30. apr. 2006

TOPPET GLOBAL NGL PRODUKSJON I 2003?

(Klikk på figuren for større versjon. MERK: primær y-akse er ikke nullskalert)
Figuren ovenfor viser utviklingen i global månedlig NGL (Natural Gas Liquids; hovedsakelig etan, propan, butan) produksjon rapportert av EIA (Energy Information Administration) for perioden januar 2001 til januar 2006.

Så langt har den globale NGL produksjonen hatt en topp i 2003 med 7,53 millioner fat for dagen, og den enkelte måneden med høyest produksjon (hittil) var november 2003 med 8,06 millioner fat for dagen.
(Dersom noen av våre lesere vet om kilder med mer detaljert rapportering for NGL enn EIA, vil vi som skriver her på ”Kveldssong for hydrokarbonar” gjerne tipses.)

De månedlige rapportene fra EIA og IEA (Oil Market Report) som rapporterer den globale oljeforsyningen (det vil si all energi i væskeform) inkluderer NGL.

NGL produksjonen stammer fra i hovedsak to kilder, oljefelt og gassfelt.

NGL kommer i hovedsak fra gassfelt, og den relative NGL produksjonen vil normalt avta ettersom gassfeltene tømmes (gassen blir med andre ord ”tørrere” med tiden).

Formålet med å vise figuren er også å illustrere at ”Peaking” kan skje uten noe forvarsel, og viser ingen respekt for prognoser utarbeidet av all verdens ekspertise. Det er dette som gjør det vanskelig å beskrive når og hvordan utvinningen omkring ”Peak Oil” vil fortone seg.

Med andre ord baksiden av ”Hubberts Peak” kan i dag best karakteriseres som kvalifisert gjetning, da datagrunnlaget for en stor del av de globale oljereservene ikke er verifisert av uavhengige tredjeparter, og forutsetningene for forløpet for fallratene baserer seg på den beste forståelsen av historiske data.

28. apr. 2006

IMPORTAVHENGIGHET NORD AMERIKA OG VEST EUROPA

Figuren ovenfor viser graden av selvforsyning (eller importavhengighet) for forbruk av de tre fossile energikildene for Vest Europa og Nord Amerika.

For alle de fossile energikildene er Vest Europa mer importavhengig enn Nord Amerika, og det ventes at importavhengigheten for Vest Europa vil vokse relativt raskere enn for Nord Amerika i den nære fremtid.

Det kan virke som at spørsmål tilknyttet fremtidig energiforsyning blir gitt større oppmerksomhet i det offentlige rom i Nord Amerika enn i Vest Europa. Dette vil i så fall være et paradoks, da dataene fra BP Statistical Review viser at energispørsmål burde vært omfattet med relativt mer oppmerksomhet i Vest Europa.

De som følger noe med i media om energispørsmål vil registrere at offisielle representanter for store europeiske land oftere og oftere bruker begrepene ”forsyningssikkerhet for energi” og ”diversifisering av kilder”.

Energi har i langt større grad blitt gjenstand for politisering i dette tiåret. Her kan nevnes NEP (National Energy Policy, frigitt av Bush for offentligheten 17. mai 2001) der denne erkjennelsen kom til uttrykk gjennom i større grad i fremtiden å integrere energi og utenrikspolitikk.
Andre land som Storbritannia har også kommet til denne erkjennelsen.

Det er som at den siste tids prisstigninger på energi har vekket flere, og nå ser en konturene av at også energieksportører som Russland blir bevisst at energi kan koples til andre politiske spørsmål. Russland er nå verdens største energieksportør (olje og naturgass), og i følge en del meldinger nylig har representanter for russisk energiindustri uttalt intensjoner om at de i fremtiden ønsker i større grad også å kunne utvikle leveransene til markedene i øst som India, Japan og Kina. De tre nevnte land er store økonomier som for lengst har meldt seg på i budkrigen om energi for å forsvare egen økonomisk vekst.

Russland bruker med andre ord nå en ren markedsorientering til også å øke inntektene fra sine energiressurser.

For Vest Europa vil den økende importavhengigheten kunne bli gjenstand for politiske innrømmelser overfor energieksportørene. Vest Europa har geografisk nærhet til energirike regioner som Russland, Nord Afrika og Midt Østen. Et europeisk konsortium har i lengre tid bedrevet planlegging av rørledning(er) for naturgass fra Iran (som i følge offisielle kilder har verdens nest største naturgassreserver) til Vest Europa.

Kan det være at vi etter hvert vil se flere utspill forankret i tanken ”Vi har energi,…. og det har ikke dere.” fra energieksportører?

26. apr. 2006

LITT SMÅNYTT EN ONSDAGSKVELD

(Klikk på bildet for større versjon)
Figuren ovenfor viser utviklingen i sluttnoteringen for nominell råoljepris (Brent) fra sommeren 1987 til i går. Det er når råoljeprisen ses i perspektiv at det er lettere å understreke den bratte prisstigningen den siste tiden. Det er da lett å få øye på prisøkningene i kjølvannet av Iraks okkupasjon av Kuwait. Det blir og lettere å se at oljeprisen nå har doblet seg på mindre enn to år.

(Klikk på bildet for større versjon)

Figuren ovenfor viser utviklingen i prisen for kobber.

Tilsvarende kurver kunne presenteres for andre metaller som, gull, sølv, sink og aluminium for å nevne noen. Dette vil etter hvert få betydning for forbrukere flest, selv om effekten ikke blir så voldsom som kurvene kan gi inntrykk av.

EIA publiserte i kveld nye data for råolje og produktlagre, import og egen produksjon av de samme for USA.

Råoljelagrene var ned 0,2 millioner fat og egenproduksjon og import var omtrent i balanse med raffinerigjennomstrømningene for siste uke. Importen var ned ca. 1 million fat for dagen relativt samme periode i fjor.
Raffinerigjennomstrømningene øker, noe som var ventet.

Bensinlagrene var ned 1,9 millioner fat og bensinimporten var opp 250 – 300 kb/d relativt samme periode i fjor. Dette forsterker inntrykket av vedvarende globalt press mot bensinprisene, da den økte importen har begrenset lagertrekket av bensin.

Destillatlagrene (blant annet diesel og fyringsolje) var opp 1 million fat relativt forrige uke, og importen var opp ca. 200 kb/d, med andre ord den økte importen bidro til bygging av destillatlagrene.

Dersom USAs import av råolje ikke øker i tiden fremover, samtidig med at raffinerigjennomstrømningene øker, vil trekket fra råoljelagrene øke frem mot sommeren.

Markedet reagerte i kveld avventende på dataene fra EIA, og det forventes at rundt midten av juni vil det foreligge sterkere indikasjoner på den strukturelle forsyningssituasjonen for råolje. Dataene fra EIA tjener nå som en god indikator på forsyningssituasjonen for råolje og petroleumsprodukter.

Det er grunn til å tro at det er noe støy i dataene, som revideres hver 4. uke, men status i kveld er at trenden som har vært beskrevet tidligere her på ”Kveldssong for hydrokarbonar” holder seg. Det er med andre ord ingenting i kveldens data som tilsier at en lavere prising av olje kan rettferdiggjøres…..enda.

LITT NYTT OM NATURGASS I TEXAS

Rail Road Commsission of Texas publiserte nye data for blant annet gassutvinningen i Texas, og de viser fortsatt fall, noe som ble beskrevet her. Texas utvinner nå ca. 30 % av naturgassen i USA og i februar 2006 var denne ca. 14 Gcf/d og et stort fall i Texas merkes.

I løpet av perioden november 2005 til februar 2006 er fallet i naturgassutvinningen i Texas ca. 2 Gcf/d, som nå representerer ca. 4 % av USAs totale utvinning. Dette er mye, og vil bidra til å sette naturgassprisene under press senere i år.

1 Gcf/d = 28,3 millioner standardkubikkmeter pr. dag.

Årsaken til at naturgassutvinningen i USA er av interesse, er at denne hadde en sekundær topp i 2001, og har senere falt jevnt. Dette har medført delvis bytte fra naturgass til diesel og fyringsoljer (fuel switching) blant en del forbrukere som elektrisitetsprodusenter og annen industri som har denne muligheten. Naturgass i USA er relativt billig i forhold til oljeprodukter, og dette vil forsterke etterspørselen inntil prisene jevnes ut.

Dersom fallet i naturgassutvinningen som nå er observert i blant annet Texas fortsetter, vil dette medføre at på et eller annet tidspunkt vil noen aktører igjen bytte fra naturgass til oljeprodukter på grunn av tilgjengelighet.

Dette øker etterspørselspresset fra andre sektorer etter olje, som igjen bidrar i den pågående globale budkrigen på råolje og oljeprodukter. Å erstatte 1 Gcf/d naturgass med oljeprodukter krever ca. 170 - 180 000 fat for dagen. Isolert sett høres dette lite ut, men i en stram forsyningssituasjon bidrar slike ”små” endringer til fortsatt prisvekst.

USA har besluttet å utsette videre fylling av SPR (Strategic Petroleum Reserve) til etter årets kjøresesong. Inntil nylig ble SPR fylt med en rate på omtrent 70 000 fat for dagen.

23. apr. 2006

USA, BENSINPRISER OG ETTERSPØRSEL

(Klikk på bildet for større versjon. MERK: primær y-akse er ikke nullskalert.)
Figuren ovenfor viser utviklingen i etterspørsel og gjennomsnittlig utsalgspris for bensin i USA for perioden januar 1993 og frem til midten av april 2006.

En del fagfolk viser til prinsippet med etterspørselsdempning (demand destruction) ved bruk av pris, i noen sammenhenger omtalt som prisrasjonering der markedet justerer forbruket med prisen.

Skjer dette i den virkelige verden for energivarer som for eksempel BENSIN?

Figuren ovenfor (for bensin) synes å indikere at teorien om ”demand destruction” ikke er noe annet enn……..nettopp en teori som blant annet ikke synes å ha gyldighet for energivarer. Det blir nesten som å studere hvordan brødprisene påvirker forbruket av brød.

Kanskje uttrykket ”ADDICTED TO OIL” har en dypere mening?

Dersom det ses bort fra effekten fra orkanene i fjor, viser tallene fra EIA (Energy Information Administration, statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet) at selv om gjennomsnittlig utsalgspris for bensin omtrent har doblet seg i løpet av de to siste årene så er det vanskelig å se at dette har hatt en effekt på etterspørselen.

(Det er selvfølgelig vanskelig å måle dag til dag etterspørsel svært nøyaktig, men det å bruke data på hvor mye bensin som blir tilført markedet tjener som en akseptabel indikator).

Det blir interessant å følge hva pris som vil gi en signifikant effekt på forbruket. Flere har i det siste også pekt på forhold som vil gi en stram forsyningssituasjon, og til og med perioder med mulig mangel på bensin i det amerikanske markedet kommende sommer.

Noe av intensjonen ved å bruke bildet med indeksert prisutvikling for råolje, bensin og diesel i et tidligere innlegg, er å kunne dokumentere om bensin/og eller diesel prisene vil vokse fra råoljeprisen utover sommeren.
Skulle dette skje, vil bensin/diesel prisene bli gjenstand for press utover det som reflekteres i råoljeprisene.


21. apr. 2006

GLOBAL BUDKRIG PÅ OLJE

(Klikk på bildet for større versjon. MERK: sekundær y-akse er ikke nullskalert.)
Figuren ovenfor viser utviklingen i USAs totale produksjon og import av olje, raffinerigjennomstrømning hittil i år mot 2005 og totalt lager av råolje.
Kortversjonen: Følg med hvordan utviklingen i lagernivåene for råolje utvikler seg mot sommeren.

RÅOLJE

Sjelden har råoljelagrene vært under 270 millioner fat siden 1982. Det er på denne bakgrunnen at det er grunn til å tro at en ”psykologisk grense” nås dersom råoljelagrene faller mot 270 millioner fat. For uken som endte 14. april 2006 var råoljelagrene 345 millioner fat, etter et ukentlig lagertrekk på 0,8 millioner fat.

(Tallene fra SPR ; Strategic Petroleum Reserve inngår ikke i disse tallene)

Ukentlige lagertrekk vil kunne nå 4 - 6 millioner fat mot uke 19 om raffinerigjennomstrømningene nå økes mot fjorårsnivået, raffinerigjennomstrømningene øker normalt med ytterligere rundt 1 million fat for dagen fra ca. uke 20 (ref figuren ovenfor) og gjennom kjøresesongen (driving season) for å dekke økt etterspørsel (forbruk) og bygge bensinlagrene.

Forløpet som beskrevet overfor vil kunne bringe råoljelagrene ned til ca. 320 millioner fat i uke 19/20 forutsatt total råoljetilførsel som i de siste ukene. Uten en økning i råoljeimporten fra uke 20 vil råoljelagrene kunne trekkes raskere ned, og nå den ”psykologiske grensen” i månedskiftet juni/juli.

Om denne ”psykologiske grensen” nås om 2 - 3 måneder, uten å bli stabilisert, vil dette være et sterkt signal om at råoljeimporten kun kan økes gjennom å fortsette å by opp prisen på råolje. Da vil det nok være noen skipslaster med råolje og bensin som skifter eiere og bestemmelsessted noen ganger før lossing blir gjort denne sommeren.

Det tar noen uker å transportere olje fra produsenter i Midtøsten og Vest Afrika til USA, og det årlige forløpet for forbruket er godt kjent for raffineriene, så det er grunn til å tro at de vil starte innkjøpet av råolje for å stabilisere lagernivåene 5 - 6 uker i forkant av dette, noe som indikerer at budkrigen vil kunne intensiveres senest i neste måned.

Hva har vært påfallende denne vinteren og våren?

Den amerikanske råoljeimporten har vært lavere enn tilsvarende periode i fjor på tross av lavere egenproduksjon, samtidig med lagerbygging. Vinteren har vært mildere enn normalt og etterspørselen etter bensin og diesel har vært som tilsvarende periode i fjor.

Dette har ikke bremset råoljeprisen.

Den økonomiske veksten i Kina medførte at oljeimporten økte med 25 % første kvartal i år relativt samme periode i fjor. Kina med sine handelsoverskudd og valutareserver forventes å ville forsvare egen økonomisk vekst gjennom å være med i denne budkrigen.

I følge enkelte meldinger oppnår nå Suezmax tankere lavere rater enn for kort tid tilbake og noen VLCC (Very Large Crude Carriers) har problemer med å få oppdrag. Dette kan indikere lavere oljeeksport fra Midtøsten og Vest Afrika.

Disse momentene indikerer at den underliggende forsyningssituasjonen for olje er strammere enn hva som synes å være en fremherskende oppfatning blant mange analytikere.

Hva om raffinerigjennomstrømningene i USA øker lite mot sommeren?

Dette betyr økt press mot bensin og dieselprisene, og at amerikanske forbrukere vil konkurrere globalt for å søke å dekke sitt forbruk. Det vil være dårlig nytt også for norske bilbrukere, selv om en redusert etterspørsel for råolje i USA kan få råoljeprisen til å trekke seg noe tilbake…..for en stund.

Da blir global tilbud og etterspørsel av bensin (og i noe mindre grad råolje) styrende for bensinprisen.

DIESEL

For destillater inklusive diesel har lagertrekkene vært store gjennom flere uker. Den innenlandske produksjonen er lavere enn i fjor, og siden februar har dieselimporten falt. Etterspørsel (forbruk) er som i fjor, og diesel kan forventes å bli gjenstand for de samme mekanismene som beskrevet for bensin.

BENSIN

Siden 1990 har bensinlagrene sjelden vært under 190 millioner fat. For uken som endte 14. april var lagrene 202 millioner fat etter et ukentlig lagertrekk på 5,4 millioner fat.

Etterspørselen etter bensin i USA ligger på nivå med fjoråret. Produksjonen av bensin har vært lavere, importen høyere og differensen har vært dekt gjennom lagertrekk. Mer mystisk er ikke endringene i lagernivåene. Importen har de siste ukene falt (kan være et resultat av høyere etterspørsel (les: større betalingsvilje) i eksportlandene).

Uten snarlig økt egenproduksjon i USA (les: økt raffinerigjennomstrømning) og uendret forbruk vil lagertrekkene for bensin fortsatt være høye de neste ukene, og kan nå lavere nivåer enn det som har vært rapportert siden 1990 allerede i månedsskiftet april/mai.

Dette vil forsterke presset mot bensinprisen, som kan bevege seg fra $3/gallon (nå) mot $4/gallon til sommeren, og det uten medvirkning fra orkaner, foreløpig. På veien mot $4/gallon øker presset mot den internasjonale bensinprisen, og vil påvirke den norske bensinprisen, siden bensin, i likhet med råolje tilflyter høystbydende.

IRAN OG 15 KRONER LITEREN

Det kreves med andre ord nødvendigvis ikke krig(er) (Iran og/eller Nigeria) for at bensinprisen skal nå 15 kroner literen denne sommeren.

En militær aksjon mot Iran har potensial til å kunne eskalere og føre til at Hormuz stredet blir stengt. Dette vil kunne redusere netto global oljeeksport med inntil 20 millioner fat for dagen fra Midtøsten. Dette er nær halvparten av den globale nettoeksporten!!, og ville raskt sende oljeprisen opp i nytt og ukjent territorium og i tillegg tvinge fram dramatiske tiltak for å senke forbruket i importlandene.

Et slik scenario vil få oljekrisen i 1973 til å fortone seg som en idyllisk piknik, og skulle dette skje, blir debatter om en bensinpris på 15 kroner literen fort perspektivløse.


19. apr. 2006

DEN GLOBALE BUDKRIGEN PÅ OLJE

(Klikk på bildet for større versjon)
Figuren ovenfor viser utviklingen i netto olje eksport fra en del land (og regioner) for perioden 1985 til 2004. I 2004 var total global oljeproduksjon ca. 83 millioner fat for dagen, av dette ble ca. 44 millioner fat for dagen netto flyttet mellom eksportører og importører.

Det er denne oljen som flyter fra de som produserer mer enn sitt innenlandske forbruk til de landene som importerer alt, eller delvis supplerer egen oljeproduksjon med import.

Det finnes land, eksempelvis Indonesia og Kina som har beveget seg fra å være netto eksportører til netto importører, for Kina skjedde dette fra 1993 og for Indonesia fra 2004 og det skyldes at den økonomiske veksten i landene har vært fyrt med et økende olje og energiforbruk. Storbritannia forventes igjen å bli netto importør i nær fremtid.

Det er verdt å merke den sterke økningen fra 2002 til 2004, og basert på foreløpige tall for 2005, tyder netto eksport for 2005 å ligge rundt 45 millioner fat for dagen.

Den svake veksten hittil i 2006 i total oljeforsyning, behøver nødvendigvis ikke å reflektere en tilsvarende vekst i netto eksport fra eksportlandene.

Flere av de oljeeksporterende landene har gjennom de siste års prisstigninger opplevd en stor inntektsvekst som delvis brukes til å øke velstanden for innbyggerne.

Økt velstand betyr gjerne økt energiforbruk, og det er forventet at etter hvert som historiske data for oljeforbruk blir tilgjengelige, vil disse vise økt oljeforbruk for de landene som er folkerike og store eksportører.

Her ligger det selvsagt en liten djevel begravd, da de fleste vil oppfatte selv en svak vekst i den totale globale forsyningen (ref dette året) automatisk som økning i netto eksport. En liten økning i det innenlandske oljeforbruket i et eksportland vil under ellers like forhold redusere eksporten tilsvarende. For ordens skyld så er det ikke her nødvendigvis snakk om dramatiske endringer i forbruket.

I 2004 produserte OPEC ca. 33 millioner fat for dagen mens forbruket innenfor OPEC var rett i underkant av 7 millioner fat for dagen, med andre ord OPEC forbrukte ca. 21 % av hva de produserte i 2004. De fleste OPEC land har bensinpriser som er en brøkdel av Norges, og vi snakker ikke her om kroner for literen, men øøøøør….

Så om OPEC landene øker oljeforbruket sitt med 5 % i 2006 relativt 2004 (brutto inntektsøkning fra oljeeksport ser ut til å kunne bli 100 % for samme periode!), så utgjør dette 0,35 millioner fat for dagen, og i et tidligere innlegg ble det vist at hittil i 2006 hadde den globale oljeforsyningen for perioden januar til mars 2006 økt med 0,31 millioner fat for dagen relativt 2005.

Med andre ord; økningene i oljeprisen øker velstanden og oljeforbruket til eksportlandene, som reduserer netto eksporten, som er med å drive oljeprisen i været slik at eksportlandene får enda mer betalt for et redusert eksportvolum.

Det er noe ”CATCH 22”-isk over dette.

Hvor lenge varer det før den globale netto eksporten beveger seg ned til 40 millioner fat for dagen, og hva da? (Husk fallrate og uttømming i kombinasjon med økt forbruk (hos eksportørene) er en sterk kombinasjon til å redusere eksportpotensialet.)

Kan noen importland i nær fremtid gjøre alvor av sine planer om å introdusere for eksempel ”bilfrie dager” for å redusere forbruket? Eller vil regulering av forbruket overlates til markedet?

”Peak Oil” handler om, i første omgang, transport (mobilitet).

Tankratene fra den persiske gulf har vært synkende den siste tiden, dette er en indikator på lavere etterspørsel etter transporttjenester for oljeeksport fra regionen.

Vi lever visst fortsatt i interessante tider.

Utviklingen i netto eksport kapasitet bidrar i den pågående globale budkrigen om olje, som nå ser ut til å intensiveres………..og det er enda bare april.
EXTRA!
Før helgen vil "Kveldssong for hydrokarbonar" komme med en oppdatering om hva som skjer med status for amerikanske råolje og produktlagre, raffinerigjennomstrømning, import av råolje og petroleumsprodukter og amerikansk oljeproduksjon.
En foreløpig lett gjennomgang av dataene publisert av EIA i kveld forsterker inntrykket av at en kraftig global budkrig for råolje og petroleumsprodukter er i emning.

18. apr. 2006

GLOBAL OLJEFORSYNING, ÅR FOR ÅR ENDRINGER

Figuren viser år til år endringer i global oljeforsyning (all energi i væskeform) basert på data fra IEA Oil Market Report. (Søylen for 2001 viser endringer relativt 2000 osv.)

Formatet er valgt basert på intensjonen om å komme tilbake senere med oppdatert figur her på ”Kveldssong for hydrokabonar”. Figuren vil lett kunne illustrere hva som nå skjer i oljemarkedet. Den lyse blå søylen viser gjennomsnittlig forsyningsvekst hittil i år, den sorte søylen viser hva IEA forventer for hele 2006, den skarpt grønne søylen viser hva gjennomsnittsproduksjonen vil måtte være resten av året om IEA sitt måltall skal nås.

Utviklingen i prisen er også tegnet inn i diagrammet. Avhengig av hvordan den lyse blå (og den skarpt grønne) søylen endrer seg med tiden vil dette gjenspeiles i den gjennomsnittlige oljeprisen for 2006. Dersom den blå søylen krymper (eller verre blir negativ) etter som månedene går og den gjennomsnittlige oljeprisen fortsetter å stige bratt, er dette et dårlig varsel.

Eksempel; den lyseblå søylen viser liten vekst eller krymper, da vil oljeprisen (gjennomsnitt gjennom 2006) stige og den skarpt grønne søylen vil vokse. Jo mer den skarpt grønne søylen vokser, jo mindre sannsynlig er det at IEA sitt nåværende veksttall for 2006 vil nås. Dersom gjennomsnittsprisen for 2006 beveger seg rundt 80 - 85 dollar fatet, vil dette få store konsekvenser for veksten i verdensøkonomien.

Fallet i oljeforbruket i 2002 kan tilskrives 11. september 2001.
Gjennom 2003 og 2004 er det en vekst i oljeforbruket som overstiger forventningene til de fleste energianalytikerne, og en stor del av veksten skyldes økonomisk vekst i India og Kina.

Legg merke til at oljeprisen la moderat på seg i 2003, og at veksten i prisen akselererte i 2004 da det virket som en nådde taket på utvinningskapasiteten høsten 2004. Prisveksten rammet de med minst betalingsevne (dvs de fattige landene) hardest.

Gjennom 2005 vokste total årlig global forsyning med ca. 1,0 Mb/d, og gjennomsnittsprisen (Brent datert) la på seg 15 dollar fatet. Dette er verdt å merke seg da den relativt sterke prisøkningen ikke resulterte i en tilsvarende økning i forsyningen. Oljen i reservoaret bryr seg lite med hva pris den oppnår, og reagerer primært på fysiske forhold i sine omgivelser.

For perioden jan-mar i 2006 har veksten vært 0,31 Mb/d relativt hele 2005, og i den siste tiden har oljeprisen lagt kraftig på seg. IEA forventer en vekst i forsyningen på ca. 1,5 Mb/d (sort søyle) for hele 2006, og dette vil nås dersom veksten resten av året blir på gjennomsnittlig 1,9 Mb/d (skarp grønn søyle).

Tallene tar ikke for seg netto nyttig energi. Det er vel kjent at hvert fat olje som nå utvinnes krever mer energi enn i fjor, med andre ord synker nyttig energi fra hvert fat olje med tiden. I hvilken grad den veksten som hittil er rapportert i år kompenserer for dette er det vanskelig å si noe om, men i alle tilfelle er veksten i nyttig energi hittil i år neglisjerbar relativt i fjor.

Veksten avtok i 2005 og denne trenden ser ut til å fortsette i 2006. Det er gjerne slik at når en følger veksten til en kurve avtar veksten før toppen nås, og etter toppen…. kommer nedturen.

NOEN FORHOLD SOM PREGER FORSYNINGSSITUASJONEN NÅ

  • Global oljeforsyning har vært flat siden oktober 2004
  • Forsyningen fra OPEC har pr. februar 2006 falt med ca. 2 % siden juli 2005.
  • Utvinningen i Nordsjøen faller fortsatt sterkt.
  • Cantarell vil kunne falle dramatisk i løpet av 2006.
  • IEA forventer svakere forsyningsvekst fra landene i tidligere Sovjetunionen de neste årene.
  • Saudi Arabia har siden 2005 økt antall borerigger sterkt, og dette ser så langt ikke ut til å påvirke produksjonsutviklingen. Saudi Arabia har hittil hatt en liten reduksjon i sin oljeproduksjon, og mange sammenligner dette med situasjonen Texas var i på syttitallet (Texas fungerte da som global svingprodusent) da produksjonen fortsatte å synke, på tross av at det ble boret opp mange nye brønner. Platt's melder at Saudi Aramco jobber seriøst med å redusere fallraten (decline rate) fra 8 %/år til 2 %/år.
  • Angola og Brasil vil øke utvinningen gjennom 2006.

16. apr. 2006

ITALIA, ENERGI OG ØKONOMISK VEKST

Figuren ovenfor viser totalt energiforbruk i Italia og egen energiproduksjon fordelt på kilde for 2004. Legg merke til at olje nå utgjør mer enn 50 % av det totale italienske energiforbruket.

Grunnen til at Italia er valgt, er at økonomisk vekst for landet er følsomt for endringer i energiprisene. Uavhengig av politisk farge, vil den nye regjeringen stå overfor store utfordringer i utforming og gjennomføring av den fremtidig økonomiske politikken.

Litt nøkkelinformasjon om Italia,

  • BNP 1 650 milliarder dollar (2005 est.).
  • En årlig vekst på 1 % tilsvarer altså nå 16 - 17 milliarder dollar.
  • Italia er nå ranket som nummer 8 i verden etter BNP og er medlem av G-8.
  • Vel 57 millioner innbyggere.
  • Arbeidsledighet ca. 8 % (september 2005)

BNP; Brutto Nasjonal Produkt

Den økonomiske veksten i Italia har de siste årene uteblitt eller vært svært svak. Italias pensjonskostnader (14 % av BNP) har åpnet en debatt om å øke pensjonsalderen fra 57 til 60 år fra 2008. En heving av pensjonsalderen vil gjøre det vanskeligere å få ned arbeidsledigheten.

Italia har hatt økende budsjettunderskudd de siste årene, som overstiger EU kravet om mindre enn 3 % av årlig BNP.

Prinsippet med å skape vekst gjennom underskudd (dvs lån, eller låne fra fremtiden) er basert på en forventning om fremtidig økonomisk vekst vil kunne betale historiske underskudd finansiert gjennom låneopptak.

Hva om veksten uteblir eller endog blir negativ? Dette vil være en sterk utfordring for en industrialisert økonomi.

I 2004 importerte Italia 0,65 milliarder fat (0,65 Gb) olje. Det er grunn til å tro at total oljeimport gjennom 2005 har vært på samme nivå, siden det er få land som viser store endringer i oljeforbruket fra det ene året til det andre.

Gjennomsnittlig oljepris i 2005 var ca. 15 dollar fatet høyere enn i 2004.

Italia importerer nå;

  • ca. 95 % av sitt oljeforbruk.
  • ca. 85 % av sitt naturgassforbruk
  • 100 % av sitt kullforbruk
  • ca. 15 % av sitt elektrisitetsforbruk

Det er få land som har så høy relativ andel, over 90 %, av fossile energikilder i sin energimix, og som samtidig importerer 85 - 90 % av sitt totale energiforbruk.
Italia har nå ingen kjernekraftverk.

De økte oljeprisene alene forverret handelsunderskuddet med ca. 10 milliarder dollar i 2005, og legges økte priser fra andre energikilder til, vil Italia ha erfart en total økning i energikostnadene for 2005 på 15 - 20 milliarder dollar relativt 2004.

De økte energiprisene i 2005 bidro til en forverring av handelsbalansen, den verste på mange år. Landets gjeld som har vært synkende gjennom noen år viste igjen vekst i 2005 og utgjør nå ca. 108 % av BNP.

En vekst på 1 % utgjør 16 - 17 milliarder dollar. Italia opplevde i 2005 ingen reell økonomisk vekst, og dette kan fullt ut tilskrives økningene i energiprisene.

Det ovenfor er en marginalbetraktning, og selv om det er en forenkling, skulle den gi et inntrykk av hvordan økte energipriser påvirker den økonomiske veksten for land som er sterkt avhengig av energiimport.

Basert på prisstigningene for energi hittil i 2006, virker det nå som at en (eventuell) økonomisk vekst i 2006 for Italia fullt ut kan bli brukt til å finansiere økte energikostnader.

Det synes nå som at de økte energiprisene fører til at Italia hele tiden må løpe fortere og fortere bare for å stå stille. Økonomisk vekst for land i denne kategorien er sårbare i en tid der en stram forsyningssituasjon for energi resulterer i kraftige prisøkninger.
Andre land i denne kategorien er blant annet Irland og Spania.

Er Italia et av de rike landene som får tidlig føling med effektene fra ”Peak Oil”?

Etter hvert som realitetene fra økte energipriser og senere redusert tilgjengelighet gjør seg gjeldende, vil politikerne, konfrontert med den nye virkeligheten, gjennomføre økonomiske reformer……..som folk flest neppe vil oppfatte som forbedringer.

Det vil bli interessant å følge økonomiske og politiske reformer i Italia i årene fremover da dette kan signalisere hva andre industrialiserte økonomier har i vente.

13. apr. 2006

BENSINPRISEN OVER 13 KRONER LITEREN TIL SOMMEREN?

(Klikk på bildet for større versjon. MERK: Y-aksen er ikke nullskalert)

Figuren ovenfor viser indeksert utvikling (100 pr. 03.01. 2006) for råolje, bensin og diesel fra 1. januar 2004 og frem til nå. Diagrammet illustrerer godt at prisene (i USA) for bensin og diesel følger råoljeprisen tett, og at toppnivåene etter Katrina er passert for råolje, mens bensinprisen de siste ukene har vist en vekstvilje som konkurrerer med ”spike”en rett etter Katrina. Hvor henter denne veksten næring fra?

Det å følge med på utviklingen i ulike fysiske indikatorer i petroleumskjeden og hva konsekvenser det vil kunne ha for fremtidig prisutvikling er en krevende og kompleks oppgave.

Her kommer noen eksempler;

  • Lagertrekkene for bensin i USA har vært høye gjennom de siste ukene samtidig med at USAs import av bensin ligger 20 % over fjorårsnivået (eller 200 kb/d for de som foretrekker konkrete tall).
  • Hittil i år ligger råoljeimporten på samme nivå som tilsvarende periode i 2005, mens USAs egen utvinning er 400 kb/d lavere enn tilsvarende periode i fjor.
  • Gjennomstrømningene til oljeraffineriene i USA ligger hittil i år i gjennomsnitt ca. 500 kb/d under tilsvarende periode i fjor, derfor vokser råoljelagrene.

    Dette med oljeraffineriene har fått flere enn meg til å lure på årsaker.

  • Kan det være at noen anlegg har fått mer omfattende skader etter orkanene enn først rapportert, samtidig med at utsatte vedlikeholdsstanser begrenser raffinerigjennomstrømningene?
  • Kan det være at en større andel av den råoljen raffineriene nå bruker er tyngre, og dermed reduserer kapasiteten? Tyngre råoljer (enn Brent og WTI) gir normalt mindre bensin og diesel fra hvert raffinert fat. Produksjonen av bensin fra amerikanske raffinerier har vært ”svak” denne vinteren.

Dette kan hjelpe å forklare hvorfor prisen på de lette råoljene (Brent og WTI) nå legger betydelig på seg. Dette kan og signalisere mangel på lette råoljer i markedet, og vil da kunne bety ytterligere fremtidige prisøkninger.

Dette tjener som et forvarsel om ”Peak Oil”,…….for de som har orientert seg.

Petroleumsprodukter som bensin og diesel omsettes i et globalt marked, og en redusert forsyning av lette råoljer vil påvirke produksjonen av bensin og diesel. Er dette en realitet, så vil budkrigen i det globale markedet om bensin og diesel intensiveres mot sommeren.

Noen momenter som ytterligere beskriver situasjonen i oljemarkedet nå;

  • Forbes meldte at Kina hadde økt sin oljeimport med over 25 % første kvartal i år relativt samme periode i fjor.
  • IEA forventer nå svakere vekst i forsyningen fra Russland i årene fremover, i følge FinancialTimes.
  • Uro i Nigeria, utviklingen i atomspørsmålet mellom Iran og resten av verdenssamfunnet.
  • Kjente aktører i den global finansverdenen venter høy oljepris (om deres mening har noen betydning) i følge forretningsbladet FORTUNE.
  • Så har vi selvfølgelig kombinasjonene av andre hendelser skapt av naturen og/eller geopolitikk som påvirker oljeprisen som det er vanskelig å spå om, men lettere å forstå konsekvensene av, når de gjør seg til kjenne.

Kan det være at vi nå ser starten på at vi lever i interessante tider, og hva det innebærer?

I et tidligere innlegg her ble det beskrevet at råoljeprisen kunne nå 80 dollar fatet før sommerferien, det som i tilegg må legges inn i likningene er utviklingen i bensin og dieselproduksjonen globalt, som nå synes stram. Utviklingen i forsyningen av bensin (eller ”bilblod” som noen så treffende kalte det en gang) i det amerikanske markedet forsterker inntrykket av kraftige økninger i bensin og dieselprisene mot sommeren.

Når bensinprisen passerer 13 kroner literen, kommer nok en ny runde i nyhetene med intervjuer av folk ved bensinpumpene som synes at må staten gjøre noe med skatter og avgifter.

For de som har orientert seg om konsekvensene av ”Peak Oil”, fortoner slike reportasjer seg som patetiske, da mer presserende spørsmål enn bensinprisen snart vil sette dagsordenen.

6. apr. 2006

80 DOLLAR FATET FØR SOMMERFERIEN?

Oljepris synes nå å få samme oppmerksomhet som været. Det er ingen tvil om at en dobling av oljeprisen på mindre enn 2 år vekker oppmerksomhet. Spesielt siden det kan virke som den såkalte ”fryktpremien”, som enkelte analytikere prøver å bortforklare økningene med, synes å ha blitt permanent.

Figuren ovenfor viser utviklingen i prisen for Brent (spot) gjennom året for 2002 og frem til nå.

Ikke noe rart med utviklingen gjennom 2002 og 2003, 25 dollar fatet pluss/minus er slik det har vært gjennom nittitallet, korrigert for prisstigning.

Sommeren 2004 synes noe å begynne å skje, og frem til oktober legger oljeprisen på seg 15 dollar fatet før den trekker seg noe tilbake mot slutten av året.

Diagrammet viser også at oljeprisen i juni 2004 startet å klatre, i 2005 startet oljeprisen sin sesongklatring i midten av mai.

Har den nå, i 2006, startet klatringen allerede i mars?

I løpet av de første åtte månedene i fjor la oljeprisen på seg nesten 25 dollar (en økning på mer enn 50 %!) før den trekker seg tilbake som følge av de ekstraordinære lagertrekkene i regi av IEA og nedstengt raffinerikapasitet etter orkanene Katrina og Rita.

Lagertrekkene sammen med nedstengt raffinerikapasitet i USA skaper en situasjon der markedet tilsynelatende er godt forsynt med olje, og oljeprisen ligger å vipper rundt 60 dollar fatet.

Denne vinteren har vært mild kombinert med noe nedstengt raffinerikapasitet og økte råoljelagre, noe som resulterte i en retningsløs oljepris forankret rundt 60 dollar fatet.

I løpet av de siste ukene synes imidlertid noe å være i ferd med å endre seg.

Lagertrekkene for bensin i USA er nå høye, samtidig med at raffinerigjennomstrømningene ligger under det som har vært normalt de siste årene. Det er forventet at gjennomstrømningene i raffineriene i USA vil øke utover våren og sommeren for å bygge bensin og diesel lagrene før den kommende kjøresesongen (driving season).

Dette vil kunne øke lagertrekket fra råoljelagrene og det lille overhenget som har bygd seg opp hittil i år, kan være trukket ned i løpet av noen få uker. Fra da av gjelder det å prøve å holde råoljelagrene på rundt 300 millioner fat for å sikre en komfortabel buffer mot ikke planlagte avbrudd i forsyningen og unngå å spre mer frykt i et allerede ”nervøst” marked.

Det virker nå som at lagrene har overtatt rollen som svingprodusent, siden alle oljeprodusentene går for fullt. Dette vil kunne sette JIT (Just In Time) prinsippet på en interessant test mot sommeren.

Etter hvert som gjennomstrømningene til raffineriene øker gjennom våren og sommeren gjelder det å stabilisere nivået for råoljelagrene, og det tar noen uker å frakte olje fra Midt Østen og Vest Afrika til USA.

Derfor kan det oppstå en situasjon mot sommeren der råoljelagrene minker mens råoljen er under transport fra produsentlandene, noe som vil kunne drive prisen videre oppover da den lille tidsforsinkelsen som ligger inne i systemet fort kan endre JIT til JTL (Just Too Late) for å unngå at prisen når 80 dollar fatet før sommerferien.

Tross alt, 80 dollar fatet er nå ”bare” 12-13 dollar unna, dette er en stigning oljeprisen ikke har hatt noen problemer med å forsere de siste to årene, så hvorfor skulle dette året bli et unntak?

"Optimisme", -eller oppskrifta på kollaps...


Kor mykje olje kan utvinnast frå jordskorpa? Som vi veit er det ulike bod på dette. "Pessimistane" seier 2,1 billion fat medan "optimistane" legg ein billion til dette talet.

Naturlegvis vil då tidspunktet for "peak oil" vere ulikt for dei to grupperingane. ASPO har i sitt siste nyheitsbrev spådd årstalet for denne hendinga til 2010, medan USGS (USA si geologiske undersøking) og andre "optimistar" meiner vi ikkje treng uroe oss med det første. Nokon topp er ikkje i sikte før 2035.

Finn vi meir olje, skal ein altså ha grunn til å glede seg. I alle fall om ein ser bort frå drivhuseffekten.

Men skal nye oljefunn vere til velsigning er det ein viktig føresetnad: Dei åra ein vinn må ein bruke til å bu seg på det som kjem på baksida av kurven.

Slik som vi no steller oss blir vi (alle 6,5 miliardane) sette i ein meir utsett posisjon for kvart år som går:
  • Vi blir fleire
  • Vi flyttar til byen
  • Den globale produksjonen av varer og tenester doblar seg fram til 2035
  • Forsyningslinjene for (basis)varer blir lenger
  • Livsstilen blir meir energiintensiv, -m.a. meir omfattande reising
  • Grunnvasspegelen fell
  • Jordsmonnet vert utarma

Berre for å nemne noko.

Vi blir altså meir "addicted to oil" for kvar dag som går. Dersom du ikkje trur meg: "Follow the money": Kor mykje blir brukt på "alternativ energi" i høve til det som blir investert i infrastruktur og varer som er tufta på fossile brensler?

"Optimistane" sitt scenario løyser slett ikkje noko problem. I staden skaper det endå meir uoverkomelege vanskar med å erstatte energigapet som oppstår etter ein seinare og høgare topp.

Dersom "optimistane" har rett vil vi i 2035 ha køyrt oss godt fast oppe i den einvegskøyrde hydrokarbonvegen. Med galopperande fall i oljeutvinninga vil handlingsromet vere lite.

Dei siste billion fata har blitt brukt til å feste lykkja kring halsen...

"Optimist, jeg vet det går bra til sist....."
Jahn Teigen

3. apr. 2006

DEMAND DESTRUCTION


Innenfor økonomisk teori opereres det med et begrep som på norsk omtales som etterspørselsdemping, på engelsk ”demand destruction”. Uttrykket beskriver en tilpasning av etterspørselen etter en vare med manglende tilbud gjennom prisøkninger.

I USA har brønnhodeprisen (Henry Hub) for naturgass steget med 150 %! i løpet av de siste tre årene, samtidig med at tilbudet over flere år har vært kontinuerlig synkende.

Figuren viser det kumulative forbruket gjennom kalenderåret for 2001 til 2005 for det som der definert som den industrielle sektoren i USA av EIA.

For perioden 2001 til 2004 er det liten årlig variasjon i forbruket, men dette endret seg i 2005. I 2005 reduserte den industrielle sektoren gassforbruket med ca. 8 % eller 700 Gcf som tilsvarer ca. 55 MSm3/d, relativt de foregående årene. Dette er et energiforbruk omtrent to ganger den totale årlige norske vannkraftproduksjonen!

I 2002 var naturgassprisene i USA relativt lave, noe som drev det industrielle forbruket opp.

De industriene som ikke klarer å konkurrere med de økte naturgassprisene, tvinges til å stenge….for godt, med det resultat at mange blir uten arbeide. Dette gjelder fabrikker som bruker naturgass som føde som petrokjemisk og metall.

Blant de petrokjemiske anleggene finnes produsenter av kunstgjødsel som det industrialiserte jordbruket er helt avhengige av. Redusert produksjon av kunstgjødsel driver prisene opp og tvinger bønder enten til å endre produksjon til produkter som krever mindre kunstgjødsel, eller kort og godt la være å produsere da utsiktene til å ta inn de økte kostnadene gjennom økte produktpriser i øyeblikket er begrenset.

På et eller annet tidspunkt vil dette ramme oss vanlige forbrukere med økte matvarepriser. Dette skjer først gjennom redusert tilbud (mindre overproduksjon), som så driver prisene opp og påslagene følger hele prosesserings og distribusjonskjeden inntil vi finner det igjen ved oppgjøret etter handleturen.

Innenfor metallindustrien er blant annet aluminium rammet, da naturgass også brukes til å fremstille dette. Aluminiumsprisene har steget med 40-50 % siste året, og dette vil vises igjen i alle produkter der aluminium inngår som en betydelig andel.

”Demand destruction” kan høres flott ut, men vil etter hvert ramme deg som forbruker eller lønnsmottaker.