25. mai 2008

CONTANGO – ER IKKE EN BY I CHILE

Argentina regnes som tangoens hjemland og sist uke beveget handelen med fremtidskontrakter (”futures”) i olje seg inn i et fenomen som blir kalt contango (som altså ikke er en by i Chile).

Dette innebærer at alle kontraktene inngått på fremtidige oljeleveranser (”futures”) ble gjort opp til en høyere pris enn de med øyeblikkelig levering. Noe av hensikten med denne type handel er å prøve å redusere store svingninger i prisen. Blant de som følger utviklingen i oljemarkedet nøye, også fra det ståstedet om at verden er nær eller kan ha passert punktet med høyeste volumetriske strømningsrater for all energi i væskeform, vakte dette momentan oppmerksomhet og gav opphav til en rekke tolkninger. Medias faste eksperter og analytikere ble også rådspurt fra de alltid årvåkne og velinformerte representanter for pressen.

Kort fortalt innebærer contango at kjøpere av olje er villige til å betale en høyere kontant pris i dag for en leveranse en gang i fremtiden, si desember 2016, enn for en øyeblikkelig leveranse eller levering i neste måned eller om et år. Normalt foregår denne fremtidshandelen under et fenomen som kalles ”backwardation”. Dette innebærer at en kjøper i dag kontant betaler selger en lavere pris for olje som leveres på et senere tidspunkt enn for øyeblikkelig levering eller levering i en av de påfølgende månedene. Dersom forventningene til oljeprisene er at denne vil være forutsigbar virker ”backwardation” rimelig da selger taper alternativ inntekter og kjøper tjener alternativ inntekter på beløpet fra kontraktstidspunkt til levering.

HVA MED CONTANGO?

Ved contango venter kjøper at oljeprisen vil fortsette å stige i fremtiden og er derfor villig til å betale en premie for dette nå. Contango sender dermed et sterkt signal om at prisene på (her) råolje ventes å fortsette å stige inn i fremtiden. Dette kan (ved langvarig contango) gi et incentiv til oljeprodusenter (selgere) om å holde tilbake produksjon da markedet gir et signal om at prisene i fremtiden blir enda høyere og dermed utsikter til enda mer fortjeneste. Denne situasjonen kan ikke vedvare da den vil øke presset på prisen på olje for øyeblikkelig levering eller levering i nær fremtid (økt etterspørsel for å sikre seg eller hamstring) og etter noe tid vil markedet gjennom prisingen bringe kontraktene på fremtidig levering tilbake til ”backwardation”. Prisnivået kan bli påvirket av slike hendelser.

Dette skjedde altså i sist uke ref figuren ovenfor som viser utviklingen i handelen for olje for fremtidig levering på NYMEX for onsdag (full contango), torsdag (partiell contango) og fredag (partiell contango i retning av normalisering med ”backwardation”) sist uke. Legg merke til at contangoen sist uke gjorde at prisene løftet seg. Dersom det er fundamentale forhold, det vil si et tilbudsunderskudd som driver prisene nå, så bør det ikke komme overraskende om sommeren byr på flere contangoer.

Noen tok denne temporære contangoen som et bevis på at markedet hadde startet å prise inn Peak Oil og handelen i fremtidskontrakter ville for all fremtid være i contango for aldri å returnere til ”backwardation”.

En del faktorer peker i retning av at veksten i oljeprisen nå kan være i et boblefenomen (et utrykk for en global budkrig der testen er å se hvem som blir ”the last man standing”) , og fasiten får vi de nærmeste dagene og ukene. Det er vanskelig (i hvert fall for uinnvidde) ”å se” en boble i emning, boblen konstateres best i etterkant.

Det er også vanskelig å få øye på at dette er et resultat av beregnende spekulanter (som er medias og analytikernes ”prime suspects” når skiftinger i oljemarkedet skal forklares folk flest) i markedet. De som spekulerer inntar normalt ikke lange posisjoner, med andre ord spekulantene vil innta korte posisjoner (”shorte”) i håp om å selge olje de har lånt nå for å innkassere en gevinst om prisen faller innen det tidspunktet de skal tilbakelevere lånet sitt. Dette innebærer imidlertid at markedet nå tilføres mer olje og skulle under ellers like forhold innebære et nedadgående press på prisene.
Dette skjer ikke. Om noen nå kjøper opp olje for å lagre denne i en periode for senere salg i forventning om at prisene skal videre opp for dermed å innkassere en gevinst så er dette nå risikofylt da prisene allerede senker forbruket hos blant annet USA.

Legg også merke til at forklaringene om manglende raffinerikapasitet har vært lite fremme i år. Manglende raffinerikapasitet ville kunne indikeres gjennom lagerbygging og nedadgående prispress.

Det er verdt å merke seg StatoilHydro sin oljeekspert som i dette intervjuet før julen 2007 hadde problemer med å forstå at de fundamentale forholdene rettferdiggjorde en oljepris på US$100/fat.


Det har vel enda ikke gått av mote å lytte til erfarne folk?

HVILKE ANDRE FAKTORER KAN TILSI AT DENNE PRISOPPGANGEN ER EN BOBLE?

For noen år siden hevdet jeg i et innlegg i diskusjonsgruppen på YAHOO ”Energy Resources” at den globale økonomien maks kunne tåle en årlig vekst i oljeprisen på US$30 - 40/fat (litt avhengig av styrken til den amerikanske dollaren), da en høyere vekst ville føre til at veksten i den globale økonomien ble fullstendig spist opp av veksten i olje og energiprisene.

Her vil noen hevde at veksten i olje og energiprisene også bidrar til vekst i BNP (Brutto Nasjonal Produkt), og det er for så vidt riktig, det var derfor jeg opererte med et såpass romslig spenn.
For oljeimportører er veksten i oljeprisen negativ da det sender mer penger ut av egen økonomi, derfor vil en for sterk økning i oljeprisen forsterke den negative påvirkningen av BNP for importører.

Oljeprisen drar som kjent med seg prisen på andre energikilder (i begge retninger….enda) og olje utgjør nå knappe 40 % av det globale energiforbruket.
I 2007 var den gjennomsnittlige oljeprisen rundt US$73/fat, så basert på det som er beskrevet ovenfor burde det ventes en maksimal gjennomsnittlig oljepris for hele 2008 på US$100 - 110/fat (ikke justert for dollarsvekkelse), og så langt i 2008 har denne vært US$103 - 104/fat.

Tallet US$30 - 40/fat i årlig oljeprisvekst bør oppfattes som en terskel der en industrialisert økonomi som i hovedsak importerer olje vil oppleve at realveksten i økonomien blir, i beste fall blodfattig. Med andre ord US$30 - 40/fat i årlig oljeprisvekst representerer ikke noe ugjennomtrengelig tak, en høyere prisvekst vil for en industrialisert økonomi, som importerer mesteparten av oljen sin, kunne innebære en raskere kontraksjon av reell BNP, og kanskje er det dette vi nå er vitne til fordi Peak Oil vil resultere i økonomisk kontraksjon (eller resesjon om noen vil) av reell BNP hos importland av olje.

En fallende oljeforsyning vil gradvis innebære redusert materiell levestandard illustrert gjennom krympende reelt BNP, spørsmålet er hvor mange år vil økonomier som i hovedsak baserer seg på vekst kunne takle en resesjon uten at det svekker samfunnets komplekse integritet?

Den stramme forsyningssituasjonen for olje og muligheten for at verden snart når, er på eller kan ha passert punktet med høyest volumetrisk forsyning for all energi i væskeform vil enda fortsette å legge et volatilt oppadgående press på olje og andre energipriser.

I dette innlegget ble det dokumentert hvordan de da lavere oljeprisene allerede påvirker bensin og dieselforbruket i USA. Om dette skyldes utskifting fra store til mindre biler (som bruker mindre drivstoff pr mil), mindre kjøring eller kombinasjoner er det nå vanskelig å si konkret.

En voksende oljepris (og naturgasspris) utgjør en voksende andel av det amerikanske handelsunderskuddet som nå finansieres med lån fra andre land, blant annet Kina og OPEC landene. En voksende oljepris vil under ellers like forhold kunne krympe det kinesiske handelsoverskuddet (blant annet på grunn av Kinas voksende importbehov for olje) og dermed redusere mulighetene for utlån. For OPEC landene vil dette forholde seg annerledes, selv om noen av disse har et anstrengt forhold til USA og i tillegg er mange av disse våkne på effektene fra en stadig svakere dollar.
USA sin vekst i handelsunderskuddet kan ikke vedvare. Det er rett og slett ikke bærekraftig, spørsmålet er hvor lenge vil dette kunne fortsette? Hvordan skal USA få tilbakebetalt sitt akkumulerte handelsunderskudd?
Bruk av inflasjon blir antydet, med andre ord trykking av mer penger som injiseres i økonomien for også å inflatere utenlandsgjelden har vært brukt tidligere i historien, ref Weimar republikken.

Her kunne det være interessant å vite hvordan Statens pensjonsfond – Utland er eksponert!

Mange økonomiske eksperter mener at USA gikk inn i en resesjon i desember 2007 (selv om å erklære resesjon enda rent teknisk kan være noe prematurt). De dramatiske rentesenkingene fra FRB (Federal Reserve Board) i kjølvannet av ”subprime” krisen har for en periode (tilsynelatende) klart å opprettholde noe tillit til finansvesenet. Mange analytikere venter enda at flere subprime implosjoner er i vente. Om ikke dette er nok så vokser nå mislighold av såkalte Alt-A (”liar loans”; lån med lave krav til dokumentasjon om evnen til å betjene lånet. For subprime var kravet enda lavere, men minimum måtte låntaker ha en følbar puls), noe som nå skaper forventinger om fortsatt vekst i tvangssalg av boliger, med de tragedier som følger i kjølvannet.

Mange amerikanske boligeiere (i likhet med norske) har benyttet muligheten til å bruke den amerikanske varianten av rammelån, med andre ord ettersom boligverdien vokste, økte boligeierne lånene mot sikkerhet i en andel av verdiøkningen på boligen. Pengene gikk til konsum, 70 % av USAs BNP er nå konsum. Dette ble omtrent som å ha en egen minibank i stua. Boligprisene i USA stuper nå, noe som fort bringer mange låntakere i den situasjonen at de sitter med gjeld et stykke over der pipa slutter og himmelen begynner. Bankene prøver å dekke dette inn gjennom ytterligere sikkerhet, ”collateral”. SUV’er faller nå 50 % i pris årlig, med andre ord det som for et år siden kunne synes som god tilleggssikkerhet, er nå nærmest verdiløst. Bankene kjøper nå over 90 % av boligene som blir tvangssolgte. Så selv om boligsalget i USA tilsynelatende er lite svekket, så vokser lagerbeholdningen raskere av usolgte boliger som er i bankenes besittelse. Dette vil forsterke den nedadgående trenden i boligprisene i USA.

Noen analytikere spår at boligprisene i USA vil falle fra 60 % til 80 % av toppverdien i 2006.

Baktanken med å skrive litt om amerikanske økonomiske forhold er å vise at det kan være økonomiske krefter i sving som kan komme til ytterligere å redusere det amerikanske forbruket, også oljeforbruket.

Under resesjonen på slutten av 70 og begynnelsen av 80 tallet falt det amerikanske oljeforbruket med knappe 20 %, eller vel 3,5 Mb/d over en 5 års periode da den amerikanske økonomien gikk inn i en dyp og langvarig resesjon.

Figuren ovenfor viser utviklingen i det amerikanske oljeforbruket for perioden 1965 - 2006 (den venstre y-aksen som ikke er nullskalert) mot utviklingen i den inflasjonsjusterte oljeprisen (i US$2006) i samme periode (den høyre y-aksen).
I fra 1979 til 1980 falt det amerikanske oljeforbruket med 7,5 % etter at oljeprisen hadde lagt på seg rundt US$40/fat (2006 verdier). Situasjonen med oljeprisen nå har mange likhetstrekk med situasjonen for snart 30 år siden.

Historien har som kjent en ubehagelig evne til å gjenta seg, og er det dette vi nå er vitne til?

Mange tegner et langt dystrere bilde av den resesjonen som nå begynner å ta grep (stadig flere trekker paralleller til 1930 årene), og det bør derfor ikke komme som en overraskelse om at det amerikanske oljeforbruket igjen krymper betydelig og også denne gangen drar med seg oljeforbruket i andre økonomier. Etterspørselen etter olje kan i årene fremover komme til å falle merkbart og dra med seg prisen på denne ferden. Mange venter nok at OPEC vil prøve å dempe prisfallet gjennom å stenge inne produksjonskapasitet (dvs. lagre olje for fremtiden) for dermed å forsøke å etablere et prisgulv for olje slik de forsøkte tidlig på åttitallet.


I en dyp og langvarig global resesjon kan forbruket/etterspørselen falle raskere enn den fysiske oljeforsyningen og dermed skape en periode med tilbudsoverskudd og nedadgående prispress.

Dersom toppen for den volumetriske forsyningen av all energi i væskeform har vært, er eller er nær så kommer denne resesjonen og det ventede omfanget på et svært ugunstig tidspunkt også med tanke på å rette oppmerksomheten mot de fundamentale forholdene i den globale oljeforsyningen. Et merkbart fall i oljeprisen fremover vil for en periode redusere leting og utvikling av alternativer og samtidig bringe frem i tid nedstengning av produksjon som raskere blir ulønnsom. Dette vil gjøre at perioden med et potensielt tilbudsoverskudd av olje blir kortvarig (kanskje 3 - 5 år), og at en fremtidig gjenstart av økonomiene blir vanskeliggjorte på grunn av………for lav oljeforsyning.

Det er med bakgrunn i slike utsikter at jeg ville foretrekke å oppleve at oljeprisen forblir høy, og endog fortsetter en moderat vekst.

Uansett hvordan en ser det, er det mye som tyder på at vi nå lever i stadig mer interessante tider.

UKENS SITAT


“America, the land where people can no longer afford to pay for the gas they need to drive to the jobs they work to pay for the homes they can no longer afford.”
Ilargi – The Automatic Earth

KILDER:
[1] NYMEX
[2] BP STATISTICAL REVIEW 2007

2008 © RUNE LIKVERN

18. mai 2008

STATENS PENSJONSFOND – UTLAND, revisited

Jeg har mottatt flere e-poster og kommentarer som uttrykker ønske om en oppdatering (av dette innlegget) om utviklingen av SPU (Statens pensjonsfond – Utland) i lys av utviklingen av markedsverdien av SPU, hveteprisen og oljeprisen.

Tabellen ovenfor viser markedsverdien for SPU (Statens pensjonsfond – Utland), ved noen rapporteringsdatoer.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett har regjeringen nedrevidert prognosen for størrelsen på SPU ved utløpet av 2008. Ref artikkelen "Milliardsmell for oljefondet".



Figuren ovenfor viser den historiske utviklingen i markedsverdien for SPU og en prognose fra Finansdepartementet til 2015. Prognosen reflekterer en betryggende vekst, eller er det under utvikling flere parallelle stormer som konvergerer til en perfekt storm som kan forstyrre veksten i SPU?

PRISUTVIKLING RÅOLJE OG HVETE



Figuren ovenfor viser utviklingen i nominelle olje (Brent; røde indikatorer mot den høyre y-aksen) og hvete (gjennomsnitt for all hvete; blåe indikatorer mot den venstre y-aksen) priser fra januar 1988 til nylig.

Den bratte prisveksten på olje og hvete den siste tiden burde normalt være en vekker for mange, og konsekvensene av en prisvekst på strategiske råvarer, som er større enn lønnsveksten, vil naturlig nok ha effekt på reell disponibel inntekt. Videreføres dette med at prisveksten virker inflatorisk så synes det opplagt at en slik prisvekst vil bidra til å legge et oppadgående press på rentene (noe som også bidrar til reduksjon i reell disponibel inntekt).


OPPDATERING 23.05. 2008

Figuren ovenfor viser hva markedsverdien av SPU kunne blitt byttet inn til i form av hvete og olje over tid inntil 1. kvartal 2008. Figuren er oppdatert med offisielle data for SPU pr. 1. kvartal 2008, ref denne reportasjen av 23. mai 2008.

Ved utløpet av 1. kvartal 2008 var markedsverdien av SPU 1 947 milliarder NOK.

Videre er dataene for hvete revidert mot de ferkeste dataene fra USDA for mars 2008.

Så langt hadde SPU målt i råvarene hvete og olje en topp i 2006.

I sympati med og av hensyn til krakknissene besluttet redaksjonen og ikke å illustrere utviklingen i SPU med havregryn.


SPU ville ved utløpet av mars 2008 kunne kjøpt 3,7 milliarder fat olje av Brent kvalitet, eller i overkant av det som nå regnes som totalt opprinnelig utvinnbart av den norske delen av Statfjordfeltet som ved årsskiftet 2007/2008 var rundt 3,6 milliarder fat. Denne oljemengden ville kunne dekke Norges oljeforbruk i vel 45 år med dagens forbruksnivå. Noen vil sikkert prøve å fremstille en slik periode som en evighet, noe som viser at selv godt innarbeidede ord nå er gjenstand for inflasjon.

Pr. 23. mai 2008, og forutsatt at SPU hadde en markedsverdi på 2 000 milliarder NOK så ville SPU kunne byttes til rundt 3,0 milliarder fat olje (@US$132/fat).

Målt i strategiske råvarer faller altså SPU nå i verdi, noe som ikke burde være overraskende siden prisveksten på råvarer nå er større enn veksten i markedsverdien for SPU.

ER EN PERFEKT FINANSIELL STORM I EMNING?

Mange av de som følger den internasjonale finansuroen har lenge ment at denne nå befinner seg inne i orkanens øye, og det er vanskelig å spå om hvordan finansuroen vil arte seg når resten av orkanen trekker inn over et fra før turbulent finansielt landskap.

GEAB (Global Europe Anticipation Bullentin) publiserte nylig noen utsikter for verdensøkonomien; ”June/July 2008 – New Tipping Point in the Global Systemic Crisis: When the Illusion that the Crisis is under control fades away…” lister følgende 7 punkter omkring utsiktene frmover;



  • Eiendomsmarkedet: En bunnløs sjakt

  • Globale finansboblen: Inflasjonen er på fremmarsj

  • Amerikansk økonomi: Resesjonen etablerer seg

  • Amerikansk offentlig gjeld: ”The big return”

  • Amerikansk dollar: Det ikke eksisterende omslaget

  • Europa: Dekopling bekreftet – Hjertet av Euroland står mot / UK går inn i resesjon

  • Asia: Alvorlig nedgang ventes


Artikkelen inneholder en del grafikk og dokumentasjon som burde gi opphav til revisjon av illusjonene til mange. (Rapportene fra GEAB kan abonneres på.)

De som så vidt har skaffet seg litt innsikt i ”sub-prime” og "Monoline meltdown?" kan nå lære mer om Alt-A hos Mr. Mortgage.


Det kan bli interessant å følge utviklingen i markedsverdien av SPU i tiden fremover.


KILDER:
[1] SPU, Norges Bank og Finansdepartementet


[2] Oljedata; Oljedirektoratet


[3] Oljepris, EIA


[4] Hvetepris, USDA



2008 © RUNE LIKVERN

12. mai 2008

OLJEPRIS OG AMERIKANSK DRIVSTOFF FORBRUK


Ved å se seg om i medieverdenen er det åpenbart ikke mangel på ideer, oppfatninger, forklaringer, bortforklaringer, synsinger etc. til hva som er årsaken til veksten i oljeprisen. Hver gang det skjer oppadgående bevegelser i oljeprisen presenterer media de samme analytikerne som gjentar sin for lengst etablerte liste over mistenkte. Det synes imidlertid å være et underskudd på erkjennelse av og referanse til hva de harde dataene forteller. En studie av de harde dataene utgjør lite lystelig lesning.

Det at alle ekspertene, som media så langt har brukt til å spå om oljeprisutviklingen, bommer så fatalt med sin innsikt, som i utgangspunktet burde være bedre enn hos folk flest, forteller isolert sin egen historie. Det kan virke som denne innsikten egentlig begrenser seg til å resitere bulletiner fra Bloomberg News, CNBC, CNN osv.
OLJEPRISEN
Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeprisen (Brent) fra januar 2001 til mai 2008.
Det å spå om oljeprisen synes å være en stadig dristigere risikosport og burde vel få flere til å begynne å undres på hva som er de reelle fundamentale årsakene til den voksende volatiliteten. Svingningene i oljeprisen svekker forutsigbarheten som mange bedrifter er avhengige av, som for eksempel innen luftfarten, som nå stadig må nedskalere og/eller fusjonere i heroiske forsøk på å få tilbake sorte tall på bunnlinjen, for uten sort blir veien kort til skifteretten.

Oppenheimers oljeanalytiker, Fahdel Gheit, har innsett klokskapen i ikke lenger å delta i denne risikosporten (spå oljeprisen) og konkludert med at det å spå om oljeprisen blir som å tippe lotto, der den som tipper riktig gjør det ikke på grunn av at vedkommende er smart, men fordi vedkommende har flaks. Åpenbart kan vi vente en revisjon av den universelle definisjonen for smart i fremtiden…….den vil nå også inkludere omfanget av flaks

Det skal visstnok være tilbudt mer enn nok olje til US$1 000/fat ute i markedet, men det synes nå å være liten interesse for denne oljen. Det er med andre ord ikke et tilbudsunderskudd som er problemet i markedet. Problemet er at tilbudet av olje til under US$100/fat nå er alt for lavt (om det da i det hele tatt eksisterer), olje til US$50/fat ble markedet utsolgt for en tid tilbake.

BENSINFORBRUK, USA
Figuren overfor er basert på data fra EIA TWIP (This Week In Petroleum) og viser utviklingen i det amerikanske bensinforbruket (mot den primære y-aksen MERK: aksen er ikke nullskalert), sammen med en 52 ukes glattet gjennomsnitt (rød linje) og utviklingen i den gjennomsnittlige vektetede bensinprisen i USA, sort linje.

Figuren illustrerer hvordan bensinprisen er gjenstand for sesongmessige svingninger, der prisen normalt går opp i kjøresesongen. De tre siste årene har imidlertid bensinprisen begynt å legge på seg mange uker før den offisielle starten på kjøresesongen og det som er annerledes i 2008 er at bensinforbruket faller mens prisen vokser. Figuren illustrerer at det kan synes som at ”demand destruction” starter ved US$3/gal.

Data fra EIA viser et fall i det amerikanske bensinforbruket på under 1 % (mindre enn 0,8 %) hittil i 2008 relativt samme periode i 2007. I de to foregående årene vokste forbruket og prisen sammen. (Dataene kan bli gjenstand for fremtidige revisjoner, men det er grunn til å tro at de nå viser en riktig trend.)
DIESELFORBRUK, USA

Figuren ovenfor viser utviklingen i det amerikanske dieselforbruket fra 1. jan 2000 til 5. mai 2008, mot den venstre y-aksen (merk: aksen er ikke nullskalert) sammen med en 52 ukers glattet gjennomsnitt (rød linje) og prisutviklingen (US$/Gallon), sort linje, mot den høyre y-aksen.

Figuren illustrerer at dieselforbruket falt med nærmere 3 % hittil i 2008 relativt samme periode i 2007. Det er en synlig knekk i forbrukskurven da dieselprisen passerte US$3,50/Gal. Igjen er det grunn til å tro at dataene fra EIA viser en riktig trend og årsakene til fallet i forbruket kan være mange og forankret i lavere økonomisk aktivitet. Mye varetransport går på landeveien og fallende besøk til supermarkedene og gjennom det mindre innkjøp av ”stuff” kan her være medvirkende årsak.


To indikatorer som kan hjelpe og identifisere årsakene vil være omsatt varevolum hos kjøpesentra som Wal-Mart, og utviklingen i USA sitt handelsunderskudd justert for energiimport.


Dataene som er ferske kan inneholde noe støy, men de gir nå grunn til å tro at de beskriver en riktig trend.


Totalt er forbruket av bensin og diesel i USA hittil i 2008 redusert med omtrent 1,5 % relativt samme periode i fjor.
Det reduserte forbruket av bensin og diesel i USA reiser noen interessante spørsmål.

  • Skyldes nedgangen prisøkningene som nå virkelig begynner å bite hos forbrukerne?
  • Skyldes nedgangen fallende global forsyning (eller fallende netto eksport) av råolje/kondensat?
  • Eller en kombinasjon av de to ovenfor?

Om den globale forsyningen hittil i 2008 har vært identisk med nivået i samme periode i 2007 så vil nedgangen i USA ha blitt kompensert gjennom økt forbruk et annet sted på kloden og da hos noen med bedre betalingsvilje enn amerikanske forbrukere…..og de er det ikke mange av nå.

I dette innlegget som inkluderte data fra EIA på den globale oljeforsyningen til og med januar 2008 viste disse at det hadde vært en vekst i forsyningen i januar 2008 relativ januar 2007. Imidlertid vil en enda måtte avvente ytterligere historiske data for å se hvordan utviklingen videre gjennom 2008 virkelig blir.
Dersom den globale oljeforsyningen (eller den globale netto eksporten) nå har startet på en sørlig ferd, så vil dette fortsatt gi styrke til oljeprisen og ytterligere inflatorisk press. Om oljeprisutviklingen, forbruksutviklingen for bensin/diesel i USA og lagerstatus (petroleum) i USA nå kan tjene som indikatorer for forsyningssituasjonen globalt for olje, så peker disse indikatorene på en stram forsyningssituasjon og prisingen av olje forgår som kjent ved det marginale fat.

Det som nå er interessant er at ferske data fra statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet viser en nedgang i bensin og dieselforbruket i USA hittil i 2008 relativt samme periode i 2007. De siste ukene har det vært god lagerbygging (med gode lagernivå) i USA, isolert sett er disse informasjonsbiter som skulle indikere at prisen på råolje skulle bli gjenstand for nedadgående press fra den usynlige hånden til Mr. Marked. Dette skjer altså ikke, råoljeprisen fortsetter jakten på nye rekorder. Det kan nå synes som om at Mr. Marked sin ”usynlige hånd” for oljeprisen er i ferd med å omdannes til en………usynlig og hardtslående knyttneve.

Forklaringene om at det er spekulanter og svekket dollar som driver prisen til værs forklarer ikke det hele. Normalt er det raffinerier som kjøper råolje og disse har lager for denne. Hvor skal spekulantene gjøre av sin råolje? Hvilke posisjoner har disse spekulantene i så fall inntatt? Et bilde av dette kunne fort illustrere risikoeksponeringen deres.


UTVIKLINGEN I AMERIKANSKE DOLLAR

Figuren ovenfor viser utviklingen i vekslingskursen for amerikanske dollar (US$) mot norske kroner og EURO (€) for perioden 1. januar 2001 til 9. mai 2008. Den amerikanske dollaren har nå nesten tapt halvparten av sin verdi mot disse valutaene siden sommeren 2001.

Hittil i 2008 har den amerikanske dollaren mistet omtrent en sjettedel av sin verdi mot blant annet norske kroner og EURO (€) relativt samme periode i fjor. Oljeprisen i fjor på denne tiden lå rundt US$65/fat, så en korreksjon i oljeprisen for en svekket dollar skulle tilsi en oljepris rundt US$77/fat nå.

Det å skulle tilskrive den øvrige veksten i oljeprisen på rundt US$50/fat til spekulanter blir mildt sagt lettvint.

SPEKULANTENE

Spekulantene er en sikker gjenganger på listen over mistenkte når endringer i oljeprisen skal forklares folk flest. I prinsippet kan det spekuleres etter to linjer i oljemarkedet, enten ved å innta lange posisjoner, dvs inngå kontrakter nå på leveranser si 5 år frem i tid, eller innta korte posisjoner (”shorte”), selge en leveranse (normalt bestående av n porsjoner på 1 000 fat) nå og tilbakelevere ”lånet” noen måneder frem i tid. Mengden korte posisjoner vil til enhver tid være lik mengden lange posisjoner. Mye taler for at ”shorting” er det som driver spekulantene, dvs disse aktørene selger nå olje som de ”låner” hos noen som er ”long”, mot å tilbakelevere dette lånet innen noen dager eller måneder. De som ”shorter” vedder med andre ord på at oljen skal ned i pris et stykke frem i tid, og fortjenesten ligger i den potensielle differansen mellom oppnådd pris nå og en fremtidig gjenkjøpspris.

De som har fulgt utviklingen i råvaremarkedet noe tid vil imidlertid ha registrert noe særegent ved den siste tids prisoppgang på olje, og det ligger i varigheten (ref figuren lenger oppe i innlegget). Gull som etter en kort gjesteopptreden over US$1 000/unse i mars i år er nå under US$900/unse.

Varigheten av den høye oljeprisen burde nå være et signal om at ”shorting” i olje nå i voksende grad er en eksklusiv risikosport for de som gjerne kan og vil skilles fra pengene sine. Risikoen øker nå raskt for at de som har gått ”short” vil måtte kjøpe og tilbakelevere oljen ved en høyere pris enn den de solgte for.
På den annen side vil det enda ta lang tid før vi får oppleve ”Peak Stupidity”……..om noensinne.

Dersom en gruppe spekulanter driver opp oljeprisen så vil disse være avhengige av lagerplass. Dette kan selvfølgelig lagres om bord i tankskip som så ankrer opp. Er dette nå en del av virkeligheten kan en sikkert gå tørrskodd på disse tankskipene fra Bergen til New York i august, samtidig med at tankratene drar til himmels.

Dersom forklaringene til snakkehodene i media nå har noen som helst kraft hos folk flest vil jeg her lansere en ny (og minst like kraftfull og troverdig) forklaring til oppgangen i oljeprisen. Prisfastsettelsen i markedet for råolje blir nå fullstendig dominert av aktivitetene fra de destruktive, menneskevonde og usynlige gnomene (disse gnomene er i slekt med krakknissene, og informerte kilder vil ha det til at deres faderlige opphav er katastrofenissen, noe som dessverre ikke lar seg bevise gjennom DNA testing. Det at gnomene er usynlige vanskeliggjør også alle antropologiske studier av arten, noe som dermed forklarer den mangelfulle dokumentasjonen om arten).


Jeg kan selvfølgelig ikke bevise dette med de usynlige gnomene og heldigvis (for meg) kan ingen andre …………motbevise det.

Ha fortsatt en god dag!

PS! I det siste har jeg begynt å bruke tonic til havregrynene, kan dette være et omen?

…….

”The significance of crises is the indication they provide that an occasion for retooling has arrived.”

-Thomas S. Kuhn
The structure of Scientific Revolutions

KILDER:
[1] DATA PÅ OLJEPRIS, BENSIN/DIESEL PRIS OG BENSIN/DIESELFORBRUK I USA;EIA; This Week In Petroleum
[2] VALUTADATA; NORGES BANK


2008 © RUNE LIKVERN