5. feb. 2007

EUROPAS ENERGIUTFORDRINGER

I dette innlegget vil jeg presentere noen av energiutfordringene Europa vil stå overfor mot 2010 og bortenfor. Med Europa mener jeg her de 25 medlemslandene i EU (pr 2006) og land som tilhører denne politiske og økonomiske sfæren, som blant annet Norge og Sveits.

EU publiserte nylig målsetninger om å redusere utslippene av CO2 med 20 % mot 2020, videre at 20 % av EU sin energiforsyning i 2020 skal komme fra fornybare kilder (vannkraft, vind, solceller, biomasse etc.) mot nå 6 %.

På meg virker det som at energisituasjonen i Nord Amerika vies stor oppmerksomhet, som riktignok er viktig sett i lys av at landene i Nord Amerika er store forbrukere og importører av energi. I Nord Amerika synes en voksende del av både politikere og befolkning å være, eller bli oppmerksomme på disse realitetene.

En gjennomgang av tilgjengelige data om energi viser imidlertid at EU står overfor en energifremtid som faktisk og relativt sett, er langt mer utfordrende enn Nord Amerika sin.

Europa vil raskere få føling med de nye realitetene i energimarkedet enn Nord Amerika, samtidig med, og paradoksalt nok, oppmerksomheten og forståelsen om dette synes lavere i Europa enn i Nord Amerika.

Det den historiske utviklingen viser, og prognosene fremover synes å indikere, er at Europa allerede er innhentet av energivirkeligheten, og at premissene fremover allerede langt på vei er lagt, også fra naturens side.

EUs ENERGIFORBRUK


Figuren ovenfor viser utviklingen i EUs daglige energiforbruk målt i millioner fat oljeekvivalenter (heltrukken sort linje), der utviklingen i olje og naturgassforbruk er vist separat.

Frem til slutten av 60 tallet var kull den dominerende energikilden i Europa. Oljen fra de store funnene i Midt Østen jaktet på et marked, det amerikanske var velforsynt (oljeutvinningen ble til og med regulert i USA i denne perioden for å beskytte prisen), så Europa var en opplagt kandidat. Europa var en stor energikonsument, og olje var en langt mer potent og anvendelig energikilde enn kull. I tillegg kom olje med en miljøgevinst relativt kull, og en utfasing av kull (enkelte steder lovpålagt) bidro til en bedret luftkvalitet, særlig for mange storbyer.

Oljekrisen i 1973/1974 og prisøkningene på 3 - 400 % sendte de industrialiserte økonomiene i resesjon og reduserte forbruket/etterspørselen av olje for en kort tid. Oljekrisene i forbindelse med revolusjonen i Iran i 1979 og den påfølgende krigen mellom Irak og Iran førte til ny resesjon og fallende energiforbruk, som ikke ble reversert før etter 1983. I denne perioden hadde endringene i Europa sin energimix satt inn gjennom en voksende produksjon av elektrisitet fra kjernekraft (i stedet for olje) og voksende bruk av naturgass, samtidig med at kullforbruket fortsatt ble redusert. Dette skjedde parallelt med bedring av energieffektiviteten (virkningsgraden). Dette var en konsekvens av lærdommene av de første oljekrisene.

Siden 1983 har energiforbruket i EU for det meste vist en jevn vekst. Legg merke til at oljeforbruket i 2005 enda ikke hadde nådd tilbake til samme nivå som i 1979, selv om det har vist liten og jevn vekst siden 1983. Fra 1975 vokste utvinningen av olje og naturgass fra Nordsjøen, noe som bedret forsyningssikkerheten for EU ved at store kilder av olje og naturgass befant seg innenfor eller i EU sitt nærområde.

Den relative betydningen av olje og naturgass i EU sin energimix har vokst fra rundt 56 % i 1985 til rundt 67 % i 2005 (tallene inkluderer ikke biomasse, og inkluderes dette ville det fortsatt vise at hydrokarbonene olje og naturgass har økt sin relative betydning i den europeiske energimixen). Ser en dette i sammenheng med EU sine mål om å redusere CO2 utslippene skulle dette grovt innebære at olje og naturgass sin relative andel i energimixen skal tilbake til nivået rundt 1985 i 2020, og videre skal de fornybare energikildene sikre vekst i energiforbruket. Mye tyder allerede nå på at konsekvensutredningene av disse forslagene vil bli deprimerende lesning for de som har utarbeidet disse.

Årene fra midt på åttitallet og inntil nylig har vært preget av stabil og billig tilgang på energi i form av olje og naturgass. Dette innlegget vil dokumentere at dette har begynt å endre seg, og vil forsette med det i årene fremover. Det virker som at gjennom å la markedene styre energiforsyningen i de siste to tiårene har politikerne nærmest abdisert energiarenaen. La det imidlertid også være sagt at når ressurssituasjonen tillater energiforsyningen å vokse, vil nok markedet (i motsetning til politiske reguleringer) være bedre egnet til å gi stabil og billig forsyning.

Vil markedet være best egnet til å allokere energi der virkeligheten er fallende tilgjengelighet? Prisen på energi (og alt annet) vil selvfølgelig stige, og ved et eller annet punkt vil dette ramme en kritisk masse av forbrukere som vil kreve ”at noe gjøres”.

Da blir det politikk.

Den globale energiforsyningen er i ferd med å endre seg, og en del aktører (energieksportører) har vært bevisst dette, samtidig med at Europa er i ferd med å bråvåkne, og etter hvert vil denne generasjonens politikere komme til kraftig å revidere sine virkelighetsoppfatninger om energi…….. og om mye annet. Det er også grunn til å tro at EU sin evne til samhandling i energispørsmål (og om miljø) vil eroderes ytterligere i årene fremover, ettersom store importland i voksende grad vil fortsette å inngå bilaterale avtaler for å sikre egen energiforsyning.

Fra mitt ståsted er verden nå på vei inn i en energivirkelighet med historiske dimensjoner (det kan høres pompøst ut, og leserne står fritt til å dele sine betraktninger og kommentere dette innlegget). Ved tidligere knapphetssituasjoner, eller energikriser, ble det etablert mekanismer og samarbeider som muliggjorde effektiv minimalisering av skadevirkningene. Mye av de fysiske verktøyene, blant annet i form av nedstengt utvinningskapasitet, var da tilgjengelige.

Tidligere virket det som at energi, av de ansvarlig involverte, ble forstått til også å handle om langsiktighet, noe som sterkt bidro til suksessen(e) av mottiltak.

Dette er ikke situasjonen lenger, og den kommende og langvarige energikrisen kan også komme til å sette samarbeidsvilje og evne nasjoner (importører) i mellom på alvorlige prøvelser. Disse kan bli forsterket gjennom at energieksportører nytter situasjonen til å forsøke å så splid mellom importnasjoner som tidligere var samarbeidspartnere.

Kan det være at de siste to tiårene med rikelig og billig energi gjennom bruk av markedsmekanismer har tillatt en tilbakelent holdning og visket ut mye av de hardt tilkjempede, viktige og historiske erkjennelsene omkring energi og langsiktighet?

OLJE


Diagrammet ovenfor viser utviklingen i forbruk, utvinning og netto import av olje for de 25 medlemslandene i EU. I diagrammet er også tegnet inn EUs total oljeutvinning pluss Norges, siden mesteparten av den norske oljen omsettes i Norges nærområde.

De ville prissvingningene for olje de siste årene (som vist her) skulle jo (i hvert fall de som enda reagerer på elektriske støt) få noen og enhver til å stille spørsmål om de fundamentale årsakene.

Det er kjent fra køteori at når et system når sin kapasitetsgrense vil støyen øke. Om denne analogien overføres til det globale forsyningssystemet for olje skulle støyen med tiden vises igjen i form av voksende prissvininger for olje.

Diagrammet illustrerer fallende utvinning i Europa som sammen med økt forbruk vil kreve en kraftig økning av Europa sin import av olje fra andre regioner mot 2010 og bortenfor om nivået fra 2005 skal opprettholdes, og selvfølgelig mer ved fortsatt forbruksvekst.

Hvorfra kan Europa øke sin oljeimport?

Europa importerer nå omtrent en tredjedel av sin olje fra Russland og de månedlige tallene fra EIA viser at veksten i utvinningen i Russland nå flater ut eller faller svakt, samtidig med at Russlands eget forbruk vokser. Dette tyder på at Europa kan vente seg liten vekst i oljeleveranser fra Russland mot 2010, om noe i det hele tatt.

Dette skjer samtidig med at Mexico sin utvinning faller, noe som vil innebære redusert eksport fra Mexico til USA, og USA sin oljeutvinning ventes fortsatt å falle mot 2010.

Det er nå estimert at både Europa og USA vil kunne ha behov for å øke sin import med 1,5 - 2,0 Mb/d (til sammen 3,0 - 4,0 Mb/d) mot 2010 fra andre regioner som Afrika og Midt Østen for å opprettholde dagens forbruksnivå.

Så gjenstår det å se om disse regionene vil kunne dekke behovet for Europa, USA og den øvrige verden i årene fremover.

Et voksende antall land (spesielt fra Sørøst Asia) har gjennom de siste årene sikret egne nasjonale interesser for forsyning av strategiske varer, som energi og metaller til markedspris, gjennom å inngå langsiktige (typisk 20 år) forsyningskontrakter med produsentland. Dette reduserer tilbudet i det såkalte ”åpne” markedet som de fleste OECD landene (blant annet de fleste EU landene og USA) nå baserer sin forsyning på, og der olje av mange blir oppfattet som en annen vare.

Det er ikke bare utsiktene til en forestående topp i global oljeutvinning som vil drive prisene nordover, det er også mekanismer som at de som har basert sin import på å handle i det ”åpne” markedet i økende grad vil konkurrere mot hverandre om å sikre egen forsyning fra et krympende tilbud.

PEAK OIL representerer et fenomen som hittil har vært helt ukjent for verdens oljemarked og uten likhetstrekk med tidligere oljekriser, derfor vil dette introdusere nye og uprøvde løsninger. PEAK OIL (av mange spådd å bli et selgers marked) kan også introdusere nye måter å handle olje på, der selgere kan velge seg prefererte kunder som får sin olje til markedspris, mens de som ikke blir gjenstand for denne type eksklusivitet vil måtte nøye seg med………”restene”.

Ofte blir det vist til at USA sløser med sitt oljeforbruk illustrert med SUVer, noe som sikkert er riktig, men dette innebærer også at USA gjennom energieffektivisering enda kan ta ut et potensial. Dette vil vise seg vanskeligere i Europa som allerede har hentet ut mye av denne gevinsten gjennom tidligere og pågående energiøkonomiseringer.

NATURGASS


Diagrammet ovenfor viser utviklingen i naturgassforbruk, utvinning og netto import i EU. Her er også Norge sitt bidrag vist. Diagrammet viser at EU + Norge hadde en topp i 2004, og selv om gassleveransene fra Norge vil vokse mot slutten av dette tiåret (og muligens et stykke inn i neste) så vil veksten fra Norge kun bidra til å dempe fallet i gassutvinningen i Europa. Figuren illustrerer at forbruket har vokst jevnt i Europa, og de fleste venter fortsatt vekst i naturgassforbruket, om enn ikke så sterk som i de siste årene.

Ifølge data fra DTI (Department of Trade and Industry) har gassutvinningen på britisk sektor (som toppet i 2000) falt med 8 % (6 - 7 milliarder kubikkmeter) i de 11 første månedene av 2006 relativt samme periode i 2005, og vil fortsette å falle.

Hvorfra kan Europa øke sin naturgassimport?

Et forsiktig estimat tyder nå på at Europa (justert for veksten i leveransene fra Norge) vil ha behov for ytterligere årlig import av 30 - 50 milliarder kubikkmeter i 2010. Noe vil komme fra LNG i Midt Østen (Qatar), som i hovedsak er bundet opp i langsiktige kontrakter med asiatiske land, og det er nå lite LNG som omsettes i spot markedet.

Europa vil få en voksende importavhengighet av naturgass fra Russland og Nord Afrika (Algerie og Libya etter 2010) og muligens etter hvert Midt Østen.

Her ble det vist at utvinningsveksten i Gazprom (som står for omtrent 85 % av den russiske gassutvinningen) mot 2010 i beste fall vil øke med omtrent 10 milliarder kubikkmeter for året, mot et nivå på omtrent 550 milliarder kubikkmeter i 2005. Selv om denne veksten utelukkende ble allokert til Europa, så vil ikke dette være nok til å lukke det gryende gapet mellom tilbud og etterspørsel.

Russisk økonomi vokser og energiforbruket med det, så det er vanskelig nå å se en betydelig vekst i de russiske gassleveransene til Europa mot 2010, etter 2015 kan dette endre seg, blant annet ved leveranser fra Shtokman.

Utsiktene for Europa når det gjelder olje og naturgassforsyning mot 2010 (og bortenfor) kan med det som er beskrevet ovenfor trygt kalles utfordrende og vil, ”bare” for å opprettholde forbruksnivået fra 2005, i voksende grad måtte basere sin forsyning av olje og naturgass fra mer fjerntliggende og ustabile regioner.

Dette synes også å være en oppfatning som presenteres kinesiske lesere.

Kjernekraft blir i økende grad markedsført som en løsning for å redusere importavhengigheten for energi og redusere CO2 utslippene. Kjernekraft kommer imidlertid med en høy NIMBY (Not In My Back Yard) faktor, noe som krever godt politisk håndverk for å realisere. Videre er byggetiden for kjernekraftverk 8 - 10 år etter politiske klarsignal er gitt.

Kullkraft kan realiseres på kortere tid, og Europa har (basert på data fra BP Statistical Review 2006) kullreserver for 70 - 80 års forbruk på 2005 nivå, og kull utgjorde omtrent 17 % av EU sitt energiforbruk i 2005. Dette indikerer at kullkraft på sikt vil kreve import ved en betydelig økning av kull i den europeiske energimixen. Ny kullkraft kan bli pålagt CO2 fangst og deponering av miljøhensyn. Dette vil forbrukerne måtte være villige til å betale for.

Europa sitter allerede i energiklemmen, og det som overrasker er at dette ikke ble forstått tidligere og planlagt for, da energiforsyning som sagt, krever langsiktighet.

En oppsummering av Europas energiutfordringer·

  • Kombinasjonene av ”PEAK OIL” og krympende tilbud i det ”åpne” markedet for olje, vil bidra til å legge press på oljeprisene fremover uten at dette nødvendigvis sikrer ønsket volum for kjøpere, selv de med sterk betalingsevne.
  • Utviklingen mot en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel for naturgass i Europa kan resultere i at forbruket, i hvert fall temporært, faller.
  • Kjernekraft vil, selv om det blir bredt akseptert, kreve lang tid å realisere, og i beste fall kan dette gi vesentlige bidrag til EU sin energiforsyning tidligst etter 2015 gjennom å substituere naturgass og kull i elektrisitetsproduksjonen.
  • Kullkraft vil kunne bli møtt med krav om CO2 fangst og deponering. Økt bruk av kullkraft representerer ingen bærekraftig utvikling.
  • Så var det de fornybare da, hvor det vil komme vekst, men det kan etter hvert vise seg å bli for lite til å fylle etterspørselsgapet.

Med det jeg har beskrevet ovenfor synes EU sin målsetning om å redusere blant annet CO2 utslippene med 20 % til 2020 å være innenfor rekkevidde, med den store forskjellen at dette synes å ville nås av helt andre årsaker enn gjennom politiske målsetninger og vedtak.

Det som vil utspille seg i årene fremover vil være den ujevne kampen mellom fysikk og politikk, og i denne kampen vil politikernes (og de fleste velgernes) virkelighetsoppfatning om energi og dens betydning bli dramatisk endret.

Som forbrukere har vi gjennom noen tiår opparbeidet et tillitsforhold til energi (av ulike kilder) da denne har vært billig og rikelig tilgjengelig når vi trengte den.

Den kommende energivirkeligheten vil komme til å endre dette tillitsforholdet……….for alltid.

-----------------------------------

4 kommentarer:

Anonym sa...

JAL kommer til å redusere med over 4000 ansatte.
Sakset denne fra Canadiske Globe&mail:

Soaring fuel costs continue to be a problem, JAL said, although oil prices have eased since October. The average price for jet fuel over the nine-month period from April 2006 was $81.9 (U.S.) per barrel, a price that's unprecedented, it said.

The airline is taking up fuel hedging and fuel consumption reductions, but the fuel bill during the nine months was up 12.8 per cent at 320.4 billion yen from the same period a year earlier, it said.

JAL suffered a huge net loss of 47.2 billion yen in the fiscal year through March 2006 on soaring jet fuel prices and weak passenger demand.

Dette vil vi vel snart se i Europa også?

Anonym sa...

Airbus 380 har fått luft under vingene, men det blir spennende å se om det blir noe løft..

Tomtønna sa...

Redaktøren i VG, Olav Versto, hadde sine kommentarar til klimagassutsleppa og IPCC-rapporten laurdag 3.februar. Eit av hovudpoenga var at EU mykje lettare enn Norge kunne redusere sine utslepp på grunn av sine mange kolkraftverk. Ved "fuel switching" til gass kunne dei oppnå (nesten) sine 20% reduksjon i utsleppa. Same argumentasjonen høyrer ein frå LO. Eg sende Versto ein mail med link til dette innlegget, i vona om at han kunne ta innover seg nokre kjensgjerningar. Det er vel eit fåfengt håp...

Energimann sa...

Kullforbruket i EU25 var 299 MTOE i 2005. Dersom dette ble erstattet med naturgass (til elektrisitetsproduksjon, siden kull i hovedsak brukes til elektrisitetsproduksjon) i en såkalt COGAS (Combined Gas And Steam System) som i moderne anlegg kan få en termisk virkningsgrad opp mot 60% mot maks 40 % for et kullkraftverk, ville dette innebære at EU25 økte sitt årlige naturgassforbruk med 220 - 230 milliarder kubikkmeter (ved ”fuel switching”) fra et nivå på 470 milliarder kubikkmeter i 2005.

I 2005 var 17 % av EU25 sin energibruk kull.

Altså full utfasing av kull ville innebære en økning i årlig naturgassforbruk for EU25 med rundt 50 % fra 470 milliarder kubikkmeter til 700 milliarder kubikkmeter.

Det er ingen tvil om at naturgass gir langt lavere utslipp av klimagasser enn kull, og at utslippsmålene langt på vei ville bli nådd ved full ”fuel switching”.

Det er vel kjent at naturgassutvinningen i Europa er på vei ned, og vil fortsette med det, på tross av økning i utvinningen i Norge.

EU25 hadde et R/P forhold på rundt 13 ved utgangen av 2005.

Da gjenstår kun muligheten for økt import av naturgass, og det er ikke mange land som har naturgassreserver til å rettferdiggjøre en slik økning. Russland og Midt Østen vil måtte øke utvinningen dramatisk, og i 2005 importerte Europa 150 milliarder kubikkmeter fra Russland.

Vil EU25 der mange av landene bruker egne kullreserver være tjent med en slik løsning, både av økonomiske og politiske (forsyningssikkerhet) årsaker?

Det som er tragisk her er at mange (inklusive undertegnede), som leser Versto som jeg synes har mye bra, ville ”kjøpe” argumentene uten å sjekke de faktiske forholdene, derigjennom skapes det en illusjon om at det finnes ”quick fixer” på blant annet utslippsproblematikken.

Det spørs om ikke naturen og fysikken er i ferd med å ta et realt oppgjør med synserne.

Legg inn en kommentar