28. jun. 2006

STORBRITANNIA OG NATURGASS

Figuren ovenfor viser utviklingen i naturgassforsyningen, i millioner standard kubikkmeter for dagen, og forbruket samt komposisjonen av forsyningen med sesongvariasjonene for Storbritannia for perioden januar 1996 til mars 2006.

Figuren viser en voksende trend for forbruket samtidig med at det blir stadig vanskeligere å dekke forbruket med gass fra egne kilder. For de siste tre fyringssesongene viser figuren at forbruket er dekt gjennom en kombinasjon av egen utvinning, lagertrekk og import, og at betydningen av importen vokser raskt.

Den hele hvite linjen viser utviklingen i Storbritannias egen naturgassforsyning.
Den hele mørk blå linjen viser totalt naturgassforbruk.

Naturgass er nå Storbritannias største energikilde og utgjør 37 - 38 % av det primære energiforbruket.

De gjenværende utvinnbare naturgassreservene i Storbritannia var omtrent 530 milliarder kubikkmeter ved siste årsskifte og ga et R/P forhold på 6.

R/P forhold; Gjenværende utvinnbare reserver (R) ved et årsslutt dividert med utvinning/produksjon (P) samme år.

I 2005 falt naturgassutvinningen i Storbritannia med over 8 % relativt 2004.
Det lave R/P forholdet gir indikasjon på fortsatt fremtidig fall i naturgassutvinningen i Storbritannia.

For de tre første månedene i år har utvinningen falt med ytterligere 5 % relativt samme periode i 2005, og for årets tre første måneder økte importen av naturgass med mer enn 2 milliarder kubikkmeter relativt samme periode i fjor.

Data fra både DTI (Department of Trade and Industry) og BP Statistical Review 2006 dokumenterer at Storbritannia igjen ble nettoimportør av naturgass i 2004. Gitt forventninger om vekst i forbruket og fallende egenproduksjon vil Storbritannia gradvis måtte øke den fremtidige importen av naturgass.

I 2005 importerte Storbritannia omtrent 11,5 milliarder standardkubikkmeter naturgass fra Norge, noe som gjorde Norge til største eksportør av naturgass til Storbritannia.

Netto importbehov for Storbritannia i 2005 var omtrent 5 - 7 milliarder kubikkmeter, avhengig av kilde. Noe av den importerte gassen blir videresolgt til blant annet Irland og kjøpere på det europeiske fastlandet gjennom Interconnector. Salget fra Storbritannia til kjøpere på det europeiske fastlandet har de siste årene blitt mer sesongbetont og etter hvert begrenset seg til noen måneder i sommerhalvåret.
Interconnector, som er navnet på en rørledningsforbindelse mellom Bacton i Storbritannia og Zeebrugge i Belgia, gjør det mulig å sende gass i begge retninger.


Figuren ovenfor illustrerer sesongvariasjonene i eksport og import av naturgass til Storbritannia for perioden januar 1996 til mars 2006. Den viser hvordan Storbritannia ble nettoeksportør fra midten av 1997 og hvordan importbehovet har vokst siden 2003.

Siste fyringssesong (februar 2006) medførte et uhell på det største lageranlegget, Rough, at dette ble nedstengt, med den konsekvens at importbehovet økte sterkt og kombinasjonen med kjølig vær i mars sendte naturgassprisene i spot markedet opp til et nivå som tilsvarer mer enn 240 USD per fat oljeekvivalent.
1 fat oljeekvivalent tilsvarer 159 standard kubikkmeter

Leveranser av naturgass fra Norge til Storbritannia vil øke i fremtiden når Ormen Lange starter utvinningen og med oppstart av Statfjord Senfase med Tampen Link fra høsten 2007.

Det er med bakgrunn idet som nå er kjent om norske og vest europeiske naturgassreserver vanskelig å se at Norge eller andre vest europeiske land fullt ut vil kunne dekke Storbritannias fremtidige økende importbehov for naturgass.

Storbritannia vil etter hvert øke importen av LNG og senere dette tiåret eller tidlig neste tiår vil Russland kunne bidra til naturgassforsyningen i Storbritannia
Det russiske selskapet Gazprom forsøkte for en tid tilbake å overta det britiske selskapet Centrica.

Dette lenkede innlegget viser den historiske utviklingen i total petroleumsutvinning og naturgassutvinningen fra Nordsjøen (Danmark, Norge og Storbritannia).

KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, JUNE 2006
[2] DTI, NATURAL GAS PRODUCTION AND SUPPLY, 25th May 2006

21. jun. 2006

OLJEUTVINNINGEN I MIDT ØSTEN

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total oljeutvinning (antatt å være all energi i væskeform) for landene i Midt Østen for 1965 til 2005.

Diagrammet viser at oljeutvinningen vokste med vel 3,1 millioner fat for dagen fra 2002 til 2004, mens veksten fra 2004 til 2005 var 0,5 millioner fat for dagen. Med andre ord viser diagrammet at veksten i oljeutvinningen fra Midt Østen nå har bremset kraftig opp.

Selv om total oljeutvinning i Midt Østen de siste årene har vært høyere enn det den var på slutten av 70 årene, viser diagrammet at netto eksport kapasitet fra Midt Østen ikke har nådd de samme nivåene som på slutten av 70 årene.

Årsaken skyldes at oljeforbruket i landene i Midt Østen har vokst betydelig i perioden, og med de økte oljeprisene forventes veksten i oljeforbruket i Midt Østen å fortsette. Veksten i oljeutvinningen fra Midt Østen i 2005 på vel 0,5 millioner fat for dagen ga en økning i netto olje eksport på under 0,3 millioner fat for dagen på grunn av økt forbruk i regionen.

For månedene januar til mars i år viser data fra EIA (Energy Information Administration) at oljeutvinningen fra Midt Østen har vokst en del under 0,1 millioner fat for dagen (for å være mer presis under 50 000 fat for dagen) relativt samme periode i fjor.

For Saudi Arabia kommer nå meldinger fra ulike kilder om at oljeutvinningen i april og mai i år har vært 0,4 millioner fat for dagen lavere enn i mars i år. Med andre ord og så langt så bremses fortsatt veksten i oljeutvinningen fra Midt Østen.

Om det tas høyde for fortsatt vekst i oljeforbruket i landene i Midt Østen og er åpen for at de ferskeste utvinningsdataene kan bli gjenstand for fremtidige revisjoner, synes det ikke så langt som at Midt Østen klarer å øke netto olje eksport kapasitet så mye som forventningene fra ulike organisasjoner har lagt til grunn for sine prognoser for fortsatt global vekst i oljeforbruket.

Inspirert av en av Matt Simmons presentasjoner kan en vel nå gjenta spørsmålet (med tanke på global oljeforsyning);


”Is the Middle East the Promised Land?”


KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, JUNE 2006
[2] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, JUNE 2006

20. jun. 2006

EUROPA OG NATURGASS

Figuren ovenfor viser utviklingen i naturgassutvinningen (i milliarder kubikkmeter per år) for Europa og Eurasia for perioden 1970 til 2005 basert på definisjonene og dataene i BP Statistical Review 2006.

For denne gruppen land utgjorde naturgass mer enn 33 % og olje vel 32 % av energiforbruket i 2005. I Russland utgjør naturgass nå over 53 %, i Italia over 38 %, i Storbritannia over 37 % og Tyskland nær 24 % av energiforbruket for å nevne noen.

Mange av landene i det tidligere Sovjetunionen har naturgass som den dominerende primære energikilden. Årsakene kan være sammensatte som høy tilgjengelighet, bruk av naturgass for å kunne øke eksporten av olje og det at naturgass er en ypperlig energikilde for husholdninger og industri.

Figuren illustrerer at Vest Europa var snar til å ta i bruk naturgass etter hvert som den ble påvist og dette skjedde på bekostning av kull. Russland og de øvrige landene i tidligere Sovjetunionen hadde en sterk vekst i naturgassutvinning og forbruk fra tidlig på 70 tallet og frem til avviklingen av Sovjetunionen. Etter avviklingen av Sovjetunionen sank utvinningen noe, for så å vokse igjen i andre halvdel av 90 årene.

Utvinningen i Vest Europa vil i nær fremtid starte å falle, om den da ikke allerede har gjort det. Vest Europa kan med andre ord være nær eller allerede hatt ”Peak Gas”.

NEDERLAND

Nederland har gjennom flere år vært eksportør av naturgass og naturgass utgjør over 37 % av det primære energiforbruket. Data over gjenværende utvinnbare reserver viser at Nederland kan dekke innenlandsk forbruk i ytterligere 35 år. Ettersom fokus omkring forsyningssikkerhet for energi flyttes oppover på den politiske agendaen, kan det være at Nederland etter hvert prioriterer gjenværende reserver for eget fremtidig bruk.

NORGE

Norge har nå Vest Europas største gjenværende utvinnbare naturgassreserver. Norge bruker begrensede volumer innenlandsk, forbruket av naturgass er i hovedsak tilknyttet petroleumsvirksomheten. Gassleveransene fra Norge ventes fortsatt å vokse mot 2010, men det er vanskelig å se at nåværende reservegrunnlag gir grunnlag for en bærekraftig vekst utover 2010.

STORBRITANNIA

De gjenværende naturgassreservene i Storbritannia er nok til knappe 5 års forbruk på dagens nivå. Naturgass utgjør nå mer enn 37 % av det primære energiforbruket i Storbritannia. Storbritannia ble igjen nettoimportør av naturgass i 2004.

Skal naturgassforsyningen opprettholdes og vekst i forbruket sikres i Vest Europa vil dette kreve fremtidig økt import av naturgass. Potensielle leverandører finnes i nærområdene til Vest Europa som Russland, som allerede leverer rundt en tredjedel av Vest Europas naturgassforbruk, Nord Afrika med leveranser fra Algerie og Midt Østen nå i form av LNG, men i fremtiden gjennom en mulig ny rørledning fra Iran.

Vest Europas fremtidige naturgassforbruk vil måtte baseres på lengre forsyningslinjer.


Figuren ovenfor viser utviklingen i påviste naturgassreserver (i billioner eller Tera kubikkmeter) for perioden 1980 - 2005 for de viktigste landene i Europa og Eurasia.

I denne regionen har landene i tidligere Sovjetunionen over 90 % av de påviste naturgassreservene, og Russland dominerer med 75 % av reservene i regionen og nesten 27 % av de globale reservene. I likhet med størrelsen på oljereservene er også naturgassreservene gjenstand for diskusjon.

Et interessant trekk er at reservene vokste kraftig på slutten av 80 tallet, men har gjennom de siste 10 - 15 årene vært tilnærmet konstant.

Reservene forventes å synke etter hvert som feltene tømmes.

Regionen hadde et R/P forhold på mer enn 60 ved årsslutt 2005, og Vest Europa hadde et R/P forhold på under 20. R/P forholdet på ca 20 gir lite rom for bærekraftig vekst i naturgassutvinningen i Vest Europa. Dette indikerer at fortsatt bruk av og forbruksvekst av naturgass vil innebære økt fremtidig import av naturgass for Vest Europa.

Naturgass er nå en så viktig del av energimixen i Europa, at det å legge om til andre kilder vil både være tidkrevende og kostbart, i tilegg eksisterer det nå ikke mange reelle alternativer. Landene i Vest Europa vil derfor stå overfor en del vanskelige valg og beslutninger i utformingen av den fremtidige energiforsyningen og mixen.

Landene i Vest Europa vil etter hvert som kildene i nærområdene tømmes se seg om etter alternativer. Av fossile energikilder er alternativene begrensede.

En del land har allerede tatt eller har startet forberedelser til beslutninger om å basere en større andel av fremtidig energiforsyning på……kjernekraft.

19. jun. 2006

PETROLEUMSUTVINNINGEN FRA NORDSJØEN

Diagrammet ovenfor med de stablede søylene viser utviklingen i total petroleumsutvinning (i millioner fat oljeekvivalenter per dag; MBOE/d) for Nordsjølandene Danmark, Norge og Storbritannia for perioden 1970 til 2005.

Total petroleumsutvinning hadde toppen i 2000, og nådde da over 9,2 millioner fat oljeekvivalenter per dag.

Total oljeutvinning (råolje, kondensat og NGL representert ved variasjoner i grønt) for disse landene hadde en topp i 2000 med knappe 6,4 millioner fat for dagen og hadde i 2005 falt til under 5,2 millioner fat for dagen.

Storbritannia hadde sin topp i 1999, Norge i 2001 og Danmark i 2004. På det meste bidrog disse landene med nesten 9 % av den globale oljeutvinningen.

Samlet hadde disse tre landene 15 milliarder fat (15 Gb) gjenværende utvinnbar olje ved årsslutt 2005 og et R/P forhold på knappe 8, som i seg selv indikerer fortsatt fall i utvinningen.

R/P forhold; Gjenværende utvinnbare reserver (R) ved et årsslutt dividert med utvinning/produksjon (P) samme år.

Mer om oljeutvinningen i Norge er beskrevet i disse tidligere lenkede innleggene

Mer om oljeutvinningen i Danmark er beskrevet i disse tidligere innleggene

Så langt i 2006 fortsetter den totale petroleumsutvinningen for disse landene å falle.

Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinning av naturgass fra Danmark, Norge og Storbritannia.

Gassutvinningen i Storbritannia toppet i 2000 og har inntil 2005 falt med 19 %, og basert på et R/P forhold på 6 er det grunn til å forvente forsatt fall i gassutvinningen fra Storbritannia. Storbritannia er nå i en fase der det igjen blir nettoimportør av naturgass.

Danmark har så langt hatt en topp i utvinningen i 2005, men basert på et R/P forhold på 6,5 er det grunn til å forvente at dansk naturgassutvinning vil starte å falle bratt i nær fremtid.

Gassutvinningen fra Norge vil fortsette å vokse mot 2010 og det er nå grunn til å tro at denne veksten ikke vil være tilstrekkelig til å kompensere for fallet i utvinningen fra de andre to landene. For perioden januar til april i 2006 har veksten i den norske gassutvinningen vært rundt 2 % relativt samme periode i 2005.

Gassutvinningen fra norsk sokkel ventes å vokse til 110 muligens 120 milliarder kubikkmeter årlig fra 2010 i følge Oljedirektoratet, basert på oppstart av feltene Ormen Lange, Snøhvit, Statfjord Senfase og Tyrihans.

Norge hadde et R/P forhold på over 28 ved årsslutt 2005 for naturgass, og gitt prognosene fra OD vil dette kunne synke til 20 eller mindre i løpet av 2010 som en konsekvens av kombinasjonen økt utvinning og uttømming.

Det er allerede og vil nok komme flere oppmodninger til Norge om ytterligere å øke utvinningen for å skape et reelt leveransealternativ til naturgass fra Russland.

Spørsmålet er om det å øke naturgassutvinningen ytterligere fra norsk sokkel etter 2010, med det som er kjent reservegrunnlag nå, vil være bærekraftig?

KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, JUNE 2006

18. jun. 2006

HELLAS OG ENERGIFORBRUK

Figuren ovenfor viser totalt energiforbruk (MTOE; Millioner Tonn Olje Ekvivalenter) i Hellas og egen energiproduksjon fordelt på kilde for 2005.

Olje utgjør nå mer enn 60 % og naturgass 5 - 6 % av det totale greske energiforbruket.

Litt nøkkelinformasjon om Hellas;

  • BNP 243 milliarder dollar (estimat for 2005)
  • En årlig økonomisk vekst for 2003 - 2005 på 4 %.
  • Omtrent 10,7 millioner innbyggere.
  • Arbeidsledighet 10,8 % (estimat for 2005)
  • Inflasjon ca. 3,8 % (estimat for 2005)
  • Hellas er medlem av EU og OECD

BNP; Brutto Nasjonal Produkt

I 2005 importerte Hellas 0,16 milliarder fat (0,16 Gb; 0,42 - 0,43 Mb/d) olje. Total oljeimport og forbruk har nær doblet seg de siste 20 årene. Oljen har siden 1965 utgjort 60 - 70 % av Hellas totale energiforbruk.

Gjennomsnittlig oljepris i 2005 var 56 USD/fat eller ca. 17 dollar fatet høyere enn i 2004.

Hellas importerer nå;

  • ca. 99 % av sitt oljeforbruk.
  • ca. 99 % av sitt naturgassforbruk

Hellas har over 95 % av fossile energikilder i sin energimix, og importerer nå mer enn 65 % av sitt totale energiforbruk.

Hellas har svært beskjedne reserver av olje og naturgass. Data fra CIA World Fact Book viser innenlandske oljereserver til under 10 dagers forbruk og naturgassreserver for 5 - 6 måneders forbruk.

Data fra BP Statistical Review 2006 viser at Hellas har en beskjeden netto eksport av kull. Kullreservene i Hellas er i hovedsak lignitt (brunkull) og vil med en utvinningsrate som i 2005 kunne vare i 54 år.

Totalt handelsunderskudd for 2005 er estimert til omtrent 15 milliarder USD, eller 6 - 7 % av BNP.

Oljeimporten i 2005 er estimert å representere en verdi på 9 milliarder USD.

Fortsatt vekst i oljeprisen vil bidra til å forverre handelsbalansen, alternativt at det blir satt i verk tiltak for å senke oljeforbruket.

I Hellas utgjør nå turisme omtrent 16 % av BNP.

Hellas totale offentlige gjeld i 2005 er estimert til 109 % av BNP.

Hellas har ikke møtt EUs vekst og stabilitetspakt siden 2000 med krav om budsjettunderskudd på mindre enn 3 % av BNP. Offentlig gjeld, inflasjon og arbeidsledighet er over gjennomsnittet for Euro sonen. For å møte disse utfordringene er det ventet at den greske regjeringen vil fortsette å redusere offentlig forbruk og redusere størrelsen av offentlig sektor og blant annet reformere pensjonssystemet.

Figuren ovenfor viser utviklingen i Hellas energiforbruk etter kilde for perioden 1965 til 2005.

Olje har hatt en stor betydning i Hellas energimix og vil fortsatt være en dominerende energikilde. Dette da energiforsyningen til mange av de greske øysamfunnene er basert på oljefyrte kraftverk.

Tidligere presentert i denne serien:

KILDER:

[1] CIA, THE WORLD FACT BOOK
[2] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, JUNE 2006

17. jun. 2006

UTVIKLING I OLJERESERVER OG UTVINNING

Figuren ovenfor, basert på BP Statistical Review 2006 viser utviklingen i oljeutvinningen der verden er delt inn i fire grupper.

1) OECD landene
2) ROW (Rest Of World) dvs land utenfor OECD, OPEC og FSU
3) FSU (Former Soviet Union) landene som tidligere utgjorde Sovjet Unionen
4) OPEC, de 11 medlemslandene i OPEC

I samme figur er tegnet inn utviklingen i den inflasjonsjusterte oljeprisen (Brent datert). Figuren illustrerer godt at økningen i oljeutvinningen de siste årene har skjedd i OPEC og FSU, vist noe vekst for ROW (som også inkluderer Angola, Brasil og Kina) og viser akselererende fall innenfor OECD området.

OECD landene forbruker nå ca 50 millioner fat for dagen av den globale utvinningen på vel 84 millioner fat for dagen, dvs knappe 60 %.

Tall fra EIA viser at utvinningen innenfor OECD fortsetter å synke samtidig med at etterspørselen innenfor OECD for årets to første måneder har vist en svak nedgang (godt under 1 %) relativt samme periode i 2005 (husk at denne vinteren var mildere enn normalt på den nordlige halvkule). Dette resulterer i fortsatt importvekst til OECD.

Importen til Kina har ifølge ulike pressemeldinger vokst med ca 20 % hittil i år eller 0,6 millioner fat for dagen.

For folkerike og oljeeksporterende land forventes fortsatt økt vekst i innenlandsk forbruk.

For årets tre første måneder har den rapporterte veksten i global utvinning vært 0,4 millioner fat for dagen inklusiv 0,1 millioner fat for dagen i Kina, relativt hele 2005.

Alt i alt indikerer dette at importen til ROW (som omfatter mesteparten av de fattige landene) fortsetter å synke i 2006. Denne trenden kan komme til å vedvare da de med best betalingsevne fortsatt vil sørge for å bringe oljen til seg.




Figuren ovenfor er basert på BP Statistical Review 2006 og viser utviklingen i utvinnbare oljereserver for de fire grupper med land som ble definert ovenfor for årene 1980 til 2005.

Figuren viser tydelig at OPEC nå sitter på de største oljereservene fulgt av FSU. Reservene innenfor OECD blir raskt tappet ned.

R over P forholdet (Reserver dividert med Produksjon) for disse 4 gruppene var ved årsslutt 2005;

1) OECD R/P = 11,2
2) ROW R/P = 16,6
3) FSU R/P = 28,4
4) OPEC R/P = 73,1

Det lave R/P forholdet for OECD landene indikerer at fallet i oljeutvinningen vil fortsette og akselerere, med andre ord fremtidig voksende importbehov for OECD under ellers like forhold.

På tross av det høye R/P forholdet for OPEC så sliter OPEC nå med å få til ytterligere vekst i oljeleveransene. I ulike organer, blant annet EIA og IEA, blir det planlagt for at OPEC skal kunne dekke voksende etterspørsel og kompensere for fallet i utvinningen innenfor OECD.

Legg merke til den kraftige reserveveksten innenfor OPEC i andre halvdel av åttiårene.

Globalt var R/P forholdet 40,6 ved årsslutt 2005, dette betyr at rent teoretisk vil utvinningen på 2005 nivå kunne opprettholdes i enda vel 40 år. I virkeligheten, som vist ved blant annet å splitte reservene etter grupper av land, vil ikke dette skje.

Dataene for de utvinnbare reservene i BP Statistical Review 2006 viser en svak vekst i reservene gjennom 2005 relativt 2004. med andre ord var det en såkalt reservevekst da mer reserver ble definert som utvinnbare enn det som ble utvunnet.

Om veksten i leveransene fra OPEC uteblir, vil dette forsterke den globale budkrigen på olje.

Det figuren også illustrerer er hva grupper av land som vil dominere den fremtidige globale oljeforsyningen. Få ting har vel vært gjenstand for så omfattende politisering de siste årene som energi, og da i første omgang energi i flytende form.

Dette gjenspeiles i en gryende ressursnasjonalisme og energieksportører er blitt mer bevisst på at energi kan brukes til også å oppnå politiske målsetninger.

Det er som de sier ”Vi har energi,………og DET har ikke dere!”

KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW 2006

[2] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM JUNE 2006

16. jun. 2006

Olje og mat

Frå 70-talet til og med 90-talet har ymse bondelagskoryfear reist kring i landet og forkynt at no snur det! Altså at matvareprisane på verdsmarknaden vil gå opp. Det har som vi veit ikkje skjedd. Difor har også bøndene sine målsmenn slutta å tru på det. Og det same har bøndene. No er det meir snakk om å tilpasse seg dei "internasjonale rammevilkåra". Alle seinare landbruksministrar har sett det som si hovudoppgåve å få landbruket til å "ta realitetane innover seg". Det har dei i stor grad gjort, noko som tyder ei styrt avvikling av småskalalandbruket.

Kjelde : USDA (Det amerikanske landbruksdepartementet)


Men no kan det hende at noko skjer. Grafen over syner kornproduksjon(kveite+"coarse grain") og lager( i prosent av årleg forbruk) frå 1978 til i dag. Produksjonen er tredobla sidan 1950, men veksten har ikkje halde fram i same tempo sidan 1996 og produksjon pr. capita har gått ned. Dette kombinert med auka konsum, har som ein ser ført til ein markant nedgang i lagera. Sist det var så låge lager, tidleg på 70-talet, dobla kveite- og risprisane seg på kort tid. Rislagera er også på eit særs lågt nivå no.

Under "normale" omstende skulle marknaden ordne opp i dette mistilhøvet etter kvart som prisane tek til å stige. Men dei høge energikostnadane forbunde med kornproduksjon, gjer at vi truleg ikkje vil sjå dei låge prisane frå tidlegare tider. Dette er også eit tema i det siste nyheitsbrevet frå ASPO. Høge olje- og kornprisar er eit "dobbelt problem" som denne artikkelen i Times of India kommenterer.

I tillegg kjem no ein ny faktor som nyleg vart omhandla i denne bloggen: Konkurranse om dyrka mark frå biobrensle.

Diverse "grøne" organisasjonar har rekna på det, og funne ut at det er meir energisparande å importere mat frå område med betre klima, enn å lage vår eigen. Isolert sett er dette rett, norsk landbruk er ein versting når det gjeld energibruk. Poenget er at vi vil trenge alt dyrkbart areal til matproduksjon i framtida.

Nedlegging av store delar av norsk landbruk har vore, og er dagsordenen sjølv om festtalane seier noko anna. Tala talar for seg. Framskriving av tendensen syner at vi om 15 år har fleire lækjarar enn bønder i landet.

Dette er ein "høgrisikoprofil" i forhold til forsyningstryggleiken. Å nytte ein liten del av oljeformuen til å halde landbruket i beredskap er lurt. Og det er eg heldivis ikkje åleine om å meine.

Eg er overtydd om at landbruket vil få sin renessanse. Men før den tid ser det ut til at det meste skal øydast.

Kanskje vil "gammaldagse land med manglande evne til omstilling" som t.d. Frankrike vil stå seg best på nedsida av Hubbert-kurven?

FALLENDE OLJEUTVINNINGSRATER

Figuren ovenfor, basert på BP Statistical Review 2006, viser utviklingen i oljeutvinningen fra de landene som har hatt en fallende trend gjennom de siste 5 årene.

Figuren kan også tjene som illustrasjon på hvor bratt fallet i den globale oljeutvinningen kan bli, når det først starter.

Det er her blitt brukt en kvalifisering på at utvinningen skal ha vist en fallende trend gjennom de siste 5 årene.

Irak har av ulike årsaker hatt en ujevn oljeutvinning gjennom de siste to tiårene, men kan i fremtiden komme til å vise ny vekst.

Noe av det som er vanskelig å formidle er at oljefelt og regioner etter hvert tømmes for olje og vil se en fallende utvinning. Gruppen av land som ser en fallende utvinning vil vokse med tiden

Det finnes nå land som har dokumentert fall i utvinningen gjennom en kortere periode enn 5 år, som Danmark, India, Malaysia og Mexico for å nevne noen, som etter hvert vil bli inkludert i figuren ovenfor. Det vil da få fallet i utvinningen til å fortone seg mer dramatisk.

I en senere post vil landene og regionene som har sett en vekst gjennom de siste 5 årene bli presentert.

Gruppen av land som er presentert i figuren ovenfor har totalt sett et fall i utvinningen på 4,3 millioner fat for dagen, eller 17 - 18 % (3,5 % i årlig gjennomsnitt), gjennom de siste 5 årene.

Nordsjøen (Danmark, Norge og Storbritannia) tok det 30 år å utvikle som en region til en utvinningskapasitet på nesten 6,4 millioner fat for dagen i 2000, og i 2005 hadde utvinningen falt til under 5,2 millioner fat for dagen (et fall på 18 – 19 %), og fortsetter å falle.

Utfordringene for oljeindustrien er å kompensere for dette fallet og samtidig forsøke å få til vekst i oljeforsyningen. Dette skjer blant annet gjennom oppstart av nye funn i andre land og regioner, men oljeindustrien finner det stadig mer utfordrende å kompensere for fallet i utvinningen og få til vekst i den totale oljeforsyningen. I mange tilfeller (blant annet Norge, Oman og Storbritannia) er dette fallet relativt akselererende fra det ene året til det neste.

Selv om mye av debatten omkring ”Peak Oil” har dreid seg om gjenværende utvinnbare reserver, er det utviklingen i utvinningen (uttrykt i millioner fat for dagen) eller kapasiteten, som nå og i første omgang har blitt den store utfordringen.

KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW 2006


15. jun. 2006

UTVIKLING I GLOBAL NETTO OLJEEKSPORT


Figuren ovenfor, basert på BP Statistical Review 2006 viser utviklingen i netto olje eksport fra land (og regioner) for perioden 1985 til 2005. I 2005 var total global oljeproduksjon ca. 81,1 millioner fat for dagen, av dette ble 43,7 millioner fat for dagen netto flyttet mellom eksportører og importører.

Med olje menes her all energi i væskeform, dvs råolje, tungolje, kondensat, NGL, GTL, utvinning fra tjæresand (bitumen) og oljeskifer (kerogen) for å nevne de viktigste.
BP sine tall ekskluderer blant annet olje utvunnet fra kull (CTL), metanol og etanol.

Det er denne oljen som flyter fra de som produserer mer enn sitt innenlandske forbruk til de landene som importerer alt, eller supplerer egen oljeproduksjon med import.

Det finnes land, eksempelvis Indonesia og Kina som har beveget seg fra å være netto eksportører til netto importører, for Kina skjedde dette fra 1993 og for Indonesia fra 2005 og det skyldes at den økonomiske veksten i landene har vært fyrt med et økende olje og energiforbruk. Storbritannia forventes igjen å bli netto importør i nær fremtid.

Det er verdt å merke den sterke økningen fra 2002 til 2004. Veksten i netto eksport 2005 ble redusert til 0,37 millioner fat for dagen.

Total økning for 2005 i global oljeutvinning var 0,9 - 1,0 millioner fat for dagen, avhengig av kilde for informasjonen. Noe av denne veksten i utvinningen skjedde i land som allerede er importører, som Brasil og Kina.

Videre viser tallene fra BP Statistical Review 2006 at oljeforbruket hos de store eksportørene (som landene i OPEC og Russland) har økt fra 2004 til 2005, noe som bidrar til å redusere netto eksportkapasitet under ellers like forhold.

I 2005 økte landene i Midt Østen utvinningen med 0,53 millioner fat for dagen mens forbruket økte med 0,25 millioner fat for dagen.

Den svake veksten hittil i 2006 i total oljeforsyning på 0,4 - 0,5 millioner fat for dagen, behøver nødvendigvis ikke å reflektere en tilsvarende vekst i netto eksport fra eksportlandene.

Flere av de oljeeksporterende landene har gjennom de siste års prisstigninger opplevd en sterk inntektsvekst som delvis brukes til å øke velstanden for innbyggerne. Videre er noe av veksten i oljeutvinningen identifisert til å skje i Kina, som i følge enkelte pressemeldinger fortsetter å øke importen sin i 2006.

Økt velstand betyr gjerne økt energiforbruk, og det er forventet at etter hvert som historiske data for oljeforbruk blir tilgjengelige, vil disse vise fortsatt økt oljeforbruk for de landene som både er folkerike og store eksportører.

Her ligger det selvsagt en liten djevel begravd, da de fleste vil oppfatte selv en svak vekst i den totale globale forsyningen (ref dette året) automatisk som økning i netto eksport.

Med andre ord; økningene i oljeprisen øker velstanden og oljeforbruket til eksportlandene, som reduserer netto eksporten, som er med å drive oljeprisen i været slik at eksportlandene får enda mer betalt for et redusert eksportvolum.

Det er noe ”CATCH 22”-isk over dette.

Hvor lenge varer det før den globale netto eksporten beveger seg ned til 40 millioner fat for dagen, og hva da? (Husk fallrate og uttømming i kombinasjon med økt forbruk (hos eksportørene) er en sterk kombinasjon til å redusere netto eksportpotensial.)

Kan noen importland i nær fremtid gjøre alvor av sine planer om å introdusere for eksempel ”bilfrie dager” for å redusere forbruket?
Eller vil regulering av forbruket overlates til markedet?

”Peak Oil” handler om, i første omgang, transport (mobilitet).
Tankratene fra den persiske gulf har vært synkende den siste tiden, dette er en indikator på lavere etterspørsel etter transporttjenester for oljeeksport fra regionen.

Figuren ovenfor baserer seg på prinsippet om at netto eksport er lik netto import. (I den virkelige verden vil det være støy i dataene som kan gi mindre revisjoner til bildet som er presentert overfor.)

Figuren viser netto import der verden er delt i tre, OECD, Kina og alle de andre nettoimportørene. Figuren viser at OECD og Kina økte importen sin i 2005 med mer enn veksten i netto eksport kapasitet fra 2004. Skulle dette gå opp, resulterte det i at noen vil måtte gi etter, og i den globale budkrigen om olje er de som gir seg de som har minst betalingsevne, dvs de fattigste landene.

Så langt i 2006, og basert på månedlige data fra EIA, fortsetter trenden med å redusere oljeetterspørselen fra de øvrige nettoimportørene (other net importers) gjennom prisøkninger.

Dette burde være en tankevekker, da olje og kunstgjødsel også i de fattigste landene er viktige innsatsfaktorer i matvareproduksjonen. En reduksjon i diesel og kunstgjødselforbruket på grunn av kostnadsøkningene kan tvinge fattige bønder til å endre dyrkingen sin til kornslag som krever mindre vanning og gjødsling og dermed reduserte avlinger. Resultatet kan bli redusert matvareproduksjon i de landene som gjennom lengre tid har strevd med å produsere nok til egen befolkning.

KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW 2006
[2] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM JUNE 2006

13. jun. 2006

OMR FOR JUNI 2006 FRA IEA

Figuren viser år til år endringer i global oljeforsyning (all energi i væskeform) basert på data fra IEA Oil Market Report. (Søylen for 2001 viser endringer relativt 2000 osv.)

Formatet ble brukt i dette innlegget fra mai i år her på ”Kveldssong for hydrokabonar”. Figuren illustrerer utviklingen i global oljeforsyning.

Den lyse blå søylen viser gjennomsnittlig forsyningsvekst hittil i 2006 relativt hele 2005 (84,12 millioner fat for dagen), den sorte søylen viser hva IEA nå forventer av vekst for hele 2006, den skarpt grønne søylen viser gjennomsnittlig økning i oljeforsyningen resten av 2006 om IEA sitt måltall skal nås.

IEA har i OMR (Oil Market Report) for juni revidert ned veksten for 2006 fra 1,25 millioner fat for dagen til 1,24 millioner fat for dagen. Forsyningen for april 2006 er revidert ned fra 85,1 millioner fat for dagen til 84,6 millioner fat for dagen.

Utviklingen i prisen er også tegnet inn i diagrammet. Avhengig av hvordan den lyse blå (og den skarpt grønne) søylen endrer seg med tiden vil dette gjenspeiles i den gjennomsnittlige oljeprisen for 2006. Dersom den blå søylen krymper (eller verre blir negativ) etter som månedene går og den gjennomsnittlige oljeprisen fortsetter å stige bratt, er dette et dårlig varsel.

Eksempel; den lyseblå søylen viser liten vekst eller krymper, da vil oljeprisen (gjennomsnitt gjennom 2006) stige og den skarpt grønne søylen vil vokse. Jo mer den skarpt grønne søylen vokser, jo mindre sannsynlig er det at IEA sitt nåværende veksttall for 2006 vil nås. Dersom gjennomsnittsprisen for 2006 beveger seg mot 80 - 85 dollar fatet, vil dette få store konsekvenser for veksten i verdensøkonomien.

Et unntak her er om den globale økonomien stopper å vokse, da kan etterspørselen etter olje bli redusert, noe som temporært vil svekke oljeprisen.

Legg merke til at oljeprisen la moderat på seg i 2003, og at prisveksten akselererte i 2004 da det virket som ”taket” for den globale utvinningskapasiteten ble nådd høsten 2004.

Gjennom 2005 vokste total årlig global forsyning med ca. 1,0 Mb/d, og gjennomsnittsprisen (Brent datert) la på seg 15 dollar fatet. Dette er verdt å merke seg da den relativt sterke prisøkningen ikke resulterte i en tilsvarende økning i forsyningen. Oljen i reservoaret bryr seg lite med hva pris den oppnår, og reagerer primært på fysiske forhold i sine omgivelser.

For perioden januar - mai i 2006 har veksten vært 0,51 millioner fat for dagen relativt hele 2005, og i den siste tiden har oljeprisen svingt mellom 70 - 75 dollar fatet. IEA forventer en vekst i forsyningen på ca. 1,24 millioner fat for dagen (sort søyle) for hele 2006, og dette vil nås dersom forsyningen resten av året i gjennomsnitt blir 1,76 millioner fat for dagen (skarp grønn søyle) over nivået for 2005, det vil nå si 85,9 millioner fat for dagen mot 85,0 millioner fat for dagen rapportert av IEA for mai 2006.



Figuren ovenfor viser den globale oljeforsyningen slik dette er rapportert av EIA og IEA siden januar 2003 og frem til nå, og utviklingen i oljeprisen (Brent datert). Figuren illustrerer at siden oktober 2004 har forsyningen svingt omkring 84,5 millioner fat for dagen.

Tallene kan bli gjenstand for fremtidige revisjoner av EIA og IEA.
MERK: Den sekundære (høyre) y-aksen er ikke nullskalert.

Veksten i den globale oljeforsyningen ble svekket i 2005 og denne trenden ser ut til å fortsette i 2006. Det er gjerne slik at når en følger veksten til en kurve avtar veksten før toppen nås, og etter toppen…. kommer nedturen.

KILDER:

[1] IEA, JUNI 2006 OIL MARKET REPORT

[2] EIA, INTERNATIONAL PETROLEUM REPORT

8. jun. 2006

EIA 07. JUNI 2006, OG LITT OM NATURGASS I USA

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i gjennomsnittlig månedlig olje og NG (naturgass) pris for perioden januar 2003 til mai 2006, og viser at NG nå er på ”billigsalg” i USA.

For å følge utviklingen i hvordan olje og NG (naturgass) utvikler seg basert på energi (brennverdi) blir disse vanligvis sammenlignet på fat oljeekvivalent basis.

1 fat olje = 159 liter
1 Sm3 NG = 1 liter olje (mye brukt konvertering av industrien)
I USA omsettes NG i USD/MScf eller USD/MMBtu

MScf; tusen kubikkfot = 28,3 kubikkmeter.
MMBtu; Million British thermal units


Så fra det ovenfor er det enkelt å konvertere NG omsatt i USA til fat oljeekvivalenter ved å multiplisere med 5,62.

NG i USA har ved brønnhodet siden 80 tallet og på energibasis vært priset til 50 - 80 % av råoljeprisen. Noe er imidlertid i ferd med å skje med amerikanske NG priser som en følge av at utvinningen i Nord Amerika hadde en topp i 2001 og siden har vært fallende.

Våren 2003 var spesiell på det viset at vinteren var kald, dermed høye lagertrekk i fyringssesongen, gassforsyningen fallende, så for å sikre etterfylling av NG lagrene ble pris brukt som et virkemiddel til å holde etterspørselen (og forbruket) nede fra industrielle brukere. NG prisene i USA bevegde seg da en periode over oljeprisen på energibasis, og dette bidro blant annet til at produsenter lot noe NGL (Natural Gas Liquids; propan, butan etc.) være igjen i leveransene til markedet da NGL oppnådde en høyere pris som NG enn NGL.

Selv om forsyningen var fallende gjennom 2004, var vinteren relativ mild og sommeren relativ kjølig noe som virket stabiliserende på NG prisen i den forstand at den skilte seg fra oljeprisen. Orkanene sist høst reduserte NG forsyningen og sendte prisen tilbake til og over oljeprisen.

NG brukes mye til ”peak shaving” (rask respons) i elektrisitetsproduksjonen som normalt er høyest om sommeren for å dekke behovet for kjøling (air conditioning).

Siden nyttår har mye av den nedstengte NG forsyningen fra Mexico golfen blitt brakt inn igjen, samtidig med at vinteren var av det sjeldne milde slaget. Den milde vinteren medførte lave lagertrekk og reduserte dermed behovet for etterfylling for å nå komfort nivået før neste fyringssesong.
NG (@Henry Hub) selges nå på energibasis til under halvparten av råolje (Brent).

Selv om NG prisene i USA har økt med 150 % de siste 3 - 4 årene så er NG akkurat nå sjelden billig relativt råolje i USA.

I norske penger er NG i USA nå priset til 1,30 - 1,40 NOK pr. kubikkmeter og til sammenlikning kan nevnes at Norsk Hydro for 1. kvartal i 2006 oppnådde en gjennomsnittspris på 2,17 NOK pr. kubikkmeter overfor europeiske kunder på leveringsbetingelser som er sammenliknbare med de amerikanske.

Analytikere i USA spår med referanse til lagerdataene at NG prisen fortsatt skal ned.

Dette er interessant siden blant annet ”fuel switching” (noen anlegg er forberedt for å kunne bruke både petroleumsprodukter (diesel eller RFO) og naturgass avhengig av pris og tilgjengelighet), fallende utvinning og ”veien opp til oljeprisen” tilsier at NG prisen skal høyere i løpet av året.

Jeg tror på denne bakgrunn at NG prisen i USA i løpet av året skal opp og over 80 % av oljeprisen og ville ikke nå gått ut i det amerikanske markedet for å ”shorte” NG.

AMERIKANSKE PETROLEUMSLAGRE PR 02. JUNI 2006

EIA publiserte i kveld nye tall for amerikanske petroleumslagre og disse viste;

  • Råolje en bygging på 1,1 millioner fat til 346,6 millioner fat; 15,8 millioner fat over fjorårsnivået. Råoljeimporten er opp 0,6 millioner fat for dagen relativt samme uke i fjor.
  • Bensin en bygging på 1,0 millioner fat til 210,3 millioner fat; 6,3 millioner fat under fjorårsnivået.
  • Destillater en bygging på 1,8 millioner fat til 120,7 millioner fat; 13,0 millioner fat over fjorårsnivået.

Totalt en lagerbygging på 3,9 millioner fat siste uke, eller nok til knappe 5 timers forbruk i USA.

Isolert sett er lagertallene gode og basert kun på disse vil markedet kunne reagere med å sende oljeprisen noe ned.

Raffinerigjennomstrømningene har økt, men er fortsatt ned med 0,6 millioner fat for dagen relativt samme uke i fjor.

Etterspørselen for bensin og diesel er fortsatt som i fjor, med andre ord synes ikke de økte prisene å virke inn på etterspørselen…..enda.

Endringer fra den ene uken til den andre gir normalt et svakt grunnlag til å beskrive en grunnleggende trend. Dette fordi det kan ventes å være ”støy” i dataene fra den ene uken til den andre.

Jeg mener fortsatt at et klarere bilde av den strukturelle forsyningssituasjonen vil foreligge tidligst månedskiftet juni/juli, men så langt og basert på dataene fra EIA de siste ukene er det grunn til fortsatt å vente press mot oljeprisen.

ANDRE NYHETER

Den engelske avisen Telegraph hadde nylig en artikkel med overskriften ”Era of cheap fuel is over” i følge den russiske energiministeren Viktor Khristenko.

Det franske oljeselskapet TOTAL har i følge REUTERS uttalt at regjeringer må bidra til å dempe veksten i oljeforbruket for på det viset å utsette toppen i oljeutvinningen med 10 år fra TOTALs estimat i 2020.

De to meldingene overfor er uttalelser som beskriver Addicted to Oil, som president Bush brukte i sin State of the Union tidligere i år.

Langsomt og forsiktig blir vi informert om hva som ligger og venter i den nære fremtid.

Denne nyhetsmeldingen publisert av blant annet Schlumberger, fra Dow Jones Newswire, om økende antall rigger i aktivitet i Saudi Arabia, samtidig med meldinger om at oljeutvinningen har vært lavere i april og mai i år.

KILDER:

[1] EIA, THIS WEEK IN PETROLEUM JUNE 07 2006
[2] NORSK HYDRO, PRESENTASJON 1. KVARTAL 2006

6. jun. 2006

USA OG ENERGIFORBRUK


Figuren ovenfor viser totalt energiforbruk (MTOE; Millioner Tonn Olje Ekvivalenter) i USA og egen energiproduksjon fordelt på kilde for 2004. Olje utgjør nå mer enn 40 % og naturgass 25 % av det totale amerikanske energiforbruket.

USA har nå mer enn 25 % av det globale oljeforbruket og 23 % av det globale energiforbruket.

Litt nøkkelinformasjon om USA;


  • BNP 12 400 milliarder dollar (estimat for 2005)
  • En årlig økonomisk vekst på 3,5 % tilsvarer altså nå vel 430 milliarder dollar.
  • Omtrent 300 millioner innbyggere.
  • Arbeidsledighet 5,1 % (estimat for 2005)
  • Inflasjon ca. 3,2 % (estimat for 2005)
  • USA er medlem i G 8

BNP; Brutto Nasjonal Produkt

I 2004 importerte USA 4,85 milliarder fat (4,85 Gb) olje. Total oljeimport gjennom 2005 har vært noe høyere på grunn av fallende egenproduksjon og økt forbruk. USA har en fallende, men fortsatt betydelig oljeutvinning og er nå verdens tredje største oljeprodusent. Total oljeutvinning i USA toppet i 1970.

Gjennomsnittlig oljepris i 2005 var 56 USD/fat eller ca. 17 dollar fatet høyere enn i 2004.

USA importerer nå;

  • ca. 65 % av sitt oljeforbruk.
  • ca. 16 % av sitt naturgassforbruk

USA har nå rundt 90 % av fossile energikilder i sin energimix, og importerer omtrent 30 % av sitt totale energiforbruk. USA er verdens største olje og energiimportør og importerte i 2004 energi (målt i MTOE) tilsvarende mer enn to ganger Tysklands energiforbruk.

USA har en relativ høy selvforsyningsgrad av energi på ca. 70 % og av G 8 medlemmene var Russland, Canada og Storbritannia selvforsynte og/eller energieksportører i 2004.

I dette innlegget ble selvforsyningsgraden av energi i 2004 for Vest Europa og Nord Amerika beskrevet.

Oljeimporten i 2005 er estimert å representere en verdi på 250 milliarder USD, i tilegg kommer import av naturgass hovedsakelig fra Canada til en estimert verdi av 25 milliarder USD.

Totalt handelsunderskudd for 2005 er estimert til omtrent 830 milliarder USD, eller nærmere 7 % av BNP. Den amerikanske økonomien har de siste årene hatt et økende handelsunderskudd som blant annet blir finansiert av Japan og Kina.

USAs totale gjeld i 2005 er estimert til 8 840 milliarder USD og utgjorde over 71 % av BNP.

På lengre sikt er utfordringen i amerikansk økonomi identifisert til svake investeringer i økonomisk infrastruktur, raskt voksende helse og pensjonskostnader for en aldrende befolkning og betydelige handels og budsjettunderskudd (tvillingunderskudd) og stagnasjon av inntektene for husholdninger i det lavøkonomiske sjiktet.



Figuren ovenfor viser utviklingen i USAs energiforbruk etter kilde for perioden 1965 til 2004.

Kull har fått en økende betydning i USAs energimix og vil fortsatt være en dominerende energikilde i USA. Dette da blant annet den amerikanske gassutvinningen hadde en topp i 1973, med en sekundær topp i 2001, og har falt med ca. 10 % siden, og forventes å fortsette å falle.

Tidligere presentert i denne serien:

KILDER:

[1] CIA, THE WORLD FACT BOOK
[2] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, JUNE 2005

3. jun. 2006

EIA 01. JUNI 2006…OG LITT TIL

De stablede søylene i diagrammet ovenfor viser de ukentlige endringene i utvinning og import av råolje, bensin og destillater i USA slik dette er rapportert av EIA (Energy Information Administration) for perioden 1, januar 2006 til 26. mai 2006 mot samme periode i 2005 mot den venstre y-aksen..

Videre er det vist differensiel prisutvikling i USD pr fat for råolje (Brent datert) mot den høyre y-aksen for samme periode (hvite sirkler bundet med sort linje).

(Større versjon av figuren fås ved å klikke på den og åpne den i et nytt vindu.)

Det er utfordrende å finne et egnet format å presentere mange variable på, men det er å håpe at våre lesere finner hovedbudskapet gjennom det formatet som er presentert.


Den milde vinteren bidrog til å redusere prisøkningene for råolje gjennom februar og mars. Siden har prisøkningen relativt i fjor økt, og jeg forventer den vil fortsette med det mot sommeren da oljeforsyningen så langt i år har vokst mindre enn det som var forventet av IEA, og ulike meldinger peker i retning av at forsyningssituasjonen for råolje er stram og vil forbli stram.

Diagrammet oppsummerer en analyse som forklarer nær historikk og kan gi indikasjoner på hva som er i vente i den nære fremtid.

  • Total petroleumsforsyning i USA hittil i 2006 er ned omtrent 380 000 fat for dagen relativt samme periode i fjor og skyldes en kombinasjon av fallende utvinning og ettervirkninger fra orkanene sist høst. En annen måte å vinkle dette på er at på tross av en prisøkning på over 30 % har total petroleumsforsyning til USA falt med knappe 2 % hittil i år relativt samme periode i fjor.
  • Total petroleumsimport hittil i 2006 i USA er opp med under 0,3 % mot en gjennomsnittlig prisøkning på over 30 % relativt samme periode i 2005. Dette illustrerer hvor lite elastisk petroleums forsyningen er for prisendringer.

Punktene overfor dokumenterer noe av det strukturelle i den globale oljeforsyningen nå.

Årsakene er selvsagt mer sammensatte enn som så og noe av nedgangen skyldes at sist vinter var mildere enn normalt, samt at raffinerikapasiteten har vært noe redusert på grunn av orkanene og omfattende vedlikehold. Det er som kjent raffineriene som kjøper råolje for videreforedling til bensin, diesel, jet-fuel etc..

Hadde sist vinter i Nord Amerika vært normal ville det sannsynligvis resultert i en høyere oljepris.

De sterke importøkningene av bensin og destillater synes å vedvare, og dette vil bidra med ytterligere press mot bensin og dieselprisene.


AMERIKANSKE PETROLEUMSLAGRE PR 26. MAI 2006

EIA publiserte i kveld nye tall for amerikanske petroleumslagre og disse viste;

  • Råolje en bygging på 1,6 millioner fat til 345,5 millioner fat; 11,7 millioner fat over fjorårsnivået.
  • Bensin en bygging på 0,8 millioner fat til 209,3 millioner fat; 7,4 millioner fat under fjorårsnivået.
  • Destillater en bygging på 1,8 millioner fat til 118,9 millioner fat; 12,5 millioner fat over fjorårsnivået.
    Totalt en lagerbygging på 4,2 millioner fat siste uke, eller nok til knappe 5 timers forbruk i USA.

Isolert sett er lagertallene gode og basert kun på disse vil markedet kunne reagere med å sende oljeprisen noe ned.

Raffinerigjennomstrømningene har økt, men er fortsatt ned med 0,5 millioner fat for dagen relativt samme uke i fjor.

Etterspørselen for bensin og diesel er fortsatt som i fjor, med andre ord synes ikke de økte prisene å virke inn på etterspørselen…..enda.

Endringer fra den ene uken til den andre gir som tidligere sagt ofte et dårlig grunnlag til å beskrive en grunnleggende trend. Dette fordi det kan ventes å være ”støy” i dataene fra den ene uken til den andre.

Jeg mener fortsatt at et klarere bilde av den strukturelle forsyningssituasjonen vil foreligge tidligst månedskiftet juni/juli, men så langt og basert på dataene fra EIA de siste ukene er det grunn til fortsatt å vente press mot oljeprisen.

ANDRE NYHETER

Web avisen N24 hadde følgende reportasje om et nytt konsept for bruk av brunkull for elektrisitetsproduksjon i Tyskland.
(MERK: Journalisten har en del problemer med definisjonene for energi og effekt.)

Det at et planlagt anlegg for brunkull blir gitt profilert interesse kan være et tegn på hva den fremtidige energivirkeligheten byr på.

Denne nyhetsmeldingen fra Middle East Times fra det siste OPEC møtet fanget min interesse og hadde følgende ingress;

Saudi Arabian oil minister Ali Al Nuaimi said on Thursday that the global crude market is "oversupplied and over-priced", and also said that the OPEC cartel would welcome new members.

Det globale råoljemarkedet har et tilbudsoverskudd samtidig med at prisen er for høy????

Dette synes ikke å henge sammen med lovene om tilbud og etterspørsel, eller er det noen blant våre lesere som kan forklare dette. Reflekterer dette et spesialtilfelle i lovene om tilbud og etterspørsel som kun gjelder råolje?

OPEC har vedtatt å videreføre kvotene for å bidra til å, i beste fall, stabilisere oljeprisen og hjelpe verdensøkonomien.

KILDER:

[1] EIA, THIS WEEK IN PETROLEUM JUNE 01 2006