21. jun. 2008

1. DYKK I BP STATISTICAL REVIEW 2008

Den årlige utgaven av BP Statistical Reveiw of World Energy ble gjort tilgjengelig onsdag 11. juni 2008.

Dette er et omfattende dokument med mye statistikk om energi, enkelte lands og regioner forbruk av energi og viser historiske trender i energiforbruket, totalt og splittet på de enkelte primære energikildene. Dokumentet er mye brukt som en autoritativ referanse av mange miljøer, derfor velger jeg å presentere data fra BP Statistical Reveiw of World Energy på en litt annen måte enn det BP selv gjør.

Dataene for den globale oljeutvinningen (inkluderer råolje, kondensat, NGL og utvinning fra bitumen og kerogen) viste at denne har vært flat gjennom årene 2005 - 2007.


BP Statistical Review lister ikke produksjonsdata for GTL, CTL, agro drivstoff (etanol, biodiesel)) og lagerendringer derfor er det et avvik mellom oppgitte forbrukt volumetrisk og utvunnet volumetrisk energi.

FORBRUKSUTVIKLING MELLOM FIRE GRUPPER LAND


Figuren ovenfor viser den globale forbruksutviklingen for olje (egentlig all energi i væskeform) splittet på fire grupper av land for årene 1965 - 2007 i millioner fat for dagen (Mb/d).
  1. OECD landene (blått areal)
  2. Kina og India (gult areal)
  3. Landene i tidligere Sovjetunionen (FSU; Former Soviet Union, brunt areal)
  4. Øvrige land (Others, grått areal)

Alle plottet mot den høyre y-aksen, og ved å gjøre arealene transparente er det mulig å se utviklingen over hele perioden for de spesifiserte gruppene.

Videre er den inflasjonsjusterte oljeprisen i US$ 2007 tegnet inn mot den venstre y-aksen.


Figuren illustrerer hvordan oljeforbruket i OECD ble redusert i forbindelse med prisøkningene i 1973 (den arabiske oljeembargoen) og etter revolusjonen i Iran i 1979 og den påfølgende krigen mellom OPEC medlemmene Iran og Irak. Oljeforbruket blant de øvrige landene var enten lite berørte eller fortsatt å vokse etter disse prisøkningene. I OECD falt oljeforbruket med 7,5 Mb/d mellom 1979 og 1983.

6,7 Mb/d av denne reduksjonen skjedde blant G-7 landene (Canada, Frankrike, Italia, Japan, Tyskland, Storbritannia og USA). Legg merke til at den siste tids økninger i oljeprisen har redusert oljeforbruket i OECD noe, mens veksten fortsetter eller er lite berørt i de øvrige grupper av land.

Etter oppløsningen av Sovjetunionen falt oljeforbruket i disse landene med rundt 4,5 Mb/d og har så langt på tross av økt økonomisk aktivitet i disse landene ikke nådd samme nivå som før 1990. Om oljeforbruket i landene i tidligere Sovjetunionen nå hadde vært på samme nivå som før 1990, så ville dette satt det globale forsyningssystemet under press på et tidligere tidspunkt.

Situasjonen nå har flere likhetstrekk med situasjonen tidlig på 80 tallet, men det er også en rekke ulikheter som gir grunn til å frykte at situasjonen nå vil bli mer alvorlig. På 80 tallet ble gradvis kjernekraft og naturgass faset inn i energimixen (delvis som substitusjon for olje) hos OECD landene basert på erfaringene fra 70 tallet. Denne gangen er det ingen reelle alternativer som er klare til å overta noe av oljen (og naturgass) sin rolle i energimixen til OECD.

Både Vest Europa og Nord Amerika har allerede eller står foran bratte fall i naturgassutvinningen, noe som vil forsterke den gryende energiklemmen for mange av OECD landene.

Hva som er interessant er at veksten i oljeforbruket fortsetter for de voksende økonomiene som India, Kina og øvrige land. Her opererte mange med forventninger om at størrelsene på økonomiene i OECD og dermed den sterkere kjøpekraften ville sikre disse landene olje.


Om forbruket i OECD fortsetter å falle, vil noe av den frigjorte kapasiteten kunne bli tatt op av de voksende økonomiene (Eksempelvis BRIC landene; Brasil, Russland, India og Kina) og dermed bidra til å dempe et eventuelt prisfall på olje og energi.

Figuren gir grunn til å lete etter svar på hvorfor OECD landene sine økonomier synes så følsomme for oljeprisen, ettersom flere av de store økonomiene (Storbritannia og USA) allerede er i resesjon og mye tyder på at mer smerte er underveis. Ref denne artikkelen med ferske uttalelser fra Storbritannias sentralbanksjef Mervyn King:


“Families will see their standard of living stagnate this year while the value of their homes will fall further, the Bank of England has warned.”
……..
“He and the Chancellor urged families not to demand higher wages and push prices even higher.”

Effektene fra veksten i energiprisene og de finansielle krisene beveger seg stadig nærmere våre nabolag.


PÅVIRKER BEFOLKNINGSMENGDE OMFORDELINGEN AV DET GLOBALE OLJEFORBRUKET?


Basert på den fortsatte veksten i oljeforbruket blant noen voksende økonomier som BRIC landene og tilsvarende (og så langt) det moderate fallet blant G-7 landene fant jeg at det kunne være interessant å se på spesifikke data for de samme landene.

Figuren ovenfor viser spesifikt BNP (Brutto Nasjonal Produkt) per innbygger i 2007 basert på kjøpekraftsparitet i US$(2007) (PPP) mot spesifikt oljeforbruk (fat/år/innbygger) for landene i BRIC og G-7.

Bruk av BNP i en slik sammenheng kan diskuteres da BNP for landene utgjøres av forskjeller i økonomisk struktur. Eksempelvis er 70 % av BNP i USA nå konsum. Videre er det flere som stiller spørsmål ved metodikken som USA nå bruker for å beregne kjerneinflasjonen (CPI) som ikke inkluderer mat og energi. Metodikken i USA er nå bygd opp med geometrisk, hedonisk og substitusjonsledd. Dette har fått flere økonomer til å påpeke at metoden nå underrapporterer prisvekst (eller inflasjon). Er dette tilfelle, så er USA sitt BNP tilsvarende overrapportert.

I mangel av bedre data er det her valgt å legge til grunn BNP data og forhåpentligvis er disse gode nok til kvalitativt å beskrive forskjellen mellom de to gruppene av land. Skulle BNP være over eller underrapportert påvirker det konkurranseevnen i budkrigen om olje tilsvarende.


Figuren tydeliggjør at det er en sammenheng mellom levestandard (uttrykt ved BNP tall) og oljeforbruk. BRIC landene har nok ambisjoner om å bevege seg i retning av samme standard som G-7 landene. Imidlertid kan det være at naturen (gjennom geologi og fysikk) nå setter rammer for utviklingen for landene i de to gruppene. Dersom den globale oljeutvinningen nå har nådd et platå for senere å falle irreversibelt, så vil den eneste måten BRIC landene kan øke sin levestandard på bli på bekostning av standarden i G-7 landene.

11,5 kinesere (det er bare i statistikk at partielle mennesker har noen betydning) har et oljeforbruk som tilsvarer 1 gjennomsnittlig amerikaner. Isolert sett har den gjennomsnittlige kineseren et spesifikt BNP som er rundt 12 % av en gjennomsnittlig amerikaner. Med andre ord skulle den enkelte kineser få problemer med den enkelte amerikaner i en budkrig på olje, tross alt olje tilflyter jo høyeste budgiver.

Hvis det imidlertid er 11,5 kinesere som byr mot en amerikaner, så har disse 11,5 kineserne kollektivt en større kjøpekraft enn den gjennomsnittlige amerikaner, og i et slikt perspektiv vil utfallet av en budkrig bli annerledes.

Kan det være slike effekter vi nå har vært og i voksende grad vil bli vitne til i det globale oljemarkedet?

BRIC landene er nå estimert til å ha vel 2 800 millioner mennesker mot G-7 landenes rundt 730 millioner mennesker. Antall innbyggere i BRIC og ønsket til disse om å aspirere til vestlig levestandard burde være en alvorlig tankevekker for oss alle og kan vel allerede nå fortelle noe om hvilken retning levestandarden i de vestlige landene vil bevege seg. Ref for øvrig lenken ovenfor til talen til Mervyn King.

Med referanse til figuren ovenfor og ved litt kreativt å bruke en analogi om krefter mellom legemer og deres masse (en av Newtons lover) så kan figuren også tjene til å illustrere fremtidige bevegelser av de to gruppene land.


Det hører med til historien at dersom BRIC landene betraktes som et lukket system så er de nå netto eksportører av olje, mens G-7 landene (som et lukket system) nå importer rundt to tredjedeler av sitt oljeforbruk.


UTVIKLING I NETTO OLJEEKSPORT

Enkelt fortalt er netto oljeeksport differensen mellom oljeutvinning og oljeforbruk i et land.

Figuren viser utviklingen i netto olje eksport fra de landene som var netto olje eksportører i 2007. Netto oljeeksport har nærmest vært flat gjennom de siste 4 årene og en dobling av prisen har så langt ikke hatt noen effekt på netto eksporten. Netto eksporten fra Nord, Sentral og Sør Amerika og Vest Europa faller nå bratt. Landene i tidligere Sovjetunionen har så langt hatt en vekst (i netto eksporten), men denne ventes nå å bremse opp.

Netto eksporten fra Midt Østen har tilnærmet vært flat gjennom de siste 4 årene. Veksten i Afrika har nå bremset opp. Midt Østen og Afrika har nå rundt 60 % av den globale netto eksporten av olje. Dette kan isolert forklare interessen for disse regionene.

OPEC 13 har nå rundt 60 % og Midt Østen rundt 43 % av den globale netto eksporten av olje. Det er dette som gjør OPEC mektige og som alle nå håper vil øke utvinningen og viktigst eksporten av olje for å kjøle ned oljeprisen.
De nærmeste månedene vil vise om OPEC enda har denne evnen, eller om OPEC også møter geologiske og fysiske beskrankninger nå.

Jeg vil nå i en periode fremover også publisere gjesteinnlegg på The Oil Drum Europe.

Ukens sitat:


“Complex problems have simple, easy to understand, wrong answers.”

Henry Louis Mencken

KILDER:
[1] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY 2008
[2] CIA WORLD FACT BOOK 2008

10. jun. 2008

EIA IPM JUNI 2008

Juniutgaven fra statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet (Department Of Energy, Energy Information Administration, International Petroleum Monthly; DOE/EIA/IPM) internasjonale petroleumsoversikt ble nylig publisert, inkluderer detaljerte data for den globale forsyningen av all energi i væskeform til og med mars 2008.

I månedens utgave var det gjort mindre revisjoner av dataene. Imidlertid forblir hovedbildet av verdens oljeproduksjon som beskrevet tidligere.

For 2007 var den globale forsyningen av all energi i væskeform 50 kb/d lavere enn i 2006 og 83 kb/d lavere enn i 2005. Med tanke på at dataene kan bli gjenstand for fremtidige revisjoner inntil 18 måneder tilbake i tid gir ikke tallene så langt noen grunn til å svekke oppmerksomheten omkring ”Peak Oil”.

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning av all energi i væskeform (i millioner fat per dag; Mb/d splittet på råolje/kondensat, NGL og annen energi i væskeform (AEV), som blant annet CTL, GTL, etanol, metanol, biodiesel etc.) slik dette ble rapportert av EIA i april 2008 for perioden januar 2001 til og med mars 2008.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

For alle praktiske formål har den globale oljeforsyningen nå vært flat gjennom mer enn tre år. I den ferskeste rapporten fra EIA viser dataene foreløpig en topp i total forsyning av all energi i væskeform i desember 2007.

I diagrammet er også tegnet inn et bevegelig gjennomsnitt for de siste 12 månedene for å glatte ut svingninger fra den ene måneden til den andre, og for å tydeliggjøre trenden i total global oljeforsyning.

Dataene viser nå at den globale forsyningen av all energi i væskeform hadde en topp i februar 2008 på 85,83 Mb/d, og nest høyeste registrering (så langt) var i desember 2007 på 85,67 Mb/d.

Per mars 2008 er høyeste oppgitte utvinning (i millioner fat for dagen; Mb/d) for råolje, kondensat (R + K) og NGL eller kombinasjonen av disse (R + K + NGL) som oppgitt nedenfor;

  • (R + K) FEB 2008 (74,63 Mb/d)
  • (NGL) MAR 2008 (8,08 Mb/d)
  • (R + K + NGL) FEB 2008 (82,66 Mb/d)
  • ALL ENERGI I VÆSKEFORM FEB 2008 (85,83 Mb/d)

Forsyningen av (R + K) har vist en voksende trend gjennom de siste 5-6 rapporterte månedene, og det er enda for tidlig å konkludere om denne trenden vil vare gjennom 2008 og bortenfor. Veksten kommer hovedsakelig fra medlemslandene i OPEC

Annen energi i væskeform (AEV) hadde en foreløpig topp i juni 2007 på 3,80 Mb/d. I denne kategorien er blant annet etanol, metanol og biodiesel inkludert, og som kjent har mange av disse energibærerne lavere volumetrisk energitetthet enn råolje og kondensat.

I følge EIA sine data vokste denne kategorien, AEV, med 0,147 Mb/d i 2007 relativt 2006. Å spå retningen på utviklingen for agrodrivstoff synes nå vanskelig (selv om trenden de siste månedene er fallende) da effektene fra satsingen på dette blir stadig mer synlige og reiser (endelig) voksende etiske og politiske betenkeligheter.


UTVINNINGEN INNEN OPEC 13

Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinningen av råolje, kondensat og NGL (Natural Gas Liquids) for perioden januar 2001 til og med mars 2008 for de 13 medlemslandene i OPEC.

For OPEC har det vært en økning i utvinningen på nesten 0,5 Mb/d de siste 12 månedene.


RUSSLAND

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i råolje, kondensat og NGL utvinningen for Russland fra januar 2001 til mars 2008 sammen med en glattet 12 måneders kurve.

Data for råolje og kondensat utvinningen i Russland viser nå at veksten har bremset opp og faller noe. Dette er i tråd med hva som har vært publisert fra offisielt russisk hold.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

MEXICO
Figuren viser utviklingen i utvinningen av råolje og NGL for Mexico for perioden januar 2001 til april 2008 slik denne er rapportert av Pemex. Basert på et glattet 12 måneders gjennomsnitt falt den totale utvinningen i Mexico med rundt 7 % siste år. Fallet i utvinningen stammer hovedsakelig fra Cantarell der utvinningen i fjor falt med 18 % relativt 2006 i følge Pemex.

OLJEPRISEN
Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeprisen gjennom året fra 2004 og frem til nå. Siden den totale forsyningen har vært flat gjennom de siste årene med voksende nettoimport for OECD landene og Kina og vekst i forbruket i hos de folkerike oljeeksportørene ventes det at en brattere prisstigning tjener til en akselerert global omfordeling av olje etter betalingsvilje.

Per mars 2008 har det tatt 3 år (basert på et løpende, glattet 12 måneders gjennomsnitt) og en økning i oljeprisen på mer enn US$50/fat for å øke den globale forsyningen av all energi i væskeform med 1 Mb/d.

En prisøkning på rundt 100 % har resultert i en økning i den globale forsyningen av all energi i væskeform på drøyt 1 %.

En refleksjon her kan være at industrialiserte økonomier er så til de grader utformet for vekst, at når den billige oljen til å realisere veksten ikke fullt ut er der, så reagerer industrialiserte økonomier nærmest automatisk med global budkrig på oljen i forsøk på å videreføre egen vekst. Nå synes imidlertid prisveksten på olje å påvirke luftfartsindustrien og de delene av bilindustrien som produserer drivstoffhungrige kjøretøy for det kommersielle markedet.

De siste ukene har oljeprisen i gjennomsnitt vært US$60 - 70/fat (eller 90 - 100 %) høyere enn samme periode i 2007 og siden oljeprisen drar med seg prisen på annen energi, vil veksten i energiprisene isolert nå bli betalt med mer enn den ventede veksten i verdens brutto nasjonal produkt. Med andre ord skyter nå overføringen av formue fra oljeimportører til eksportører fart.

OPPSUMMERING

De ferskeste dataene fra EIA på all energi i væskeform, opprettholder fortsatt 2005 som året med Peak Oil. Den svekkede veksten i den amerikanske og britiske økonomien (der flere og flere nå bruker R ordet), smitteeffektene fra dette, en voksende global kredittskvis (egentlig likviditetskontraksjon), voksende inflasjon (som vil trekke rentene oppover), fallende boligpriser etc. vil stadig raskere påvirke forbrukeradferd og dermed blant annet etterspørsel etter olje (og annen energi) og vil sannsynligvis resultere i et temporært fall i oljeprisen og dermed for en periode bidra til å trekke oppmerksomhet vekk fra de fundamentale forholdene i den globale oljeforsyningen inntil tilbudet blir lavere enn etterspørselen…….igjen.

KILDER:

[1] EIA, INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, Juni 2008
[2] EIA, This Week In Petroleum
[3] Pemex, utvinningsdata