22. des. 2006

Eit jule- og nyttårsbrev

Åtvaring: Dette er ein post som bryt fullstendig med dei faktabaserte postane til "Energimann". Dette er synsing i fri dressur, og dersom du ikkje har interesse av slikt, tek du juleferie før du les vidare..Konklusjonen på dette innlegget er at ein geologisk betinga topp i oljeutvinninga kan bli maskert av andre (økonomiske og geopolitiske) hendingar.

Energimann har synt oss at toppen (førebels?) er passert. På ”The Oil Drum” blir det som vanleg debattert, og vi som har følgt med ei tid kjenner posisjonane til deltakarane. Nokre er på linje med Energimann, medan nokre (dei fleste?) held seg kring 2010 i sine spådommar.
Som vanleg er det også usemje om kva ein skal rekne med, olje er som kjent ikkje berre olje:

-råolje + kondensat?
-råolje + kondensat + NGL?
-alle væsker?

Som vi lærte i forrige innlegg i bloggen, er det no berre ”annan energi i væskeform” som veks. Dette er m.a. etanol og biodiesel, og som kjent er det eit stort innslag av fossil brensle i desse. Dette medfører at energien blir bokført to gongar, og at ”annan energi i væskeform” tilfører verda mindre energi enn tala skulle tilseie.

La oss då gå utifrå at toppen er passert. Det har skjedd utan mykje fanfare, med eit unnatak for den meiningsberande bloggen ”Kveldssong for Hydrokarbonar”. Litt ”demand destruction” blant dei minst kjøpesterke i verda, og det humpar vidare som før.

Oljeutvinninga har gått ned, -og oppatt-, tidlegare blir det sagt. Dette er sjølvsagt rett, men dette har vore som følgje av resesjonar i økonomien. Den mest markante nedgangen skjedde kring 1980, då utvinninga minka kring 10%. Det gjekk 10 år før forbruket passerte toppåret 1979, og då var det klart for ei ny nedgangstid som heldt forbruket flatt nokre år.

Norge går no på økonomisk høggir. Det sedvanlege problemet med å skaffe nye arbeidsplassar, synest å vere avløyst av problemet med å skaffe ny arbeidskraft. Somme hevdar at vi har begge problema samstundes, utan at eg heilt skjønar korleis det kan gå til.. Prognosemakarane legg til grunn den situasjonen vi har akkurat no, og finn ut at det skal bli vanskeleg å skaffe seg snikkar i Romania dei neste ti åra. Arbeidskrafta vil trengast her på berget. På mitt lokale Byggsenter kunne dei fortelje at det no er ventetid på levering av trelast, sement og isolasjon.

At ikkje noko tre veks inn i himmelen, treng vi å bli minte på i slike tider. Om historia er nokon rettleiar, er det ikkje eit spørsmål om tilbakeslaget kjem, men når. Norske hushaldningar si gjeldseksponering er no historisk høg, ho overgår den kjende ”jappetida” på slutten av 80-åra. Sysselsetjinga i sektorar vi kan slutte å etterspørje om fem minutt aukar. Skulle ”rentevåpenet” bli brukt ligg det vel an til noko slakkare tider i dei fleste sektorar:





Korleis er så dei internasjonale utsiktene i økonomien? Mange meiner det er ein grunnleggande ubalanse her, der USA som vanleg spelar ei hovudrolle. Men denne gongen sit ikkje USA med ”the upper hand”, dei har no berre sin militære kapasitet som biletkort på handa. Ja sjølv denne blir det reist spørsmål ved, tidlegare utanriksminister i USA, Colin Powell, seier at dei amerikanske styrkane er i ferd med å bryte ryggen i Irak.

Underskota i handels- og budsjettbalansen i USA er galopperande:




Kor lenge vil Kina og andre asiatiske land halde fram med å betale for amerikanerane sitt forbruk? Bustadbobla i USA er i ferd med å sprekke:



Kinesarane kan rykkje teppet under føtene på amerikanarane kva dag som helst, dersom dei ser det i si interesse. Finansspekulasjonen når stadig nye høgder, marknadsverdien av hedge-fonda i USA har no passert 480 billionar dollar, 12 gongar verdien av verdøkonomien!


”Når USA nys, får resten av verda forkjøling” er eit uttrykk som har vore mykje nytta for å vise kor viktig amerikansk økonomi er for den globale. Dette er ei dårleg oversetjing av ”When the US sneezes, the rest of the world catches pneumonia”. ”Pneumonia” er etter det eg veit lungebetennelse, noko meir alvorleg enn virusinfeksjonar i øvre luftvegar. Kva diagnose kan verda vente seg dersom nyset i USA kjem som fylgje av meir eller mindre galopperande tæring?

No lyt eg prøve å samle trådane., og kome attende til (hovud)temaet for denne bloggen. Altså: Poenget med denne ”stream of consciousness” er at det er mange faktorar i den økonomiske og geopolitiske utviklinga som kan maskere det geologiske faktum ”peak oil”, og som kan gjere det til meir av eit akademisk studium for framtidige historikarar.

Diverre blir politiske avgjerder ofte ikkje tekne på grunnlag av rasjonell argumentasjon og faktakunnskap. Mange vituge menneske har nok måtte erkjenne at deira faktakunnskap har blitt parkert til fordel for makt- og realpolitikk. Det er vel liten grunn til å tru at dette vil endre seg med det første…

Under det noverande økonomiske regime er resesjon den einaste måten å spare energi på. Eit middels alvorleg ”økonomisk tilbakeslag” vil kunne utsetje konsekvensane av ein passert ”peak oil” kanskje så mykje som ti år.

Politisk og militær uro i dei fem sentrale oljeproduserande landa i Midt-Austen vil kunne skape ein reell situasjon der forhold ”above ground” får meir å seie for energitilførsla i verda enn dei geologiske forholda. Media vil nok helst fokusere på "det vi kan gjere noko med", -altså forholda "above ground".

Eg har til no ikkje tenkt å konvertere (frå ingenting) til Islam, og trur ikkje det blir meir aktuelt ettersom ”the blame game” verkeleg kjem i sving..

Her på bloggen er det stilt spørsmål om ”miljøomsyn” no blir brukt for å maskere det faktum(?) at vi har passert toppen av oljeproduksjonen. Klimatrugsmålet er reelt nok, men eit slikt konkret trugsmål synes ikkje å vere nok til at vi skal endre åtferda vår på noko meir enn kosmetisk vis. Mennesket overutnyttar sine ressursar på same vis som andre species, men trur at dei no er komne dit at dei sjølv kontrollerer naturen. ”Lavutslippsutvalget” seier at vi er ”off the hook” dersom vi nyttar ein prosent av bruttonasjonalproduktet på ymse avbøtande tiltak.

Trur dei det sjølv?

Eg trur ikkje at det ligg nokon konspirasjon for å løyne "peak oil". Snarare ei velvillig gryande erkjenning av at "noko" må gjerast, men at ein på grunn av økonomiske forhold er så makteslaus at det heile avgrensar seg til "miljøpolitiske" botsøvingar som knapt har symbolverdi.

Ein stor del av auken i norsk elektrisitetsforbruk vil dei neste åra gå til elektrifisering av sokkelen. Då kan vi i staden sende gass og olje direkte til utlandet for CO2-utslepp der. ”Miljøvinsten” vil bli utbygging av av nye 420 kv straumnett gjennom Hardanger og Vestlandet, import av kjerne- og kolkraft og oppretting av mobile gasskraftverk som kan gå på ”miljøvenleg” biodiesel.

Etter det eg kan sjå er den såkalla miljøkampen så røyklagt med alle slag tvilsame og vikarierande argument, at det er vanskeleg å sjå fast land framfor seg.

Eg har lenge meint at "peak oil" er det neste store. Men som du forstår er eg stadig mindre overtydd om at fenomenet vil få den plassen det fortener i offentleg ordskifte. Dette trass i overtydande faktadokumentasjon frå vår kjære energimann. Likevel har eg ei bøn om at han held fram med å vere eit lys i vintermørket!

God jul!

12. des. 2006

NORSK PETROLEUMSUTVINNING PR. OKT 2006

Mandag 11. desember 2006 publiserte OD utvinningsdata for petroleum fra norsk sokkel til og med oktober 2006. Da dataene fra oktober har reklassifisert væskeutvinningen fra Kristin, Mikkel og Åsgard fra kondensat til olje, vil jeg denne gangen bruke et annet format til å beskrive utviklingen i petroleumsutvinningen fra norsk sokkel.

EIA rapporterer normalt summen av råolje og kondensat utvinningen for en rekke land, derfor bør også utviklingen i totalen av råolje og kondensatutvinningen ses under ett ved studering av figuren nedenfor.

Figuren ovenfor viser total petroleumsutvinning, splittet på ulike produkter, fra norsk sokkel for perioden januar 2002 til oktober 2006 slik dette rapporteres av OD. Konverteringer er gjort som anbefalt av OD.

I figuren er også tegnet inn de årlige gjennomsnittene, og så langt hadde norsk petroleumsutvinning en topp i 2004 med 4,54 MFOE/D (millioner fat oljeekvivalenter pr dag), og i 2006 forventes utvinningen å bli rundt 4,29 MFOE/D (gassutvinningen øker normalt i vinterhalvåret på grunn av økt fyringsbehov). Figuren illustrerer den fallende trenden for olje og kondensat, som i oktober er noe reversert på grunn av økt væskeutvinning fra Kristin.

Den underliggende årlige kollektive og relative fallraten for feltene som var i utvinning før årsskiftet 2001/2002 har gjennom de siste to årene stabilisert seg på et gjennomsnitt mellom 13 og 15 %. Dette er høyt, og tilsvarende relative fallrater er også observert på britisk sektor i Nordsjøen. Den observerte fallraten vil halvere utvinningen for disse feltene i løpet av 5 år om denne forblir i det refererte intervallet. Disse feltene (som startet utvinningen før 2001/2002) hadde en estimert gjennomsnittlig oljeutvinning på 1,87 Mb/d for de 10 første månedene av 2006.

I ”Peak Oil” miljøet blir mye tid og krefter brukt til å forstå fallraten(e), og denne synes å være høyere enn hva som har vært lagt til grunn i de fleste publiserte estimatene brukt til å beregne tidspunktet for når den globale oljeutvinningen når toppen. Skulle dette vise seg å bli tilfelle på global basis (det mexicanske oljefeltet Cantarell er av Pemex spådd å få en årlig fallrate på 14 % de nærmeste årene), vil dette kunne innebære at fallet i den globale oljeutvinningen blir brattere enn hva de fleste spådommene så langt har indikert.

Dette er påpekt i en av Hirsch sine rapporter; at fallet kan bli brattere enn forventet, og videre at det er umulig å fastslå med sikkerhet at toppen er passert før noen år i ettertid.

Jeg har tidligere vist hvordan prisøkninger nå blir brukt til å senke forbruket for de landene som er nederst i næringskjeden, og således kan pris være en god indikator på balansen mellom forsyning og etterspørsel.

LITT MER OM FALLRATER

Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeutvinningen fra Statfjord (norsk andel; Statfjord strekker seg noe inn på britisk sektor) for perioden januar 1999 til oktober 2006.


Figuren ovenfor viser den relative utviklingen i år til år fallraten og videre er det tegnet inn en glattet kurve som viser det løpende 12 måneders gjennomsnittet. Figuren viser at fallraten har svingt rundt 10 % i noen år, men de siste månedene har denne relative fallraten akselerert, og ligger nå på rundt 25 % årlig.

Sa noen ”monstrous decline rates”?

Tilsvarende fallrater er observert for flere av de store feltene som nå utgjør størstedelen av oljeutvinningen fra norsk sokkel. En gjennomsnittlig årlig fallrate på 21 % halverer utvinningen på 3 år.


Kan det være at fallraten(e) kan by på ubehagelige overraskelser for den globale oljeforsyningen i nær fremtid?

KILDER.
[1] OD, MÅNEDLIGE UTVINNINGSDATA, NORSK SOKKEL

3. des. 2006

VAR ”PEAK OIL” I 2005?

Statistikkenheten i det amerikanske energidepartementets månedlige internasjonale petroleumsoversikt (Energy Information Administration, International Petroleum Monthly) ble publisert 1. desember og inkluderer data til og med september 2006.

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning av all energi i væskeform (i millioner fat per dag; Mb/d splittet på olje/kondensat, NGL og annen energi i væskeform, som blant annet CTL, GTL, etanol, metanol, biodiesel etc.) slik dette ble rapportert av EIA i desember 2006 for perioden januar 2001 til og med september 2006.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

I diagrammet er også tegnet inn et bevegelig gjennomsnitt for de siste 12 månedene for å glatte ut svingninger fra den ene måneden til den andre, og for å tydeliggjøre trenden i utviklingen i total global forsyning.

EIA rapporterer normalt offisielle data (fra de landene der disse er tilgjengelige) og dataene fra EIA for Norge vil derfor være identiske med dataene for råolje og kondensat fra OD (Oljedirektoratet).

Diagrammet illustrerer også at den globale oljeforsyningen for alle praktiske formål har vært flat siden oktober 2004. Siden oktober 2004 har oljeprisen steget med omtrent 50 %.

Oljeprisen har trukket seg noe tilbake siden toppen i august. Årsakene er mange, normalt trekker oljeprisen seg tilbake tidlig på høsten, men det hjelper sikkert at lagrene i USA har god fyllingsgrad, de ødeleggende orkanene uteble i år og for en periode er den geopolitiske frykten redusert, og prisreduksjonene har gitt de som prøver å marginalisere ”Peak Oil” fornyet selvtillit……..så lenge det varer.

OPEC besluttet å redusere utvinningen med 1,2 Mb/d fra 01. november i år, og blir en slik reduksjon effektiv, vil effekten vises igjen gjennom økte lagertrekk og dermed fornyet press mot oljeprisen.

Relativt november utgaven av EIA International Petroleum Monthly har data for olje og kondensat utvinningen for månedene januar 2005 til og med august 2006 blitt gjenstand for revisjon i desember rapporten.

For de 9 første månedene i 2006 er den globale forsyningen av all energi i væskeform 74 000 fat/dag lavere enn samme periode i fjor. Med andre ord skulle den globale forsyningen for de resterende 3 månedene i 2006 i gjennomsnitt bli på 84,71 Mb/d, vil den globale forsyningen i 2006 bli identisk med forsyningen for 2005.

Dataene viser nå at den globale forsyningen av all energi i væskeform hadde en topp i mai 2005 på 85,205 Mb/d, og nest høyeste registrering (så langt) var for juli 2006 på 85,184 Mb/d. Mai 2005 er også den måneden, så langt, som viser en topp i utvinningen av råolje, kondensat og NGL.

Husk at effektene fra Katrina og Rita, hovedsakelig i september og oktober i fjor kan medføre at gjennomsnittverdien i disse månedene for 2006 øker noe relativt 2005, på den annen side vil effekten fra reduksjonene i OPEC kunne bringe gjennomsnittsverdien ned for november og desember i år.

Igjen, det blir sikkert slitsomt for enkelte av leserne av denne bloggen med så mye tall, men poenget er å dokumentere at den globale oljeforsyningen for alle praktiske formål har vært flat gjennom de siste 2 årene. Forsetter dette vil det igjen bli vekst i……….oljeprisen.

Den aritmetiske gjennomsnittsverdien for de siste 24 månedene (oktober 2004 - september 2006) er 84,393 Mb/d. Avviket fra gjennomsnittsverdien for den enkelte måned har vært mindre enn 1 % i begge retninger gjennom disse 24 månedene.

EIA sine data viser fortsatt at den globale forsyningen av konvensjonell olje og kondensat hadde en topp i desember 2005 med 74,08 Mb/d. Forsyningen av konvensjonell olje og kondensat er 164 000 fat/dag lavere for de 9 første månedene i år relativt samme periode i fjor. Justert for effektene fra Katrina blir nedgangen i år større.

Så langt viser offisielle data fra EIA at beregningene til professor Deffeyes ikke har blitt gjort til skamme med hensyn til tidspunktet for den globale toppen for utvinningen av olje og kondensat.

UTVINNINGEN AV NGL

For NGL (Natural Gas Liquids) viser dataene fra EIA at NGL fortsatt hadde en topp i februar 2005.

Data for NGL utvinningen i Russland viser det som trygt kan karakteriseres som et dramatisk fall.

Annen energi i væskeform nådde en ny topp i september 2006 på 3,55 Mb/d som er 0,01 Mb/d over den forrige toppen fra august 2006. Denne kategorien er den eneste som nå viser vekst, og skal den etter hvert kunne fylle gapet for olje, kondensat og NGL må veksten bli langt sterkere enn hva dataene viser den er nå.

UTVINNINGEN I OPEC

Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinningen av olje, kondensat og NGL innenfor OPEC for perioden januar 2001 til september 2006 slik dette er rapportert av EIA. Så langt har den rapporterte utvinningen (all energi i væskeform) innenfor OPEC vist en topp i september 2005, og siden et svakt fall. Dette er før de vedtatte produksjonskuttene av 01. november 2006 ble iverksatt.

For OPEC er det en nedgang på gjennomsnittlig 278 kb/d (altså rundt 1 %) i årets ni første måneder relativt samme periode i fjor. Dette gjelder råolje, kondensat og NGL.

Dataene fra EIA viser en markert nedgang i olje og kondensatutvinningen for Iran, Nigeria og Saudi Arabia (SA ned 0,6 Mb/d siden september 2005).

I øyeblikket er ratene for skipstransport fra den persiske gulf til Mexico-golfen under snittet for de siste fem årene, noe som indikerer mindre behov for skipstransport fra den persiske gulf.

Dette skjer samtidig med at Saudi Arabia har et rekordhøyt antall leterigger i aktivitet. Dette har innenfor visse kretser gitt ny næring til spekulasjoner om utvinningen fra verdens største oljefelt Ghawar, og om Saudi Arabia har passert oljetoppen. Næring til spekulasjonene hentes gjennom sammenlikninger med hva som skjedde i Texas etter at utvinningstoppen ble passert der. Boreaktiviteten i Texas økte uten at dette klarte å reversere fallet i utvinningen.

EIA har for desember 2006 revidert tallene for olje/kondensat utvinningen for Russland, noe som gjør at Russland siden august 2006 har innehatt posisjonen som verdens største oljeprodusent. Veksten i oljeforsyningen fra Russland har bremset kraftig opp de siste månedene.

Så langt viser dataene at Russland hadde en ny topp i sin utvinning i august 2006 på 9,33 Mb/d som er 0,05 Mb/d over den rapporterte utvinningen for september 2006.

Den øvrige verden med unntak av OPEC og Russland hadde fortsatt sin kollektive topp for utvinning av råolje og kondensat i desember 2003.

De harde historiske dataene viser fortsatt at mye tyder på at verden er svært nær, om den ikke allerede har passert, toppen for forsyning av all energi i væskeform.


OPPSUMMERING

Jeg var lenge i tvil om valg av overskrift for dette innlegget, men en gjennomgang av dataene legger igjen et inntrykk av muligheten for at ”Peak Oil” var i 2005.

Riktignok er ikke avviket for de 9 første månedene i år relativt samme periode i fjor av en slik størrelsesorden at det kan karakteriseres som signifikant.

Basert på fakta ovenfor, observasjoner og forventninger synes jeg at overskriften kunne rettferdiggjøres;

  • Forsyningen av all energi i væskeform viser hittil en svak nedgang i forhold til samme periode i fjor.
  • Veksten fra de landene som så langt har dekket inn mye av etterspørselgapet er betydelig svekket de siste månedene.
  • Det forventes fortsatt nedgang i oljeutvinningen i Nordsjøen, USA og det mexicanske feltet Cantarell ventes å få et dramatisk fall i utvinningen i nær fremtid.
  • Oljeforsyningen fra OPEC har vist en fallende trend gjennom de siste månedene.
  • Veksten fra land som Angola, Brasil og Canada kompenserer delvis fallet i utvinningen fra andre land og regioner.
  • 2007 vil starte med kutt i leveransene fra OPEC, og allerede nå ”luftes” muligheten for ytterligere kutt innenfor OPEC.


Det blir åpenbart interessant å følge utviklingen i rapporteringen av forsyningsdataene fra EIA i tiden fremover, og på ettersommeren 2007 kan det være at dataene fjerner grunnlaget for spørsmålet i overskriften.

Jeg stilte et spørsmål i overskriften av dette innlegget, så nå oppfordres leserne til å komme med synspunkter/kommentarer.

-----------------------------------

KILDER:

[1] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, DECEMBER 2006