30. jun. 2007

Klima i alle kanalar

Klimapolitikk har blitt det store i media. Knapt ei einaste nyheitsmelding utan at den inneheld eit eller anna om utsleppa av klimagassar. Politikarane hiv seg på, og kappast i fagre lovnader og ”uro over utviklinga”. Dei ser ingen samanheng med at dei dagen før har lovt ”robust” økonomisk vekst og klipt snorer både på vegar og kjøpesentra.

Kva så med ”vår” sak? Der er det stille. Rett nok har oljeprisen lagt på seg att den siste tida, men dette er jo bra for Oslo Børs så då er vel alt vel?

Figuren nedanfor er teken frå ”Google Trends”, og syner utviklinga for søkeorda ”global warming” og ”peak oil”. Som vi ser er det ein nedadgåande tendens for "vår" sak:



Dette samsvarar godt med det inntrykket eg sit att med etter å ha diskutert med ein del ”miljøvernarar” dei siste åra: ”Peak oil, -so what? Det er klimapolitikk som betyr noko!”

Vi skulle jo ha same siktemålet: Mindre og meir fornuftig brenning av fossile brennstoff, ein kontrollert og sivilisert overgang til kretsløpsressursar. Men det skjer seg på eitt punkt:

Medan miljørørsla og IPCC (FN sitt klimapanel) går utifrå ein nærast uendeleg tilgang på fossile brensler, ser vi at det høgst sannsynleg vil bli problem i nær framtid.

Dave Rutledge hadde for noko sida ein interessant artikkel om dette på ”The Oildrum”. Her nokre punkt frå denne:

IPCC har 40 ulike scenarier for utviklinga av CO2-utslepp. For å simulere kva denne vil bli, har dei sett på utviklinga i folketal, brutto nasjonalprodukt og politikk som vil bli ført. Nokon kritsk gjennomgang av kor mykje fossile brensler som faktisk finst er der ikkje. I 17 av IPCC sine scenarier blir det rekna med eit større forbruk av olje i år 2100 enn det var i 2000!

Dersom ein legg til grunn ein edrueleg gjennomgang av dei reservane som faktisk finst, kjem ein ved hjelp av dei same modellane som IPCC brukar til at utsleppa av CO2 på grunn av ”mangel” på fossile brensler vil vere lågare enn nokon
av dei 40 scenaria til IPCC:


Dette er er eit poeng som Jean Laherrere også har peika på ved fleire høve.


No er det ingen som veit kvar ”the tipping point” for CO2-innhaldet i atmosfæren er. Dvs. det punktet der positiv feedback gjennom tining av tundra, frisetting av metan frå hydrat osv. set inn. Kanskje er vi komne der allereie, og då har naturen sjølv teke kommandoen og menneskekrypa kan lite gjere. Sjølv ikkje ”miljøopposisjonen” i Stortinget under leiing av Erna Solberg og Lars Sponheim...

”Miljøorganisasjonane” fyrer opp under illusjonen om at her gjeld det berre å løyse ”klimautfordringa” (kanskje til ein kostnad på så lite som 1% av BNP), og så kan vi halde fram som før. Biodrivstoff blir framleis framstilt som miljøvenleg, og fangst og lagring av CO2 er berre eit teknologisk problem.

Her trur eg dei gjer ein stor feil. Denne fangsten er dyr, både i kroner og energi. Når økonomien startar å skrante på grunn av energimangel, vil slike prosjekt bli dei første som blir ofra. Dersom folk då ikkje har fått med seg at energiforbruket skal ned, same kva ein måtte meine, vil ”løysingane” bli dårlege. Også for miljøet.

Manglande oljetilførsel i ein globalisert økonomi vil kunne føre til alvorlege økonomiske tilbakeslag. Ein økonomisk depresjon er vel det beste "klimatiltaket" ein kan tenkje seg. Men ikkje utan biverknader.

Fokuset på CO2 har også gjeve seg ein del andre pussige utslag. ”Aftenposten” har dei siste dagane nærast drive ein kampanje for intensivert folkeflytting til urbane strok. Overskriftene ”Verden flytter til byene” , ”Distriktspolitikken er miljøfiendtlig”, ”Flyttet til mangfoldet” og ”Bygdene utpekes som klimaskurker” talar for seg. No er det ikkje berre økonomiske, men også etiske grunnar for å flytte til byen.

Eg har budd i by, og likte meg godt. Men no bur eg på bygda og blir nok her verande, sjølv om eg må slite med dårleg samvit.

Perspektivet blir ofte annleis når ein ser ting på avstand. Som når kommunikatøren Hans Geelmuyden ser utover (i ein kommentar til at ”Fædrelandsvennen” slit med å skaffe seg redaktør):

”Med fare for å virke nedlatende er jo det som dere pusler med ute i distriktene av mindre betydning”.

Vakn opp, Hans! Vi er jo norgesmeistrar i fossil-brenning, det er ikkje noko puslete over det vel?

25. jun. 2007

2. DYKK I BP STATISTICAL REVIEW 2007

UTVIKLINGEN I VERDENS NETTO OLJEEKSPORT

Her følger andre innlegg av en serie som presenterer noe av utviklingen i verdens energiforsyning basert på data fra BP Statistical Review of World Energy 2007. Bakgrunnen for å bruke data fra dette dokumentet er at det gir en omforent plattform å diskutere fra, sikrer etterprøvbarhet og transparens. Formålet er videre å dokumentere at nærmere studier av dataene støtter oppunder bilder av at fortsatt vekst i verdens energiforsyning stadig blir mer utfordrende.

Dette er en oppdatering av et innlegg fra oktober 2006 her på “Kveldssong… ” der det ble sett nærmere på utviklingen i netto eksport/import av olje fra land og grupper av land i verden. Netto eksport/import for land/grupper av land er her definert å være differensen mellom total oljeutvinning
og innenlandsk konsum innenfor samme kalenderår.

UTVIKLINGEN I NETTO OLJEEKSPORT

Figuren ovenfor viser utviklingen i netto oljeeksport for noen land/grupper av land. Figuren viser at verdens vekst i netto oljeeksport nå har bremset kraftig opp og har for alle praktiske formål vært tilnærmet flat siden 2004. Saudi Arabia er verdens største netto eksportør av olje, og i 2006 falt nettoeksporten med 0,4 Mb/d relativt 2005. Russland, verdens nest største nettoeksportør av olje, hadde en redusert vekst i 2006.

Land som Mexico og Norge hadde en betydelig nedgang i sin nettoeksport, mens dataene viser at Afrika og Midt Østen utenom OPEC hadde svak vekst i sin eksport. Storbritannia gikk fra å være nettoeksportør til nettoimportør i løpet av 2005.

UTVIKLINGEN I NETTO OLJEIMPORT VED TRE GRUPPER

Da netto oljeeksport bør være tilnærmet lik netto oljeimport skal det her kort presenteres litt om utviklingen i netto oljeimport mellom tre grupper; Kina, OECD og øvrige importører.



Diagrammet ovenfor viser utviklingen i netto oljeimport for disse tre gruppene mot den sekundære y-aksen sammen med den nominelle (Brent datert) prisutviklingen (linje med gule sirkelindikatorer) mot den primære y-aksen.

Diagrammet indikerer at øvrige importører startet å gi etter i budkrigen når oljeprisen beveget seg over $40/fat.

Figuren illustrerer at øvrige importører hadde en topp i 1998 samtidig med at oljeprisen var svært lav. Diagrammet viser at øvrige importører gjennom 2006 fortsatte å gi etter i budkrigen om olje og reduserte sin netto import.

OECD landene hadde gjennom 2006 en neglisjerbar vekst i netto oljeimport og forbruket i USA og Japan var totalt 0,4 Mb/d lavere i 2006 enn i 2005. Årsakene til dette kan være sammensatte og blant annet relatert til vær, lagertrekk, pris (endringer i forbruksmønster), justeringer av energimix.

For OECD landene falt oljeutvinningen med 0,43 Mb/d fra 19,83 Mb/d i 2005 til 19,40 Mb/d i 2006. Oljeutvinningen for OECD landene hadde en topp i 1997 og har siden falt. Ved årslutt 2006 var R/P forholdet (forholdet mellom økonomiske utvinnbare reserver ved årslutt og produksjon i samme år) for OECD landene vel 11, noe som indikerer fortsatt fall som under ellers like forhold ventes å bli kompensert gjennom økt import.

Kina viser fortsatt sterk vekst i sin oljeimport. Oljeutvinningen i Kina viser fortsatt vekst selv om denne er svekket i det siste. Kina hadde ved utgangen av 2006 et R/P forhold på vel 12, noe som indikerer at fortsatt vekst i oljeutvinningen stadig blir mer utfordrende.

India, med sin voksende økonomi, hadde en mindre vekst i sitt oljeforbruk og oljeutvinning med en neglisjerbar reduksjon av sin oljeimport fra 2005 til 2006.

Påfallende er OPEC medlemmet Indonesia med sitt omtrent 12 % fall i oljeforbruket fra 2005 til 2006, og at landet igjen ble en mindre nettoeksportør av olje i fjor. Naturgassforbruket vokste med omtrent 6 % og kullforbruket med omtrent 18 % i 2006 relativt til 2005. Dette indikerer at Indonesia kan ha endret sin energimix gjennom økt bruk av naturgass og kull for å redusere oljeforbruket.

Data fra EIA for de første to månedene av 2007 viser en nedgang i netto oljeimport for OECD landene sammenlignet med samme periode i 2006. Data for to måneder er for lite til å kunne bekrefte en trend, og noe av den reduserte oljeimporten kan være relatert til en mild vinter og lagertrekk.

Nedenfor blir det presentert litt mer om to av de største nettoeksportørene innenfor OECD, Canada og Mexico.

CANADA

Canadas oppgitte utvinnbare reserver var ved utgangen av 2006 oppgitt til 17,1 Gb (Giga barrels, milliarder fat, 1 fat = 159 liter).

Nedenfor er et sitat fra en fotnote fra BP Statistical Review of World Energy, June 2007 (Oil – Proved reserves);

“Canadian proved reserves include an official estimate of 10.2 billion barrels for oil sands ‘under active development’.”

Nytt i årets utgave er at fotnoten denne gangen inkluderer et offisielt estimat på hvor mye av tjæresanden i Canada som nå regnes som økonomisk utvinnbar.

Dette indikerer at gjenværende utvinnbare reserver av ”konvensjonell” olje (råolje, kondensat og NGL) for Canada var omtrent 6,9 Gb ved årslutt 2006.

Canada utvant 3,15 Mb/d i 2006, og flere kilder oppgir bidraget fra tjæresanden til rundt 1 Mb/d, noe som gir en utvinning av drøyt 2 Mb/d med ”konvensjonell” olje for Canada i 2006 eller rundt 0,75 Gb/a.

Dette gir et R/P forhold på 9 - 10 for ”konvensjonell” olje for Canada ved utløpet av 2006. R/P forholdet for ”konvensjonell” olje indikerer at utvinningen av denne kan ventes å falle bratt i nær fremtid, og da gjenstår det å se om veksten i utvinningen fra tjæresanden vil opprettholde eller øke den totale utvinningen i Canada.

Mer om tjæresanden i Canada her.

MEXICO

Figuren nedenfor viser utviklingen av olje (råolje, kondensat og NGL) for Mexico for perioden januar 2001 til mai 2007 slik dette nylig ble rapportert av Pemex. Figuren viser også utviklingen med et glattet gjennomsnitt for de siste 12 månedene (12MMA).



Data fra Pemex viser at oljeutvinningen i Mexico hadde en topp i 2004 med 3,83 Mb/d og gjennomsnittet for de 5 første månedene av 2007 var 3,57 Mb/d (med andre ord et fall i oljeutvinningen på mer enn 0,25 Mb/d), og utvinningsfallet har akselerert den siste tiden som illustrert med utviklingen av det glattede gjennomsnittet. Fallet i utvinningen er i hovedsak identifisert til Cantarell.

OPPSUMMERING

Som vist i dette andre dykket i data fra BP Statistical Review of World Energy 2007 viser dataene at veksten i verdens netto oljeeksport nå har bremset kraftig opp, og vokste med mindre enn 0,1 % fra 2005 til 2006.

For de fem første månedene av 2007 viser utvinningsdata fra EIA en noe lavere global oljeforsyning enn samme periode i 2006, oljeforbruket hos de folkerike nettoeksportørene vokser, det er ventet vekst i nettoimporten for Kina og OECD gjennom hele 2007 noe som indikerer at pris fortsatt vil bli brukt for å sikre at oljen flyter til de med størst betalingsvilje og evne.

IEA venter en etterspørsel på rundt 87,5 Mb/d for fjerde kvartal av 2007, verdens forsyning av olje (all energi i væskeform) er nå rundt 85 Mb/d, noe som nå indikerer et potensielt gap på 2 - 3 Mb/d mellom tilbud og etterspørsel senere i år.
Dette vil i så fall kunne resultere i økt oppmerksomhet omkring Peak Oil.

Utviklingen i den globale forsyningen av olje synes å være oppskriften for stadig vanskeligere tider for importørene av olje utenom Kina og OECD, og den kommende høsten og vinteren kan bli interessant i det globale oljemarkedet.


Har leserne kommentarer/synspunkter de ønsker å dele?
--------------
KILDER:

[1] BP Statistical Review of World Energy, June 2007
[2] EIA, International Petroleum Monthly, June 2007
[3] IEA, Oil Market Report, May 2007
[4] PEMEX, utvinningsdata for mai 2007

18. jun. 2007

1. DYKK I BP STATISTICAL REVIEW 2007

Den årlige utgave av Statistical Review of World Energy fra BP er i mange kretser holdt for å være en autoritativ kilde for verdens energi data. Dette har den fordelen at dokumentet kan tjene som en omforent plattform for diskusjoner om energi.

I det forrige innlegget ble det presentert noen bilder på utviklingen i verdens energiforbruk splittet på energikilder og regioner basert på data fra BP Statistical Review of World Energy 2007. Det er gjerne disse bildene de fleste relaterer til, og det er ingenting i disse bildene som avdekker at regioner og verden ellers kan være på vei inn i en fremtid med, i beste fall, strammere energiforsyning. Det er de samme bildene som gjør det utfordrende å kommunisere for omverdenen om at noe er i ferd med å skje med deler av den globale energiforsyningen uten ensidig å være henvist til prissignalet.
I noen innlegg fremover vil det bli foretatt ”dykk” i dataene fra BP Statistical Review 2007 for å dokumentere at ”it’s more to it than meets the eye”.


LAND/GRUPPER MED FALLENDE OLJEUTVINNING

Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeutvinningen fra 19 land og noen øvrige samlet under de berørte regionene for perioden 1965 til 2006, som har hatt en fallende trend i oljeutvinningen for perioden 2002 til 2006. Mange av disse landene har brukt den best tilgjengelige teknologien i sin oljeutvinning. Figuren illustrerer at den moderne teknologien bremser fallet i oljeutvinningen og noen vil i tillegg hevde akselerer nedtapningen av oljereservene. Figuren dokumenterer at kombinasjonen av ny teknologi og innfasing av nye felt bare bremser fallet i den kollektive oljeutvinningen fra disse landene. Kollektivt sto disse landene for omtrent 28 % av verdens oljeutvinning i 2006. (Med olje menes her råolje, kondensat og NGL.)

Se forøvrig dette tidligere innlegget "DECLINE RATES ARE THE ELEPHANT IN THE ROOM!” om fallrater.

Figuren viser at disse landene samlet var på platå i årene 1995 til 2002 og har siden mistet 12 - 13 % (eller rundt 4 % årlig, noe som indikerer en underliggende årlig fallrate på mer enn de 5 % som synes å være konvensjonell oppfatning) av sin utvinningskapasitet i perioden fra 2002 til 2006.

Dette kan tjene som en tankevekker for fallraten fra verdens oljeutvinning når denne starter sin irreversible sørlige ferd (om det da ikke allerede har skjedd). Jeg vil her minne om noe av arbeidene til Robert Hirsch som dokumenterte at ”peaking” skjer uten noe forvarsel, og at fallratene på baksiden har vist seg å bli brattere enn hva som ble spådd i forkant.

Trenden de siste årene, utvinningsdata så langt i 2007 fra EIA, reserveutviklingen, det kollektive R/P forholdet (se figur og beskrivelse lenger ned), som i 2006 var rundt 12, indikerer at denne gruppen av land kan miste ytterligere 15 - 20 % av sin utvinningskapasitet innen utløpet av 2010 (R/P forholdet har vært mellom 11 og 12 siden 1998 for denne gruppen av land). Dette utgjør 3 - 4 millioner fat for dagen, og vil skjerpe forventningene til vekst i utvinningen fra andre oljeprodusenter om disse skal kompensere for fallet fra landene beskrevet her, og samtidig møte en forventet årlig vekst på 1,5 - 2,0 % i forbruket, som fortsatt blir spådd av blant annet EIA og IEA.

RESERVEUTVIKLINGEN OG R/P

Ovenfor ble utviklingen i utvinningskapasiteten presentert for mange av verdens oljeprodusenter som nå synes å være i irreversibelt fall. Nå følger en presentasjon av utviklingen i de utvinnbare reservene for de samme landene for perioden 1980 til 2006 som vist i figuren nedenfor.

Figuren illustrerer at veksten i reservene for disse 19+ landene de siste årene ikke har kompensert for nedtapningen. Reserver for år N er definert som reserver ved årsslutt N-1 minus utvunnet, pluss nye funn og pluss/minus endringer i utvinnbare volumer fra produserende felt i år N.
Det er verdt å merke seg at mange av de presenterte landene rapporterer reserver etter retningslinjene gitt av US SEC (Security and Exchange Commission). Figuren illustrerer den kraftige nedjusteringen av Mexicos reserver i 1998 etter at det ble krevd at dette skulle gjøres før USA innvilget nye lån, som blant annet gikk med til å finansiere nitrogeninjeksjonen i Cantarell feltet.

Det kollektivet R/P forholdet for disse landene var knapt 12 ved årsslutt 2006, noe som indikerer at reservene nå gir lite grunnlag for fremtidig vekst i utvinningen. Det er selvsagt individuelle forskjeller mellom landene og utvinningen i Nordsjøen skiller seg ut med et R/P forhold på under 8 ved siste årsskifte og Nordsjøen (Danmark, Norge og Storbritannia) hadde i 2006 omtrent 20 % av utvinningen for denne gruppen land.

VERDENS OLJEPRODUKSJON

BP Statistical Review 2007 viser en vekst i verdens oljeutvinning på 0,41 Mb/d fra 2005 til 81,66 Mb/d i 2006, mens EIA International Petroleum Monthly viser en nedgang på 0,12 Mb/d fra 2005 til 81,31 Mb/d i 2006 (råolje, kondensat og NGL). Avvikene mellom de to rapportene er små og kan bli gjenstand for fremtidige revisjoner.

Uansett vil fallet fra landene presentert ovenfor måtte kompenseres med vekst blant andre grupper, og i figuren lenger ned er utviklingen i verdens forsyning for perioden 1985 til 2006 splittet i 4 grupper;

1) Land med fall i utvinningen
2) Land med vekst i utvinningen
3) Russland
4) OPEC 11

OPEC 11 landene er; Algerie, Forente Arabiske Emirater (UAE), Indonesia, Irak, Iran, Kuwait, Libya, Nigeria, Qatar, Saudi Arabia og Venezuela.
Da Indonesia lenger oppe var rapportert blant landene med fall i utvinningen, er Indonesia i figuren ovenfor inkludert i OPEC 11, og landene med fall vist eksklusiv Indonesia. Dette sammen med skalaeffekter bidrar til å endre inntrykket av det bratte fallet for 19+ landene med fall i utvinningen.

R/P forholdet for disse landene kan gi en indikasjon på hva som kan ventes fremover.

Land med fall i utvinningen hadde i 2006 en R/P på under 12.

Land med vekst i utvinningen hadde i 2006 en R/P på vel 22. I denne gruppen finnes Angola, Azerbaijan, Kasakhstan, Brasil, Canada, og Kina (de tre siste hadde alle en svekket vekst (både absolutt og relativt) gjennom 2006). Kina er den største produsenten innen denne gruppen og hadde i 2006 en R/P på vel 12.

Russland (som fortsatt har vekst i utvinningen) hadde i 2006 en R/P på vel 22.

OPEC 11 (som også viser vekst) hadde i 2006 en R/P på vel 72.

R/P forholdene for de presenterte gruppene indikerer at en fremtidig vekst i den globale oljeforsyningen i hovedsak vil måtte ventes fra OPEC 11 (basert på offisielle data for reservene), som i øyeblikket har redusert utvinningen for å harmonisere denne med kvotene fra februar 2007, som vil bli diskutert ved neste OPEC møte medio september.
Isolert sett indikerer R/P forholdene for tre av gruppene grunnlag for ytterligere vekst for en periode, men utviklingen i de rapporterte historiske dataene viser at denne veksten stadig blir vanskeligere å realisere.

OPPSUMMERING

Dette første dykket i BP Statistical Review 2007 viser at det stadig blir mer utfordrende å få til vekst i den globale oljeforsyningen, og det er ikke bare kapasitetsproblemer i leverandørindustrien som nå synes å sette grenser for veksten i oljeforsyningen. Utviklingen i oljeutvinningen og gjenværende utvinnbare reserver for de landene, som nå opplever fallende utvinning, gir konkret dokumentasjon på at årsakene er mer sammensatte enn hva tabloidforklaringene skaper inntrykk av.

I et fremtidig innlegg vil utviklingen i verdens netto oljeeksport (basert på data fra BP Statistical Review 2007) bli presentert sammen med utviklingen i oljeimporten for Kina, OECD og øvrige (innlegget vil i hovedsak være en oppdatering av et innlegg fra september 2006 her på ”Kveldssong…”; netto eksport er her definert å være nær identisk med netto import).

For de som er interesserte postet Euan Mearns nylig innlegget "Lies, Damned Lies, and BP Statistics"” på The Oil Drum som presenterer ytterligere analyser.

”Peak Oil” får nå en gryende oppmerksomhet fra internasjonale og anerkjente tidsskrifter, som artikkelen From Peak Oil to Dark Age? i det økonomiske tidsskriftet BusinessWeek vitner om.

Er det som tidligere var ansett som kontroversielt i ferd med å bli en del av virkeligheten for flere?

Har leserne nå kommentarer/synspunkter de ønsker å dele?
--------------
KILDER:
[1] BP Statistical Review of World Energy, June 2007
[2] EIA International Petroleum Monthly, June 2007

14. jun. 2007

VERDENS ENERGIFORBRUK OG BP STATISTICAL REVIEW 2007

BP Statistical Review of World Energy June 2007 (Kort: BP Statistical Review 2007) er dokumentet som i mange kretser blir betraktet som en autoritativ kilde for mye av verdens energidata.

”Kveldssong…..” planlegges det noen innlegg basert på informasjonene fra den ferskeste utgaven og her vil det presenteres noen få, foreløpige og ferske inntrykk fra BP Statistical Review 2007.

Figuren ovenfor viser utviklingen i verdens energiforbruk i MTOE (Millioner Tonn Olje Ekvivalenter) fra 1965 til 2006 splittet på kilder. Verdens energiforbruk vokste med 2,4 % i 2006 relativt 2005. Størst vekst, absolutt og relativt, var det i kullforbruket der Kina sto for størstedelen av veksten.

Oljeutvinningen i verden viste en økning på 0,4 % i 2006, noe som er på linje med økningen vist i Energy Information Administration sin International Petroleum Monthly.

Kull er nå verdens nest største energikilde med en andel på vel 28 % i 2006, olje med vel 35 %, naturgass med knappe 24 %, kjernekraft med knappe 6 % og vannkraft med vel 6 %. (BP sine data inkluderer ikke energi fra ulike biobrensler som ved, torv etc. og heller ikke vindkraft, geotermisk og elektrisitet fra solceller.) Dataene viser at vel 85 % av verdens energiforsyning i 2006 kom fra fossile energikilder.

Verdens oljeforbruk vokste med 0,7 % i 2006 og det er forskjeller mellom land der Kina med en vekst på nesten 7 % i oljeforbruket og oljeprodusenten Indonesia med en nedgang på nesten 12 % relativt 2005. Dataene i BP Statistical Review 2007 indikerer at oljeforbruket hos oljeeksporterende land vokser med inntektene og at mange av de som er svakere stilt viser små endringer eller synkende oljeforbruk.


Oljeprodusentene Russland og Saudi Arabia er oppgitt med en vekst i oljeforbruket gjennom 2006 på henholdsvis vel 4 % og 6 % relativt 2005.

OECD landene hadde i 2006 vel 51 % av det globale energiforbruket.



Diagrammet ovenfor viser utviklingen i verdens påviste oljereserver (antatt å inkludere råolje, kondensat og NGL) etter regioner for perioden 1980 til 2006 (dette er eksklusivt reserveestimatene for oljesanden i Canada). Diagrammet viser de sterke økningene i oljereservene i Midt Østen i andre halvdel av åttitallet. For Europa og Eurasia har reserveksten skjedd i landene i tidligere Sovjetunionen. Diagrammet illustrerer nedtapningen av oljereservene for Nord Amerika.

Når det gjelder verdens gjenværende påviste utvinnbare oljereserver var det en mindre nedgang og det såkalte R/P forholdet falt noe relativt forrige år til 40,5 (R/P var 40,6 ved slutten av 2005 i følge BP Statistical Review 2006). Ellers er oljesanden i Canada (”first time ever”) rapportert separat i BP Statistical Review 2007. Reservene for OPEC 11 er uforandret fra 2005 og var listet med en R/P på 72,5 ved siste årsskiftet.


For OECD landene fortsetter reservene og utvinningen å falle og disse landene hadde en R/P på 11,3 ved siste årsskiftet.

Figuren ovenfor viser utviklingen i energiforbruket for regioner slik disse er definert i BP Statistical Review 2007. De siste årene har Sør Øst Asia vist den sterkeste veksten i verdens energiforbruk, drevet primært av veksten i Kina.

For perioden 2000 til 2006 skjedde nesten 47 % av veksten i verdens energiforbruk i Kina som hadde en vekst i sitt energiforbruk på nesten 70 % i denne perioden (veksten i energiforbruket er nesten identisk med den økonomiske veksten). Til sammenlikning hadde USA en vekst i sitt energiforbruk på mindre enn 1 % og EU 25 omtrent 4 % i samme periode.

For naturgass var det en mindre økning i verdens utvinnbare reserver og det globale R/P forholdet var 63,3 ved siste årsskiftet. Naturgassforbruket viser en merkbar vekst hovedsakelig i Russland og Sør Øst Asia. For EU 25 viser dataene fortsatt synkende reserver og fallende utvinning (noe som jeg vil komme tilbake til i et fremtidig innlegg).

Kina sitt kullforbruk i 2006 har vokst med nesten 80 % siden 2000 og var i 2006 mer enn dobbelt så høyt som i USA. Kina sitt energiforbruk var i 2006 omtrent 75 % av USA sitt.

Verdens kullreserver hadde en R/P på 147 ved siste årsskifte, ned fra 155 som ble rapportert i BP Statistical Review 2006.

EU 25 hadde ved siste årsskifte rundt 4 % av verdens kullreserver, og kull startet den industrielle revolusjonen i Europa.

OPPSUMMERING

For de som fortsatt argumenterer for en overflod av energiressurser for fortsatt økonomisk vekst for verden noen tiår fremover gir nå dataene fra BP Statistical Review 2007 svake støtter for slike oppfatninger.

Videre viser årets utgave at nedtapningen av de fossile energiressursene for Vest Europa fortsetter og forsterker dermed inntrykket av at Vest Europa snart vil kunne oppleve en tilstramning i sin energiforsyning uten at det synes at nye potente løsninger har startet en reell ferd gjennom de politiske beslutningsapparatene.

Verdens fremtidige energiforsyning synes for enkelte regioner stadig å komme nærmere en tilstand som i beste fall kan karakteriseres som………….interessant.

Har leserne observasjoner og/eller kommentarer de ønsker å dele?