31. mai 2006

KULL

Tittelen på denne bloggen er ”Kveldssong for hydrokarbonar”, noe som kan skape en forventning om at noe annet vil komme i stedet for olje og naturgass ettersom kildene tømmes. Jeg kjenner ikke til noen andre betydelige energikilder nå enn….KULL.

Figuren ovenfor viser utviklingen i verdens kullforbruk fra 1965 til 2004, splittet på nasjoner som i 2004 brukte 50 MTOE (Millioner Tonn Olje Ekvivalenter) eller mer. Kina er nå verdens største kullforbruker og produsent (Kina er ikke omfattet av Kyoto-protokollen) foran USA.

Ca. 70% av det kinesiske energiforbruket i 2004 kom fra kull.

Kullforbruket i Kina har hatt en vekst de siste tre årene på mellom 14 og 34 %.

I samme perioden har det globale kullforbruket økt med mellom 6 og 9 % årlig, og i 2004 var kull den nest største primærenergikilden med ca. 27 % av totalen, og er i øyeblikket den energikilden med den største veksten globalt (vokste med over 6 % fra 2003 til 2004).

Kull la grunnlaget for den industrielle revolusjonen, fyrte dampmaskiner og var den dominerende primærenergikilden til tidlig på 1960 tallet, da olje tok over som viktigste energikilde, en rolle oljen har hatt siden, og i 2004 utgjorde olje ca. 37 % av verdens totale primære energiforbruk.

Kull brukes nå i hovedsak til dampfremstilling for elektrisitetsproduksjon.

Figuren ovenfor viser verdens reserver av olje, naturgass og kull ved slutten av 2004. Kull er grovt delt inn i to klasser, det høyverdige sorte kullet (antrasitt) og brunkull (lignitt).

Med et forbruk på 2004 nivå vil verdens kullreserver kunne vare i mellom 160 - 170 år.Siden kullforbruket fortsatt forventes å øke, vil selvsagt dette påvirke levetiden for reservene.

Gjennom CTL (Coal to Liquids) er det mulig å utvinne energi i væskeform fra kull. Dette ble blant annet gjort i Tyskland under andre verdenskrig og i mer moderne tid i Sør Afrika som har over 5 % av verdens kullreserver. Kina har visstnok under bygging flere CTL anlegg.

I ”Peak Oil” debatten blir det ofte vist til at verden har store energireserver i form av kull, og når oljeutvinningen faller vil blant annet kull i CTL anlegg kunne dempe fallet i utvinningen av konvensjonell olje.

Det tar noen år å bygge slike anlegg og skalere opp produksjonen, de er kostbare og det krever at utvinningskapasiteten for kull økes, og i øyeblikket utvinnes kull i et tempo både i Kina og USA som strekker infrastrukturen til det ytterste. Kina fulgt av USA er nå verdens største kullprodusenter og stod for nesten 55 % av den globale utvinningen i 2004.

De landene med de største andelene av de globale kullreservene i 2004 var;

USA med over 27 % med en R/P = 245
Russland over 17 % med en R/P mer enn 500
Kina over 12 % med en R/P = 59
India over 10 % med en R/P = 229

R/P (Reserver over Produksjon, antall år reservene vil vare med utvinningstempo som i 2004)

To tredjedeler av verdens kjente kullreserver befinner seg altså i 4 land.

Oversikten viser at Kina som fortsatt har sterk økning i kullutvinningen, vil teoretisk kunne tømme sine kullreserver på mindre enn 50 år.

…Og hva da?

Land der den industrielle revolusjonen startet har nå lite gjenværende kullreserver.

Storbritannia har ubetydelige volumer som vil kunne vare i 9 år med et utvinningstempo som i 2004 og importerer nå mer enn halvparten av sitt kullforbruk.

I Tyskland har kullutvinningen og forbruket falt kraftig siden tidlig på 1990 tallet og de kjente reservene vil vare i 32 år med et utvinningstempo som i 2004. Tyskland importerte i 2004 ca. 35 % av sitt kullforbruk.

Begge landene har erstattet mye av sitt kullforbruk med naturgass og kjernekraft.

Kullprisene har i likhet med andre energipriser vist en sterk vekst siden 2003/2004.

Etter hvert som olje og naturgassreservoarene tømmes vil kull få en økende relativ betydning som energikilde og gjeninnta tronen som ”King Coal”.

Kan det være at dampskip og damplokomotiv får sin renessanse om et par tiår?

KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, JUNE 2005

28. mai 2006

AMERIKANSKE DOLLAR......... OG LITT SMÅNYTT

Figuren ovenfor viser utviklingen i vekslingskursen for USD (amerikanske dollar) mot norske kroner, samt ditto for EURO og GBP (britiske pund) siden 01.01. 1999 og inntil onsdag 24.05. 2006.

Bakgrunnen for skrive litt om USD er at også norske petroleumsinntekter og formue i stor grad er knyttet til verdien av USD.

I flere diskusjonsfora som i hovedsak fokuserer på ”Peak Oil” har det i den senere tid blitt lansert og diskutert en rekke teorier om hva innvirkning ”Peak Oil” vil ha på blant annet amerikansk økonomi. Det blir nevnt stagflasjon, inflasjon, deflasjon og kombinasjoner som rettferdiggjøres med gode og allsidige argumenter for alle scenariene (de mest ekstreme trekker frem Argentina og sågar problemene med hyperinflasjon i Weimar republikken, som i mange historiebøker ble illustrert med fotografier av folk med trillebårlass fulle med sedler på vei til butikken for å kjøpe et brød.).

Mange målbærer argumentasjon om at den siste tids kraftige økninger i råvareprisene, som blant annet olje, gull, kobber, sølv, aluminium, er basert på forventninger om at verdien av USD skal ned.

Siden slutten av juni 2004 og frem til nå er den amerikanske ”prime rate” økt fra 1 % til 5 %, legg merke til at i diagrammet viser dollaren et fall på 11 - 12 % i samme periode. Intuitivt ville jeg forventet at en økning i renten ville medføre en styrkning av et lands valuta, men det skjer altså ikke her.
Jeg er ikke utdannet økonom, så om det finnes noen blant våre lesere som kan hjelpe å forklare dette, er det bare å kommentere i vei.

Siden november 2000 (med 1 USD rundt 9,50 NOK) og frem til nå har oljeprisen i USD nominelt økt med vel 100 %, og justert mot EURO har den økt med ”bare” 35 % i samme periode. Diagrammet ovenfor viser hvordan EURO har utviklet seg relativt USD i samme periode. Med andre ord, for forbrukerne i EURO sonen har den siste tids prisøkninger på olje vært mindre følbar enn for amerikanske forbrukere.

I lengre tid har det av ulike analytikere vært hevdet at USD skulle svekkes og argumentene har hatt sitt utspring i USAs tvillingunderskudd. Foreløpig har jeg nøyd meg med å registrere dette, men da jeg nylig så denne artikkelen fra Business World basert på en OECD rapport fant jeg at tiden kunne være moden for å skrive litt om USD.


The OECD has warned that the eventual re-balancing of the US current account gap 'looks increasingly unavoidable' and will send shock waves across the globe, starting with a slump in the dollar's exchange rate. The OECD said in its world economic outlook that the depreciation faced by the dollar could be 'of the order of one-third to one-half.' (min utheving)

En reduksjon av USD med 30 - 50 % ville klart berøre Norges inntekter og formue. I NOK (norske kroner) har oljeprisen den siste tiden svingt mellom 420 - 450 NOK/fat.

Om USD skulle miste 30 % av sin verdi og oljeprisen fortsatt svinger mellom 70 - 75 USD/fat, kunne dette bringe oljeprisen under 300 NOK/fat.

Den gode nyheten da er at bensin og flybillettene temporært blir billigere. En svekkelse av USD vil kunne kompenseres gjennom en tilsvarende prisøkning fra de dominerende oljeeksportørene, og kunne sende oljeprisen over 100 USD/fat (bensinen blir da likevel ikke billigere).

Dette ville raskt bringe bensinprisen i USA over 4 USD/gallon. Om dette vil ha noen betydning for etterspørselen i USA er vanskelig å si noe om utover å referere til dette tidligere innlegget som dokumenterte at så langt har ikke en dobling av bensinprisen i USA påvirket forbruket.

The Harris Poll offentliggjorde resultatene fra en spørreundersøkelse 25. mai om hvordan amerikanerne tilpasset seg prisøkningene på bensin. Naturlig nok, jo høyere inntekt, jo færre som endrer forbruksmønsteret sitt.

Tabell 2 i denne undersøkelsen fant jeg interessant da den lister kombinasjoner av produkter og/eller tjenester (forklarer hvorfor summen blir høyere enn 100 %) intervjuobjektene hadde kuttet ned på. Henholdsvis 29 % og 24 % hadde redusert restaurantbesøk eller innkjøp av dagligvarer. Så følger en rekke andre innsparinger, kino, weekend turer, mer hjemme, mindre hårklipp og manikyr etc..

Det som virkelig var interessant var at kun 3 % hadde redusert bensin forbruket (hvordan dette går til når restaurant besøk, kino etc. reduseres med en høyere andel sier ikke rapporten noe om, men det er ikke poenget jeg ville ha frem her).

Poenget er selvsagt at tabellen dokumenterer den dypere betydningen av ”Addicted to Oil”.

Flere prioriterer kutt i forbruk av biff, kylling og brød, men bensin………..

Tabell 4 er også interessant da henholdsvis 39 % og 27 % legger skylden for de økte oljeprisene på olje og gasselskapene og prisene i verdensmarkedet. Ingenting spesifikt om ubalanse mellom tilbud og etterspørsel.

(De som er interessert bør ta seg en tur til websiden å studere resten av denne undersøkelsen, men noe sier meg mye gjenstår før konseptet ”Peak Oil” forstås av de store massene.)

I disse dagene med jo-jo børser, kan det kanskje være av interesse å lese denne analysen
REAL DOW JONES som tar for seg den amerikanske industri indeksen Dow Jones fra 1924 og frem til i dag.

Det som er interessant at ved å bruke indeksen fra 2001, da DOW også var over 11 200, og justere for inflasjon, kommer analysen til at dagens nominelle (pr. onsdag 24. mai 2006) DOW på over 11 000, ville tilsvare i overkant av 9 480 av indeksen med base i 2001, eller en nedgang på over 16 %.

Høres ikke akkurat ut som om at aksjer er et verktøy til å beskytte realverdien av sparepengene sine.

Analysen viser også hvordan børsen (DOW JONES) skal korrigere ned, for å treffe historisk gjennomsnitt av vekst.

NB! Analysen er eksklusiv effekter fra ”Peak Oil”.

De fleste analytikere vil nå entusiastisk fortelle deg at indeksen skal mot nye høyder, men kanskje du neste gang skulle spørre om å få presentert en inflasjonsjustert indeks.

Så om momentene her om USD og DOW JONES får deg som leser dette til å føle uro over fremtiden for Statens pensjonsfond – Utland, så vil årsberetningen fra Norges Bank kunne berolige med at endret kronekurs ikke har betydning for fondets internasjonale kjøpekraft.

------------
Tirsdag 30 mai viser BBC 2
If...The Oil Runs Out, som er karakterisert som en Peak Oil - Light”

KILDER:

[1] RAYMOND JAMES, WEEKLY PETROLEUM UPDATES
[2] NORGES BANK VALUTAKURSER

[3] NB Statens pensjonsfond – Utland, Årsrapport 2005

27. mai 2006

SPANIA, ENERGI OG ØKONOMISK VEKST

Figuren ovenfor viser totalt energiforbruk (MTOE; Millioner Tonn Olje Ekvivalenter) i Spania og egen energiproduksjon fordelt på kilde for 2004. Legg merke til at olje nå utgjør mer enn 50 % av det totale spanske energiforbruket.

Grunnen til at Spania er valgt, er at økonomisk vekst for landet er følsomt for endringer i energiprisene. Uavhengig av politisk farge vil regjeringen stå overfor store utfordringer i utforming og gjennomføring av den fremtidig økonomiske politikken.

Litt nøkkelinformasjon om Spania,

  • BNP 1 021 milliarder dollar (estimat for 2005)
  • En årlig økonomisk vekst på 3,4 % tilsvarer altså nå 34 - 35 milliarder dollar.
  • Vel 40 millioner innbyggere.
  • Arbeidsledighet ca. 10 % (estimat for 2005)
  • Inflasjon ca. 3,4 % (estimat for 2005)
  • Spania ble EU medlem i 1986

BNP; Brutto Nasjonal Produkt

Den økonomiske veksten i Spania har de siste årene vært 2,5 % eller bedre.

I 2004 importerte Spania 0,58 milliarder fat (0,58 Gb) olje. Det er grunn til å tro at total oljeimport gjennom 2005 har vært på samme nivå, siden det er få land som viser store endringer i oljeforbruket fra det ene året til det andre.

Gjennomsnittlig oljepris i 2005 var ca. 15 dollar fatet høyere enn i 2004.

Spania importerer nå;

  • ca. 98 % av sitt oljeforbruk.
  • ca. 99 % av sitt naturgassforbruk
  • ca. 68 % av sitt kullforbruk

Spania har nå rundt 85 % av fossile energikilder i sin energimix, og importerer omtrent 80 % av sitt totale energiforbruk.

De økte oljeprisene alene forverret handelsunderskuddet med ca. 9 milliarder dollar i 2005, og legges til økte priser fra andre energikilder, vil Spania ha erfart en total økning i energikostnadene for 2005 på 15 - 20 milliarder dollar relativt 2004.

Spania hadde et estimert handelsunderskudd på 60 - 70 milliarder dollar i 2005.

Landets totale gjeld i 2005 er estimert å utgjøre ca. 48 % av BNP.

En vekst på 1 % utgjør nå ca. 10 milliarder dollar. Spania opplevde i 2005 en økonomisk vekst på 3,4 %. De tjenesteytende næringene utgjør nesten 68 % av BNP, og mye av dette er innenfor turisme.

Basert på prisstigningene for energi hittil i 2006, forventes det nå at den økonomiske veksten i 2006 for Spania vil reduseres av økte energikostnader.

Figuren ovenfor viser utviklingen i det spanske energiforbruket etter kilde for perioden 1965 til 2004. Den spanske økonomien vokste med i snitt over 5 % årlig i perioden 1986 til 1990, fulgt av en periode med lavere vekst inntil moderat vekst forsatte fra 1994. Figuren illustrerer hvordan veksten i energiforbruket har fulgt veksten i den spanske økonomien.

Vil Spania være et av de landene som får tidlig føling med effektene fra ”Peak Oil”?

Etter hvert som realitetene fra økte energipriser og senere redusert tilgjengelighet gjør seg gjeldende, vil politikerne, konfrontert med den nye virkeligheten, gjennomføre økonomiske reformer……..som folk flest neppe vil oppfatte som forbedringer.

Tidligere presentert i denne serien:

KILDER:

[1] CIA, THE WORLD FACT BOOK
[2] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, JUNE 2005

25. mai 2006

…. NYE DATA FRA EIA


Figuren viser de ukentlige importtallene for bensin i USA slik disse blir rapportert av EIA (Energy Information Administration) fra 2004 og frem til nå.

Figuren illustrer godt den økte bensinimporten til USA i kjølvannet av Katrina og Rita på ettersommeren i fjor. Det som imidlertid er nytt av året er økningen i bensinimporten relativt i fjor, og søylene i diagrammet viser endringene hittil i år relativt samme periode i fjor. De siste ukene har denne vært over nivået etter orkanene i fjor, og drøyt 0,5 millioner fat for dagen høyere enn tilsvarende periode i fjor. Importøkningen av bensin forklarer lagerbyggingen (se nedenfor) den siste tiden.

AMERIKANSKE PETROLEUMSLAGRE PR 19. MAI 2006

EIA publiserte i kveld nye tall for amerikanske petroleumslagre og disse viste;

  • Råolje et trekk på 3,0 millioner fat til 343,9 millioner fat; 11,5 millioner fat over fjorårsnivået.
  • Bensin en bygging på 2,1 millioner fat til 208,5 millioner fat; 6,9 millioner fat under fjorårsnivået.
  • Destillater en bygging på 2,5 millioner fat til 117,1 millioner fat; 11,4 millioner fat over fjorårsnivået.
Totalt en lagerbygging på 1,6 millioner fat siste uke, eller nok til knappe 2 timers forbruk i USA.

Isolert sett er lagertallene gode, men det som burde vekke oppmerksomhet er trekket fra råoljelagrene kombinert med lavere forsyning av råolje. Totalen av importert råolje og egenproduksjon viser en nedgang på ca. 1,2 millioner fat for dagen relativt samme periode i fjor. Ettersom råoljeforsyningen til USA nå er redusert og delvis erstattet med økt import (totalt 0,7 millioner fat for dagen) av bensin og destillater (inklusiv diesel) er det grunn til å forvente prispress mot nevnte oljeprodukter.

Med andre ord om råoljeprisen beveger seg ned noen få dollar, så ikke forvent billigere bensin og diesel siden disse produktene vil fortsette å tilflyte høystbydende.

Raffinerigjennomstrømningene har økt, men er fortsatt ned med 0,5 millioner fat for dagen relativt samme uke i fjor. Kombinasjonen av (betydelig) lavere råoljeforsyning og økt raffinerigjennomstrømning vil fortsatt gi trekk fra råoljelagrene i ukene fremover.

Etterspørselen for bensin og diesel er fortsatt som i fjor, med andre ord synes ikke de økte prisene å virke inn på etterspørselen…..enda.

Isolert vil lagertallene på kort sikt kunne få markedet til å reagere med å sende oljeprisen ned.

En dypere analyse av EIA dataene viser at forsyningssituasjonen fortsatt synes fundamentalt svakere i forhold til i fjor. Kombinasjonene av redusert egenproduksjon og import og høy oljepris underbygger bildet av en stram forsyningssituasjon.
Dette gir også grunnlag til å stille spørsmål om hvem den økte oljeforsyningen tilflyter?

Den globale forsyningen er ifølge IEA over fjorårsnivået og USA sin totale petroleumsforsyning er lavere enn i fjor.

Når vil analytikerne finne ut av dette? Det vil nok ta tid før analytikerne blir oppmerksomme på at kun å lese status for lagertallene fra kortfattede pressemeldinger supplert med historiske priskurver overlesset med irrelevant informasjon ikke er tilstrekkelig til å forstå ”the fundamentals” for oljeprisen, og inntil oppklaringene kommer, vil oljeprisen fortsatt være volatil og offer for mer eller mindre tilfeldige uttalelser, inntil de grunnleggende forholdene sender oljeprisen videre inn i virkeligheten.

Importtallene de siste ukene kan få en til å lure på hvor mye råoljeprisen vil måtte bys opp for at tilførselen til USA skal nå fjorårsnivået. Dette vil nok konkretisere seg etter hvert som råoljelagrene beveger seg ned mot 300 millioner fat.

Endringer fra den ene uken til den andre gir som tidligere sagt ofte et dårlig grunnlag til å beskrive en grunnleggende trend. Dette fordi det kan ventes å være ”støy” i dataene fra den ene uken til den andre.

Jeg mener fortsatt at et klarere bilde av den strukturelle forsyningssituasjonen vil foreligge tidligst månedskiftet juni/juli, men så langt og basert på dataene fra EIA de siste ukene er det grunn til fortsatt å vente press mot oljeprisen.

KILDER:
[1] EIA, THIS WEEK IN PETROLEUM MAY 24 2006

23. mai 2006

Og nå...ANALYSE!


Oljemarknaden er for tida "volatil", den går to steg opp og eitt ned. Anten prisen går opp eller ned, sit det ekspertar klare for å forklare kvifor. Desse "analysene" får etter kvart eit preg av sjablongmessig repetitiv ordgyting. For å spare deg bryet med lese desse kvar gong, skal eg prøve å samanfatte hovupunkta her.

Prisen går opp:

  • Uventa store lagertrekk i USA
  • Det nærmar seg "køyresesongen" i USA
  • "Robust" økonomisk vekst i USA (og verda forøvrig)
  • Manglande raffinerikapasitet
  • Manglande (god)vilje i OPEC for å auke produksjonen
  • Lokal uro som hemmar oljeproduksjonen (Irak, Nigeria)
  • Større konflikter som lurer i horisonten (Iran)
  • Eit skeivt ord frå ein leiar i eit oljeproduserande land (Chavez..)
  • Spekulantar som kjøper aggressivt (m.a. Hedge-fond fulle av pensjonspengar...)
  • Manglande investeringar i oljesektoren etter billegsalet på olje i 90-åra
  • Dårlege vermeldingar (orkansesongen)
  • Kaldt ver
  • "Psykologi", "frykt" og generelt dårlege nervar

Prisen går ned:

  • Uventa stor lagerbygging i USA
  • Svakare økonomiske indikatorar, spesielt i USA.
  • Marknaden er godt forsynt med olje, det er lovmessig at prisen går mot eit meir "normalt" nivå. "The Fundamentals" tilseier jo ein pris på 40-45$ fatet...
  • Det ser ikkje ut til å bli nokon "præriebrann" (lokal-regional konflikt/krig) likevel
  • Varmt ver
  • Gevinstsikring hos spekulantar

Dette er det eg kjem på i farta. Eg har sikkert gløymt nokre moment, men dette er vel godt nok til å sikre meg ein godt betalt jobb som analytikar?

Eit døme på ein analytikar finn du no også i "blogosfæren", her er Arnstein Wigestrand i SEB Enskilda.

Heilt sidan oljeprisen starta å stig på alvor i 2004 har det raskt vore folk ute for å forsikre oss om at dette berre er forbigåande, Alan Greenspan var først ute med slike lovnader, men to år seinare er altså prisen gått endå 40% opp.

Dei som handlar olje legg inn "veddemål" på om prisen skal gå opp ("go long") eller ned ("go short"). Når alle veddar på at prisen skal opp, ja då går han opp. Etter kvart som prisen går opp blir det fleire og fleire som veddar på at han skal gå ned. Når desse "får overtaket", er dette eit sterkt signal om å selje. Saueflokken snur, og prisen går ned. "Traderane" har programvare i datamaskinene sine som fortel når dei skal kjøpe og selje, noko som forsterkar den rådande tendensen. Eit døme på den tvilsame sporten "teknisk analyse" kan du lese her. Etter å ha lest dette forstår du sikkert kvifor prisen skal ned. Så er det berre å ta ut sparepengane og sette i gang å handle, den første millionen er den tyngste å få inn.. (Men legg merke til fotnoten: "No responsibility can be accepted for losses that may result as a consequence of trading on the basis of this analysis." Her er forresten ein god animasjon over kva økonomar fordriv dagen med...teikn nokre kurver på biletet med musa!

Og når vi snakkar om veddemål: Det er ikkje lenger berre på obskure Peak Oil-sider du kan legge inn bod på kva oljeprisen blir i framtida. No kan du også gjere det hos Unibet...

Eg såg ein episode av doku-såpa "Oljeriket" frå NRK. Der sat det nokre traderar frå Statoil og tværa i dagesvis over nokre få cent fatet. Det var det ikkje særleg spenst over. No med 1-2 dollar i endring på ein dag, er det verkeleg om å gjere å halde tunga beint i munnen. Dei som kjøper og sel har sine glansdagar i ein volatil marknad. Her gjeld handelsmannen sitt credo til fulle: Kjøp billeg og sel dyrt! Dersom ein har litt volum, er det fort gjort å tene nokre millionar. Det er det sikkert mange som har gjort den siste tida. Det er vel unødvendig å spørje kven som betaler for moroa...

Som du sikkert har fått med deg, har det vore nokre raude dagar på børsane kring om i verda. Ein lokal fortåsegpåar sa at nedgangen på Oslo Børs skuldast at denne er ein oljebørs. Kursane følgjer oljeprisen. For andre børsar er det vel ein fordel at oljeprisen går ned, skulle ikkje det medverke til at dei gjekk opp? I februar fall oljeprisen frå nær 70 til 62$ fatet, børsen hadde ein nedgang på 10 poeng. Denne gongen var fallet i oljeprisen langt mindre, medan fallet på børsen var på 70 poeng. Så då må det vel vere på sin plass med ei litt meir samansett forklaring?

Så mange spørsmål...

Og til sist eit spørsmål til deg som er med i pyramidespelet på børsen:

Når du ser Meklar Smekk sitte der så tjukk og feit. Med hans "track record", er det ikkje litt i overkant å betale han skamlaust mykje for å gamble med dine pengar?

Men no er det heile over. Get real! Det var berre eit leikekrakk...

22. mai 2006

SAUDI ARABIA OG OLJERESERVER

Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinnbare oljereserver, kumulativt produsert og daglig utvinning for Saudi Arabia for perioden 1980 til 2004.

Offisielle data viser at Saudi Arabia har verdens største gjenværende utvinnbare reserver av konvensjonell olje på 262 milliarder fat av verdens totale 1 188 milliarder fat ved utgangen av 2004.

Fra 1987 til 1988 økte de utvinnbare reservene med omtrent 85 milliarder fat, og dette skjedde i en periode der både oljeprisen og Saudi Arabia sin utvinning var relativ lav.

For perioden 1988 til 2004 ble det utvunnet over 50 milliarder fat olje i Saudi Arabia og i samme periode økte de utvinnbare reservene med omtrent 8 milliarder fat.

Dette innebærer at de utvinnbare oljereservene i Saudi Arabia i denne perioden økte nesten like mye som de totale utvinnbare reservene i Nordsjøen. Forklaringen kan ligge i nye funn og bruk av ny teknologi for økt utvinning.

Boken "Twilight in the Desert" av Matthew R. Simmons, som utkom i fjor på disse tider, søker å sette lys på oljereservene og utvinningskapasiteten i Saudi Arabia.

Det som nylig fanget min interesse var uttalelsen nedenfor fra Mohammed al-Qahtani i Saudi Aramco gjengitt hos PowerSwitch.

“The 260 billion barrels represents 36% of discovered oil resources, this is the oil initially in place. We have 716 billion barrels of discovered resources and we have produced 106 billion barrels so far, that is 15%, and 36% is our proven reserves,' he told an Arab energy conference. 'We are estimating that by 2025 we will increase total discovered resources up to more than 900 billion barrels,” he told the conference in Jordan.


De 716 milliarder fatene som det refereres til vil være det som omtales som opprinnelig tilstedeværende olje, mens 260 milliarder fat antas å beskrive gjenværende utvinnbare reserver og totalt er 106 milliarder fat olje utvunnet. Videre forventer Saudi Arabia å finne ytterligere 200 milliarder fat til 2025.

Tallene indikerer nå en total utvinningsgrad på 51 % for Saudi Arabia og det planlegges nå å øke dette opp til 80 % ved bruk av ny teknologi.

Siste prognose fra Oljedirektoratet forventer en gjennomsnittlig utvinningsgrad for olje fra norsk sokkel på 45 - 46 %.

Frem til 2025 vil Saudi Arabia utvinne 80 til 100 milliarder fat gitt nåværende planer om å øke utvinningskapasiteten til 12,5 millioner fat for dagen til 2009. Det som mange har pekt på er at reservegrunnlaget i Saudi Arabia burde gjøre det mulig for Saudi Arabia å øke utvinningen for å kjøle ned dagens oljepriser.

Det er fokuset på å øke reservene gjennom økt letevirksomhet uten å beskrive en økning i utvinningskapasiteten som her også er interessant.

KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY JUNE 2005
[2] IRAN; OIL AND GAS

21. mai 2006

ER RENTEN EN SKYGGE TIL OLJEPRISEN?

(KLIKK PÅ FIGUREN FOR STØRRE VERSJON)
Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeutvinningen fra OPEC, den øvrige verden, inflasjonsjustert oljepris (Brent datert) og utviklingen i den gjennomsnittlige årlige renten fra den amerikanske sentralbanken FRB (Federal Reserve Board prime rate) for årene 1965 til 2004. For lettere å synliggjøre bevegelsene i den amerikanske renten (prime rate) har denne blitt multiplisert med 5 i diagrammet (med andre ord fremkommer virkelig rente ved å dividere verdiene fra diagrammet med 5).

Figuren illustrerer at den amerikanske renten som regel har fulgt oljeprisen som en tidsforsinket skygge de siste 40 årene. I forbindelse med den første oljekrisen i 1973 der oljeprisen økte med en faktor på 3-4, så steg også renten bratt. Når så oljeprisen stabiliserte seg, så falt renten. Økningen i renten på slutten av åttitallet og tidlig nittitallet synes å være unntakene som bekrefter regelen, og kan ha sammenheng med Berlinmurens fall og den påfølgende oppløsningen av tidligere Sovjetunionen.

Figuren viser at den relativt flate oljeprisen frem til slutten av nittiårene resulterte i en relativt lav og stabil rente rundt 5 %. På slutten av nittitallet falt oljeprisen og renten fulgte etter. Perioden 2000-2003 med relativt lav oljepris hadde også lav rente. Stabil og lav oljepris synes å gjenspeiles i renten.

Fra midten av 2004 begynte oljeprisen å klatre dramatisk, og juni 2004 nådde oljeprisen $40/fat og renten var 1 % (FRB prime rate) og siden har sentralbanken (FRB) satt opp renten 16 ganger, og i mai 2006 med en oljepris rundt $70/fat har renten nådd 5,0 %. Økningene i oljeprisen denne gangen synes ikke å utsette ytterligere renteoppgang i USA av hensyn til forbruksvekst.

Dette beviser selvsagt ikke definitivt en direkte kobling mellom oljepris og rente, men på den annen side viser diagrammet hvordan den amerikanske renten nærmest har ”skygget” oljeprisen de siste 40 årene.

Prisøkningene tidlig på 80 tallet resulterte i at OPEC mistet markedsandeler i oljemarkedet.

Da andeler av oljemarkedet, oljeprisutvikling og renteutvikling ble diskutert i et forum der de nærmest parallelle bevegelsene for den amerikanske renten og oljepris ble påpekt, reiste en av deltakerne spørsmål på generelt grunnlag om det var oljekartellet eller bankkartellet som skapte resesjonen tidlig på åttiårene. (En del av dere som leser dette husker nok åttiårene med tosifrete renter og inflasjon.)

Historien har som kjent, og som regel, en ubehaglig tendens til å gjenta seg, noe som så langt synes bekreftet gjennom den siste tids utvikling i både oljepris og rente.

Dersom platået i den globale oljeutvinningen er nådd, kan vi da stå overfor en ny periode der både oljepris og rente øker?

Det amerikanske brutto nasjonalproduktet er nå på ca. 11,3 trillioner dollar årlig, og i underkant av 30 % av verdens bruttonasjonalprodukt. I makroøkonomi har størrelse betydning, og skulle oljeprisen i nær fremtid bli gjenstand for ytterligere forsyningsdrevne prisøkninger kan dette innebære at renten (prime rate) i USA fortsetter å stige, noe som FRB’s nye sjef Bernanke nylig signaliserte.

USA importerer nå 60-70 % av sitt oljeforbruk, og forbruker ca. 25 % av den globale oljeforsyningen, og den voksende energiimporten utgjør en økende andel av handelsunderskuddet.

Den globale forbruksøkonomien fungerer i dag ved at i hovedsak USA med sine tvillingunderskudd finansiert gjennom låneopptak og økninger i kreditten til forbrukerne opprettholder og endog øker etterspørselen etter varer og tjenester fra andre land. Det flere og flere spør seg er hvor store skal økningene i energipris og rente bli før denne forbruksveksten bremser opp (ref. blant annet den amerikanske boligboblen)?….. Og hva da?

Det som da kommer vil få en smitteeffekt på andre lands økonomier, også den norske. Det er vanskelig å forestille seg en globalisert økonomi der olje og energipriser er på ferd nordover, en global oljeforsyning i øyeblikket med liten vekst, og som i nær fremtid vil ta en sørlig kurs, en amerikanske sentralbank som fortsetter å øke rentene, at den norske sentralbanken vil klare å holde igjen.

Hva vil påvirke en gjennomsnittlig norsk husholdning mest, en økning av oljeprisen til $100/fat og/eller en økning av renten med 2 prosentpoeng?

Begge delene vil lede til reduksjon i husholdningens disponible inntekt, og den dominerende effekten vil normalt komme fra renteøkningen(e). Økt oljepris vises igjen ved bensin eller dieselpumper, men det som gis mindre oppmerksomhet er at den økte oljeprisen (eller energiprisen) med noe tidsforsinkelse også vises igjen i priser for matvarer og de fleste andre produkter da olje er en vesentlig innsatsfaktor i den moderne industrialiserte økonomien.

Når oljeprisen blir $100/fat så vil dette resultere i at bensinprisen øker med knappe 3 kroner literen relativt dagens nivå, og isolert sett er det ikke dette som utgjør en trussel mot norske husholdningers disponible inntekt, men det at den økte oljeprisen (energiprisen) skaper inflatorisk press gjennom dyrere mat, forbruksvarer og ikke minst risikoen for at renten trender i samme retning som oljeprisen.

19. mai 2006

OMR FOR MAI FRA IEA

(KLIKK PÅ FIGUREN FOR STØRRE VERSJON)

Figuren viser år til år endringer i global oljeforsyning (all energi i væskeform) basert på data fra IEA Oil Market Report. (Søylen for 2001 viser endringer relativt 2000 osv.)

Formatet ble første gang brukt i dette innlegget fra april i år her på ”Kveldssong for hydrokabonar”. Figuren illustrerer utviklingen i global oljeforsyning.

Den lyse blå søylen viser gjennomsnittlig forsyningsvekst hittil i 2006 relativt hele 2005 (84,12 millioner fat for dagen), den sorte søylen viser hva IEA nå forventer av vekst for hele 2006, den skarpt grønne søylen viser gjennomsnittlig økning i oljeforsyningen resten av 2006 om IEA sitt måltall skal nås.

IEA har i OMR (Oil Market Report) for mai revidert ned veksten for 2006 fra 1,47 millioner fat for dagen til 1,25 millioner fat for dagen.

Utviklingen i prisen er også tegnet inn i diagrammet. Avhengig av hvordan den lyse blå (og den skarpt grønne) søylen endrer seg med tiden vil dette gjenspeiles i den gjennomsnittlige oljeprisen for 2006. Dersom den blå søylen krymper (eller verre blir negativ) etter som månedene går og den gjennomsnittlige oljeprisen fortsetter å stige bratt, er dette et dårlig varsel.

Eksempel; den lyseblå søylen viser liten vekst eller krymper, da vil oljeprisen (gjennomsnitt gjennom 2006) stige og den skarpt grønne søylen vil vokse. Jo mer den skarpt grønne søylen vokser, jo mindre sannsynlig er det at IEA sitt nåværende veksttall for 2006 vil nås. Dersom gjennomsnittsprisen for 2006 beveger seg mot 80 - 85 dollar fatet, vil dette få store konsekvenser for veksten i verdensøkonomien.

Et unntak her er om den globale økonomien stopper å vokse, da kan etterspørselen etter olje bli redusert, noe som temporært vil svekke oljeprisen.

Legg merke til at oljeprisen la moderat på seg i 2003, og at prisveksten akselererte i 2004 da det virket som ”taket” for den globale utvinningskapasiteten ble nådd høsten 2004.

Gjennom 2005 vokste total årlig global forsyning med ca. 1,0 Mb/d, og gjennomsnittsprisen (Brent datert) la på seg 15 dollar fatet. Dette er verdt å merke seg da den relativt sterke prisøkningen ikke resulterte i en tilsvarende økning i forsyningen. Oljen i reservoaret bryr seg lite med hva pris den oppnår, og reagerer primært på fysiske forhold i sine omgivelser.

For perioden januar - april i 2006 har veksten vært 0,55 millioner fat for dagen relativt hele 2005, og i den siste tiden har oljeprisen svingt mellom 70 - 75 dollar fatet. IEA forventer en vekst i forsyningen på ca. 1,25 millioner fat for dagen (sort søyle) for hele 2006, og dette vil nås dersom veksten resten av året blir gjennomsnittlig 1,6 millioner fat for dagen (skarp grønn søyle) over nivået for 2005, det vil nå si 85,7 millioner fat for dagen mot 85,1 millioner fat for dagen rapportert av IEA for april 2006.

Veksten i den globale oljeforsyningen ble svekket i 2005 og denne trenden ser ut til å fortsette i 2006. Det er gjerne slik at når en følger veksten til en kurve avtar veksten før toppen nås, og etter toppen…. kommer nedturen.

9. mai 2006

FALLET I OLJEUTVINNINGEN PÅ NORSK SOKKEL

(KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON)

Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinningen av (regulær) olje fra norsk sokkel for perioden januar 2002 til mars 2006 slik dette har blitt rapportert av Oljedirektoratet (OD). Foreløpige tall publisert fra OD viser at utvinningen for april 2006 har vært 2,22 millioner fat for dagen.
I figuren er også tegnet inn OD sin prognose fra januar i år for årene 2006-2008.

I innlegget HUBBERTs METODE FOR NORSK SOKKEL ble det gjort en sammenlikning mellom utvinningsprofiler utviklet med Hubbert’s lineærisering mot ODs.

Senere i dette innlegget følger en kortfattet analyse på utviklingen i fallet for total utvinningsrate fra de feltene som startet opp før årsskiftet 2001/2002.

Figuren viser hvordan oppstart av nye felt har bidratt til å dempe fallet i den totale oljeutvinningen fra norsk sokkel. Det er fallet i utvinningen fra feltene før 2002 som nå vekker oppmerksomhet og som blir hyppig diskutert i en rekke fora. Disse feltene har siden tidlig 2003 ”mistet” omtrent 1 millioner fat for dagen i utvinningskapasitet. Norsk oljeutvinning toppet i 2001 med 3,12 millioner fat for dagen.

Nye felt under utvikling, som eksempelvis Alvheim, Fram Øst, Vilje og Volve for å nevne noen, er estimert vil bidra med totalt 0,3 millioner fat for dagen i ”ny” kapasitet i 2008 (Kristin rapporteres nå som kondensatfelt).

På norsk sokkel produserer feltene så lenge brutto inntekter fra petroleumssalget er høyere enn de totale kostnadene som driftskostnader, tariffer, administrasjon, forsikringer etc., med andre ord så lenge dekningsbidraget er positivt.

(KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON)

Figuren ovenfor dokumenterer år til år totalt relativt fall i oljeutvinningen for felt der utvinningen startet før årsskiftet 2001/2002 (de grønne søylene i forrige figur).

Verdien for januar 2003 er den relative endringen fra januar 2002 til januar 2003, og så videre.

Det som er påfallende er at fallet i den totale utvinningsraten, så langt, har vært akselererende med tiden. Det samme er beskrevet av Pemex vil skje for Cantarell som nå har verdens nest høyeste utvinningsrate assistert med nitrogeninjeksjon.

For å redusere effekten fra ”støy” i dataene fra den ene måneden til den andre er det også brukt en flytende 12 måneders gjennomsnitt for å glatte dataene for fallet i utvinningsraten. Den glattede kurven viser tydeligere trenden med akselererende fall, som det siste året har bevegd seg mellom 12 og 15 prosent på årlig basis, eller i gjennomsnitt 1 % i måneden.

(Effekten fra nedstengningene av Snorre og Vigdis i årsskiftet 2004/2005 ville resultert i en lavere fallrate for samme periode, og en høyere fallrate ved årsskiftet 2005/2006, videre skyldes noen av de ”ville” svingningene planlagte vedlikeholdsstanser som normalt foregår i sommerhalvåret.)

Som et forsøk på en kurvetilpasning (en idealisering) og for å undersøke hvilken grenseverdi fallraten nå trender mot er det brukt en logaritmiske tilpasning, som synes å gi et akseptabelt resultat, og som indikerer at gjennomsnittlig fallrate for feltene som er analysert beveger seg mot 15 % årlig.

For ordens skyld så vil kun fremtidige data gi endelig dokumentasjon for fallraten for denne gruppen av felt.

Profilerte energianalytikere som blant annet Matthew R. Simmons har gjennom en årrekke hevdet at ”nye teknologier” i hovedsak bidrar til å akselerere oljeutvinningen, og at disse vil resultere i ”monstrous decline rates” etter platåfasen.

Et konstant årlig fall i utvinningsraten på vel 15 % ville halvere utvinningen i løpet av 4 år, noe som ville innebære at utvinningen fra de presenterte feltene ville falle fra omtrent 2,0 millioner fat for dagen nå, til omtrent 1,5 millioner fat for dagen i 2008 og 1,0 millioner fat for dagen i 2010.

For feltene som er startet opp siden 2002, har disse vært eller er i en oppbygningsfase og gir nå omtrent 0,43 millioner fat for dagen og det forventes at disse etter hvert får fallrater som de øvrige feltene på norsk sokkel.

Fram som startet utvinning i oktober 2003 hadde et fall i utvinningen på mer enn 36 % fra 2004 til 2005, og for de tre første månedene i år 28 % relativt samme periode i 2005.

Nye felt (der utvinning enda ikke har startet) er estimert vil bidra med 0,27 millioner fat for dagen i ”ny” kapasitet i 2008.


7. mai 2006

Oslo-fråsegna...Norge sluttar å eksportere olje...




"Den 22. juni kl. 08.00, fekk alle oljeoperatørar i Norge den same meldinga:

Frå i dag vil Norge ikkje lenger tillate eksport av olje frå norsk territorium. Alle operatørar må redusere produksjonen tilsvarande for å tilpasse seg denne situasjonen. Dette påbodet gjeld omgåande, utsetjing vert berre akseptert grunna tryggings- og tekniske omsyn.

Samstundes vart det sendt ut ei kortfatta melding til alle pressebyrå:

Av nasjonale tryggingsgrunnar har Norge bestemt å stoppe all oljeeksport...."

Dette er innleiinga på ein fabel som Jerome a Paris publiserte i går. Han skildrar vidare kva som skjer rundt om i verda etter ei slik kunngjering. Vel to millionar fat pr. dag borte frå verdsmarknaden er ikkje allverda, berre 2,4% av forbruket. Likevel er det ikkje tvil om at det ville sende sjokkbølgjer inn i marknaden.

Heilt sikkert ville det bli oppfatta som "ei uvenleg handling", og sikkert eliminert sjansane for at norske statsleiarar skulle få nokon kaffiinvitasjon hos dei styrande i energihungrande land.
"Utpresseing" er eit ord som
Dick Cheney stadig nyttar. Spesielt likte eg denne:

"And no one can justify actions that undermine the territorial integrity of a neighbor, or interfere with democratic movements."

Det vert no snakka om å
varme oppatt den kalde krigen.

No er det ikkje særleg grunn til å tru at norske styresmakter vil slakke på utvinningstempoet. Det har ikkje vore eit politisk tema dei siste 25 åra. Men at dei geo-politiske spenningane grunna energispørsmål vil auke, treng ein vel ikkje vere senioranalytikar for å spå.

Eg ser at dei som kommenterer fabelen er usamde om nordmennene etter eit slikt stunt ville vere skurkar eller heltar. Forfattaren sjølv er ikkje i tvil:

"I really wish the Norwegians did this. They would deserve the Nobel Peace Prize for it. "

Han har no sendt e-post til Jens Stoltenberg for å gjere han merksam på kva han kan gjere. Det er vel grunn til å tru at den kom fram, etter at Jens har fått orden på adressene sine, men at han ser seg tid til å lese fablar, er vel heller tvilsamt..



3. mai 2006

ONSDAGSKVELD OG NYE DATA FRA EIA

(KLIKK PÅ FIGUREN FOR STØRRE VERSJON)
Figuren viser utviklingen den siste tid for utvinningen for all energi i væskeform fra OPEC, og for individuelle land blir olje og kondensat rapportert, NGL utvinningen rapporteres separat for hele OPEC.

Legg merke til den imponerende veksten i utvinningen fra sommeren 2002 og til høsten 2004 på nesten 6 millioner fat for dagen. Det tok Nordsjøen 30 år å bygge ut en utvinningskapasitet på totalt 6 millioner fat for dagen.

Siden september 2004 har den rapporterte utvinningen vært tilnærmet flat med en klar nedadgående trend siden september 2005.

I følge representanter fra oljeindustrien i Saudi Arabia blir det nå jobbet intenst med å begrense netto fall i utvinningen til 2 % årlig. Uttalelser fra iranske oljerepresentanter indikerer fall i landets oljeutvinning. Nigeria har fått redusert utvinningen med ca. 600 kb/d på grunn av uro, og dette vil vises igjen i dataene fra mars 2006. Indonesia rapporterer om fortsatt fall i utvinningen.

Summen av dette indikerer at det kan forventes rapportert lavere utvinning fra OPEC utover sommeren. Dette harmonerer med at tankratene fra den persiske gulf er lave og har vært synkende siden i fjor høst. (Presset på tankratene kan også skyldes overkapasitet på tankskip.)

Figuren viser at den totale utvinningen fra Saudi Arabia, Iran og Kuwait viser en svak nedgang siden sommeren 2005. Irak sliter med å nå nivået fra før invasjonen.

Den siste tiden virker det som at oljeutvinningen fra OPEC har bevegd seg langs et platå, men det er foreløpig ikke grunnlag til å konkludere med at OPEC produksjonen har toppet. Det er denne type informasjon som dokumenterer det strukturelle i den globale oljeforsyningen. For resten av verden har økt utvinning fra Angola, Brasil og Russland klart å dempe fallet i utvinningen fra blant annet Nordsjøen og USA.

AMERIKANSKE PETROLEUMSLAGRE 03 MAI 2006

EIA publiserte i kveld nye tall for amerikanske petroleumslagre og disse viste en bygging for råolje med 2,1 millioner fat (20 millioner fat over fjorårsnivået), for bensin en bygging på 1,7 millioner fat (10 millioner fat under fjorårsnivået) og for destillater (bl.a. diesel) et trekk på 1,1 millioner fat.
Totalt en lagerbygging på 2,7 millioner fat siste uke, eller nok til 3 timers forbruk i USA.

Raffinerigjennomstrømningene er ned med 0,35 Mb/d relativt samme uke i fjor.

Totalen av importert råolje og egenproduksjon viser en nedgang på ca. 0,75 Mb/d relativt samme periode i fjor. Import av bensin og destillater var på samme nivå som i fjor.

Etterspørselen for bensin og diesel er som i fjor, med andre ord synes ikke de økte prisene å virke inn på etterspørselen…..enda.

Isolert vil lagertallene på kort sikt kunne få markedet til å reagere med å sende oljeprisen ned.

En dypere analyse av EIA dataene viser at forsyningssituasjonen nå synes fundamentalt svakere i forhold til i fjor. Kombinasjonene av redusert egenproduksjon og import og kraftig økning i oljeprisen underbygger bildet av en fortsatt stram forsyningssituasjon. Dette gir grunnlag for fortsatt oppadgående press mot oljeprisen fremover.

Når vil traderne finne ut av det? Det vil nok ta litt tid før traderne blir oppmerksomme på de grunnleggende forholdene, og inntil oppklaringene kommer, vil oljeprisen være volatil, inntil at den bys videre oppover.

Importtallene de siste ukene uttrykker foreløpig at økt betalingsvilje enda ikke har slått ut i økt tilførsel av råolje.

Handelen med ”Futures” i olje indikerer at mange aktører tror på fortsatt prisvekst for olje resten av året.

Endringer fra den ene uken til den andre gir ofte et dårlig grunnlag til å beskrive en grunnleggende trend. Dette fordi det kan ventes å være ”støy” i dataene fra den ene uken til den andre.

Jeg mener fortsatt at et klarere bilde av den strukturelle forsyningssituasjonen vil foreligge tidligst i andre halvdel av juni, men så langt og basert på dataene fra EIA de siste ukene er det grunn til fortsatt å vente press mot oljeprisen.

KILDER:

[1] EIA, APRIL 2006 INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY
[2] EIA, THIS WEEK IN PETROLEUM MAY 03 2006

2. mai 2006

STATENS PENSJONSFOND – UTLAND

(Klikk på bildet for større versjon)
Norge som nasjon har nå større inntekter enn utgifter, og overskuddet, hovedsakelig fra petroleumsvirksomheten, plasseres i fond (hovedsakelig Statens Pensjonsfond Utland) for fremtidig bruk. Denne metoden å spare for fremtiden har bred oppslutning.

La oss se litt nærmere på hvordan dette har slått ut, basert på forutsetningen om at det skulle være bedre å konvertere realverdier til finansielle verdier.

Siden Norge ble oljeprodusent i 1971 (egentlig desember 1970) og til utløpet av 2005 er det utvunnet omtrent 20,6 milliarder fat olje (råolje, kondensat og NGL) fra norsk sokkel. I samme periode forbrukte Norge rundt 2,4 milliarder fat olje.

Med andre ord har omtrent 18,2 milliarder fat olje blitt solgt og levert og gjort det mulig for Norge å opparbeide et fond på 1 399 100 000 000 kroner ved årsslutt 2005 (for å gjøre betraktningen oversiktelig vil bidraget fra salg av naturgass holdes utenfor her, men den observante leser vil selv kunne trekke slutninger om hva en inkludering ville bety for betraktningen.)

I øyeblikket omsettes olje (Brent datert) for ca. 450 kroner fatet (US $73+/fat, US $1 = 6,20 NOK). Dersom hele Statens Pensjonsfond Utland ved årsslutt 2005 ble brukt til å kjøpe olje i dag, ville det kunne gi omtrent 3,1 milliarder fat. Norge forbruker nå omtrent 75 millioner fat olje årlig.

Altså, ved utløpet av 2005 og etter å ha eksportert og solgt 18,2 milliarder fat olje (og en del naturgass) og konvertert dette til finansiell formue, ville denne gjøre det mulig å kjøpe omtrent 3,1 milliarder fat olje med dagens pris.

Litt forenklet, vi har altså hittil i det norske oljeeventyret solgt 6 fat olje for i dag å kunne kjøpe ett. Dette er en konsekvens av å være energieksportør.

(Betraktningen er selvfølgelig mer komplisert på grunn av historisk prisutvikling og kostnader forbundet med leting, utbygginger og drift og det at andre aktører som har ulike krav til lønnsomhet enn staten deltar i virksomheten mm.)

Med det som vites i dag vil Norge ha en kontinuerlig fallende netto eksport av olje de neste 15-20 årene, inntil Norge igjen blir nettoimportør. Dette og økende gassalg vil bidra til fortsatt vekst i Statens Pensjonsfond Utland, og det er nå vanskelig å komme med et godt estimat på hvor stort dette fondet vil være om tjue år, på den andre siden er det også vanskelig å spå hva oljeprisen vil være om tjue år.

Kanskje kunne det være en ide i tillegg å rapportere hva volumer olje (og naturgass) hele fondet kan kjøpe ved avslutning av hvert regnskapsår mot hvilke volumer olje og naturgass som har vært eksportert og solgt for å skape fondet. Alternativt hva den finansielle formuen til enhver tid kunne kjøpe av energi som i mengde og kvalitet er likeverdige med eller overgår de fossile som skapte formuen.

Så vidt vites i dag vil olje og naturgass bli relativt mer verdifulle i den nære fremtid, og i dag vites ikke om noen fullgode alternativer til disse energikildene.

Finansielle formuer er utsatt for andre typer risiko som endringer i aksjekurs, valuta, inflasjon osv.. I øyeblikket er paradokset at å la oljen ligge i bakken ville gi bedre avkastning enn konvertering til finansielle verdier. Dette fordi den årlige pristigningen for olje (og naturgass) nå, blant annet, er høyere enn diskonteringssatsene som ble brukt da beslutningene om utbygginger ble tatt.

Dette illustrerer noe av det som er utfordringene når beslutninger om at realverdier skal omdannes til finansielle verdier fattes. For Norge har dette i hovedsak vært basert på en forventning om at det ville komme nye, bedre og billigere energikilder en gang i fremtiden.

Den reelle verdien av varen ENERGI virker det som kun et fåtall nå forstår,…… men kanskje dette er i ferd med å endre seg?

KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW 2005

[2] STATENS PENSJONSFOND – UTLAND, ÅRSRAPPORT 2005 NBIM