20. okt. 2008

EIA IPM OKTOBER 2008

Oktoberutgaven fra statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet (Department Of Energy, Energy Information Administration, International Petroleum Monthly; DOE/EIA/IPM) internasjonale petroleumsoversikt ble nylig publisert, inkluderer detaljerte data for den globale forsyningen av all energi i væskeform til og med juli 2008.

I månedens utgave var det gjort mindre revisjoner av dataene. Imidlertid forblir hovedbildet av verdens oljeproduksjon som beskrevet tidligere.
Inntil oljeprisen kollapset har det vært noe økning i den globale forsyningen av all energi i væskeform, hovedsakelig fra NGL og annen energi i væskeform.

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning av all energi i væskeform (i millioner fat per dag; Mb/d splittet på råolje/kondensat, NGL og annen energi i væskeform (AEV), som blant annet CTL, GTL, etanol, metanol, biodiesel etc.) slik dette ble rapportert av EIA i oktober 2008 for perioden januar 2001 til og med juli 2008.

I diagrammet er også tegnet inn et bevegelig gjennomsnitt for de siste 12 månedene for å glatte ut svingninger fra den ene måneden til den andre, og for å tydeliggjøre trenden i total global oljeforsyning.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

For alle praktiske formål har den globale oljeforsyningen nå vært flat gjennom fire år. I den ferskeste rapporten fra EIA viser dataene foreløpig en topp i total forsyning av all energi i væskeform i juli 2008.


Per juli 2008 er høyeste oppgitte utvinning (i millioner fat for dagen; Mb/d) for råolje, kondensat (R + K) og NGL eller kombinasjonen av disse (R + K + NGL) som oppgitt nedenfor;

  • (R + K) JUL 2008 (75,10 Mb/d)
  • (NGL) JUL 2008 (8,16 Mb/d)
  • (R + K + NGL) JUL 2008 (83,26 Mb/d)
  • ALL ENERGI I VÆSKEFORM JUL 2008 (87,10 Mb/d)

Forsyningen av (R + K) har vist en voksende trend gjennom de siste månedene, og det er enda for tidlig å konkludere om denne trenden vil vare ut 2008 og bortenfor. Veksten kommer hovedsakelig fra medlemslandene i OPEC



Figuren ovenfor viser den globale oljeforsyningen fra 1997 og hittil i 2008 (dvs for perioden jan. – jul. 2008).

De søylene det er viktig å holde et øye med er de grønne, da dette representerer råolje og kondensat (C + C) som inneholder lange karbonkjeder og representerer det viktigste bidraget til forsyningen av energi i væskeform. Hittil i 2008 har den globale forsyningen av C+C vært rundt 0,5 Mb/d høyere enn i 2005.

Gitt prisutviklingen på råolje inntil juli 2008 kan det være nærliggende å tro at prisstigningen har bidratt til å øke forsyningen av råolje. Faktorer som vil påvirke forsyningen resten av året;

  • Deler av produksjonen i Mexicogulfen er nedstengt etter orkanene Gustav og Ike.
  • En rekke spekulative posisjoner har blitt tvunget til å selge, blant annet på grunn av ”margin calls”. (Dette er mer fremtredene innenfor naturgass i USA.) Dette blir av mange fremholdt som forklaringen på hvorfor oljeprisen i noen dager har vært i contango.
  • Kredittkrisen reduserer nå global økonomisk aktivitet og er ventet å gi lavere etterspørsel etter olje.
  • Kredittkrisen gir noen energiselskaper problemer med å reise kapital for å realisere investeringer i ny kapasitet.

Oppsummert kan det nå ikke utelukkes at ved utgangen av 2008 vil det vise seg at 2005 blir stående som det året da C+C var på topp. Forventninger blant analytikere nå er at oljeprisen vil forbli lavere en periode og at OPEC vil forsøke å etablere et nytt prisgolv.

Lavere oljepris og kredittkrisen vil i kombinasjon utsette en del utbygginger, og i følge velinformerte kilder krever nå utbygginger i utvinningen fra tjæresanden i Canada en oljepris i området US$ 90 -100/fat.

Noen indikatorer på svekket oljeetterspørsel;

  • Fallende pris og forbruk
  • Lagerbygging og fallende pris

SAUDI ARABIA

Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinningen av råolje, kondensat og NGL (Natural Gas Liquids) for perioden januar 2001 til og med juli 2008 for Saudi Arabia.


MERK: y-aksen er ikke nullskalert.


RUSSLAND
Diagrammet ovenfor viser utviklingen i råolje, kondensat og NGL utvinningen for Russland fra januar 2001 til juli 2008 sammen med en glattet 12 måneders kurve.

Data for råolje og kondensat utvinningen i Russland viser nå at veksten har bremset opp og faller noe. Dette er i tråd med hva som har vært publisert fra offisielt russisk hold.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

OLJEPRISEN

Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeprisen gjennom året fra 2004 og frem til nå.

OPPSUMMERING

De ferskeste dataene fra EIA på all energi i væskeform, opprettholder fortsatt 2005 som kandidat for året med Peak Oil. Uttømming og fallrater tar ikke ferie, og selv om det globalt i en periode vil oppstå et tilbudsoverskudd, så begynner det nå å bli vanskelig å se at den globale oljeforsyningen en gang i fremtiden vil nå de samme høyder som i perioden 2005 - 2008.

KILDER:

[1] EIA, INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, Oktober 2008
[2] EIA, This Week In Petroleum

6. okt. 2008

OLJEUTVINNINGEN PÅ NORSK SOKKEL OG OD SINE PROGNOSER (REVISITED)

Høstens farge er og blir nok fortsatt rød, om ikke fra verdens motehus, så blodrød for mange finansinstitusjoner, børser og……”invistorer”. Med et sånt bakteppe får nok oppmerksomheten om utviklingen i global energiforsyning skarp konkurranse, likevel drister jeg meg her til en oppdatering om utviklingen i oljeutvinningen fra norsk sokkel.

Dette er i hovedsak en oppdatering av tidligere innlegg HER OG HER) fra snart to år siden som beskrev utviklingen i oljeutvinningen (råolje) fra norsk sokkel, som sammen med en analyse av norsk naturgassutvinning (ikke tidligere publisert) mot 2020 er i ferd med å bli oversatt for publisering som flere innlegg senere i høst på The Oil Drum Europe (TOD E) der jeg inntil videre er en av mange andre bidragsytere).

Dette innlegget får være en forsmak på noe av det jeg vil publisere senere i høst på TOD E, og jeg har nå i en lengre periode (noe siden nyttår) samtidig skrevet på et sted mellom 10 og 12 innlegg/analyser (inklusiv research, bygging/uttesting av simuleringsmodeller, simuleringer og omfattende diskusjoner av resultatene gjennom e-post, videokonferanser, møter etc.) og nå begynner alle disse analysene og innleggene å nærme seg ferdigstillelse.
Innleggene dekker temaer som;
  • Konkurransen mellom BRIC og G-7 landene (mulig dekopling)
  • Kina synes nå å konvertere sine kullforekomster gjennom industrielt forbruk/produksjon…….. til olje.
  • Storbritannia sin skiftende rolle fra betydelig naturgassleverandør til det kontinentale Europa til betydelig importør - konsekvenser for Storbritannia, det kontinentale Europa, Norge, Russland og LNG.
  • En mulig og nær forsyningskrise av naturgass til Storbritannia i kombinasjon med en noe kaldere enn normal vinter vil kunne bety den visse død for flere tusen (pensjonister og syke) og kan også lede til omfattende temporære uttak av leveranser til britisk industri og stille alvorlige spørsmål om alternativer til liberaliserte markeder for energiforsyning.Den britiske liberaliserte modellen er forsøkt solgt inn til EU og denne vinteren kan denne modellen bli satt på sin hittil alvorligste test……og feile stort.
  • Norske offisielle olje og gassprognoser eller ”Fairy-tales and Norwegian Governmental Oil and Gas Forecasts”.
  • En presentasjon av tysk energiforsyning og diversifiserings strategier.
  • Utvikling i energimixen (The Energycocktail)
  • Likheter og ulikheter mellom resesjonen på 80 tallet og nå
  • Samt flere andre innlegg som enda mangler titler, men dekker mange energirelaterte temaer.
Figuren ovenfor viser en prognose utarbeidet med Hubbert’s metode for norsk sokkel (sorte prikker forbundet med sort brutt-strek linje), historisk råoljeutvinning slik denne er rapportert av OD (gule sirkler forbundet med heltrukken sort linje), OD sin 5 års prognose fra vinteren 2006 (røde prikker forbundet med rød linje), OD sin 5 års prognose fra vinteren 2007 (blå prikker forbundet med blå linje), OD sin 5 års prognose fra vinteren 2008 (grønne prikker forbundet med grønn linje) og en 5-års prognose utviklet av meg basert på en ”bottom-up” analyse av hvert enkelt felt i og sanksjonert for utvinnging med OD sine reserve data ved utløpet av 2007.

Da denne enda var under utarbeidelse i sommer ble den blant annet postet i innlegget "Why oil costs over $140 per barrel:the failure of leadership


Figuren fikk kommentarer som;
  • “…….. - these parallel shifting forecasts look like sh*t to me.”
  • “I think we need to have a campaign on NPD forecasts”
  • “Time you did a hatchet job Rune on your fellow countrymen.”

I tidligere innlegg er det vist til at EIA og IEA traff bedre med sine prognoser og IEA introduserte en særnorsk korreksjonsfaktor for å bedre presisjonsnivået for de norske utvinningsprognosene for olje.

En representant fra Olje og Energidepartementet innrømte nylig at de nok hadde vært for optimistiske et par år tilbake.

Figuren ovenfor viser utviklingen i råoljeutvinningen fra norsk sokkel fra januar 2002 til juli 2008, og er splittet mellom felt som var i produksjon før 2002, og felt som har blitt satt i utvinning fra 2002.

For feltene som ble satt i utvinning før 2002 dokumenterer dataene fra OD at den kollektive utvinningen fra disse nå har en halveringstid på 6 - 7 år. For feltene (inklusiv reklassifiseringen av kondensat fra Kristin, Mikkel og Åsgard) som ble satt i utvinning fra 2002 har disse gjennom de to siste årene vært på et platå på rundt 0,6 Mb/d, og disse ventes i nær fremtid og kunne få en kollektiv fallrate som feltene satt i utvinning før 2002.
I figuren er det korrigert for reklassifiseringen av kondensat fra Kristin, Mikkel og Åsgard (Halten blend) fra oktober 2006 ved at disse er definert som ny oljeproduksjon ved beregningene av kurvene som viser utviklingen i den kollektive fallraten.

Figuren ovenfor viser utviklingen i råoljeutvinningen for feltene som er satt i utvinning fra 2002. Legg merke til at de ”eldste” av disse etter hvert har fått en betydelig fallrate.

For noen lisenser blir økt utvinning gjennom videreutvikling (eksempelvis ”infill drilling”) av OD rapportert i dataene for total utvinning for lisensen, med andre ord kreves det en viss ”guesstimering” for å beregne effekten fra slike tiltak.

Figuren viser den totale oljeutvinningen fra Gullfaks fra januar 1999 til juli 2008, der Rimfaks IOR og Skinfaks kom i utvinning fra januar 2007.

Effekter som beskrevet ovenfor vil skape et inntrykk av at fallraten er bremset, men over noe tid ventes det at den igjen vil øke ettersom slike effekter svekkes.

Det er observert for enkeltstående felt at den relative fallraten initielt akselererer for så å avta. Dette mønsteret ser så langt ut også å gjelde for den kollektive fallraten for feltene som ble satt i utvinning før 2002. Årsaken(e) til at den kollektive fallraten det siste året har avtatt er nå antatt i hovedsak å ha to årsaker. Den ene og antatt viktigste er utvikling av funn i eksisterende lisenser (som blant annet Rimfaks som rapporteres under Gullfaks og Oseberg Sør J og Vestflanken som rapporteres under Oseberg) , men det er også grunn til å tro at den sterke veksten i oljeprisen den siste tiden har bedret lønnsomheten for blant annet ellers marginale forekomster i eksisterende lisenser som nå dreneres gjennom blant annet ”infill drilling”.

Hvor mye av reduksjonen i fallraten skyldes prisveksten er usikkert, men i miljøet er det en oppfatning av at høyere pris motiverer til å kjøre reservoarene hardere. Om dette skjer så kommer det med en pris i bakkant med vekst i fallratene.

Figuren ovenfor viser utviklingen i den kollektive fallraten for feltene som ble satt i utvinning før 2002.

Oppbremsingen i den kollektive fallraten er antatt å ha sin bakgrunn i ulike tiltak for økt utvinning i noen lisenser, og en høyere oljepris. Nå ventes den kollektive fallraten over noe tid igjen å bevege seg mot 12 % årlig, noe som innebærer en halvering av oljeutvinningen over en 6 års periode.

En årlig kollektiv fallrate på 9 % er fortsatt høyt og vekker oppsikt i de fleste kretser.

Som figuren illustrerer blir den underliggende kollektive fallraten lite påvirket av veksten i oljeprisen og gir dermed ytterligere næring til utsagnet; ”depletion trumps technology”.

Verden kan få oppleve en periode med tilbudsoverskudd av olje selv om OPEC kan komme til å forsøke å kontrollere dette gjennom kvotekutt.

Den finansielle krisen kan bli langvarig, enkelte analyser peker mot 2011/2012 (og bortenfor) og en fallende oljepris kan senke aktivitetsnivået blant oljeselskapene slik at når økonomiene igjen legger seg i startgropen for ny vekst, kan oljetilbudet sette rammer for denne veksten. Med andre ord kan Peak Oil i disse dager være i ferd med å bli sementert i skyggen av finanskrisene.

En fallende oljepris vil kunne resultere i noe ”supply destruction”.

Noe av motivasjonen for å skrive dette innlegget har også kommet fra gjentatte påstander i ulike sammenhenger om at Norge igjen vil bli nettoimportør av olje allerede i 2015. Det finnes ingenting i OD sine offentlige databaser som støtter den slags påstander og de som fremmer dem dokumenterer sine påstander med tvilsomme analyser der linjalene, som har vært brukt til kurveekstrapolering må ha vært utsatt for spenningsnivåer inntil rommet ble fylt med flygende fragmenter i tilfeldige retninger. Dette kan ikke betraktes som noe annet enn lite gjennomtenkte utspill som forsøker å konkurrere om folks oppmerksomhet, mens det i realiteten undergraver arbeidene fra de som forsøker å tilføre temaet ”Peak Oil” substans.

Diagrammet ovenfor viser en forenklet prognose for når Norge igjen vil bli en nettoimportør av olje basert på en fremføring av eksisterende fallrater (10 og 12 % årlig gjennomsnittlig) og gjenværende utvinnbare reserver slik disse var publisert av OD ved slutten av 2007.


ENERGI OG FINANSKRISEN

Etter hvert som mer av de giftige verdipapirene på Wall Street (av enkelte nå omtalt som et av universets sorte hull) som har vært gjenstand for en kreativitet, som gir begrepet ”virtual reality” en helt ny betydning, blir trukket frem i dagslyset, vil omfanget av den globale kredittkontraksjonen vokse dramatisk. Dette vil få konsekvenser for energi både på kortere og lengre sikt. I motsetning til penger (som med sentralbankers velsignelse kan trykkes opp i nærmest ubegrensede mengder (ref. Zimbabwe)) er energi underlagt en del fysiske lover, blant annet termodynamikkens første hovedsetning.

Det er dette divergenspunktet mellom monetær teori og fysikk mange mener vi nå er i. Ved at den globale oljeforsyningen i noen år nå har vært på platå vil EROEI (Energy Returned On Energy Invested) gradvis synke (for olje eller all energi i væskeform; også omtalt som ”The Red Queen Effect”) slik at mange lån, basert på en fremtid med mindre og ikke mer energi, blir stadig mer problematiske. Disse lånene kan ikke FYSISK bli tilbakebetalt (kontoene kan få drahjelp gjennom inflasjon (eller enda verre tapsavskrivninger), men mye tyder på at få sentralbanker nå er villige til å bruke denne utveien). Dette innebærer at mange finansielle konstruksjoner som er basert på at fremtidig gjeld blir tilbakebetalt mest sannsynlig er dømt til å mislykkes. Dette er basert i at lån (inklusive renter) krever økonomisk vekst (og dermed økt energiforbuk) for å kunne tilbakebetales.

I november ventes IEA å legge frem en rapport som dekker en omfattende analyse av tilstanden til de største oljefeltene i verden. Dette er en rapport som blir imøtesett med stor spenning, også i TOD miljøet.

Hva vil dette innebære for norsk petroleumsvirksomhet?

For selskaper som opplever og/eller kan sannsynliggjøre en reell vekst og har god likviditet vil det være lettere å få finansiert fremtidige prosjekter (selv om oljeprisen i en periode trekker seg tilbake). For selskaper som sliter med vekst vil långivere, som i voksende grad vil ha mindre kreditt tilgjengelige, bli svært tilbakeholdne og selskapene med dårlige utsikter til vekst og stram likviditet vil i voksende grad bli offer for predatorer, det vil si oppkjøp…….i beste fall.

En kombinasjon med fallende petroleumspriser og global likviditetskontraksjon (svekkede muligheter for finansiering) vil betydelig påvirke det internasjonale aktivitetsnivået for energiforsyning, også det norske.

Ukens sitater:

“Two things are infinite: The universe and human stupidity; and I am not sure about the universe.”
- Albert Einstein

“Politics is the art of looking for trouble, finding it, misdiagnosing it and then misapplying the wrong remedies.”
- Ukjent

Den mindre kjente termodynamikkens 4. hovedsetning:

”If the heat is on someone else, it is not on you!”

--------------------

Om noen av leserne ønsker en klar fremstilling på hva finanskrisen handler om anbefales; Herman Daly on the Credit Crisis, Financial Assets, and Real Wealth

som ble publisert på TOD 7. oktober 2008.


KILDER:
[1] OD utvinningsdata
[2] OD årlig rapportering, norsk sokkel
[3] OD ressursregnskap

2008 © RUNE LIKVERN