye på dramatikken i fallet i den norske oljeutvinningen (med olje menes her det som av OD er klassifisert som råolje) fra figurer som brukt i dette innlegget, har jeg denne gangen valgt å illustrere det med å endre tidsskalaen som vist i figuren ovenfor.

I diagrammet er også tegnet inn OD (Oljedirektoratet) sin prognose fra januar i år, illustrert med gule sirkler forbundet med en sort heltrukken linje.

I figuren er utvinningen fra felt som startet utvinning før 2001/2002 vist med grønt og alle nye felt (med oppstart etter 2001/2002) som hittil i 2006 har hatt en utvinning på mer enn 30 000 fat/dag er vist separat, og felt med mindre utvinning er samlet under andre (others). Det lysere partiet i diagrammet representerer 2006 og viser utviklingen på dagsbasis for perioden januar til august i år basert på data fra OD.

Det er det underliggeinede fallet fra de modne feltene (illustrert med grønt) som virker overraskende (på noen).

Disse feltene har siden 2002 ”mistet” en kapasitet på 1,1 - 1,2 Mb/d!

Disse (modne) feltene har hittil i år ”mistet” en kapasitet på nesten 0,35 Mb/d relativt samme periode i fjor. En tilsvarende kapasitet ble ”mistet” fra 2004 til 2005.

Det er i et sånt perspektiv at OD sin prognose for oljeutvinningen fra norsk sokkel for perioden 2007 til 2010 fremstår som interessant.

Lenger ned i dette innlegget følger en resultatet fra en analyse med bruk av det såkalte R/P forholdet, og hva det kan indikere om oljeutvinningen fra norsk sokkel fremover.

En prognose utviklet fra HL (Hubberts Lineærisering) ble presentert i dette innlegget og for 2015 viser den en oljeutvinning fra norsk sokkel på omtrent 1,0 Mb/d, og Norge forbruker nå 0,21 - 0,22 Mb/d.

1,0 Mb/d i 2015 er i samsvar med en ”bottom up” analyse gjennomført av forfatteren som inkluderer forventninger om sanksjonering av nye feltutbygginger som blant annet Gjøa, Goliat og Skarv.

HVA R/P FORHOLDET FORTELLER

Det såkalte R/P forholdet er en størrelse som forteller om hvor mange år gjenværende utvinnbare oljereserver ved et årsslutt vil vare om utvinningen fortsetter i samme tempo som det forløpne året. Ofte kan R/P forholdet skape en del skjeve forestillinger hos mottakere, eller av de som har liten innsikt i hva R/P forholdet kan fortelle.

Dette fordi det er ingen oljefelt som fortsetter utvinningen lineært slik noen oppfatter R/P forholdet å beskrive. Alle oljefelt har eller vil få en halefase der utvinningen asymptotisk beveger seg mot null. Her er det selvfølgelig forskjeller mellom feltene som er avhengige av fysiske forhold i reservoaret, men ofte viser en eksponentiell tilpasning av historiske utvinningsdata fra det enkelte felt å gi en god beskrivelse av fremtidig utvinning.

Et felt som nå har et R/P forhold på 5 kan 5 år senere og etter at utvinningen har falt til det halve, ha et R/P forhold på 7. Det skulle illustrere at å isolert bruke R/P forholdet til å beskrive utviklingen av et felt, kan gi rom for mange underlige fortolkninger.

For en som er fortrolig med R/P kan tallet gi mye nyttig informasjon om hva som kan forventes av et oljefelt (og gassfelt, men gassfelt oppfører seg en del annerledes enn oljefelt) i umiddelbar fremtid. Et lavt R/P forhold (5 eller mindre) vil normalt signalisere en forventning om raskt fall i oljeutvinningen enten dette gjelder et felt eller en region.

Et lavt R/P forhold samtidig med høy utvinning kan være en indikasjon på at reservene i et felt eller en region kan være høyere enn hva R/P forholdet indikerer.

Videre i dette innlegget følger en presentasjon fra en R/P analyse der feltene, basert på reserve og utvinningsdata data fra OD, på norsk sokkel er gruppert i tre grupper.

A) Felt som ved årsslutt 2005 hadde en R/P på mindre enn 5.
B) Felt som ved årsslutt 2005 hadde en R/P høyere enn 5 og mindre enn 10.
C) Felt som ved årsslutt 2005 hadde en R/P høyere enn 10.



(KLIKK PÅ BILDET (og åpne i nytt vindu) FOR STØRRE VERSJON)

Figuren ovenfor oppsummerer noen av resultatene fra denne analysen. Figuren viser utviklingen i total utvinning for de tre gruppene for januar - august i år relativt samme periode i 2005.

For gruppe A av felt, med R/P mindre enn 5 viser historiske data at oljeutvinningen falt med 19 % i årets første åtte måneder relativt samme periode i fjor, og det er bratt.

Gruppe A feltene hadde en total R/P på noe mindre enn 4, og disse feltene har hittil i år ”mistet” en kapasitet på rundt 0,2 Mb/d og står nå for 38 % av oljeutvinningen på norsk sokkel og hadde ved årsslutt 2005 rundt 22 % av gjenværende utvinnbare oljereserver. R/P forholdet for gruppe A indikerer at utvinningen fra disse feltene enda vil fortsette å falle bratt i tiden fremover.

For gruppe B av felt, med R/P høyere enn 5 og mindre enn 10, viser historiske data at oljeutvinningen er flat. En nøyere gjennomgang av utvinningsdataene viser at feltene Grane og Kvitebjørn, som har vært i en oppbyggingsfase mot platå, har bidratt til å holde utvinningen for gruppe B feltene flat (litt positiv) hittil i år.

Justert for effektene fra Grane og Kvitebjørn viser disse feltene et årlig fall på 5 - 10 %, eller rundt 50 kb/d. Gruppe B feltene hadde en total R/P på rundt 7,5 og står nå for 32 % av oljeutvinningen fra norsk sokkel og hadde ved årsslutt 2005 rundt 30 % av gjenværende utvinnbare oljereserver.

R/P forholdet kan indikere at utvinningen fra disse feltene, i beste fall, vil kunne være flat i enda to år, siden gruppen hovedsakelig er representert med felt som har hatt fallende utvinning gjennom flere år, og feltene som har gitt vekst (Grane og Kvitebjørn) nå er på platå, forventes det at Gruppe B feltene vil forsette å falle i tiden fremover.

For gruppe C av felt, med R/P høyere enn 10 viser historiske data at utvinningen faller svakt, det vil si totalt mindre enn 5 % på årlig basis. Normalt skulle et R/P forhold høyere enn 10 indikere et felt eller en gruppe av felt der det kunne ventes noe vekst i utvinningen.

Total R/P for gruppe C var 12,5 ved årsslutt 2005 og denne gruppen felt representerer nå 30 % av oljeutvinningen og rundt 48 % av de gjenværende utvinnbare norske oljereservene.

I gruppe C finnes felt som Ekofisk, Snorre og Valhall, og felt der utvinning nylig har startet som Ringhorne Øst og Urd, som bidrar til å redusere fallet i utvinningen fra denne gruppen med felt.

EN LITEN OPPSUMMERING

Norsk sokkel hadde ved årsskiftet et R/P forhold på 7,5 - 8,0. Isolert sett skulle dette kunne indikere et svakt (om noe) fall i oljeutvinningen. Det R/P forholdet ikke fanger opp er at de fleste feltene på norsk sokkel er såkalte ”modne” og at det er forskjeller i reservoaregenskapene mellom feltene.

I innleggets første figur ble det dramatiske fallet i oljeutvinningen fra norsk sokkel illustrert, og videre ble det vist at ved å gruppere feltene etter R/P forhold og andel av utvinningen, skulle dette alene underbygge fortsatt fall i oljeutvinningen for norsk sokkel.

Nå er det 8 felt på norsk sokkel som har en oljeutvinning på mer enn 100 000 fat/dag, og disse representerer rundt 56 % av den norske oljeutvinningen.

Disse 8 hadde en R/P på rundt 7,5 og rundt 54 % av gjenværende utvinnbare oljereserver.

17 felt på norsk sokkel har nå en utvinning på mer enn 50 000 fat/dag og står nå for mer enn 82 % av den norske oljeutvinningen.

Disse 17 hadde en R/P på rundt 7,7 og rundt 84 % av gjenværende utvinnbare oljereserver.

Disse 17 feltene ”mistet” en kapasitet på nesten 9 % (190 kb/d) i årets første åtte måneder, relativt samme periode i 2005.

Hva R/P analysen skaper av forventning om oljeutvinningen for 2007?

Basert på de harde dataene ovenfor kan følgende utvinningsendringer ventes for 2007;

For gruppe A feltene: - 0,18 Mb/d
For gruppe B feltene: - 0,06 Mb/d
For gruppe C feltene: - 0,06 Mb/d

Med andre ord, og tas det høyde for normale usikkerheter, er forventningene nå at feltene som er i utvinning vil kunne ”miste” ytterligere en kapasitet på 0,25 - 0,30 Mb/d i 2007.

Per august 2006 var gjennomsnittlig oljeutvinning fra disse feltene 2,35 Mb/d.

Årlig bidrag fra nye felt, som vil starte, er nå estimert til 0,15 Mb/d for 2007.

Dette resulterer i en prognose for 20072,20 - 2,25 Mb/d, basert på en analyse ved bruk av R/P forholdet for de norske oljefeltene. Denne prognosen samsvarer med prognosen fra HL og en detaljert ”bottom up” prognose.

Som vist gjennom bruk av ulike metoder her på ”Kveldssong for hydrokarbonar”, som alle kommer ut med identiske prognoser for oljeutvinningen fra norsk sokkel for 2007 og årene mot 2010, at OD sin prognose fra januar i år for samme periode fremstår som, mildt sagt, ”interessant”.

Herfra vil jeg overlate til leserne, som har sett figurene som viser historisk oljeutvinning og lest hva en analyse med bruk av R/P forholdet indikerer, til å danne seg egne oppfatninger om utviklingen i den fremtidige oljeutvinningen fra norsk sokkel.


I likhet med tidligere innlegg på denne bloggen er synspunkter/kommentarer fra leserne av interesse.


KILDER:

[1] OD, PRESENTASJONER, DATA OG PRESSEMELDINGER

17. okt. 2006

OPEC OG UTVINNINGSKUTT

(KLIKK PÅ BILDET (og åpne i nytt vindu) FOR STØRRE VERSJON)

Figuren ovenfor illustrerer utviklingen i råoljeleveransene fra de 11 medlemslandene i OPEC siden sent i 2003 til august 2006. I figuren er tegnet inn nåværende kvote for OPEC på 28 Mb/d.

Figuren illustrerer at oljeleveransene fra OPEC gjennom de siste to årene har vært rimelig flat. Irak er i øyeblikket ikke omfattet av kvotesystemet. Figuren illustrerer at de øvrige 10 totalt har levert rundt nåværende kvote.

I denne meldingen kan det tyde på at OPEC er i ferd med å oppnå enighet om å redusere oljeutvinningen med 1 Mb/d og etablere en ny kvote på 27 Mb/d.

Åpenbart har det vært ulike oppfatninger innad i OPEC om hvordan dette skulle oppnås.
Bakgrunnen er ikke lett å få øye på ved å studere figuren. Da kreves det en gjennomgang av data på eksisterende kvoter og utvinning for de enkelte OPEC medlemmene kvoteordningen nå omfatter.

Det er hvordan disse reduksjonene skulle gjennomføres som har vært tema;

1) Fordele reduksjonen relativt nåværende produksjon.
2) Fordele reduksjonen relativt eksisterende kvoter.

Metodene gir ulike utslag avhengig av det eksisterende nivå på utvinningen hos det enkelte medlemsland relativt eksisterende kvoter.

4 OPEC medlemmer, Indonesia, Iran, Nigeria og Venezuela, har i en periode totalt produsert 1,43 Mb/d under sine totale kvoter.
6 av medlemslandene har tilsvarende produsert over sine eksisterende kvoter.

Det landet som absolutt og relativt har ligget høyest over sin kvote er Algerie som i august i år utvant 1,33 Mb/d mot en offisiell kvote på 0,89 Mb/d, og det landet som absolutt har ligget mest under er Venezuela med en utvinning på 2,53 Mb/d mot en kvote på 3,22 Mb/d.

Det er forståelig at de landene som nå ikke klarer å møte kvotene sine ikke ønsker en reduksjon basert på nåværende produksjon og foretrekker en revisjon av kvotene til de enkelte medlemmene. Og vise versa.

Som leseren forstår gir de ulike metodene opphav til mye avansert regning og påfølgende akkedering og forfatteren tror løsningen denne gangen blir en hybrid av de to metodene, for å sikre omforenthet.

I enkelte fora har det vært lansert teorier om at årsaken for at OPEC nå ønsker å redusere kvotene kan ha sin bakgrunn i fallende produksjon på grunn av uttømming (depletion) og at en reduksjon i kvotene kan være et virkemiddel for å maskere disse realitetene. Testen på denne teorien kommer om den mye omtalte reduksjonen blir en realitet, prisen drar lengre nord enn ønskelig og OPEC blir anmodet om å øke utvinningen for å kjøle prisen ned. Om utvinningen fra OPEC da viser seg vanskelig å øke (tilbake til nåværende nivå) så vil dette være med å styrke nevnte teori.

Andre kommentarer går i retning av at OPEC ønsker å etablere et nytt prisgolv for olje ved rundt US$ 60/fat (Brent).

Det som er påfallende er at disse reduksjonene introduseres i en del av året der etterspørselen og forbruket av olje er høyest.

Uansett vil bare tiden vise utviklingen i oljeutvinningen fra OPEC, men en ting er sikkert, en reduksjon nå på 1 Mb/d i oljeutvinningen (som faktisk er svært mye når det trekkes i betraktning nåværende stramme globale forsyningssituasjon og flat/svakt fallende netto oljeeksport) vil bringe oljeprisen et godt stykke videre nordover.

NOEN TANKER OM OLJEPRIS OG ”PEAK OIL”

Siden oljeprisen trakk seg kraftig tilbake fra en foreløpig høyeste notering på US$78/fat i sommer (ref beskrivelsen i dette innlegget), så er det interessant å registrere hvordan interessen og oppmerksomheten om ”Peak Oil” samtidig forsvinner under radaren. Det er som at signalet ”Faren over” har gått, ”Peak Oil” er avlyst og innholdet fra den gamle kinesiske forbannelsen ”Måtte du/vi leve i interessante tider!” er tatt av vinden.

For de (beklagelige få) som gjennom lengre tid, væpnet med harde data og troverdige rapporter, følger utviklingen i den globale oljeforsyningen/nye funn, hva som er i ferd med å skje med utvinningen fra de største feltene i verden, samt kostnadsoverskridelser og forsinkelser på nye oljeprosjekter, fortoner virkeligheten seg helt annerledes.

Dette innebærer ikke at de fornekter markedets volatile prising, men som i en rekke andre tilfeller er de lave prisene ytterligere et eksempel på (etter forfatterens oppfatning) et såkalt ”falsk prissignal”. Husk at for tre år siden ble US$30/fat ansett å være en ”uanstendig” høy pris.

Daglig foregår en utrettelig kamp om virkelighetsoppfatningen til folk flest. Det er her noe av forklaringen til hvorfor ”Peak Oil” foreløpig er en del av virkelighetsoppfatningen til noen beklagelige få, som rett nok stadig blir flere, men som like fullt vil utgjøre et nærmest usynlig mindretall i enda noe tid.

I den kontinuerlige informasjonsstrømmen, krydret med hyppige oppdateringer, blir det vanskelig å skille vesentlig fra uvesentlig og prioriteringene til folk blir derfor skiftende og var fra før høyst ulike.

I dette innlegget ble det presentert en figur med en idealisert fremstilling av den globale oljeforsyningen mot 2010 basert på at basen faller med 5 % årlig med effekten fra nye felt som er under utvikling og vil starte opp. Etter som tiden går og informasjonen blir revidert, er realiteten, under ellers like forhold, at ”Peak Oil” rykker nærmere i tid (enkelte hevder at ”Peak Oil” allerede har vært eller er nå med referanse til EIA sine data).

Det at toppen er passert vil ikke kunne konstateres før en tid i etterkant ettersom tilgjengelige historiske data dokumenterer utviklingen i den globale oljeforsyningen.

Vinteren på den nordlige halvkule er i anmarsj og har sågar i enkelte områder overrasket innbyggerne (og enkelte oljetradere) med en snørik og tidligere tilstedeværelse. Vinteren representerer den årstiden da oljeetterspørselen og forbruket normalt når sin årlige topp, og når OPEC nå synes etter hvert (ref lengre opp i dette innlegget) å ha oppnådd enighet om å kutte oljeutvinningen med 1 Mb/d, så er dette oppskriften på at oljeprisen igjen skal ”fetes opp”.

I dette innlegget ble det dokumentert (ref figuren som viser fordelingen mellom Kina, OECD og andre) hvordan økningene i oljeprisen den siste tiden (siste to år) nå omfordeler den avtakende veksten i den globale netto oljeeksporten. Et kutt fra OPEC på 1 Mb/d betyr nå for alle praktiske formål også et kutt i den globale netto oljeeksporten i samme størrelsesorden.

Nevnte figur fant sin vei til "The Oil Drum" der det blant annet kom en kommentar på at fra 2004 til 2005 medførte en prisøkning på US$16 - 17/fat at de ”andre; det vil si de mindre velstående landene” reduserte sin import med vel 0,8 Mb/d. Denne kommentaren illustrerer også at den globale oljeforsyningen i en periode har hatt vansker med å møte etterspørselen.

I innlegget ble det også dokumentert at denne omfordelingen av netto oljeeksport fortsetter nå i 2006 basert på data fra EIA.

Dersom OPEC klarer å holde kvotedisiplinen og det mye omtalte produksjonskuttet blir effektivt, så kan det forventes at Kina og OECD vil opprettholde eller øke sin import gjennom å bidra til at oljeprisen legger på seg rundt US$20/fat. (Normalt fraholder jeg meg fra å spå om oljeprisen, men denne gangen kan jeg relatere spådommen til parallelle og ferske historiske hendelser.) Dette betyr igjen at de ”andre” må gi ytterligere relativt mer etter i den globale budkrigen for klodens viktigste energiressurs.

Det er et tragisk paradoks at de fattige landenes sviktende evne til å delta i denne globale budkrigen om olje foreløpig virker som en buffer som både gir den rike verden noen års utsettelse på når effektene fra en fallende global oljeutvinning virkelig gjør seg gjeldende, og gir samtidig (enda) et bidrag, under ellers like forhold, til å dempe veksten i oljeprisen for de som fortsatt vinner frem i denne budkrigen.

Det er denne ”bufferen” som vil kunne bidra til at ”Peak Oil” ikke blir fanget opp av radarovervåkningen til folk flest før mange år etter at ”Peak Oil” er ugjendrivelig dokumentert som en historisk hendelse, og har begynt å melde sin tilstedeværelse for de industrialiserte økonomier.

Da kommer reaksjonene og spørsmålene……..i bøtter og spann.


Det bør forventes at oljeprisen også denne vinteren vil få et ”vintertillegg”.

Så når oljeprisen har reist nord for US$80/fat, så kan det ventes en ny runde med forutsigbar repetisjon av tidligere fjernsynsdebatter i alle kanaler om at ”noe må gjøres med skattene og avgiftene for bensin og diesel”.

Ikke forvent at noen enda kommer til å gi forklaringer i beste sendetid som reflekterer de virkelige fundamentale forholdene omkring oljen som energiressurs og fremtidig global forsyning. Heller ikke det faktumet at denne globale budkrigen gradvis (egentlig veldig raskt) vil tvinge økonomien i en rekke land mange tiår tilbake…….i beste fall.

Noe å tenke på neste gang media rapporterer om uro med bakgrunn i energiforsyning og priser fra et land i den tredje verden?

THE OIL DRUM: UNITED KINGDOM

Har her en fersk og omfattende analyse med tittelen "Lies, Damned Lies and Government Oil Production Forecasts?" om oljeutvinningsprognosene (egentlig all energi i væskeform) til OD (Oljedirektoratet) og DTI (Department of Trade and Industry) for årene frem mot 2010, og stiller spørsmål om realitetene for prognosene. Videre blir konsekvensene for europeisk energiforsyning forsøkt belyst om prognosene ikke nås.

Igjen oppfordres leserne til å komme med synspunkter og/eller kommentarer.

KILDER:

[1] IEA, OIL MARKET REPORTS (OMR)