29. jan. 2007

Reservar

Dei som les denne bloggen har fått med seg at peak oil handlar om oljestraumen("flow"), ikkje om kor mykje som er tilgjengeleg i form av reservar. Det har vore sagt at store reservar i form av tungolje og oljesand er som å vinne 10 millionar i lotto, berre med den klausulen at premien vert utbetalt med 10 kroner dagen...



Likevel blir ein ofte møtt med argumentet at reservane er store, og aukande. Fenomenet "reservevekst" kan skuldast tre forhold:


  1. Feilaktig rapportering i utgangspunktet. Særleg i tidlegare tider vart reservane rapporterte svært konservativt på grunn av reglar gjevne av det amerikanske kredittilsynet (SEC). For oljeselskapa var dette ein grei praksis, då dei etter å ha gjort eit stort funn kunne spreie den glade bodskapen over fleire år. Dette bidrog til å stabilisere aksjekursen og roe ned dei finansielle marknadene. Denne rapporteringa utifrå finansielle framfor geologiske forhold var altså lovpålagt og ikkje noko å klandre oljeselskapa for. Likevel er det greitt å vite om det..

  2. Auke i oljemengda i feltet. (Oil Initially In Place-OIIP) Dette kan skje gjennom oppdaging av større reservoar i tilknyting til feltet eller "satelittar" som let seg utvinne på grunn av at naudsynt infrastruktur er på plass.

  3. Auka utvinningsgrad. Dette skuldast teknologisk utvikling som gjer at ein kan utvinne ein større del av oljen som finst i feltet.

Reservar og reservevekst er storleikar som det er stor usemje om. Somme seier at dette er like mykje ei kunstform som vitskap. Kanskje er det nettopp difor at ein ofte ser at argument kring reservar vert nytta når "peak oil teorien" skal nedsablast.


CERA er eit firma som ofte er på banen for å avkrefte "peak oil-myten". Seinast no gjennom ein rapport ført i pennen av Peter Jackson: 'Why the "Peak Oil" Theory Falls Down - Myths, Legends, and the Future of Oil Resources. "


Diagrammet nedanfor viser kvar usemja mellom CERA og ASPO ligg:

Chris Skrebowski, redaktør i "Petroleum Review", har skrive eit ope brev til Peter Jackson. I dette brevet stiller han nokre spørsmål kring rapporten. Dette brevet finn du i omsett form på energikrise.no her.

Rapporten har elles blitt diskutert m.a. på The Oil Drum.

28. jan. 2007

Måndag er dagen


Mange av (dei få) lesarane til denne bloggen er ofte innom for å sjå om her er noko nytt å hente. Dei blir ikkje så reint sjeldan vonbrotne. For å gjere bloggen litt meir kundevenleg, kjem desse to meldingane:



  • Vi har difor bestemt at nye postar som oftast blir publisert på måndag. Ikkje at dette er skrive i stein, det kan godt kome noko nytt andre dagar også. Men altså oftast på måndagar.



  • Dersom du har ein RSS-lesar på maskina di, er dette adressa til RSS-straumen.

Det skal også vere ein RSS-straum frå kommentarane, men kvar i cyberspace den svevar, har det ikkje lukkast meg å finne ut... Kanskje er der ein "datafyndel" der ute som kan leie meg på rett veg?

19. jan. 2007

HVOR SKAL OLJEPRISEN I 2007?

Siden august 2006 har oljeprisen falt med nær $30/fat fra en foreløpig nominell høy på $78/fat. Dette skaper nå inntrykk av et marked der forsyning er større enn etterspørsel. Det å kvantifisere denne ubalansen kan være vanskelig, men det er mulig å se på noen av de fundamentale forholdene som kan forklare denne dramatiske nedgangen. En foreløpig mild vinter og reduserte geopolitiske spenninger er også medvirkende. Ser en grundigere etter i historiske data, avdekkes etter hvert forhold som også gir indikasjoner på hva som kan ligge og vente i nær fremtid.

Jeg skal innrømme at hadde noen spurt meg for 6 måneder siden ville jeg ikke kunne gjettet at oljeprisen ville vise så dramatiske svingninger som det den har. Dermed bestemte jeg meg for å besøke databasen til EIA for å se om noe i de historiske dataene kunne bidra til å avdekke et mønster som kunne bidra til å kaste lys over mulige forklaringer, og hva som kan være i vente. USA er verdens største forbruker og importør av olje, og endringer i forbruk og etterspørsel av olje i dette markedet påvirker det globale markedet.

Naturlig nok, en oljepris som nærmest kollapser, bringer ”Peak Oil” igjen under radaren og skaper inntrykk av at faren er over,…….og bjørnene kan igjen trekke ut fra skogen.)

Det kan være vanskelig å få øye på om det er et mønster i den siste tids prissvingninger for råolje uten at en ser et stykke tilbake i tid.


Dette kan fortone seg som noe ukonvensjonelt siden det vanlige i voksende grad synes å være å operere med en tidshorisont som maksimalt strekker seg 90 dager frem eller tilbake i tid. De som forsøker å gå lenger frem eller tilbake i tid vil nærmest automatisk kunne risikere å bli oppfattet som verneverdige kuorisiteter.



Det øverste diagrammet viser utviklingen i den amerikanske råoljeimporten (slik den rapporteres av EIA), med en glattet 5 ukers bevegelig gjennomsnitt plottet mot den primære y-aksen og utviklingen i råoljelagrene siden 01. januar 2000 og frem til nå (plottet mot den sekundære y-aksen). Videre er det vist en trendlinje for råoljeimporten til USA.

MERK: y-aksene er ikke nullskalerte.

Det andre diagrammet viser utviklingen i den nominelle råoljeprisen siden 01. januar 2000 og frem til nå. Begge diagrammene har samme tidsskala.

Diagrammet som viser utviklingen i den amerikanske råoljeimporten, viser at starten for fallet i prisen sensommeren/høsten 2006 harmonerer godt med en fallende import av råolje til USA. Det er antatt at det ligger inne en viss tidsforsinkelse ifra prisendringer til endringer i den fysiske importen. Fallet i importen siden den foreløpige høyeste nominelle prisnoteringen for olje, er omtrent 1 Mb/d. Diagrammet viser også effektene fra Katrina og Rita (høsten 2005) med lagertrekk og fallende import på grunn av, for en periode, begrenset tilgang til losseanleggene utenfor Louisiana.

Normalt vil det være en tidsforsinkelse mellom tidspunktene fra endret etterspørsel til endret pris vises igjen i dataene for import og lagerbevegelser. Normalt bruker oljen 4 - 6 uker fra den persiske gulf til Mexicogulfen.

I de siste tre årene har det vært en lagerbygging som startet tidlig på året. Legg merke til at normalt øker importen til USA et sted i mars - mai med 1 Mb/d eller mer over en periode på flere uker for å bygge lagrene og øke raffinerigjennomstrømningene foran den årlige ”driving season”.

Selv om den siste rapporten fra EIA (torsdag 18. januar 2007), viste en lagerbygging og en uventet høy import, så er ikke data fra en uke alene tilstrekkelig til å dokumentere en trend. En trend er noe som mange aktører i denne forbindelsen relaterer til en glattet utvikling (gjerne 4 - 5 uker) over en periode.


Det er grunnen til at en bedret forståelse av hva som har skjedd og hva som kan ventes å skje i nær fremtid kan være å finne i å se på den historiske utviklingen i det amerikanske markedet, og her vil sykliske endringer i råoljelagre og råoljeimporten kunne være gode indikatorer på hva som kan ventes et stykke lenger frem i tid.

Siden høsten 2004 har for alle praktiske formål den globale oljeutvinningen gått for full maskin, selv om offisielle data har vist at det har vært noe global reservekapasitet. Før høsten 2004 var det betydelig mer global reservekapasitet, noe som reflekteres i en stabil pris, med andre ord, tidligere når etterspørselen vokste kunne produsentene møte veksten ved bokstavelig talt bare å åpne kranene mer.

Etter at kapasitetsgrensen ble nådd (høsten 2004) ble prissvingningene voldsommere (i dette innlegget er den siste tids utvikling i global oljeforsyning presentert), med andre ord den eneste måten et for lavt tilbud kunne møte en for høy etterspørsel var gjennom prisrasjonering………noen forbrukere måtte presses ut gjennom bruk av pris.

”DEMAND DESTRUCTION”

Den bratte stigningen i oljeprisen har hatt som effekt at de som var sårbare på grunn av svak betalingsevne (med andre ord de forbrukerne som befant seg nederst i næringskjeden) ikke klarte å henge med i budkrigen. Hvorvidt disse permanent har gitt opp, er vanskelig å fastslå. Det kan være at disse igjen melder seg på ved utsikter til lavere oljepris, noe som vil øke etterspørselen.

”Demand destruction” innebærer at prisen bys opp inntil tilbud og etterspørsel bringes i balanse. Den voldsomme prisstigningen i fjor presset, temporært eller permanent, noe etterspørsel ut.

En annen side ved de dramatiske prissviningene er at disse svekker forutsigbarheten for de aktørene der oljepris utgjør en betydelig andel av driftskostnadene, som for eksempel flyselskap. I de to siste kalenderårene har prisen svingt med $25/fat mellom topp og bunn, for perioden fra 2000 til våren 2004 lå prisen nokså stabilt rundt $30/fat. Det er disse ville prissviningene og den voksende pristrenden som av mange ble spådd ville være en effekt fra ”Peak Oil.

For land med god betalingsevne viser det seg å være liten priselastisitet, det vil si forbruket påvirkes lite av prisendringer. For land med dårlig betalingsevne er priselastisiteten større.

Jeg tror oljeprisen fremover blir gjenstand for jevnlige oppadgående sykluser der pris brukes til å justere etterspørselen. Med andre ord den oppadgående ”sagtannede” prisutviklingen i oljeprisen, som har blitt tydeligere gjennom de tre siste årene (som vises i diagrammet over oljeprisen) kan være noe verden må lære å leve med. (Jeg vil ikke diskutere effektene fra en resesjon her (eller annet økonomisk tilbakeslag), utover at jeg tror dette temporært kan gi perioder med tilbudsoverskudd som vil ha likhetstrekk med en periode på åttiårene med temporært fall i oljeprisen).

NETTO EKSPORT

I dette innlegget presenterte jeg utviklingen i den globale netto eksportkapasiteten for olje. Ferske data fra EIA viser at utvinningen fra de femten største eksportørene har vist en svakt synkende tendens gjennom 2006 (per oktober 2006). Videre er det ventet at mange av disse eksportørene vil øke sitt innenlandske forbruk, noe som vil ytterligere bidra til å redusere netto eksportpotensial. Data fra EIA viser også at OECD øker sin import, og meldinger i media, fra kinesiske myndigheter, viser at Kina fortsatte å øke sin import gjennom 2006.

Basert på foreløpige data fra EIA og media synes nå med andre ord netto eksporten å ha falt ytterligere i 2006 relativt 2005, samtidig med at OECD og Kina har økt sin import. Dette kan kun gå opp dersom de forbrukerne med svakest betalingsevne fortsetter å gi etter i den globale budkrigen om oljen, og dermed fortsetter å redusere sitt oljeforbruk.


HVA ER FORSKJELLIG NÅ RELATIVT 2006?

Ved inngangen til 2007 hadde OPEC iverksatt kutt i kvotene med 1,2 Mb/d og vil kutte ytterligere med 0,5 Mb/d fra februar 2007. Om kuttene fullt ut etterleves (foreløpige meldinger tyder på at OPEC ikke har kuttet så mye som det var enighet om) vil egentlig inngangen til 2007 relativt sett se en strammere global oljeforsyning enn samme periode i 2006.

IEA meldte nylig om at de nå venter en svakere vekst i oljeforsyningen fra landene utenfor OPEC i 2007 enn hva som tidligere var lagt til grunn for prognosene deres.

Det kan også være at noe etterspørsel, som ble presset ut i 2006, oppmuntret av den siste tids prisnedgang, igjen kommer på banen.

OLJEPRISEN I 2007

  • Prissvingningene har gjennom de to siste årene blitt stadig mer dramatiske. Dette forventer jeg vil fortsette i 2007.
  • Det synes å være en sammenheng mellom oljepris og renter (effekten kan være høyst ulik mellom land som er store eksportører og importører). En høy og volatil oljepris kan etter hvert smitte over i rentemarkedet. Børsmarkedet vil også bli mer følsomt for svingningene i oljeprisen.
  • Den globale forsyningssituasjonen, netto eksport, i 2007 ventes nå å bli strammere enn den var i 2006.
  • Skal ”demand destruction” (prisrasjonering) fortsatt brukes, vil det med tiden ramme stadig høyere i næringskjeden.
  • Etterspørselen etter råolje ventes å øke mot våren og sommeren, da vil også prisen bevege seg merkbart oppover. For USA ventes det nå at importen vil øke med 1,2 - 1,5 Mb/d mot våren.

    Hvor mye skal prisen opp for å sikre en slik vekst i USA sin import?

  • Geopolitiske hendelser, psykologi og spekulasjoner vil i tilegg kunne virke som forsterkere eller moderatorer på prisen….også gjennom 2007.
  • Så var det vær og naturkatastrofer, som det er vanskelig å komme med spådommer om.

Fra det jeg har sett venter jeg at oljeprisen igjen vil legge kraftig på seg i nær fremtid og gjennom 2007 vil jeg nå, med referanse til en strammere forsyningssituasjon, vente mer dramatiske prissvingninger enn i de to foregående årene.


Nå har jeg brukt litt tid på å samle inn, bearbeide og presentere en del historiske fakta og synspunkter, så nå kunne det være interessant å se kommentarer/synspunkter fra leserne.


KILDER:
[1] EIA, THIS WEEK IN PETROLEUM

14. jan. 2007

SOKKELÅRET 2006 OG HUBBERTs ”REVISITED”

Fredag 05. januar 2007 holdt OD presentasjon(er), med tilstedeværelse av blant annet statsråden, om utviklingen i petroleumsutvinningen og ressursutviklingen for norsk sokkel basert på resultatene gjennom 2006 og presenterte da også utsiktene fremover inklusiv femårsprognoser (dvs 2007 - 2011) for utvinningen av råolje, kondensat, NGL og naturgass. I dette innlegget skal jeg presentere og kommentere råoljeutvinningen relativt det jeg tidligere har presentert her på ”Kveldssong for hydrokarbonar” gjennom flere innlegg.

Figuren viser historisk råoljeutvinning fra norsk sokkel slik dette er rapportert av OD. I figuren er tegnet inn femårsprognosen fra OD fra 2006 (røde sirkler forbundet med rød linje), femårsprognosen fra OD fra i år (blå sirkler forbundet med blå linje) og prognosen utviklet med Hubberts lineærisering (HL for de av dere som følger debattene på ”The Oil Drum”) tegnet inn med gule trekanter forbundet med sort linje. Prognosen med Hubberts er basert på lineærisering av historiske utvinningsdata for perioden 1982 til 1998. (Mer om Hubberts metode for norsk sokkel i dette innlegget fra mars 2006.)

Det som vakte betydelig oppmerksomhet ved årets presentasjon (ref blant annet E24 og NRK) var den store nedjusteringen av prognosene for oljeutvinningen for de neste fem årene. For 2007 er nedjusteringen 400 000 fat for dagen, eller 15 %, relativt prognosen fra 2006. Relativt var utvinningen nedjustert med samme størrelsesorden for årene 2008 - 2010.

Avviket mellom prognosene fra 2006 og 2007 utgjør omtrent 550 millioner fat for årene 2007 - 2010, som ved en oljepris på 350 NOK/fat utgjør omtrent 200 milliarder kroner.

(Det kan selvfølgelig diskuteres om dette representerer utsatte eller tapte inntekter, og ved en fremtidig høyere oljepris vil dette kunne slå positivt ut ved eventuell forsinket utvinning, men her ønsker ikke jeg å spekulere videre i alle om og hvis.)

En av presentasjonene fra OD viste også OD sin prognose (med usikkerhetsspenn) sammen med operatørene sine prognoser. Det som fanget interessen var at operatørene sine prognoser (som også er tegnet inn i ODs presentasjoner) er mer optimistiske enn OD sine de neste fem årene.

I figuren er tegnet inn prognosen med Hubberts metode for årene 2000 - 2011, og så langt viser den seg å treffe svært bra. For årene 2000 - 2006 har prognosen med Hubberts metode truffet med en nøyaktighet innenfor 3 %, og sett i relasjon til metodens enkelhet må dette kunne karakteriseres som akseptabelt da Hubberts metode her konkurrerer mot summen av data fra flere omfattende og kostbare datasimuleringsmodeller av de enkelte feltene hos operatørene.

De som er lite kjent med Hubberts metode stiller ofte for store forventninger til metoden, som baserer seg på lineærisering av historiske utvinningsdata. For de regionene i verden der gode data foreligger (blant annet Norge, USA, Texas) har metoden vist seg å gi akseptable prognoser.

For de siste årene er det observert at Hubberts metode i voksende grad tenderer å overestimere oljeutvinningen fra norsk sokkel (dette kan skimtes i figuren ved at historisk utvinning med tiden i økende grad blir liggende under prognosen med Hubberts).

En ”bottom up” analyse gir en prognose for utvinningen som slynger seg rundt og nært prognosen med Hubberts metode for årene 2007 - 2011.

Figuren illustrerer også at prognosen med Hubberts forventer (med unntak av inneværende år) enn langt lavere utvinning enn OD sin ferskeste femårsprognose. Hvilken som etter hvert treffer nærmest vil kun historien gi svar på. Forskjellen for 2011 mellom Hubberts og ODs ferskeste prognose er rundt 0,5 Mb/d eller rundt 25 %.

Imidlertid gitt nøyaktigheten av prognosen med Hubberts (for norsk sokkel) så langt, så synes sannsynligheten høy for at fremtiden vil bringe nye og store nedjusteringer i prognosene fra OD, og større nedjusteringer i prognosene fra operatørene.

Dette bringer igjen oppmerksomheten til diskusjoner i fagmiljøer om de reelle virkningene av ”state of the art technologies”, og som i de fleste andre saker er det også her etablert to leirer. Den ene leiren, med blant annet Matt Simmons, hevder at ”state of the art technologies” resulterer i ”uhyrlige fallrater” og i liten grad bidrar til total økt utvinning, men akselerert utvinning.

Hva som er riktig, om det i det hele tatt kan fastslås, kan det enda ta noe tid før noe kan sies med større sikkerhet, men det som virker påfallende er at på tross av alle de store og komplekse datamodellene av reservoarene så virker det også som at operatørene finner det mer enn utfordrende å produsere forventningsrette utvinningsprognoser. Som mange av leserne er oppmerksomme på har en rekke oljeselskaper i senere tid og i akselererende tempo nedjustert sine utvinningsmål.

Godheten av operatørenes modeller er sterkt avhengige av hvor godt forholdene i undergrunnen er forstått.

UTVINNINGSPROGNOSE FOR 2007

OD sin nåværende prognose for råoljeutvinningen for 2007 er nå på 2,23 Mb/d.

Prognosen for 2007 for råoljeutvinningen fra norsk sokkel basert på Hubberts metode er på 2,24 Mb/d. Hubberts metode er en såkalt ”top down” analyse.

En prognose basert på en ”bottom up” analyse for 2007, presentert tidligere (juli 2006), kom ut med 2,18 - 2,25 Mb/d for 2007. Siden denne prognosen ble presentert har kondensat utvinningen, siden november 2006, fra Kristin, Mikkel og Åsgard (totalt 0,10 - 0,12 Mb/d) blitt rapportert som olje (Halten blend), og på denne bakgrunnen justeres ”bottom up” analysen for 2007 tilsvarende.

Det som kan være kilder til usikkerheter er utviklingen i fallratene, som så langt fortsatt er akselererende, og forsinkelser i oppstart av nye utbygginger. ”Bottom up” analysen for 2007 forventer nå en noe høyere utvinning enn OD sin nåværende prognose.

RESERVEUTVIKLING


Figuren ovenfor viser utviklingen i reserveutviklingen for olje etter klasse på norsk sokkel. Figuren illustrerer at de totale ressursanslagene fra det ene året til det andre har endret seg lite gjennom de siste 7 årene, og for alle praktiske formål har anslaget over totale utvinnbare ressurser fra norsk sokkel ligget rundt 30 milliarder fat råolje, hvorav omtrent 20 milliarder fat nå er solgt og levert.

Ressursregnskapet fra OD viste at ved årsskiftet 2006 var gjenværende utvinnbare reserver 6,8 milliarder fat, i tillegg kommer ressurser i felt og funn. Reservene gir et R/P forhold på 7,9, som teoretisk beskriver at utvinningsnivået i 2006 vil kunne opprettholdes i nærmere 8 år til. I realiteten vil utvinningen falle og R/P forholdet endres med tiden.

Dersom OD sin prognose mot 2011 legges til grunn, og det ikke justeres for at ressurser med tiden vil reklassifiseres som reserver (dvs ingen ”reservevekst”), vil R/P forholdet ved årsslutt 2011 bli 3,7 og gjenværende utvinnbare oljereserver være 2,7 milliarder fat.

Poenget med å illustrere en teoretisk utvikling i R/P forholdet, er at dette kan gi en indikasjon på at utvinningen i årene mot 2011 (etter 2007) vil kunne bli lavere enn hva nåværende prognose fra OD spår.

Med tiden vil det imidlertid modnes frem ressurser fra felt og funn til reserver, derfor vil gjenværende utvinnbare reserver ”vokse” og dermed R/P forholdet. En reservevekst på 2,4 milliarder fat til 2011 sammen med OD sin utvinningsprognose mot samme år vil kunne gi et R/P forhold på rundt 7 i 2011. Med tiden blir veksten i reserver mer utfordrende siden ”de lette fatene” allerede er utvunnet.

En gjennomgang av OD sitt ressursregnskap viste at ved årsskiftet 2006 var det 5 funn som hadde estimerte utvinnbare oljereserver som var høyere enn 50 millioner fat, og som det foreløpig ikke er fattet beslutning om utbygging av.

Mange av funnene som det enda ikke er fattet beslutning om er små og/eller tidskritiske, dvs de er avhengige av synergieffekter fra nærliggende installasjoner for å bli økonomisk drivverdige. Om disse ikke kan utvinnes gjennom å utnytte fordelene fra installasjoner som er i drift, vil de kunne gå tapt for all tid ved nedstengninger av vertsinstallasjoner når videre drift av disse blir ulønnsomme.

Det synes derfor nå som at reserveveksten mot 2011 i hovedsak vil komme fra felt som allerede er i drift, noe som styrkes av ressursregnskapet fra OD. Imidlertid viser utviklingen i fallratene (som er illustrert og beskrevet i mange tidligere innlegg på denne bloggen) at denne veksten i fremtiden kan bli begrenset.

Det er heller ikke klart om ressursregnskapet inkluderer effektene av økonomisk levetid for felt som er i utvinningsfasen. Som kjent drives et felt så lenge det er lønnsomt og noen felt vil i nær fremtid nærme seg lønnsomhetsgrensen. Dette og nye funn kan også være kilder til fremtidige justeringer av gjenværende utvinnbare oljereserver på norsk sokkel.


Har leserne kommentarer/betraktninger til innlegget, og vil prognosen med Hubberts fortsette å vise seg som mest forventningsrett?

KILDER:
[1] OD, SOKKELÅRET 2006, PRESENTASJON AV ODs DIREKTØR
[2] OD, HISTORISKE UTVINNINGSDATA

12. jan. 2007

"PEAK OIL" MØTER SKEPTISK, SKEPTISK

Det å kommunisere ”PEAK OIL” utenfor den lille sirkelen av de få eksklusive som har satt seg inn i det, synes å være enn sann utfordring (skal sant sies beundrer jeg de som bruker langt mer tid og energi enn meg selv på å skulle få flere til å forstå hvilke utfordringer som ligger og venter). ”PEAK OIL” vil berøre alle.

Ofte når jeg tenker på å skulle kommunisere ”PEAK OIL” vandrer tankene til en scene fra den banebrytende filmen ”Citizen Kane”, der hovedpersonen, en avismagnat, under en dialog i filmen på spørsmål om en sak om hva folk flest ville tro, svarte (noe som); ”People will think what I want them to believe.”

Fra et begrenset utvalg i aviser for kort tid tilbake har teknologien gitt radiokanaler fulgt av et voksende antall fjernsynsstasjoner og nå i tilegg internett med tilsynelatende ubegrensede informasjonsmuligheter, og i denne informasjonsstrømmen velger ofte mottakerne å tro på det de aller helst ønsker skal være riktig.

Det synes som at jo mer informasjon som gjøres tilgjenglig, jo mindre klarer vi å forstå.

Jeg vil her, basert på inspirasjon fra et innlegg av Kurt Cobb, komme med en del synspunkter og forslag;

  1. Folk ønsker gjerne å tro at menn (det er hovedsakelig menn) i velsittende dresser med en doktorgrad og erfaring fra energiindustrien (oljeindustrien) vet hva de snakker om. Videre ønsker folk å tro at eksperter og representanter fra det offentlige ikke vil kunne overse noe så viktig som oljeforsyning, og sikkert nok, disse private og offentlige ekspertene forsikrer jo om at alt vil være bra……….i hvert fall de neste tre tiårene.
    ..
  2. Folk flest tror at selv om noe blir stadig mer teknisk utfordrende, som å utvinne olje fra mer eksotiske lokasjoner, så vil det utvikles teknologier til å møte disse utfordringene. (Det ble tross alt utviklet teknologier for å bringe mennesker trygt til og fra månen, og siden har utviklingen bare gått fremover.)
    ..
  3. Det har blitt skapt forventninger hos folk flest om at teknologien vil komme opp med erstatninger, til blant annet olje og naturgass, som skaper en glatt og kontinuerlig overgang til en fremtidig voksende energiøkonomi.
    ..
  4. Folk flest ønsker å tro at alt er vel, fordi denne troen er den mest behagelige for det livet de har nå. Folk flest oppfatter ikke endringer, spesielt dramatiske, som noe av det gode.
    ..
  5. Folk flest registrerer at det store flertallet rundt dem ikke er bekymret over ”PEAK OIL”. Dette har en sterk påvirkning, da folk vil spørre seg selv; ”Dersom dette er et så alvorlig problem, hvorfor er det da så få som bekymrer seg?” (Det som selvsagt mangler ved denne type rasjonalisering er at fraværet av bekymring kan være et resultat av at så få vet noe om ”PEAK OIL”.)

La oss se nærmer på utfordringene og alternative fremgangsmåter til å skulle endre noen av disse etablerte forestillingene:

  1. Det kan være fristende å skape tvil om påstandene fra ”mennene i dress”, men det å vri et av de viktigste temaene vi står overfor til en diskusjon om personligheter og deres motiver kan komme til å forvirre de som er ferske til temaet. ”PEAK OIL” og konsekvensene er komplekse, og folk trenger tid til å orientere seg og danne egne forestillinger om temaet. Kanskje i stedet for å starte opp med omfattende forklaringer om ressurser, reserver, kapasiteter, kerogen og bitumen etc. burde målsetningen være å stille spørsmål om de offisielle versjonene ved å vise til ikke verifiserte reserver i Midt Østen, det bratte og uventede fallet i utvinningen i Nordsjøen, nedgangen i nye funn og de siste måneders dramatiske prissvingninger for olje. Dette åpner forhåpentligvis opp for spørsmål fra tilhøreren(e). Det tilhørerne finner ut av på egen hånd har langt større virkninger enn det de blir tvangsforet med. For intens promotering av ”PEAK OIL” kan etter hvert skape motstand hos tilhørerne.
    ..
  2. Det er vanskelig å argumentere mot at teknologien vil komme opp med løsninger. De som opplevde de tidligere oljekrisene erfarte at disse gikk over og prisene falt. Utvikling av nye muligheter løste de forrige krisene som de (forhåpentligvis) vil løse fremtidige. Denne type lærdom kan en dag vise seg å være en dårlig rettesnor, men folk flest ekstrapolerer erfaringene fra den nære historien et stykke inn i fremtiden. Det å skulle presse på med komplekse argumenter om energiteknologier, som fusjon som så langt ikke har holdt hva som ble lovet, kan bare komme til å skape større forvirring.
    ..
  3. Inntrykket av at markedet vil komme opp med erstatninger for olje og på det viset sørge for kontinuitet og overgang til en ny energiøkonomi synes langt på vei å manifestere seg selv (godt hjulpet av enkelte miljøorganisasjoner) gjennom fokus på biodiesel, etanol, metanol, hydrogen etc.. Media kjører stadig reportasjer om biodiesel, GTL (Gas to Liquids), CTL (Coal to Liquids) og hydrogen etc., og det er vanskelig å finne snarveier til hvordan slike, i beste fall ufullstendige og perspektivløse, reportasjer skal imøtegås. Dette da det først krever å skape større forståelse om energi hos folk flest. Forståelsen av netto energi er like kritisk som det er fremmed for folk flest. Å forklare eksponentiell vekst vil likeledes være helt essensielt. Når det gjelder å skape forståelse for energi tror ikke jeg det nytter med slagord eller fremstøt av tabloid natur.
    ..
  4. Det at folk ønsker å tro det som tillater dem (i det minste) å fortsette å leve som nå, er kanskje den største utfordringen. Katastrofale verdensomspennende diskontinuiteter er sjeldne, og rammer ikke alle samtidig. Det gjelder å være tilbakeholdne med kategoriske spådommer. Ingen kjenner fremtiden. Ved å komme med en slik innrømmelse oppnås samtidig å si at ekspertene (mennene i dress) heller ikke kjenner den.Her åpner det seg en mulighet til å snakke om risiko. Rutinemessig kjøper vi forsikringer av alle mulige slag mot uønskede hendelser, som husbranner selv om de er svært sjeldne. Vi gjør dette mer på grunn av konsekvensen enn frekvensen av slike hendelser. ”PEAK OIL” havner innenfor denne kategorien da konsekvensene kan bli svært alvorlige. Vi vet ikke hvor alvorlige eller nøyaktig når det inntreffer. Kunne det være en god ide å ta ut en ”PEAK OIL” forsikring…..for sikkerhets skyld? Dette er en type argumenter som normalt skaper gjenkjennelse hos nye tilhørere, og som kan relateres til noe som praktisk illustrerer hvordan de (folk flest) håndterer risiko i sitt daglige liv.
    ..
  5. Det at få er opptatte av noe (som ”PEAK OIL”) er ikke noe bevis for at det ikke er viktig. Alvorlige tema må ikke forveksles med tidsriktige tema. Historien har flere eksempler på at nesten alle store problemer startet som et lite, eller ble initielt dårlig forstått.


Etter hvert som ”PEAK OIL” finner seg en mer sentral plass i media vil dette svekke oppfatningene av at det ikke kan være viktig. Inntil videre kan dere som er opptatte av, og som har opparbeidet noe innsikt i ”PEAK OIL”, gjøre andre oppmerksomme på ”PEAK OIL” ved å innrømme at det er få mennesker som forstår dette fullt ut.

Beklageligvis er det slik at folk flest liker å føle at de blir del av en eksklusiv klubb, og nå utgjør de få som forstår noen av konsekvensene av ”PEAK OIL”………….en altfor eksklusiv klubb.

Jeg venter spent på respons fra leserne.

8. jan. 2007

VAR ”PEAK OIL” I 2005 (forts. 01)?

Først vil jeg benytte anledningen til å ønske mine/våre lesere et riktig spennende nytt år!

Jeg har avviklet en noe lengre juleferie enn normalt. Det er bakgrunnen til at det har gått en stund siden mitt forrige innlegg. Tomtønna avsluttet forrige innlegg med følgende ønske;

Likevel har eg ei bøn om at han (Energimann) held fram med å vere eit lys i vintermørket!”

Jeg vil ikke nå gi noen garantier for hvor lenge jeg vil/kan bidra på ”Kveldssong for hydrokarbonar”, og kan heller ikke garantere å være……..et lys i vintermørket.

”Peak Oil” innevarsler en ”mørkere” fremtid og basert på kombinasjoner av fakta, innsikt og begrunnet intuisjon (i følge enkelte har menn kun instinkt!) opparbeidet gjennom mange år, begynner det for meg å virke som at ”Peak Oil” kan være passert (noe jeg skal komme nærmere tilbake til lengre nede i innlegget) og dermed risikerer jeg nå å bli en av de som dokumenterer starten på…………nettopp, det som kan bli en lengre ”mørketid”.

Det å bringe bud om dårlig nytt har gjennom hele historien vært en risikosport med stooor fallhøyde. Jeg har heller ikke noe ønske om å bli karakterisert som ”dommedagsprofet”, dette fordi jeg er av den oppfatning at de fleste ”dommedagsprofetene” er alt for………….optimistiske.
;-)

Jeg har en del nær ferdigstilte innlegg som jeg vil poste her på bloggen i tiden fremover, og noen av disse mener jeg har et godt og interessant innhold.
--------------------------------------

RETUREN TIL VIRKELIGHETEN……

Statistikkenheten i det amerikanske energidepartementets månedlige internasjonale petroleumsoversikt (Energy Information Administration, International Petroleum Monthly) ble publisert nå i januar og inkluderer data til og med oktober 2006.


Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning av all energi i væskeform (i millioner fat per dag; Mb/d splittet på olje/kondensat, NGL og annen energi i væskeform, som blant annet CTL, GTL, etanol, metanol, biodiesel etc.) slik dette ble rapportert av EIA i januar 2007 for perioden januar 2001 til og med oktober 2006.

Den primære y-aksen viser forsyningen av all energi i væskeform og den sekundære y-aksen viser utviklingen i den daglige (handledager) nominelle oljeprisen (Brent spot) markert med små sorte sirkler

MERK: Den primære y-aksen er ikke nullskalert.

Diagrammet synes langt på vei å speile viktige globale hendelser siden 2001 og frem til nå gjennom bevegelsene i oljeprisen.

Nedgangen i oljeprisen etter 11. september 2001 synes å være etterspørseldreven, noe som styrkes ved at oljeforsyningen ble gjenstand for en tidsforsinket reduksjon (lavere etterspørsel). Etterspørselen (forsyningen) begynte igjen å vokse omtrent et års tid senere.

Etter at krigen i Irak var over våren 2003 trakk oljeprisen seg tilbake da forsyningssituasjonen syntes avklart.

Prisstigningene fra midten av 2003 brakte mer olje ut på markedet. Siden sent 2004 bremset veksten i forsyningen opp (og har for alle praktiske formål vært flat gjennom de to siste årene) mens prisen enda fortsatte nordover. Dette illustrerer prisrasjonering i praksis, og det er de landene med svakest betalingsevne som først gir seg i den globale budkrigen. Bakgrunnen for at prisen har trukket seg noe tilbake de siste månedene er forklart som en kombinasjon av effektene fra spekulanter, en mild høst på den nordlige halvkulen (klimaendringer?), beroligende lagernivå (i USA), reduserte geopolitiske spenninger, manglende kvotedisiplin innenfor OPEC og noe permanent ”demand destruction” (noe som kan være en indikator på svakere økonomisk vekst hos noen store forbruksnasjoner).

Siden prisene begynte å legge på seg for snart tre år siden skulle dette ha gitt forsyningsaktørene rimelig tid til å bringe mer olje ut i markedet. Det er dette som er kjernen i tilbudsøkonomien; økte priser vil (etter noe tid) gi økt tilbud. Så langt har denne effekten uteblitt for den globale oljeforsyningen, noe som forsterker inntrykket av at oljeforsyningen den siste tiden har vært gjenstand for geologiske beskrankninger.

Diagrammet illustrerer godt den økende volatiliteten for oljeprisen og det siste året har oljeprisen variert med omtrent $25/fat mellom topp og bunnotering. Dette skulle i seg selv avstedkomme spørsmål om de fundamentale årsakene til disse dramatiske svingningene. Legg merke til at det ikke har vært slike kraftige svingninger i oljeprisen i noen som helst av 12 måneders periodene siden 2001.

Dette forsøkes tåkelagt av enkelte ved å forklare at olje til $25/fat tilhører historien, og at oljen i fremtiden blir langt dyrere, noe som ikke er annet enn et patetisk forsøk på å bortforklare at tilbudsøkonomien virker dårlig for en strategisk ikke fornybar ressurs som olje (og naturgass).

I diagrammet er også tegnet inn et bevegelig gjennomsnitt for de siste 12 månedene for å glatte ut svingninger fra den ene måneden til den andre, og for å tydeliggjøre trenden i utviklingen i total global forsyning.

EIA rapporterer normalt offisielle data (fra de landene der disse er tilgjengelige) og dataene fra EIA for Norge vil derfor være identiske med dataene for råolje og kondensat fra OD (Oljedirektoratet).

Diagrammet illustrerer den voksende volatiliteten til oljeprisen gjennom de siste to årene og at pristrenden har vært nordlig. I øyeblikket ligger oljeprisen rundt $55/fat etter å ha trukket seg tilbake fra en nominell ”all time high” på $78/fat i august 2006. Isolert sett skulle dette være gode nyheter, men det er grunn til å tro at prisen igjen vil bevege seg raskt mot $80/fat senere i år. Jeg oppfatter det som skjer som reelt nok, men det er mange tilfeller i den nære historie der prisen for energi har vært gjenstand for såkalte ”falske prissignaler”. I dette tilfellet skulle den lave prisen indikere at forsyningssituasjonen (”the fundamentals”) har bedret seg, noe som er vanskelig å spore fra troverdige offisielle kilder, noe som skaper inntrykk av at den siste tids sterke prisøkninger på energi nå kan bidra til å dempe veksten i økonomien og dermed etterspørselen etter energi (olje og naturgass).

Bakgrunnen for at jeg karakteriserer den siste tids prisnedgang som et ”falsk prissignal” har sin bakgrunn at noe tilsvarende skjedde med naturgass i USA i 2002, da en mild vinter reduserte lagertrekkene samtidig med at forsyningen sank, med det resultat at prisen falt til rundt $3/Mscf (Henry Hub, Mscf = 1 000 kubikkfot; 1 000 kubkkfot = 28,3 kubikkmeter) og neste fyringssesong (2002/2003) ble markedet oppmerksomme på de grunnleggende forholdene og prisen doblet seg (Henry Hub).

OPEC besluttet å redusere utvinningen med 1,2 Mb/d fra 01. november i fjor og ytterligere 0,5 Mb/d fra 01. februar i år, og blir reduksjonene effektive, vil effekten vises igjen gjennom økte lagertrekk og etter hvert fornyet press mot oljeprisen.

Relativt desember utgaven av EIA International Petroleum Monthly har data for olje og kondensat utvinningen for månedene januar 2005 til og med september 2006 blitt gjenstand for revisjoner i januar rapporten.

For de 10 første månedene i 2006 er den globale forsyningen av all energi i væskeform 41 000 fat/dag høyere (eller mindre enn 0,05 prosent) enn samme periode i fjor. (EIA og IEA forventet i 2005 at oljeforbruket (og forsyningen) ville vokse med 1,5 - 2,0 % i 2006 relativt 2005.)

Dataene viser nå at den globale forsyningen av all energi i væskeform hadde en topp i juli 2006 på 85,491 Mb/d, og nest høyeste registrering (så langt) var for mai 2005 på 85,313 Mb/d. Mai 2005 er også den måneden, så langt, som viser en topp i utvinningen av råolje, kondensat og NGL.

Husk at effektene fra Katrina og Rita, hovedsakelig i september og oktober i fjor kan medføre at gjennomsnittverdien i disse månedene for 2006 øker noe relativt 2005, på den annen side vil effekten fra reduksjonene i OPEC kunne bringe gjennomsnittsverdien ned for november og desember i år.

Pr oktober 2006 er høyeste oppgitte utvinning (i millioner fat for dagen; Mb/d) for råolje, kondensat (R + K) og NGL eller kombinasjonen av disse (R + K + NGL) som oppgitt nedenfor;

· (R + K) MAI 2005 (74,15 Mb/d)
· (NGL) FEB 2005 (8,05 Mb/d)
· (R + K + NGL) MAI 2005 (82,08 Mb/d)


Den observante leser vil nå registrere at professor Deffeyes sine beregninger kan vise seg å ha vært noe optimistiske.

For de 10 første månedene av 2006 var ( R + K + NGL ) 46 kb/d lavere enn samme periode i 2005. Selvfølgelig er ikke dette signifikant og vil enda ikke kunne rettferdiggjøre at endelige konklusjoner kan trekkes.

Den aritmetiske gjennomsnittsverdien for de siste 24 månedene (november 2004 - oktober 2006) er 84,503 Mb/d. Avviket fra denne gjennomsnittsverdien for den enkelte måned har svingt rundt 1 % i begge retninger gjennom disse 24 månedene.

EIA sine data viser at den globale forsyningen av råolje og kondensat hadde en topp i mai 2005 med 74,15 Mb/d.

Forsyningen av råolje og kondensat var 119 000 fat/dag lavere for de 10 første månedene i år relativt samme periode i fjor. Justert for effektene fra Katrina og Rita blir nedgangen for 2006 større.

Så langt viser offisielle data fra EIA at den måneden med den nest høyeste råolje og kondensat utvinningen var desember 2005 med 74,12 Mb/d.

Dataene fra EIA er jevnlig gjenstand for revisjoner, men summen av disse har over tid vist seg å ligge godt under 1 % i begge retninger.

UTVINNINGEN AV NGL

For NGL (Natural Gas Liquids) viser dataene fra EIA at NGL fortsatt hadde en topp i februar 2005.

Data for NGL utvinningen i Russland viser at denne har falt med mer enn 13 % i de ti første månedene av 2006 relativt samme periode i 2005. Dette kan karakteriseres som et dramatisk fall.

Annen energi i væskeform hadde en foreløpig topp i august 2006 på 3,54 Mb/d som er 0,07 Mb/d over den forrige toppen fra juli 2006. Denne kategorien er den eneste som nå viser vekst, og skal den etter hvert kunne fylle gapet for olje, kondensat og NGL må veksten bli langt sterkere enn hva dataene nå viser.

RUSSLAND

Russland har siden august 2006 innehatt posisjonen som verdens største oljeprodusent. Veksten i oljeforsyningen fra Russland har bremset kraftig opp de siste månedene.

Figuren ovenfor viser utviklingen i råolje, kondensat og NGL forsyningen fra Russland for perioden januar 2001 til oktober 2006. Figuren illustrerer at veksten i Russland har nærmest stoppet opp, og justert for et voksende innenlandsk forbruk er det grunn til å tro at den russiske netto eksporten nå viser en svak nedgang.

Så langt viser dataene at Russland hadde en topp utvinningen i august 2006 på 9,33 Mb/d, som er 0,05 Mb/d over den rapporterte utvinningen for oktober 2006.

Russland og Saudi Arabia har nå til sammen omtrent 25 % av den globale utvinningen av råolje, kondensat og NGL og kollektivt hadde disse to landene en topp i september 2005 med 20,67 Mb/d og i oktober 2006 var denne 19,96 Mb/d. Med andre ord en nedgang på vel 3 % på et år.

Den øvrige verden, med unntak av OPEC og Russland, hadde fortsatt sin kollektive topp for utvinningen av råolje, kondensat og NGL i desember 2003.

SAUDI ARABIA

Dataene fra EIA viser en markert nedgang i olje og kondensatutvinningen for Iran, Nigeria og Saudi Arabia (SA ned 0,77 Mb/d siden september 2005).

Figuren ovenfor viser utviklingen i råolje, kondensat og NGL forsyningen fra Saudi Arabia for perioden januar 2001 til oktober 2006.

I øyeblikket er ratene for skipstransport fra den persiske gulf til Mexico-golfen under snittet for de siste fem årene, noe som indikerer mindre behov for skipstransport fra den persiske gulf.

Dette skjer samtidig med at Saudi Arabia har et rekordhøyt antall leterigger i aktivitet. Dette har innenfor visse kretser gitt ny næring til spekulasjoner om utvinningen fra verdens største oljefelt Ghawar, og om Saudi Arabia har passert oljetoppen. Næring til spekulasjonene hentes gjennom sammenlikninger med hva som skjedde i Texas etter at utvinningstoppen ble passert der. Boreaktiviteten i Texas økte uten at dette klarte å reversere fallet i utvinningen.

UTVINNINGEN I OPEC

Så langt har den rapporterte utvinningen (all energi i væskeform) innenfor OPEC vist en topp i september 2005, og siden et svakt fall. Dette er før de vedtatte produksjonskuttene av 01. november 2006 ble iverksatt.

For OPEC er det en nedgang på gjennomsnittlig 302 kb/d (altså rundt 1 %) i årets ti første måneder relativt samme periode i fjor. Dette gjelder råolje, kondensat og NGL.

OPEC har vedtatt ytterligere et kutt på 0,5 Mb/d med virkning fra 01. februar 2007, da Angola blir medlem av organisasjonen og flere land, blant annet Ecuador, vurderer å gjenoppta medlemskapet sitt.


”THE PRIZE”

”THE PRIZE, the Epic Quest for Oil, Money & Power” er tittelen til en bok av Daniel Yergin som utkom i 1991 og ble belønnet med Pulitzerprisen.

Boken tar for seg oljens historie siden 1859 (Titusville) og frem til den første Gulfkrigen. Til de av leserne som er interesserte i å få mer innsikt i oljens historiske betydning i kriger, konflikter, økonomi, politikk, samfunnsutvikling, oljeselskapenes og OPECs historie, personlighetene etc., er dette en bok jeg trygt kan anbefale. Sjelden har jeg opplevd å bli så sterkt engasjert av en bok (NB! Murstein) der forfatteren gjennom grundig ”research” og engasjerende fortellerkunst tar leserne med på en fascinerende reise i oljens voksende rolle og hva dilemmaer den har skapt i nyere tid. Boken er lettelest og inneholder en rekke fotografier, illustrasjoner og noe statistikk. For de som er genuint interesserte i oljens historie vil jeg karakterisere boken som et ”must read”.

(”THE PRIZE” har i lengre tid stått på listen min og jeg leste boken i sammenheng med andre bøker, blant annet ”The Guns of August” (1962) av Barbara Tuchman (som også ble belønnet med Pulitzer prisen).

OPPSUMMERING

Etter som jeg fikk bearbeidet de ferskeste dataene fra EIA dempet det min tvil om valg av overskrift for dette innlegget, og en detaljert gjennomgang av de ferskeste dataene forsterker inntrykket av muligheten for at ”Peak Oil” var i 2005.

Riktignok er ikke avviket hittil i år relativt samme periode i fjor av en slik størrelsesorden at det kan karakteriseres som signifikant.

Basert på fakta ovenfor, observasjoner og forventninger synes jeg at overskriften kunne rettferdiggjøres;

·
Den globale forsyningen av all energi i væskeform har stagnert de siste to årene.

· Veksten fra de landene (Angola, Brasil og Canada), som så langt har dekket inn mye av etterspørselgapet, svekkes fortsatt.

· Det forventes fortsatt nedgang i oljeutvinningen i Nordsjøen (OD nedjusterte nylig prognosen for oljeutvinningen fra norsk sokkel for 2007 med 0,4 Mb/d (eller 15 %!) relativt prognosen i fjor), USA og det mexicanske feltet Cantarell ventes å få et dramatisk fall i utvinningen i nær fremtid.

· Oljeforsyningen fra OPEC har vist en fallende trend gjennom det siste året.

· 2007 vil starte med kutt i leveransene fra OPEC (1,2 Mb/d), og allerede ytterligere kutt (0,5 Mb/d) innenfor OPEC er vedtatt med virkning fra 01. februar 2007.

Det blir åpenbart fortsatt interessant å følge utviklingen i rapporteringen av forsyningsdataene fra EIA i tiden fremover, og på ettersommeren 2007 kan det være at dataene fjerner grunnlag for spørsmålet i overskriften.

Jeg stilte et spørsmål i overskriften av dette innlegget, så nå oppfordres leserne til å komme med synspunkter/kommentarer.

-----------------------------------

KILDER:

[1] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, JANUARY 2007
[2] EIA STEO, DECEMBER 2006