"Optimisme", -eller oppskrifta på kollaps...

Kor mykje olje kan utvinnast frå jordskorpa? Som vi veit er det ulike bod på dette. "Pessimistane" seier 2,1 billion fat medan "optimistane" legg ein billion til dette talet.

Naturlegvis vil då tidspunktet for "peak oil" vere ulikt for dei to grupperingane. ASPO har i sitt siste nyheitsbrev spådd årstalet for denne hendinga til 2010, medan USGS (USA si geologiske undersøking) og andre "optimistar" meiner vi ikkje treng uroe oss med det første. Nokon topp er ikkje i sikte før 2035.

Finn vi meir olje, skal ein altså ha grunn til å glede seg. I alle fall om ein ser bort frå drivhuseffekten.

Men skal nye oljefunn vere til velsigning er det ein viktig føresetnad: Dei åra ein vinn må ein bruke til å bu seg på det som kjem på baksida av kurven.

Slik som vi no steller oss blir vi (alle 6,5 miliardane) sette i ein meir utsett posisjon for kvart år som går:

• Vi blir fleire
• Vi flyttar til byen
• Den globale produksjonen av varer og tenester doblar seg fram til 2035
• Forsyningslinjene for (basis)varer blir lenger
• Livsstilen blir meir energiintensiv, -m.a. meir omfattande reising
• Grunnvasspegelen fell
• Jordsmonnet vert utarma

Berre for å nemne noko.

Vi blir altså meir "addicted to oil" for kvar dag som går. Dersom du ikkje trur meg: "Follow the money": Kor mykje blir brukt på "alternativ energi" i høve til det som blir investert i infrastruktur og varer som er tufta på fossile brensler?

"Optimistane" sitt scenario løyser slett ikkje noko problem. I staden skaper det endå meir uoverkomelege vanskar med å erstatte energigapet som oppstår etter ein seinare og høgare topp.

Dersom "optimistane" har rett vil vi i 2035 ha køyrt oss godt fast oppe i den einvegskøyrde hydrokarbonvegen. Med galopperande fall i oljeutvinninga vil handlingsromet vere lite.

Dei siste billion fata har blitt brukt til å feste lykkja kring halsen...

"Optimist, jeg vet det går bra til sist....."
Jahn Teigen

Exxon mot røkla?

Courtesy of ExxonMobil

Etter kvart som dei vitskaplege prova for ein komande topp i oljeutvinninga tårnar seg opp, er det ikkje meir enn rimeleg at "mainstream-media" også startar ei viss dekking av saka.

No har avisa The New York Times i ein leiarartikkel uttalt at peak oil "is almost certainly correct":

When President Bush declared in his 2006 State of the Union address that America must cure its "addiction to oil," he framed his case largely in terms of national security -- the need to liberate the country from of its dependence on volatile and in some cases hostile nations for much of its energy. He failed to mention two other good reasons to sober up. Both are at least as pressing as national security. One is global warming...
The second reason is just as unsettling, and is only starting to get the attention it deserves. The Age of Oil -- 100-plus years of astonishing economic growth made possible by cheap, abundant oil -- could be ending without our really being aware of it. Oil is a finite commodity. At some point even the vast reservoirs of Saudi Arabia will run dry. But before that happens there will come a day when oil production "peaks," when demand overtakes supply (and never looks back), resulting in large and possibly catastrophic price increases that could make today's $60-a-barrel oil look like chump change. Unless, of course, we begin to develop substitutes for oil. Or begin to live more abstemiously. Or both. The concept of peak oil has not been widely written about. But people are talking about it now. It deserves a careful look -- largely because it is almost certainly correct.

(Heile artikkelen er bak betalingsmuren..)

Mange folk vurderer opplysningar ikkje berre utifrå innhald, men (minst) like mykje utifrå kven som kjem med opplysningane. "Mainstream-media" er då det som vert kalla "autoritativt hald". Kanskje det at NYT no tek peak oil innover seg, kan føre til noko auka merksemd? Kanskje så mykje at dei styrande elitar (som heilt sikkert veit kva som skjer) vil måtte ta opp problemet offentleg?

I det same nummeret av NYT har Exxon (verdas største oljeselskap) ei annonse som slår fast at peak oil ikkje er i syne. (Teikninga på toppen teken frå denne..) Mot betre vitande? Her finn du ASPO-USA sin kommentar.

Stuart Staniford på The Oil Drum har ein post der han forklarar kvifor han trur "oljetoppen" er omtrent no. For dei som ikkje vil eller kan gå til kjelda, kjem det i kortversjon her:

• Det er mykje truleg at reservane som er rapportert av OPEC er overdrivne
• Oljeutvinninga i verda slutta å auke på slutten av 2004
• "Decline rates" (fall i produksjon) i eksisterande felt er høge
• Hubbert lineærisering peikar mot peak oil
• Minst eitt oljeselskap (Chevron) åtvarar oss
• Oljeprisen stig
• Der er ikkje prov på reservekapasitet i Saudi-Arabia
• Der er geopolitske og klimatiske trugsmål mot noverande utvinningstakt

Tidspuktet for peak oil kan berre slåast fast i ettertid, men eg er samd med Ken Deffeyes som uttalar: "Mi rolle som profet er over, eg er no historikar."

Per Ulv og Bippe Stankelbein

Per Ulv er på kvilelaus jakt etter Bippe Stankelbein. Ei jakt som aldri blir krona med særleg hell. I staden endar det ofte med at han spring seg utfor ei eller anna klippe.

Det som sidan hender er det interessante:

Så lenge han held blikket retta framover er det "business as usual" og han held seg i lufta. Når han derimot ser ned, er det gjort. Realitetane tek over for illusjonen, og han vert nådelaust innhenta av gravitasjonen...

Eg har ei kjensle av at det same gjeld den situasjonen som vi no er oppe i. Politikarane si rolle er å skape framtidstru, same kva imperativ realitetane (både geologiske og andre) måtte varte opp med.

Så for all del: "Len dem ikke ut" og sjå ikkje ned.

Då går det bra, -ei stund til.

Diskontinuitet

Frå Store Norske Leksikon:

diskontinuerlig
diskontinuerlig (av dis- og kontinuerlig), med brudd på sammenhengen, med sprangvis utvikling.
diskontinuerlig funksjon (mat.), se kontinuerlig.
diskontinuitet, manglende sammenheng; punkt der en funksjon er diskontinuerlig.

I debatten om "peak oil" er det eit hovudpoeng at dette er den største diskontinuiteten i moderne historie. Vi kjem over i ein ny epoke der det ikkje lenger er "business as usual" som gjeld. Her må det tenkjast i nye baner. Likefullt driv vi all vår planleggjing tufta på dette eine premisset:

Meir av det same. Helst mykje meir.
Slik at ein står der endå meir hjelpelaus når ein blir stilt til veggs av realitetane i naturen.

Menneska si evne til å sjå og planlegge for diskontinuitetar ser ut til å vere noko avgrensa. Å bruke ressursane våre til motorvegar og flyplassar slik som stoda no er, framstår for meg som reindyrka stupiditet. Men dersom ein skulle vere så frimodig at ein luftar slike synspunkt offentleg, blir ein som oftast møtt med overberande hovudristing. Mindre fly og meir jernbane inngår ikkje i den moderniteten som vi jo alle vil vere ein del av...


Og apropos fornuftig energibruk:
New York har hatt eit voldsomt snøfall. I moderne storbyar er det eit problem å bli kvitt snøen. Amerikanarane brukar difor den "geniale" metoden å smelte snøen ved hjelp av fossil brensle. Dei har snøsmeltingmaskiner som kan smelte meir enn 130 tonn snø i timen.

Dette verkar ikkje særleg framtidsretta på meg.

Men som så mykje anna vi driv med gjeld det vel at: "It seemed like a good idea at the time"

"Gå til sides..."

...er eit lokalt uttrykk ein nyttar når noko ber av. Og det gjer det verkeleg når industrimannen og investoren Jens Ulltveit-Moe ytrar seg i "Aftenposten" i dag.

Høyr berre:

"OLJEPRISEN er nå langt høyere enn hva økonomiske lover skulle tilsi..."

Ikkje bra. "Økonomiske lovbrot" må sjølvsagt takast på største alvor.

"Kinesisk vekst. Deretter kom den uventede kinesiske veksten som et etterpørselssjokk, og prisen tok av. Økonomisk teori sier da at prisen vil stige til det nivået hvor enten ny kapasitet blir bygget ut eller andre energikilder med en konkurrerende kostnad - midt på 30-tallet - slik som kull, blir satt inn. Etterspørselen synker deretter fordi prisen har økt. Dermed skulle prisen stige raskt, for deretter å synke til 35 dollar fatet. Mangel på olje vil ikke holde prisen varig høy, fordi det er nok olje i verden. Selv om den norske oljeproduksjonen toppet seg i 2001, og siden har falt med 15 prosent, er reservene i Midtøsten og den sydlige delen av det tidligere Sovjetunionen nok for mange tiår. Når vi legger til tjæresand, gass og kull, har kloden nok energi så langt øyet kan se."

Ser ein det. Ulltveit-Moe veit tydelegvis meir enn det marknaden gjer. Kanskje kan denne kunnskapen no "set things straight", slik at prisen fell til sitt lovmessige nivå..


"Lokal- og geopolitikk setter fasit. Oljeselskapene er stinne av penger, men får ikke tilgang til oljen i bakken.En høy oljepris gir de eksporterende landene frihet til ikke å produsere, og til å følge andre politiske mål. Vi kan derfor paradoksalt nok få redusert produksjon som følge av en prisøkning."

Ja, hadde det ikkje vore for politisk forkludring! Men som det vert sagt: Livet er fullt av paradoks.

"Saudi-Arabia kan øke sine oljeinntekter ved å redusere sin produksjon, og som marginalprodusent kan landet sette gulvet for oljeprisen. Det er også et samfunn hvor politisk stabilitet er avhengig av at kongefamilien kan holde resten av samfunnet fornøyd, økonomisk og religiøst. Det økonomiske betyr at velferdsordninger må minst være på dagens nivå, og det krever en oljepris på omkring 30 dollar fatet. Det religiøse krever en strengt fundamentalistisk form av islam. Folketallet øker meget raskt, og det betyr at det snart er et gulv på oljeprisen på omkring 35 dollar."

Hmm, golv på 35 dollar... Er du sikker på at "muslimsk fundamentalisme" ikkje krev 37 dollar?


Figuren til høgre er frå IEA, og syner deira "tru" på tilbod og etterspurnad i tida som kjem.

"Fasiten er 60 til 100 dollar pr. fat olje, og årsaken er politisk."

Akk og ve.. I alle fall godt at nokon sit med fasiten.

"Pessimismen synes ubegrunnet. Selv om økonomisk teori tilsier et fall til midt på 30-tallet etter noen år, når nye oljefelter er bygget ut, vil politikken holde prisen oppe. Derfor kjøper store japanske energiselskaper i dag olje for levering i 2011 til 64 dollar fatet. Så selv om det er nok av olje i bakken i verden, vil geopolitisk uro sørge for at produksjonen blir begrenset.
Fred vil ikke bryte ut med det første, hverken i Midtøsten eller i det tidligere Sovjetunionen, og fornybare energikilder koster til sammenligning alle over 50 dollar. Oljeprisen vil derfor trolig holde seg over 60 dollar, og det er mer sannsynlig at vi ser en pris på 100 dollar, enn en på 45.
Gled deg, Norge, den geopolitiske uroen vil sikre vår velferd i lang tid."

Slik sett er vel striden om "teikningane" gode greier for landet. Kongens Fortenestemedalje til redaktøren i "Magazinet"!

Men spørsmålet er vel ikkje om Ulltveit-Moe si økonomiske fundamentalisme har ført til ein "blindflekk" som er nokså stor.

Men så er han jo presteson, og treng vel noko å tru på. Og her gjer eg Ivar Aasen sine ord til mine: Her held det ikkje med vit. "Ei tru lyt stydja uppunder".

Facts & Fiction

Å tolke det som blir sagt frå "leiande hald" er noko som vert stadig meir utfordrande.

For det første er det vanskeleg nok å trengje gjennom ulike lag av "nytale". For det andre kan det vere like viktig å merke seg det som ikkje blir sagt som det som blir sagt.

George W. Bush hadde nyleg si tale om "The State of the Union". Der proklamerte han at USA matte redusere sin oljeimport frå midt-austen med 75% innan 2025. Dette er ikkje akkurat noko djervt politisk utspel. Naturen vil ordne dette, heilt av seg sjølv. Kan hende vil også Bush sine mål bli "overoppfylte" utan "grep" frå politisk hald.. Jan Herdal på oljekrisa.no har elles ei god oppsummering av talen. Bush snakka ikkje om naturgass, som kanskje er USA sitt mest akutte problem, og han nemde ikkje ordet sparing. Å gjere det er jo politisk sjølvmord for ein kvar folkevald politikar. Men Bush meinte visstnok ikkje det han sa , så det måtte brannsløkkjing til.

Her heime har dei raudgrøne ei vanskeleg oppgåve når dei skal uttrykkje regjeringa sitt samla syn på oljeutvinninga framover. Det Gode Menneske frå Ålesund (-og Drammen) , Helen Bjørnøy, skal jo ta vare på livsvilkåra for komande generasjonar. Slik amatørisme fell sjølvsagt ikkje i god jord hos dei som ikkje leikar butikk. Alle "veit" at det som kan bli utvunne, vil bli det. Så får ein pakke det inn i ord som "bærekraftig vekst" og liknande sjølvmotseiingar.

Verdas største oljeselskap hadde elles eit rimeleg godt år i 2005. Det største, Exxon, vil også gjerne bore i arktiske strøk....

Og når det gjeld dette med butikk. Som vi veit finst 2/3 av petroleumsresevane i land som ikkje likar at deira religiøse frontfigurar vert biletleg karikerte. Dette gjeld også deira ambassadørar her til lands. Når vi om 15-20 år melder oss på mellom verdas oljeimportørar står vi overfor tøffe val:

1) Armanidress, cafeliv og ingen meiningar

eller

2) Vadmjøl på ein trestubbe og meiningar så det held.....

Dette har Øystein Noreng forstått.

The times are a'changing.

Men likevel, som Jim Kunstler seier det:

"We'll keep behaving the way we do until we can't, and then we won't."

"Hall of Fools"

Enkelte har reagert på framtidsspådomane til Aftenposten ved nyårsleitet. Der kom m.a. dette fram:

Vårt energiforbruk går snart over fra olje til gass. Verden bruker mest olje (bensin er raffinert olje), men det finnes mye mer gass enn olje. Når oljen tømmes går vi over til «gas to liquids»; å fremstille bensin av gass. Dermed slutter ikke oljealderen, den forlenges. Dagens energi-infrastruktur er bygd opp rundt oljebruk, derfor har vi bruk for bensin i lang, lang tid. Bensin er energieffektiv. 1 liter bensin gir 600 x mer energi enn 1 liter gass. Og enorme krefter, som Norge AS, gjør hva de kan for å forlenge oljealderen, uansett om det er skadelig for miljøet.
Teknologiske nyvinninger ala hybridmotoren (bensin og batteri) og teknikker for å blande ut diesel og bensin med stoffer som rapsolje og etanol vil redusere CO2-utslippet noe. Men også det forlenger oljealderen! Og dermed fortsetter de høye CO2-utslippene. Oljeselskap forsøker å vil redusere utslippene ved å injisere CO2";n i oljefelt, for slik å pumpe opp mer olje. Også det forlenger oljealderen. Men noe pussig vil skje: Oljeselskapene vil bli truet med søksmål (som i tobakksindustrien). Hvis bevisene blir tydelige for at orkanherjinger skyldes menneskeskapte klimaendringer, kan det bli dyrt for dem. Derfor gjør de alt de kan for å vise at de forsker på miljøvennlige produkter. Og som advarselen på røykpakka, vil de få frem at det er du og jeg som flyr og kjører bilen, ikke dem.
Kilde: Auke Lont, sosialøkonom og adm. dir. i Econ Analyse

Rune Likvern sende meg ein reaksjon som eg med hans løyve gjev att:

------------------------------------------------------------------------------------------------

Figuren ovenfor viser verdens påviste reserver av olje (inklusiv kondensat og NGL) og naturgass slik dette blir rapportert av BP Statistical Review 2005 og DOE/EIA 2005 (Department Of Energy/Energy Information Administration og International Energy Outlook 2005)
DOE/EIA DATA FRA OIL & GAS JOURNAL Vol. 102 No 47
OIL & GAS jOURNAL INKLUDERER ALL OLJESANDEN I CANADA (Klikk på figuren for større versjon)

Konverteringen som BP foreslår (159 Standard kubikkmeter gass tilsvarer ett fat oljeekvivalent) er mye bruk av petroleumsindustrien (også Oljedirektoratet).

"Vårt energiforbruk går snart over fra olje til gass. Verden bruker mest olje (bensin er raffinert olje), men det finnes mye mer gass enn olje."

Begge kildene som er brukt for figuren ovenfor viser en helt annen virkelighet for naturgass enn den Auke Lont fremstiller. Kanskje er det en ide om han i fremtiden sjekker anerkjente kilder til å dokumentere sine påstander?

Når oljen tømmes går vi over til «gas to liquids»; å fremstille bensin av gass.

Gas to liquids (eller GTL som er basert på Fischer Tropsch-teknologi) er kjent og under utvikling., hovedsaklig i land som har "stranded gas" slik som Qatar som har ca. 15% av de påviste gassreservene i verden.

På verdensbasis pågår det i øyeblikket i hvert fall 9 komersielle utbyggninger av anlegg for GTL, og til slutten av dette tiåret kan den globale kapasiteten nå 580 000 fat for dagen, og mot midten av neste tiår forventes denne kapasiteten å kunne dobles basert på utbyggninger som nå er til vurdering. Nå bruker verden ca. 84 000 000 fat olje for dagen.
(Kilde: DOE/EIA IEO 2005)

Imidlertid møter nå GTL-utbyggningene sterk konkurranse fra LNG (Liquified Natural Gas) da den globale etterspørselen etter LNG vokser kraftig. LNG-anlegg er mindre kapitalintensive enn GTL-anlegg.

I GTL-anlegg forbrukes 30-40% av naturgassføden i prosessen, med andre ord har den totale prosessen en virkningsgrad på 60-70 %.

I et LNG-anlegg forbrukes 10-15% av naturgassføden i prosessen, med andre ord er den totale virkningsgraden på 85-90%

Faktumet ovenfor har fått noen av verdens fremste energianalytikere til å stille spørsmål om det er klokt å bruke naturgass i GTL-sammenheng.

Alt tyder nå på at drivstoff (bensin og diesel m.m.) vil komme hovedsaklig fra råolje, også om 20 år! Det er imidlertid god grunn til å tro at tilgjengeligheten av råolje vil være kraftig svekket om 20 år, og det......vil ha store konsekvenser.

Bidragsyteren (Auke Lont) gir inntrykk av å erkjenne at oljen er en potent, anvendbar og ikke fornybar energiressurs. Imidlertid forsøker han å berolige med å vise til alternativer som ikke har dokumentert potensial til å dekke gapet etter den globale oljeutvinningen har passert toppen.

"Dagens energi-infrastruktur er bygd opp rundt oljebruk, derfor har vi bruk for bensin i lang, lang tid"

Den globaliserte økonomien, vår nåværende levestandard, bosettingsmønster og jordbruk for å nevne noen få ting, er basert på rikelig tilgang til billig olje. Ja, det vil være bruk for bensin også i fremtiden, problemet vil imidlertid være tilgjengeligheten.

"Bensin er energieffektiv"

Hva menes?....JA, bensin har en høy volumetrisk energitetthet.

"....og teknikker for å blande ut diesel og bensin med stoffer som rapsolje og etanol vil redusere CO2-utslippet noe."

Så blir det ikke slutt på oljebasert bensin og diesel, den skal bare tynnes ut litt med produkter fra jordbruket. Men senker det CO2-utslippene? Hva om bensin og diesel ble forsøkt blandet ut med DHMO1) (DiHydrogenMonOksid)?

"Men noe pussig vil skje: Oljeselskapene vil bli truet med søksmål (som i tobakksindustrien). Hvis bevisene blir tydelige for at orkanherjinger skyldes menneskeskapte klimaendringer, kan det bli dyrt for dem."

Skal oljeselskapene gjøres ansvarlige for CO2-utslippene fra hydrokarbonene de leverer slik at fortsatt eksponentiell vekst kan opprettholdes, noe som er et ønske politikerne prøver å etterkomme fra velgerne (dvs. oss forbrukere)? Hva med kullselskapene, kull er verre mht. CO2-utslipp?

Dette er et grotesk og destruktivt forsøk på "reinspikka" tøv og sjøsprøyt.
Hvordan skulle dette gjennomføres i praksis?
Skulle vi slutte å utvinne og forbruke hydrokarboner?
(Det ender som sagt av seg selv etter som kildene går tomme.)

Innlegget er selvsagt pinlig dårlig skrevet, ureflektert, udokumentert, er selvmotsigende (ref. overskriften) og uten forankring i den virkelige verden.

1) DHMO, DiHydrogenMonOksid er også kjent som H2O, eller vann i dagligtale

------------------------------------------------------------------

Etter å ha lest det presenterte bidraget om fremtidsutsiktene om 20 år, fant jeg det riktig å hente frem et sitat av Arve Tellefsen som i sin tid var gjengitt i Adresseavisen:

"Om man legger alle økonomene på rekke og rad rundt ekvator, så hadde det sannsynligvis vært det beste"

Rune Likvern
E-POST: likvern@online.no

------------------------------------------------------------------------------------------------

Vel talt, Rune!

Godt Nytt År!

Ved årsskiftet er det ikkje uvanleg å sjå litt stort på livet og tilveret. Ei tid for ettertanke og refleksjon..Eit så pretensiøst prosjekt ser eg meg ikkje syn med, snarare nokre strøtankar ved nyårsleitet...

Korleis ser vi så på framtida? Vi er meir optimistiske enn nokon gong vert det sagt. Og det vert også sagt at vi er meir pessinistiske enn på lenge. Det vert sagt at vi på grunn av oljefondet er steinrike. Men så er vi også i ferd med å låne oss til fant.. Kva skal ein stakar tru?

Hushaldingane si gjeld er altså større enn petroleumsfondet, og auka med 244 miliardar på eitt år.

244 miliardar er inga lita "stimulering" av økonomien. Ikkje då så merkeleg at det "går så det griner" her til lands.

Er det nokon som hugsar ordet "motkonjunkturpolitikk"? Altså at staten skulle gjere opp sine budsjett med underskot for å stimulere den økonomiske aktiviteten i tider med (trugande) lågkonjunktur. Dette er no meir som eit fy-ord å rekne. No får vi sjølv som privatpersonar lov til å spele denne rolla. Keynisianismen har vorte privatisert. Og i denne "valfridomen" får vi også lov til å ta del i det som kan kome etter festen. Det som ikkje er så festleg. Om det er denne etterraksten vi skal få føling med i 2006 står att å sjå. I så fall vil energiprisane falle, og den smule interesse for "peak oil" som har vore, vil fordampe.

Når vi ikkje klarer (sjølv på eit abstrakt plan) å planleggje framover i gode tider, så klarer vi det heller ikkje når det vert smalhans og vi har nok med å hangle gjennom frå dag til dag.

Mitt nyttårsønskje for 2006 er at fleire ser dette intervjuet med professor Albert Bartlett, der han tek opp den innbygde motsetnaden i ordlyden "berekraftig vekst". Kanskje også denne forelesninga som han har halde om eksponentiell vekst.

Spesielt bør miljørørsla og norske "miljøpolitikarar" studere dette i detalj. Eg hoppa i stolen då eg høyrde Heidi Sørensen(med fortid frå Naturvernforbundet) på radioen i går uttale at det var "heilt greitt" med alle dei ni omsøkte gasskraftverka her til lands, dersom berre karbondioksiden vart handtert på sømeleg vis.

Så får vi berre sjå då, korleis det nye året sparkar av seg. Spådomar skal eg i alle fall ikkje kome med, sjølv om det er ein artig sport...

Dersom du prøver deg som spåmann, er du som kjent garantert ein plass i "The Hall of Fools".

Godt Nytt År!

"Roger? Roger that"

Investeringsbanken Goldman-Sachs har for første gong brukt p-ordet. Altså "peak-oil". Før har dei snakka om "superspikes" der oljeprisen kunne kome opp i 105 dollar fatet. No seier analytikaren Arjun Murti at dette kan kan vere konservative overslag dersom det er noko i dette at oljealderen er på hell...

Og sanneleg min hatt er ikkje vår eigen Odd Roger Enoksen sitert i den same
artikkelen:

Oil-producing nations are seeking to extend the life of their reserves. Norway, which ranks behind Saudi Arabia and Russia in oil exports, forecasts its production will peak in 2008. Oil and Energy Minister Odd Roger Enoksen in a Dec. 8 interview said he thinks it will come later. ``We had thought we would very quickly see a strong drop in oil production, but now we expect to keep it at a plateau for longer,'' he said.

Bevare meg vel for ei flause. Har ikkje ministeren fått med seg det som oljedirektør Berge gjorde "offentleg" i 2004: Noreg passerte toppen i 2001?? Kva slags øyrekviskrarar er det han har i departementet? Er dei ute etter å skandalisere mannen?

Denne flausa har sjølvsagt blitt lagt merke til. På The Oil Drum får han pepar. Dei kallar han Odd Roger Enoksen.

Men no har byråkratane fått oppdatert mannen får vi håpe. Leksa di til i morgon: Skriv i boka 20 gongar:

Noreg har "peaka"

"Roger that, Odd Roger?"

"Never underestimate the self-pity of the ruling classes"

Oversett: "Aldri undervurder sjølvmedlidenheita til dei herskande klassene". Dette er eit sitat henta frå siste artikkelen til George Monbiot , "The corporate begging-bowl". Her skriv han om korleis britisk industri har jamra seg over stemoderleg handsaming sidan Labour kom i regjering i 1997:

"...det hjelp ikkje at skattane våre er mellom dei lågaste og reguleringane dei minst omfattande i den utvikla verda. Det hjelp ikkje at dei rike er rikare enn dei nokon gong har vore. CBI (Confederation of British Industry) er trollet med tusen magar, det vil aldri bli mett..."

Han viser vidare til avsløringane i avisa "The Guardian" om kven som har fått størst del i landbrukssubsidiane frå EU. Det er ikkje bøndene, men derimot dei som vidareforedlar maten. Sukkerfirmaet Tate&Lyle har m.a. fått 227 millionar pund i (nesten 2,8 miliardar kroner) i subsidiar i 2003 og 2004.

Her heime har vi også vår del av lettare indignerte industrileiarar som nokså jamnt står fram og klagar over "rammevilkårene" og "manglende forutsigbarhet". Sikkert av og til med rette, og like sikkert andre tider ikkje.

Ein som den siste tida har markert seg med klagesong, er generaldirektør i Hydro, Eivind Reiten. Han var ikkje nøgd med merksemda som utbygginga av Ormen Lange fekk. I motsetning til enkelte fotballsparkarar måtte dei kjøpe seg merksemd for titals millionar.

No er produksjonen av aluminium på veg ut av Europa. Energien har vorte for dyr (med unntak av Island). Kor mange miliardar Hydro har fått i kraftsubsidiar framigjennom veit eg ikkje, men det er ikkje snakk om småsummar. No skal det altså bli slutt på dette. Dette likar sjølvsagt ikke dei som mottek subsidiane, men dei torer ikkje seie det rett ut. Det held med passiv aggressiv "forutrettethet".

Sist var Reiten ute med "kritikk av kortsynte politikere" :

"Kortsiktig tenkning preger hele det norske samfunnet, inkludert politikerne, mener Eivind Reiten."

Men tydelegvis ikkje heile samfunnet:

" Vi bør utfordre politikerne til å være enda mer opptatt av de lange linjene. Samtidig bør vi si til oss selv som industriledere at vi bør bli flinkere til å forklare hvorfor langsiktighet er så viktig."

Læremeister Reiten har jo som kjent ei fortid som politikar på høgt nivå. Eg veit ikkje kva langtidsplanleggjing han dreiv då. Men ein kjenning av meg siterer han slik i ein uttale om olje- og gassutvinninga:

"Jeg ville ikke kunne forsvare et så høyt utvinningstempo dersom jeg ikke var hellig overbevist om at vi vil finne nye og bedre energikilder i framtida".

(Atterhald: Eg har ikkje funne dette på trykk sjølv. Om nokon veit om det er å finne, ville eg vere takksam om de gav meg eit vink!)

Dette kallar eg langtidsplanlegging. Eller kanskje å gjere opp rekning utan vert.

Når marknaden fungerer etter storkarane sin hug er bodskapen "inga innblanding". Når det skurrar er politikarane greie å ha. Måten sjølve marknaden fungerer på er vel det største hinderet for Reiten sine 15 og 20-årsplanar.

Samstundes vil jo politikarane også gjerne tru at dei er avgjerande for den økonomiske utviklinga.

Men i forhold til oljefatet vert dei som marionettar å rekne.