I diskusjonene om toppen i oljeutvinningen, ”Peak Oil”, er det ofte elementer som gis liten oppmerksomhet i debatten og som kan hjelpe til å bedre forståelsen av utviklingen i de fundamentale forholdene som kan forklare olje og naturgassprisene sine gjenstridige evne til å fortsette nordover. Denne gangen skal jeg gjøre et forsøk på å gå litt dypere i dataene og prognosene som kan forklare hvorfor olje og naturgassprisene vil forbli høye og fortsette sin vekst og noen av de fundamentale forholdene som vil bidra til dette.
I en periode har det vært langt mellom innleggene mine, men fremover planlegger jeg å komme med 2 - 4 innlegg i måneden her på ”Kveldssong………” der jeg fortsetter å følge utviklingen i global, regional og nasjonal energiforsyning, som vanlig basert på harde data fra institusjonelle og autoritative kilder.
OECD Europa og Nord Amerika forbruker nå omtrent 50 % av den globale oljeproduksjonen og hadde i 2006 rundt 23 % av den globale oljeutvinningen. Disse landenes utfordringer fremover ligger i fallende egen utvinning (illustrert med figurene i innlegget) samtidig med forventninger om total vekst i forbruket, noe som er oppskriften på en intensivert budkrig fra også disse landene for å sikre leveranser fra mer fjerntliggende områder.
OECD EUROPA OG OLJE
Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeutvinningen og netto importen for OECD Europa for perioden 1965 til 2006 og prognoser mot 2020. Oljeutvinningen i OECD Europa faller nå bratt og ventes å fortsette med det. Figuren viser også ventet vekst i netto importen relativt 2006 nivået for OECD Europa mot 2020. EIA IEO 2007 venter ingen økning i oljeforbruket for OECD Europa mot 2020.
For prognosen for OECD Europa er det lagt til grunn en fallrate på 8 % fra 2006 til 2007, og deretter en årlig gjennomsnittlig fallrate på 10 %. Dette med bakgrunn i observasjoner for fallraten fra flere felt med gode data. Det er observert at den årlige relative fallraten akselererer mot et observert gjennomsnittlig maksimum på 13 - 15 % (og høyere) for så å reduseres. Med andre ord så følger den årlige relative fallraten over tid noe som likner en ”badekarskurve”. Dette gir nå grunn til å tro at en gjennomsnittlig årlig fallrate på 10 % kan være noe konservativ.
Mer om fallrater i de ferskeste presentasjonene fra Matt Simmons.
Russland er en stor og viktig eksportør av olje til OECD Europa, og data fra EIA viser at veksten i oljeutvinningen i Russland de siste månedene er kraftig redusert og i ferd med å flate ut som vist i denne figuren (fra et tidligere innlegg), dette skjer samtidig med at russiske myndigheter varsler redusert oljeeksport til våren. Det er med andre ord lite som tyder på at OECD Europa i fremtiden kan vente vekst i oljeleveransene fra Russland.
NORD AMERIKA OG OLJE
Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeutvinningen og netto importen for Nord Amerika (Canada, Mexico og USA, som også er OECD medlemmer) for perioden 1965 til 2006. Oljeutvinningen i Nord Amerika faller nå med rundt 2 % og ventes å fortsette med det. Figuren viser også ventet vekst i netto importen for Nord Amerika relativt 2006 mot 2020.
Figuren overfor viser utviklingen i oljeutvinningen for Mexico basert på de ferskeste dataene fra Pemex og Cantarell fortsetter med et fall som beskrevet i et ”worst case scenario” fra Pemex, og feltet ventes nå å tape en utvinningskapasitet på ytterligere rundt 200 000 fat/dag gjennom 2008.
Oljeutvinningen i Mexico faller nå med en årlig rate på rundt 5 %.
For Nord Amerika kan noe av det voksende gapet i oljeimporten bli dekt gjennom økt import fra Sør og Sentral Amerika, selv om veksten i netto eksporten fra denne regionen har vært svak gjennom flere år.
Afrika (både Nord og Vest) vil fortsatt kunne vise vekst i eksportpotensialet i årene fremover. Dette er samtidig det kontinentet der verdens nest største oljekonsument, Kina, har fått godt fotfeste gjennom sine statlige oljeselskaper.
Mot 2010 viser denne analysen en total vekst i nettoimporten for disse OECD landene på 3,5 - 4,0 Mb/d relativt 2006.
Mot 2015 viser prognosene en vekst i netto importen på rundt 4,5 Mb/d for Nord Amerika og rundt 3,0 Mb/d for OECD Europa, totalt over 7 Mb/d for disse OECD landene relativt 2006. Med andre ord skal disse landene finne ny forsyning som tilsvarer mer enn hele Nordsjøen på topp i 2000 frem mot 2015.
Det tok vel 30 år å utvikle Nordsjøen frem til sin toppkapasitet på rundt 6,4 Mb/d i 2000, og nå er det rundt 7 år til 2015.
Ytterligere en måte å beskrive dette på er at netto eksporten fra andre eksportører må vokse med minst 7 Mb/d til i 2015 for å dekke ventet forbruk for OECD landene omfattet i denne analysen.
Sist OPEC økte utvinningen med 7 Mb/d eller mer var gjennom slutten av åttitallet, og dette var mye nedstengt produksjon som ble brakt inn etter hvert som markedet ville ha mer olje og prisutviklingen var blitt mer positiv.
Vil OPEC kunne øke utvinningen med minst 7 Mb/d mot 2015?
Beslutningen på det sist avholdte OPEC møtet om å holde produksjonskvotene uendret gir liten støtte for å tro at disse landene vil forsere investeringer i å utvide utvinningskapasiteten for å kunne dekke det etter hvert voksende behovet i oljeimporten for OECD Europa og Nord Amerika som er beskrevet her. I et slikt perspektiv blir det interessant å følge med på hvordan OECD Europa og Nord Amerika i voksende intern konkurranse vil sikre sin oljeforsyning.
Her er det bare sett på endringer i forsyningsbildet for OECD Europa og Nord Amerika, og for å gjøre bildet komplett vil det også måtte tas hensyn til ventet forbruksvekst i andre økonomier, ikke minst de indiske og kinesiske.
Erkjennelsen av den strategiske naturen til olje og naturgass vil nok forsterke fokus fra de store importørene på å opprettholde adgangen til disse ressursene, selv om verdensøkonomien for en periode skulle bli gjenstand for svakere vekst eller endog resesjon.
For seriøse energiplanleggere er 2015 nå ekvivalent med…………i morgen.
Sjefen for oljeselskapet Shell frykter nå for oljemangel om 5 år.
Adgang til strategiske ressurser vil fortsatt i voksende grad bli et nasjonalt anliggende og dermed styrke de selskapene som har sterke innslag av nasjonalt eierskap hos importland som nå i voksende grad er politisk aktive overfor energieksportører. (Ref de nasjonale kinesiske oljeselskapene.)
OECD EUROPA OG NATURGASS
Figuren overfor viser historisk utvikling i naturgassutvinningen for OECD Europa og netto import fra 1970 til 2006. Videre er det vist en prognose for utvinningen i OECD Europa og veksten i netto importen mot 2020 relativt nivået i 2006 basert på prognosen i referanse bildet fra EIA IEO 2007. Den sekundære toppen i forsyningen innen OECD Europa i 2008 skyldes i hovedsak Ormen Lange og Snøhvit.
Figuren illustrerer, og gitt BAU (Business As Usual; med vekst i forbruket som prognosen fra EIA legger til grunn), at forsyningen av naturgass til OECD Europa kan bli merkbart strammere allerede i perioden 2009 - 2011. Sammenliknet med andre analyser tegner denne analysen et dystrere bilde av forsyningssituasjonen for naturgass for OECD Europa. Som kjent er det ikke mulig å la naturgassforbruket være høyere enn forsyningen. I de delene av det europeiske gassmarkedet som er liberalisert vil dette resultere i merkbart høyere og mer volatile gasspriser.
Figuren illustrerer at kun 6 - 7 år frem i tid, i 2015, er det nå identifisert et potensielt forsyningsgap tilsvarende Norges totale leveranser på topp, med andre ord rundt 120 milliarder kubikkmeter årlig for OECD Europa.
Noe av gapet vil fylles med økte leveranser fra Nord Afrika (Algerie og Libya), LNG (Liquefied Natural Gas) og muligens økte leveranser fra Russland. Det blir her skrevet muligens ettersom russiske naturgassleveranser er vanskelig å få god oversikt over da blant annet Gazprom (som har monopol på eksport av gass fra Russland) også kjøper inn gass fra flere av de sentralasiatiske republikkene (blant annet Turkmenistan) og noen av disse landene er i ferd med å inngå leveranseavtaler med blant annet……..Kina.
Videre viser offisielle kilder fortsatt vekst i den russiske naturgassutvinningen, uten tilsvarende eksportøkninger, med andre ord synes nå den økte russiske naturgassutvinningen i hovedsak å gå til økt innenlandsk konsum.
En prognose fra tyske E.On viser et forsyningsgap på rundt 10 % av ventet forbruk i 2015 for Europa.
Norge (som er OECD medlem) er nå, etter Russland, OECD Europas største leverandør av naturgass. Det voksende importbehovet vil nok få de store importlandene i Norges nærområde i den nære fremtid til å intensivere sine anmodninger overfor Norge om å øke leveransekapasiteten, noe som blant annet ble tydeliggjort under stasminister Stoltenbergs besøk hos forbundskansler Merkel i desember 2006. Under dette besøket viste statsministeren til at utvikling av leveransekapasiteten fra norsk sokkel ble håndtert av de kommersielle aktørene (dvs lisenseierne).Den norske politikken med hensyn til videre utvikling av Norges naturgassreserver ble fastholdt i blant annet dette intervjuet NORWEGIAN GAS WILL GO TO HIGHEST BIDDER.
(Jeg fikk kun avspilt intervjuet på RealPlayer, som kan lastes gratis ned her.)
I intervjuet med David Strahan (”The Last Oil Shock”) forteller statssekretæren i det norske Olje og Energidepartementet at fremtidige leveranser fra norske naturgassreserver vil tilfalle kjøperne som byr høyest.
Dette er et godt kommersielt prinsipp for strategiske ressurser.
Videre utvikling av naturgassreservene vil altså være basert på rene kommersielle hensyn (ren budkrig), og noen har muligens funnet at verdien av den norske gassporteføljen blir høyere ved å tappe reservene over en lengre periode.
Hva hendte med nåverdimetoden?...........”Tok dokk ’an”?
”Blårussens” råkjør mot ressurser av strategisk natur synes å ha kommet til et veiskille, noe Putin synes å ha skjønt………….for lenge siden.
Hvordan skal forsyningsgapet for OECD Europa fullt ut kunne fylles, om overhodet mulig? Og hva er alternativene?
Substitusjon av noe naturgass innen elektrisitetsproduksjonen med kull og kjernekraft kan være et alternativ for OECD Europa. Her kan det synes som at lovgiverne i mange land har skapt en vanskelig situasjon for disse alternativene, da noen land (Tyskland blant annet) har økt naturgassforbruket for å redusere kullforbruket (utslippshensyn) og vedtatt nedbygging av kjernekraft og stenging av kullgruver. Videre vil det ta tid fra beslutninger om alternativer er fattet til disse er operative, typisk 5 til 10 år, avhengige av konsept.
I et fremtidig innlegg kan det være at jeg presenterer en detaljert analyse på utviklingen i det europeiske naturgassmarkedet mot 2010. Etter mitt syn ligger mye av nøkkelen til å kunne forstå det europeiske forsyningsbildet i å følge utviklingen i naturgassforsyningen til Storbritannia, som i løpet av kort tid gikk fra å være netto eksportør av naturgass til det kontinentale Europa til å bli helårs nettoimportør i 2007.
OPPSUMMERING
Dette innlegget viser at OECD Europa er i eller i ferd med å komme til et historisk veiskille når det gjelder forsyningen av olje og naturgass. OECD Europa synes å være i, eller snart på full fart inn i en flersidig energiklemme med voksende intern konkurranse om energiforsyning mellom medlemmene, samtidig med at noen av bakdørene (kull og kjernekraft) nærmest ble spikret igjen for få år tilbake. Analysen viser at det kan bli utfordrende å få til substitusjon mellom olje og naturgass ettersom forsyningssituasjonen for begge disse energikildene gradvis blir strammere.
Mange av landene i OECD Europa er også medlemmer i EU, og så langt synes EU å ha store utfordringer i å opptre enhetlig i energispørsmål.
Figurene i innlegget kan også tjene til å illustrere hvorfor det er viktig med forventningsrette prognoser for olje og naturgassutvinningen. Forventningsrette prognoser vil bedre presisjonsnivået for de langtrekkende beslutningene hos energiimportører og eksportører.
Det er bilder som vist i dette innlegget som raskt vil avdekke markedets (manglende) evne til å løse fremtidig forsyning av ikke fornybare strategiske ressurser. I voksende grad synes nå også energileverandører å gjøre oppmerksom på de reelle forholdene omkring fremtidig energiforsyning. (Med andre ord fremtidig forsyning vil i voksende grad kreve politisk engasjement.)
OECD Europas energiutfordringer vil nok om kort tid få diskusjonene og forhandlingene om målsetningene om reduksjoner i klimagassutslippene til å bli fullstendig overskygget av diskusjoner og ikke minst krav om politiske handlinger for å sikre olje og naturgassforsyningen.
Den nye europeiske olje og naturgassvirkeligheten synes nå å kunne bli merkbar fra rundt 2010…………ta og gi litt i hver retning.
I et sånt perspektiv vil det bli interessant å følge med om politikerne i noen av de store europeiske importlandene av hensyn til egen total forsyning og diversifisering massivt vil komme til å utfordre den nåværende norske politikken om i hovedsak å la rene kommersielle (pris) hensyn styre nedtappingen av de gjenværende naturgassreservene.
I en slik virkelighet kan bilder som i denne reportasjen av enkelte bli tillagt en helt ny betydning.
KILDER:
[1] BP Statistical Review of World Energy, June 2007
[2] DOE/EIA International Energy Outlook 2007, Tables A5 and A6. World Total Liquids and Natural Gas Consumption by Region, Reference Case, 1990-2030
[3] EIA, This Week in Petroleum
[4] EIA, INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, January 2008
[5] UK BERR, Table 4.2 Natural Gas Production and Supply, February 2008
[6] Pemex, månedlige utvinningsdata, januar 2008
2008 © RUNE LIKVERN
Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning av all energi i væskeform (i millioner fat per dag; Mb/d splittet på råolje/kondensat, NGL og annen energi i væskeform (AEV), som blant annet CTL, GTL, etanol, metanol, biodiesel etc.) slik dette ble rapportert av EIA i februar 2008 for perioden januar 2001 til og med november 2007.
Diagrammet ovenfor viser utviklingen i råolje, kondensat og NGL utvinningen for Russland fra januar 2001 til november 2007 sammen med en glattet 12 måneders kurve.
Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinningen av NGL for perioden januar 2001 til og med november 2007.
Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeprisen fra januar 2001 og frem til nå. Ved å sammenholde denne figuren med figuren for utviklingen i global oljeforsyning synes det som om en brattere prisstigning i voksende grad tjener til en global omfordeling av olje etter betalingsvilje.
Dette inntrykket forsterkes gjennom å observere utviklingen i bensinforbruket for USA der økningene i oljeprisen så langt ikke har redusert etterspørselen/forbruket av bensin, ref figuren ovenfor. Veksten i forbruket synes imidlertid nå å ha bremset opp.
