26. aug. 2007

Ingen gratis lunsj

Ein gong på 70-talet fekk vi lova om tomgangskøyring. Det var ikkje lov å la bilen gå på tomgang meir enn i tre minutt, om eg hugsar rett. Dette for å spare miljøet.

Mange hugsar Stutum sin reaksjon: ”Vi har jo så mye frisk luft i dette landet, oppi dalene og oppå fjellet. Den bare ligger der, blir jo ikke brukt til noen ting!”

Stutum var ikkje åleine om å mislike lova. Folk respekterte henne ikkje, og ho vart avskaffa etter kort tid. Dette kan illustrere vårt syn på naturen: Miljø utan ”nytte” for oss menneske, har liten verdi. Nokre reservat for å ta vare på restar av villmark og artsmangfald, greitt nok. Men hovudtrenden er at vår art erobrar stadig meir av kloden. Vi blir trass alt 80 millionar fleire kvart år. I dette skil vi oss ikkje frå andre artar, alle fyller sin økologiske nisje.

I naturlege økosystem eksisterer ikkje avfall. Alt blir resirkulert. Det har altså (ikkje berre positive) konsekvensar å bruke avfall til energiformål. Avfall er ikkje gratis energi.

Den siste tida har dei globale matvareprisane stige, til dels kraftig. Bakgrunnen for dette er avlingssvikt etter tørke og flaum. Den auka satsinga på biodrivstoff spelar også inn. I følgje ekspertane kan vi risikere desse høge prisane eit par år framover. Då vil prissignala syte for meir mat på bordet. Det er vel truleg at dette vil skje som så mange gongar før. Men det blir vanskelegare for kvar gong. Ikkje berre er vi fleire. ”Den grøne revolusjonen” er konkurs: Vi treng stadig større mengder innsatsfaktorar for å få like mykje att. Ikkje minst gjeld dette energi.

Fotosyntesen er verdiskaparen på jorda. Men denne har eit "tak". Industrielt landbruk er for ein stor del miljøskadeleg, og når dette ikkje lenger kan halde fram er jorda i ei skralare forfatning enn då vi starta...

På engelsk har dei uttrykket ”mining the earth”. Altså at vi driv ”gruvedrift” på jordsmonnet og fjernar viktige delar av det. Jordøydelegging er ei stor sak som berre vil bli større.

To gode artiklar i The Times tek opp problema kring moderne landbruk: "Goodbye beautiful Britain" teiknar eit heller dystert bilete av landskapsutviklinga medan "To eat.....or to drive?"
-ja du forstår....

På denne bakgrunnen er den aukande bruken av biodrivstoff ikkje bra. Nedanfor er ein omsett artikkel av Tadeusz W. Patzek der han kommenterer biodrivstoff og ikkje-berekraftig landbruk. Han nyttar ordet ”agrodrivstoff”, som etter mi meining er langt meir presist enn biodrivstoff.

Som ein (miljømedviten) amerikansk bonde sa: ”We’ll burn the last 10 inches of our topsoil in our tanks”.




Tadeusz W. Patzek

Industrielle agrodrivstoff har inga framtid; har maten det?


EU har sett seg meiningslaust høge mål for bruk av agrodrivoff i transportsektoren. Innan 2020 skal EU stette 10% av etterspunaden etter drivstoff til transportsektoren ved hjelp av agrodrivstoff, og dei satsar på å skaffe fram det meste av dette som etanol frå cellulose.

Det vil ikkje gå. Forkjemparar hevdar at etanol frå cellulose har positivt energiutbyte, det vil seie at mengda energi som trengs for å produsere og konvertere biomassen er mindre enn mengda energi som den produserte etanolen erstattar. Denne påstanden har vorte nøye snikra saman for å framføre ideen om at (a) etanol frå cellulose kan erstatte fossile brensler og (b)vi burde vere nøgde med denne nye teknologien sidan etanol frå cellulose har positivt energiutbyte og vi vil spare meir di meir vi køyrer.

Dette er sjølvsagt ikkje tillfelle. Det positive energiutbytet har som føresetnad at fossile brensler åleine er den avgrensande faktoren i produksjonen av agrodrivstoff, og at alle andre faktorar er utan grenser og difor irrelevante. Spesielt er det teke for gitt at:

1. Jorda forsyner oss med ei uendeleg og momentan forsyning av rein luft, fruktbar jord og reint vatn rikt på næringsemne.
2. Naturen kan reinse alt vatnet og lufta vi forureinsar og regenerere all jorda vi eroderer eller øydelegg på anna vis.
3. Moder jord kan gje mat 7 til 12 milliardar menneske, 1 milliard kyr og alle andre konsumentar av plante- og dyremateriale i det uendelege.
4. Ho kan også gje brensle til 1 milliard bilar (620 millionar produsert sidan 1961)

Desse føresetnadene kunne vistskapsmenn allereie i byrjinga av det 19. århundret vise ikkje å halde stikk. Framlegg som baserer seg på slike føresetnader må difor avvisast. Interessant nok lever mange økonomar i det 21.århundret på ei uendeleg jord, og synest tru at ressursane er uendelege.

Dersom dette framlegget ikkje kan forsvarast, kva kan då erstatte det? Eit forvarleg opplegg kan til dømes sjå slik ut:

1. Alle store økosystem på jorda må vere tilnærma ”steady state”, karakterisert ved null netto økosystem-produktivitet (NØP, -forklart nedanfor)
2. Når menneska ikkje er ein naturleg del av eit økosystem (det vil seie at dei lever, døyr og blir resirkulert i det), vil storskala hausting av biomasse til slutt føre til eit samanbrot i økosystemet.
3. Avbøtande tiltak (søppeloppsamling, erosjonskontroll, tilførsle av næringsstoff) blir naudsynt for å bremse forringinga av økosystemet, men kan aldri stoppe den.
4. Desse tiltaka krev massiv bruk av fossile brensler og er ikkje berekraftig.

Frå ein energisynsstad har økosystem desse kjenneteikna:

1. Mengda karbondioksid som blir omgjort til biomasse ved hjelp av fotosyntesen vert kalla brutto primærproduksjon (BPP)
2. Mengda energi dyr og planter brukar for å leve vert kalla anding.
3. Mengda energi i biomasse som blir oppbygt i løpet av eitt år blir kalla netto primærproduksjon (NPP). NPP er lik BPP minus andinga til plantene.
4. Mengda energi produsert i løpet av eitt år i eit økosystem av dyr, planter og mikroorganismer blir kalla nettoproduktivitet i økosystemet (NPØ). NPØ er lik NPP minus andinga frå dyr.

Det syner seg at plantene brukar omtrent halvparten av det dei bind opp og dyr et opp 95 prosent av det resterande. Derfor vil nettoproduktiviteten i etablerte økosystem svinge rundt null. Når ein i landbruket hentar ut biomasse kvart år, må ein såleis sette inn store mengder fossil energi. Det gjer vi gjennom kunstgjødsel laga ved hjelp av Haber-Bosch prosessen.

Kvifor er nettoproduktiviteten i eit økosystem null? Kvifor er der ikkje noko avfall eller overskot i eit økosystem som ikkje mottek subsidier utanfrå?

Grunnen til denne naturlova finn vi i fysikken. På grunn av gravitasjonen kan ikkje masse forlate jorda, berre noko varme kan gjere dette. Difor må alle økosystem resirkulere masse så effektivt som råd og berre sleppe ut overskotsvarme. Dersom ikkje dette skjedde, ville kjemiske avfallsstoff bygge seg opp og øydelegge økosystema. . Menneska har forstyrra dei fleste naturlege krinslaup og erstatta dei med irreversible og vedvarande lineære utømingsprosessar med minkande utbyte. Til dømes vil 85% av det ei ku et på eit beite bli resirkulert. Flytt kyrne bort til eit separat område med intensiv foring, og du vil ha eit problem med gjødsling på beitet og eit motsvarande problem med giftig gjødsel som samlar seg opp på foringsplassen. Agrodrivstoff er produkt av denne utruleg raske og skadelege uttøminga av miljøet, og pr. definisjon ikkje berekraftig.

Kor mykje av den globale nettoproduktiviteten brukar vi så? I følgje NASA blir det i store delar av Asia (India, Kina, Indonesia m.v.), det meste av Europa, det austlege USA og kyststroka i Sør-Afrika brukt 100 til 200% av den lokale NPP. I store byar er talet 40 000%, og i gjennomsnitt brukar menneska 60% av NPP.

Europearane ser endeleg ut til å ha erkjent dette som eit faktum. Såleis har OECD og nokre europeiske land foreslått å stoppe auken i produksjon av agrodrivstoff. Dei revurderer også korleis dei kan minke CO2-utsleppa og skilje mellom subsidar til jordbruk og produksjon av agrodrivstoff. T.d. har Tyskland introdusert den mest avanserte og vitskapsbaserte politikken når det gjeld agrodrivstoff og kan kome til å stoppe bruken av desse. I kontrast til dette sit USA fast i nybyggjar-mentaliteten tufta på stadig nye endelause landområde.

Før eller seinare vil EU og USA vakne opp til den dystre røyndommen bak agrodrivstoff-villfaringa. Lat oss vone det ikkje tek for lang tid.

Originalartikkelen finn du i EnergyTribune





Menneska sin bruk av netto primærproduksjon. (Human Aquisition
of Terrestial Net Primary Production) Teke frå denne vitskaplege
publikasjonen. USA har litt å "gå på", medan Asia og Europa neppe
bør satse på agrodrivstoff!

19. aug. 2007

NORGE HADDE ”PEAK HYDROCARBONS” I 2004

De fleste av leserne har vel avsluttet sommerferien og noen har vel fått med seg at midt i den travleste agurktiden har oppmerksomheten omkring og erkjennelsen av ”Peak Oil” fått noe spalteplass i media. Dette takket være IEA sin Medium Term Oil Market Report (MTOMR), publisert i første halvdel av juli, og NPC (National Petroleum Council) sin rapport ”Facing the Hard Truths about Energy” fra 18. Juli 2007.

I dette innlegget vil jeg presentere litt mer om den historiske utvinningen av hydrokarboner fra norsk sokkel og utsiktene noen år fremover slik noen autoritative kilder og jeg nå ser det.

Figuren ovenfor viser utviklingen i naturgassutvinningen fra norsk sokkel uttrykt i MSm3/d (MSm3/d; millioner standard kubikkmeter for dagen) splittet på Gullfaks Sør, Sleipnerområdet, Troll og øvrige felt på norsk sokkel. Gullfaks Sør og Sleipnerområdet har gjennom noe tid stått for omtrent 20 %, eller 17 - 18 GSm3/år (GSm3; Giga, milliarder standard kubikkmeter) av de totale norske naturgassleveransene. Figuren illustrerer at den norske naturgassutvinningen (her antatt å være naturgass levert fra produksjonsinnretningene og til mottaksanlegg og/eller kjøpere) har økt med 50 % gjennom de siste 5 årene.

De gjengitte volumene er gjennomsnittlig daglige basert på månedsdata slik disse er rapportert av OD. Det er med andre ord svingninger av de viste feltvise naturgassleveransene i begge retninger på daglig basis.

Pr 1. juli 2007 og med utgangspunkt i OD sitt ressursregnskap for 2006, OD sine data for gassutvinningen fom perioden juli 2006 tom juni 2007 hadde Sleipnerområdet pr 1. juli 2007 (som omfatter Gungne, Loke og Sleipner vest og øst) en R/P på 4,1 (Reserver dividert med Produksjon). For Gullfaks Sør var R/P på 6,1 pr. 1. juli 2007 (med samme datakilder og metoder som for Sleipnerområdet). Dette indikerer at utvinningen fra Sleipnerområdet vil starte et bratt fall i nær fremtid, og det samme kan ventes for Gullfaks Sør et par år senere.

Med andre ord vil mye av den nye kapasiteten som Ormen Lange (oppgitt årlig platåkapasitet på 16 GSm3) bringer inn gå med til å kompensere for det ventede fallet i utvinningen fra Gullfaks Sør og Sleipnerområdet. Dette er bedre illustrert i en figur lenger ned i innlegget.

Figuren ovenfor illustrerer også hvordan (hovedsakelig) Troll nå fungerer som svingprodusent for å møte de sesongmessige og daglige variasjonene i norske naturgass leveranser.

Det siste året har veksten i de norske naturgassleveransene vært beskjeden.

De øvrige feltene (dvs eksklusive Ormen Lange, Troll, Snøhvit, Sleipnerområdet og Gullfaks Sør) leverte omtrent 40 GSm3 i 2006, og hadde estimerte gjenværende utvinnbare reserver på 535 GSm3 ved årsslutt 2006, noe som gir disse feltene en kollektiv R/P på 13 - 14. Siden det er store variasjoner i blant annet R/P for disse feltene, er det nå lite som tyder på at disse feltene kollektivt kan bidra til en bærekraftig vekst i naturgassutvinningen fra norsk sokkel.

Dette indikerer nå at feltene med dominerende naturgassutvinning på norsk sokkel etter 2020 vil være Ormen Lange, Snøhvit og Troll.

Sokkelåret 2006 og Hubberts revisited har en figur som viser utviklingen i ODs prognoser for oljeutvinningen sammen med en prognose utarbeidet med Hubberts metode. Figuren (i innlegget) illustrerer den betydelige nedjusteringen i OD sine utvinningsprognoser fra 2006 til 2007.

IEA hadde i sin Medium Term Oil Market Report fra tidlig i juli i år innført en pålitelighets faktor (reliability factor) i sine prognoser for blant annet oljeutvinningen fra norsk sokkel. På side 40 i nevnte MTOMR har IEA nå en prognose på 2,05 Mb/d (råolje, kondensat og NGL) fra norsk sokkel i 2012. Denne harmonerer godt med OD sin prognose fra sist vinter.

EIA i sin International Energy Outlook (IEO) 2007 erkjenner svakt at den norske oljeutvinningen passerte toppen i 2001, og venter at den norske oljeutvinningen vil falle til 1,4 Mb/d i 2030 (side 32 i IEO2007). Det ville være hyggelig om det viste seg å bli tilfelle, men det er ingenting i utvinningsutvikling og reservegrunnlag for norsk sokkel som nå gir støtte for en slik optimisme.


Diagrammet ovenfor viser utviklingen i den rapporterte totale utvinningen av petroleum fra norsk sokkel for perioden januar 2002 til juni 2007 etter de 4 klassene som OD bruker. I diagrammet er det også vist aritmetisk gjennomsnitt for de enkelte år med sirkelindikatorer forbunden med linje.

Diagrammet viser at total norsk petroleumsutvinning hadde en topp i 2004 med 4,537 MBOE/d (millioner fat oljeekvivalenter pr dag). Gjennomsnitt hittil i 2007 er 4,142 MBOE/d, og siden dette er basert på første halvår av 2007 er det liten grunn til å vente store endringer for hele 2007 da andre halvår i grove trekk er en avspeilning av første halvår.

Den totale norske petroleumsutvinningen har med andre ord nå falt med omtrent 0,40 MBOE/d siden toppen i 2004.


OD sin utvinningsprognose for råolje (fra OD presentasjonen Sokkelåret 2006 fra 5. jan i år) viser et fall på 0,18 Mb/d (eller MBOE/d) mellom 2007 og 2011.

Med andre skulle en ny topp i total petroleumsutvinning fra norsk sokkel komme i 2011 gjennom økt naturgassutvinning, måtte naturgassutvinningen øke med mer enn 0,58 MBOE/d over 2007 nivå, om OD sin oljeprognose legges til grunn.


For ordens skyld så er det ingenting i utvinningsutviklingen og reservegrunnlaget for kondensat og NGL som gir støtte for bidrag til en vekst i utvinningen fra disse petroleumsklassene.

0,58 MBOE/d tilsvarer omtrent 35 GSm/år med naturgass.

OD sine data viser at i 2006 ble det utvunnet og levert omtrent 88 GSm3. En senere topp (i total norsk petroleumsutvinning) enn 2011 vil med fallende oljeutvinning kreve innfasing av større naturgassvolumer enn de 35 GSm3/år som oppgitt ovenfor.


Oppstart av Ormen Lange, gassfase fra Njord og Statfjord og Snøhvit LNG i høst, Alve, Gjøa høsten 2010, vil bringe inn ny årlig total kapasitet på 28 - 30 GSm3 frem mot 2010/2011. Idun og Skarv (på Haltenbanken) som er til utredning ventes nå å komme i utvinning i første halvdel av neste tiår.
Eierne av Trollfeltet studerer nå en videreutvikling med mål om oppstart i 2012.

Med dette (inklusiv Troll videreutvikling, nå oppgitt til å kunne bli 10 GSm3/år) kan det nå synes som at toppen i den norske naturgassutvinningen vil komme i 2013/2014 og nå et årlig nivå på mellom 115 og 120 GSm3. Dette utgjør en nettovekst på omtrent 30 GSm3 i naturgassleveransene over nivået fra 2006.


Naturgass gir nå en bruttoinntekt som er omtrent to tredjedeler av olje pr fat oljeekvivalent.

Med OD sin utvinningsprognose for olje, nye felt (alle petroleumsklasser) som kommer i utvinning, kunne det se ut som om at total norsk petroleumsutvinning ville bevege seg langs et platå mot 2011/2012.Imidlertid som beskrevet lenger opp i dette innlegget tyder mye på et forestående bratt fall fra to av de feltene (Gullfaks Sør og Sleipnerområdet) som nå bidrar med omtrent 20 % av de norske naturgassleveransene, derfor vil mye av den nye kapasiteten bidra til å kompensere for fallet i utvinningen fra de modne feltene. Innfasingen av nye (gass) felt vil bidra til fortsatt vekst i naturgassleveransene og dempe fallet i den totale petroleumsutvinningen fra norsk sokkel.



Diagrammet overfor viser den historiske utviklingen i naturgassutvinningen fra norsk sokkel, og en feltvis prognose til 2016 utarbeidet av forfatteren basert på historiske utvinningsdata og data på gjenværende utvinnbare reserver for de enkelte felt fra OD ved årsslutt 2006. Prognosen omfatter alle produserende og sanksjonerte felt ved utgangen av 2006, og viser at toppen av naturgassutvinningen ventes i 2010/2011 på 110 – 112 GSm3/år.

Med Idun og Skarv og ikke minst Troll videreutvikling, vil toppen i naturgassutvinningen kunne ventes i 2013/2014 og nå et nivå på 115 - 120 GSm3/år. Diagrammet illustrerer blant annet også fallet i utvinningen fra Gullfaks Sør, Kvitebjørn og Sleipnerområdet og at de nye feltene ikke klarer å kompensere for fallet i utvinningen fra disse feltene fra tidlig i neste tiår.

Analysen ovenfor viser at det nå er meget utfordrende å etablere et bærekraftig leveransenivå på over 110 GSm3/år med naturgass fra norsk sokkel etter 2015.

OPPSUMMERING

Dersom OD sin prognose for råoljeutvinningen treffer rimelig godt, er R/P for norsk råolje estimert å bli rundt 4 ved årsslutt 2011. Dette inkluderer effektene fra noe reservevekst og beslutninger om utbygging av funn. En R/P på rundt 4 indikerer et forestående bratt fall i utvinningen. Imidlertid viser utvinningsutviklingen så langt fortsatt en høy underliggende fallrate for de modne feltene, noe som nå (sammen med estimatet for R/P utviklingen) får OD sin utvinningsprognose for olje mot 2011 til å virke optimistisk (mildt sagt).

For 2011 har OD i sin prognose fra i vinter en forventning om en utvinning på 2,05 Mb/d råolje fra norsk sokkel. En prognose utarbeidet med Hubberts metode gir 1,53 Mb/d (råolje) fra norsk sokkel i 2011.

Med andre ord er det nå et gap på 0,52 Mb/d for 2011 mellom disse to prognosene.

Skulle igjen prognosen med Hubberts metode vise seg å bli mest forventningsrett, så er det definitivt ingen grunn til å vente en ny fremtidig topp i total norsk petroleumsutvinning. Da burde andre enn noen ”halvlurvete” bloggere begynne å stille alvorlige spørsmål om OD sin metodikk for utarbeidelse av utvinningsprognoser.

IEA har med introduksjonen av en ”reliability factor” startet noe forsiktig, men utviklingen i reserver og utvinning tyder nå på at IEA fortsatt kan vise seg å være for optimistisk(e).

For ordens skyld, prognosen med Hubberts metode og samme forutsetninger om reservevekst og utvinning fra funn som i estimatene for OD, gir en estimert R/P på mellom 5 og 6 ved årsslutt 2011. Dette synes å reflektere en mer realistisk utvikling i R/P forholdet enn den som er estimert med OD sin prognose.

Veksten i oljeutvinningen i 2008 fra nye felt og felt som nå bygger til platå, er av forfatteren beregnet å bli 60 000 fat/d over 2007 nivå. Dette er estimert vil begrense fallet i oljeutvinningen fra norsk sokkel i 2008 til 170 000 fat/dag relativt i år. OD sin prognose reflekterer nå flat oljeutvinning for 2007 og 2008.

Noe av formålet med dette innlegget er å dokumentere og sannsynliggjøre utviklingen i den totale petroleumsutvinningen fra norsk sokkel. For å oppsummere med utsagnet i overskriften, så er det nå ingenting i dataene for utviklingen i utvinningen av hydrokarboner og estimerte gjenværende utvinnbare reserver på norsk sokkel som gir støtte for at det vil komme en ny topp i total petroleumsutvinning fra norsk sokkel i neste tiår…….eller senere.

Fra Norges glansdager er over i dn.no 02.08.2007 etter at nettutgaven av det svenske Dagens Industri skrev om fremtidig petroleumsutvinning er følgende replikk hentet fra en representant for Oljedirektoratet;

”- I midten av neste tiår kommer Norge til å bli et gassland. Gassproduksjonen kommer da til å være større enn oljeproduksjonen. Økningen av gass mer enn kompenserer for bortfallet av olje. Den samlede produksjonen øker og når sin topp rundt 2015, sier Agnar Dragvik i Oljedirektoratet til di.se”.

Det at gassutvinningen fortsatt vil vokse og med tiden blir dominerende i den norske petroleumsutvinningen er det vanskelig å være uenig i, men ellers, og sett i lys av hva som er dokumentert ovenfor i dette innlegget, synes uttalelsen fra OD sin representant mest å være ment for å demme opp for eventuell svensk skadefro over utviklingen i total petroleumsutvinning fra norsk sokkel.

Mer om norske prognoser her.

Har leserne observasjoner de ønsker å dele?

KILDER:
[1] EIA; SHORT TERM ENERGY OUTLOOK (STEO) AUG 2007
[2] EIA; INTERNATIONAL ENERGY OUTLOOK (IEO) 2007, MAY 2007
[3] IEA; MEDIUM TERM OIL MARKET REPORT, JULY 2007
[4] NPC; FACING THE HARD TRUTHS ABOUT ENERGY, JULY 18 2007
[5] OD; MÅNEDLIGE FELTVISE UTVINNINGSDATA PR AUGUST 2007
[6] OD; RESSURSREGNSKAP NORSK SOKKEL PR. 31.12. 2006
[7] OD; PRESENTASJONEN ”SOKKELÅRET 2006”, 05. JAN 2007

13. aug. 2007

ER RENTEN EN SKYGGE TIL OLJEPRISEN? (Revisited)

I dette innlegget fra mai 2006 ble spørsmålet reist på bakgrunn av et diagram som blant annet viste utviklingen i oljeprisen sammen med den amerikanske styringsrenten.
Det bør utvises tilbakeholdenhet mot å trekke for sterke konklusjoner fra fremstillingen her, da det blant annet vil være nasjonale og regionale forskjeller som påvirker sentralbanken(e)s rentefastsettelser.


Norge har vært, er og vil enda i noe tid være i en spesiell situasjon da landet er en av få netto eksportører av energi, primært olje og naturgass. For Norge vil det i tillegg være nødvendig å inkludere utviklingen i vekslingskursen mot amerikanske dollar, og utviklingen i netto olje eksport for å bedre eventuelle korrelasjoner av renten mot oljeprisen uttrykt i amerikanske dollar.

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i den nominelle og inflasjonsjusterte oljeprisen (den sekundære y-aksen) sammen med styringsrenten fra Norges Bank og NIBOR (Norwegian InterBank Offered Rate) (den primære y-aksen).

MERK! I figuren ovenfor er oljeprisen skiftet to år frem i tid, med andre ord er oljeprisen gjengitt i diagrammet for 2005 den aktuelle for 2003 osv. Dette er gjort for lettere å synliggjøre at/om renten trender i samme retning som oljeprisen med en tidsforsinkelse, og for Norge synes denne tidsforsinkelsen å utgjøre omtrent to år. For ordens skyld viser diagrammet at det er ingen lineær korrelasjon mellom oljepris og rente, men diagrammet synliggjør at det kan være en sammenheng mellom oljepris og renteutvikling. Dette virker sannsynlig da olje er en meget viktig innsatsfaktor for en industrialisert økonomi.

Generelt (og noe forenklet) synes den norske styringsrenten å følge retningen til oljeprisen. En fallende/lav oljepris synes å trekke renten ned og vice versa. Det er selvfølgelig andre faktorer som er med på å påvirke rentenivået som tilgangen til kapital, med andre ord lite kapital og høy etterspørsel vil presse renten opp og omvendt, da også penger er underlagt markedsmekanismene.

Skulle oljeprisen være en indikator for fremtidig renteutvikling, indikerer diagrammet at renten skal videre nordover, og kan komme til å forbli høy en tid fremover.
Norges Bank sin presentasjon fra slutten av juni viste en prognose der styringsrenten ville nå rundt 6 % i løpet av første halvdel av 2008. Om bevegelsen i oljeprisen er en indikator på rentenivå og varighet så kan norske låntakere være fornøyde om Norges Bank treffer med sin nåværende prognose.

Ved utgangen av juli 2007 var den veide (årlige) styringsrenten (foliorenten; som nå er 4,50%) fra Norges Bank rundt 4 % og det ventes at denne skal videre opp i løpet av året, noe som også vil trekke opp den veide (årlige) renten.

Det bør ikke herske noen tvil om at likningene som sentralbanksjefen rådfører seg med for å sette renten er komplekse og inneholder mange ledd med gjensidig ulik og vanskelig forutsigbar påvirkning. Økende energipriser gir inflatorisk press og bidrar etter hvert til voksende matvarepriser. Dette motvirkes delvis av fallende priser på en del importerte forbruksvarer fra blant annet Kina. Retningen på inflasjonen er med og setter premissene for retningen på renten. En økt rente svekker eksportindustriens konkurranseevne og reduserer forbrukernes disponible inntekt (med og uten lønnsøkninger).

I den grad (den nominelle og inflasjonsjusterte) oljeprisen er en indikator for rentenivået og historien gjentar seg (som den ofte gjør) gir oljeprisen en indikasjon på at styringsrenten skal høyere enn nåværende prognose fra Norges Bank, og en vedvarende høy oljepris kan sørge for at renten forblir på dette nivået en stund.

Dette bør også ses i sammenheng med utviklingen i markedet for boligkreditt i USA. En rekke av de gunstige boliglånene vil få endret betingelsene senere i høst, og det kan synes som at markedet representert ved børsene allerede har startet å diskontere inn effektene på lån fra amerikanske boligeiere (spesielt ”sub prime”) som ventes vil merke disse økningene i renter og avdrag.

Det synes å være en god sammenheng mellom utviklingen i prisene på råvarer av strategisk natur og rentene. Det mangler ikke på meningsberettigede som ønsker å uttale seg om renteutviklingen fremover, men det er langt mellom dem som forsøker å forklare sammenhenger mellom utviklingen i prisen på strategiske råvarer og renten(e).

IEA (det Internasjonale Energibyrået) venter nå en lavere etterspørsel (revidert ned 0,5 %) etter olje til høsten som en effekt fra utviklingen i det amerikanske boligmarkedet. Dette skjer mens oljeprisen (temporært?) faller samtidig med at IEA frykter høye lagertrekk og anmoder OPEC om å øke utvinningen.

EIA International Petroleum Monthly for august 2007 viser fortsatt at utvinningen av olje og kondensat så langt hadde en topp i mai 2005, og at så langt var det en topp i den globale forsyningen av all energi i væskeform i juli 2006. På årsbasis viser nå data fra EIA at 2005 var året med høyest forsyning av all energi i væskeform, og fallet i forsyningen synes å akselerere gjennom 2007. Dette tyder på at fortsatt vekst i den globale forsyningen av all energi i væskeform er utfordrende……….og vil fortsette å være det en tid fremover.

Tiden vil vise hvordan balansen mellom tilbud og etterspørsel etter olje utvikler seg. En resesjon vil senke etterspørselen etter olje, spørsmålet er om fallet i den globale oljeutvinningen vil være brattere (below ground factors) enn svekkelsen av etterspørselen fra en resesjon (above ground factors).

Om ”below ground factors” viser seg å bli dominerende kan det ikke ventes noen umiddelbar svekkelse av oljeprisen, noe som vil bidra til å forsterke resesjonen.

Det kan virke som den kommende høsten blir interessant og vil gi bedre indikasjoner……også for den videre utviklingen av renten.

Har leserne gjort observasjoner de ønsker å dele?

KILDER:
[1] NORGES BANK
[2] BP STATISTICAL REVIEW 2007
[3] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, AUGUST 2007