21. sep. 2007

VAR ”PEAK OIL” I 2005? (forts. 07)


Det er nå mer enn to måneder siden jeg har presentert den løpende utviklingen i den globale forsyningen av all energi i væskeform slik dette blir rapportert av EIA i IPM (International Petroleum Monthly).

EIA IPM SEPTEMBER 2007

Septemberutgaven fra statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet (Department Of Energy, Energy Information Administration, International Petroleum Monthly) internasjonale petroleumsoversikt ble nylig publisert, inkluderer detaljerte data for den globale forsyningen av all energi i væskeform til og med juni 2007.

I månedens utgave var det gjort omfattende revisjoner av dataene tilbake til 1997, hovedsakelig av dataene for Kasakhstan og i utvinningen av NGL. Imidlertid forblir hovedbildet av verdens oljeproduksjon som beskrevet i tidligere innlegg i denne serien.
For de seks første månedene av 2007 var den globale forsyningen av all energi i væskeform 168 kb/d høyere enn for samme periode i 2006.


Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning av all energi i væskeform (i millioner fat per dag; Mb/d splittet på råolje/kondensat, NGL og annen energi i væskeform (AEV), som blant annet CTL, GTL, etanol, metanol, biodiesel etc.) slik dette ble rapportert av EIA i september 2007 for perioden januar 2001 til og med juni 2007.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

For alle praktiske formål har den globale oljeforsyningen vært flat i snart tre år og unntakelsesvis har den nominelle oljeprisen beveget seg under $50/fat. Fredag 12. januar i år sluttet oljeprisen (Brent) rett under $50/fat. Nå er den over $80/fat (WTI) og blant annet på grunn av lagertekkene (olje) i USA ventes den fortsatt å ville legge på seg. Normalt har oljeprisen de siste årene trukket seg noe tilbake etter ”driving season” og under fyringssesongen (ref figur lenger nede i innlegget). Dette året viser oljeprisen så langt liten vilje til å gjenta tidligere års mønster.

I diagrammet er også tegnet inn et bevegelig gjennomsnitt for de siste 12 månedene for å glatte ut svingninger fra den ene måneden til den andre, og for å tydeliggjøre trenden i total global oljeforsyning.

For hele 2006 var den globale forsyningen av all energi i væskeform 7 kb/d (7 000 fat/dag) høyere (eller rundt 0,008 prosent og IKKE justert for energiinnhold) enn i 2005. (EIA og IEA forventet i 2005 at oljeforbruket (og forsyningen) ville vokse med 1,5 - 2,0 % i 2006 relativt 2005.)

De faste leserne av denne bloggen vil registrere at tallene fra EIA sin månedsrapport for september 2007 innebærer mindre revisjoner av dataene fra forrige innlegg i denne serien her på bloggen.

Dataene viser nå at den globale forsyningen av all energi i væskeform hadde en topp i juli 2006 på 85,527 Mb/d, og nest høyeste registrering (så langt) var for mai 2005 på 85,379 Mb/d. Mai 2005 er fortsatt den måneden, så langt, som viser en topp i totalutvinningen av råolje, kondensat og NGL.

Pr juni 2007 er høyeste oppgitte utvinning (i millioner fat for dagen; Mb/d) for råolje, kondensat (R + K) og NGL eller kombinasjonen av disse (R + K + NGL) som oppgitt nedenfor;

  • (R + K) MAI 2005 (74,30 Mb/d)
  • (NGL) FEB 2007 (8,03 Mb/d)
  • (R + K + NGL) MAI 2005 (82,09 Mb/d)
  • ALL ENERGI I VÆSKEFORM JULI 2006 (85,53 Mb/d)

Verdens forsyning av råolje og kondensat var 0,244 Mb/d lavere for hele 2006 relativt 2005, og forsyningen av råolje og kondensat var 1,49 Mb/d lavere i juni 2007 relativ mai 2005.

For hele 2006 var (R + K + NGL) 94 kb/d lavere enn i 2005. Selvfølgelig er ikke dette signifikant og vil enda ikke kunne rettferdiggjøre at definitive konklusjoner kan trekkes, men viser en nedadgående trend i forsyningen. En justering for effektene fra orkanene Katrina og Rita vil nå forsterke 2005 sitt kandidatur for Peak Oil.

Så langt viser offisielle data fra EIA at den måneden med den nest høyeste råolje og kondensat utvinningen var desember 2005 med 74,27 Mb/d.

UTVINNINGEN AV NGL

Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinningen av NGL for perioden januar 2001 til og med juni 2007.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

For NGL (Natural Gas Liquids) viser dataene fra EIA at NGL så langt hadde en topp i februar 2007. I følge EIA økte NGL forsyningen i 2006 til 7 804 kb/d (7,80 Mb/d) som er en økning på 150 kb/d relativt 2005.

ASPO har i sin prognose lagt til grunn en global forsyning på 10 Mb/d av NGL i 2010, og andre presenterer NGL utvinningen nå å være rundt 10 Mb/d.

De tre siste årene har den globale NGL utvinningen økt med omtrent 0,6 Mb/d, og med en fortsatt årlig vekst i den globale NGL utvinningen på 0,2 Mb/d, så vil den globale NGL utvinningen bli liggende langt under ASPO sin prognose for 2010. Det finnes gode grunner til å vente at den globale NGL utvinningen vil vise svekket vekst i årene fremover.

De historiske dataene fra EIA gir nå meget dårlig støtte for å vente en NGL utvinning på 10 Mb/d i 2010.

Annen energi i væskeform (AEV) hadde en foreløpig topp i juni 2007 på 3,78 Mb/d som er 0,14 Mb/d over den forrige rapporterte toppen fra august 2006. I denne kategorien er blant annet etanol, metanol og biodiesel inkludert, og som kjent har mange av disse energibærerne lavere volumetrisk energitetthet enn råolje og kondensat.

I følge EIA sine data vokste denne kategorien, AEV, med 66 kb/d (0,066 Mb/d) i de seks første månedene av 2007 relativt samme periode i 2006. Råolje og kondensat hadde et fall på 90 kb/d i årets 6 første måneder relativt samme periode i 2006.

Alternativene klarer med andre ord ikke fullt ut å kompensere, verken på volum eller energibasis, for den reduserte forsyningen av råolje og kondensat.

UTVINNINGEN INNEN OPEC 12

Så langt har den rapporterte utvinningen (R + K + NGL) innenfor OPEC 12 (inklusiv Angola) vist en topp i september 2005, og siden et svakt fall.

For OPEC 12 er det for (R + K + NGL) rapportert en nedgang på 0,25 Mb/d i 2006 relativt 2005.

OPEC 12 hadde en foreløpig topp i september 2005 på 36,16 Mb/d (R + K + NGL), og pr juni 2007 er utvinningen redusert med 1,68 Mb/d.

Ved OPEC møtet i september ble det besluttet å øke kvotene med 0,5 Mb/d, og data fra Platts viser at OPEC har produsert omtrent 1,0 Mb/d over de forrige kvotene før septembermøtet.


SAUDI ARABIA

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i olje, kondensat og NGL utvinningen for Saudi Arabia fra januar 2001 til juni 2007 sammen med en glattet 12 måneders kurve.

Data for råolje og kondensat utvinningen i Saudi Arabia viser at denne er redusert fra 9,30 Mb/d i august 2006, og har ligget flatt på 8,60 Mb/d i perioden februar til og med juni 2007.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

OPPSUMMERING

Historiske data fra EIA bekrefter fortsatt en flat global forsyning av all energi i væskeform.

Så langt viser data fra EIA at den totale globale forsyningen av all energi i væskeform og på energibasis hadde en topp i 2005.

Økningen i den globale forsyningen i 2006 relativt 2005, som er langt, langt under 1 %, er selvfølgelig ikke signifikant. Imidlertid om den nå ses i sammenheng med data fra EIA for juni 2007, Cantarell (i Mexico) som nå stuper, at sannsynligheten [basert på tilgjengelig analysert dokumentasjon] for at den mest produktive delen av verdens største oljefelt Ghawar i Saudi Arabia nå opplever redusert utvinning, fallende utvinning fra andre produktive regioner som ikke blir balansert med tilsvarende økninger fra regioner i fortsatt vekst, vil jeg opprettholde min spådom om at den globale forsyningen av all energi i væskeform for hele 2007 blir lavere enn i 2006.

For å opprettholde økonomisk vekst vil tilgjengelig energi for sektorer utenfor energi måtte vokse, og siden oljemarkedet nå er strammere vil en vekst kun sikres gjennom fortsatt prisrasjonering, som stadig rammer høyere i næringskjeden.

HER PÅ BERGET

De færreste klarer å erkjenne sammenhengene mellom energiforbruk, utslipp av klimagasser og økonomisk aktivitet. Den subsidierte satsingen på etanol og metanol sender matvareprisene mot nye høyder. Veksten i energiprisene skaper finansiell uro som forsøkes løst gjennom temporære grep som å tilføre markedet mer penger og/eller renteendringer.

Her i Norge tror en forsker i petroleumsøkonomi ved høgskolen i Lillehammer på kollaps i oljeprisen på grunn av andre energiformer, hvilke klarer han hverken å konkretisere eller sannsynliggjøre, og vedkommende vil derfor åpenbart ha nytte av en ”reality check” når det gjelder å forstå oljens unike egenskaper, samt realitetene omkring blant annet status på planlegging av og oppskalering av kjernekraftverk.

En rekke ting er annerledes nå fra 1979 og tidlig åttitallet, blant annet vokste da naturgass og kjernekraft sin relative og absolutte andel i energimixen.

Nå er mulighetene for energisubstitusjon langt mer begrenset, ….og i går kveld passerte oljeprisen $84/fat (WTI).

Figuren ovenfor viser prisutviklingen for Brent siden januar 2004 og frem til nå. På tre år har oljeprisen doblet seg, og så langt i år har ikke oljeprisen trukket seg tilbake etter avslutning av ”driving season” og økningene i kvotene til OPEC.

Vil oljeprisen passere US$90/fat før slutten av oktober?

En gledelig prøveballong ble nylig sendt opp av partisekretæren for landets største parti, som mange av denne bloggens lesere vil oppleve ligger nær den virkeligheten vi nå beveger oss inn i.

Reaksjonene uteble ikke fra representanter for partiene som sanker stemmer fra velgerne med de absolutt bratteste diskonteringsratene (eller for å oversette til norsk; blant tilhengerne av ”kortsiktighetens tyranni”). Det er interessant å merke seg at noen av de samme partiene blant sine fanesaker har;……… ”mer kunnskap i skolen”.

Utenfor skolen(e) synes kunnskap å ha.……… ingen verdi.

Politikk synes mindre og mindre å handle om å forholde seg til realiteter, og ”Peak Oil” kan synes å være for stort for mange politikere,…… så disse politikerne fortjener vel de velgerne de får.

……….

OVERHØRT… (Reprise!)


”The problem (Peak Oil) will solve itself.”

“But not in a nice way.”


-----------------------------------

Har leserne kommentarer de ønsker å dele?


KILDER:

[1] EIA, INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, SEPTEMBER 2007

18. sep. 2007

KORT RAPPORT FRA CORK



Tomtønna og jeg vil her formidle noen inntrykk fra Cork (whiskey-anmeldelsene er enda i kladdestadiet…….)

Generelt sitter begge igjen med et godt inntrykk av konferansen. Den begynte godt med innledningen til Schlesinger (tidligere energiminister i USA) om at det langsomt kom ”backdoor admissions” fra IEA og EIA om ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i oljemarkedet. Bio(løsningene) ble omtalt som politiske løsninger.

Det ble fulgt opp med et foredrag som viste et stort avvik mellom hva USGS mente gjenstod å finne (YTD) og oljeselskapene. USGS hadde estimert 700 Gb YTD og oljeselskapene 250 Gb.

Tertiære utvinningsmetoder var nå estimert til å kreve $90-100/fat for å gi lønnsomhet.

Flere presentasjoner tok for seg at global utvinning ville nå 95-100 Mb/d, men eksisterende global raffineringskapasitet er rundt 85 Mb/d, ingen nye store raffinerier er under oppføring, og krever 5-7 års byggetid.

I paneldebatten utrykte konsernsjefen for canadiske Talisman at han mente ”peak oil” er nå. Talisman hadde grundig vurdert tjæresanden i Canada og konkludert med at ”There was easier and better ways to make money.”

Representanten fra det franske petroleumsinstituttet mente verdensøkonomien ville havne i resesjon ved $100/ fatet.

Lord Ron Oxburgh (tidligere styreformann SHELL UK) holdt en presentasjon som formidlet det samme budskapet som……Matt Simmons.

Amerikaneren Nate Hagens holdt et fascinerende foredrag om hvordan mennesker vurderer nåtiden i forhold til fremtiden, og at mennesker under stress tenderer til å prioritere kortsiktige valg, og at vi i en periode med ”plenty” at det gjelder å tenke fremover og planlegge for urolige tider.

The Oil Drum's Euan Mearns og forfatteren i god stemning etter å ha avklart den globale raffineringskapasiteten.

(Jeg planlegger å komme tilbake med en mer omfattende av Hagen’s foredrag på ”Kveldssong…”)

Til slutt ble det påpekt at regjeringer og akademia reagerte for langsomt på gryende forandringer, og at det er politikernes oppgave å ivareta folkets interesser.


8. sep. 2007

SPÅR STATOIL OM FORTIDEN?

Som kjent er det vanskelig å spå om fremtiden der den uinformerte raskt risikerer å belønnes med nominasjon til Tomtønnas ”Hall of Fools”.

Fortiden derimot skulle det være nok av autoritative og velrenommerte kilder til å kunne fremkalle et bilde som det kan skapes bred og uniform enighet om. Det virker at nå i informasjonssamfunnets tidsalder med internett og kontinuerlig forbedrede dataverktøy og en unik tilgang til disse (autoritative) kildene, som om det å skape en omforent virkelighetsoppfatning om fortiden, kan bli like utfordrende som å spå om fremtiden. Dette vil nok fort sette mange grå hår i hodene på all verdens prognosemakere og….historikere.

Dersom det å beskrive fortiden med harde fakta nå skaper store divergenser, da synes enhver kommunikasjon av utfordringene omkring ”Peak Oil” som en monumental oppgave uten historisk sidestykke som for alltid vil henvise andre verdenskrig og Manhattan prosjektet til en evig skygge.

Dette skal her illustreres med følgende reportasje fra canada.com den 7. September; "STATOIL SEES OECD PEAK".


“While other global companies are reluctant to offer predictions on when oil production might peak, Mr. Lund said Statoil's view is that it will come between 2010 and 2015 for the 30 countries in the Organization for Economic Cooperation and Development.”

Det vites ikke hva kilde(r) som Statoil har lagt til grunn for konsernsjefens presentasjon/uttalelse som nylig er gjengitt i canadiske media. Konsernsjefens presentasjon er mest sannsynlig utarbeidet og kvalitetssikret i en av konsernets stabsenheter.

Konsernsjefen for Statoil (som en av få for et større internasjonalt oljeselskap) fortjener all honnør for at han står frem og lar (de nå nærmest tabubelagte) ordene ”Peak Oil” passere over leppene sine i offentlighet.

Det som følger er en kort presentasjon av de historiske utvinnings og reservedataene for OECD fra to av de mest autoritative og respekterte kildene for globale energidata, BP Statistical Review 2007 og dataene fra statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet, EIA.


HVA DATAENE I BP STATISTICAL REVIEW 2007 BESKRIVER


Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeutvinningen for landene i OECD (den primære y-aksen) og utviklingen i gjenværende påviste reserver (grønne sirkler forbundet med sort heltrukken linje mot den sekundære y-aksen) for årene 1980 til 2006 slik dette er rapportert i BP Statistical Review 2007.

Av de 30 medlemslandene i OECD er det bare åtte rapporterte oljeprodusenter, nemlig; Australia, Canada, Danmark, Italia, Mexico, Norge, Storbritannia og USA.

BP rapporterer råolje, kondensat og NGL og EIA inkluderer i tilegg til de forannevnt, også annen energi i væskeform (etanol, metanol, CTL, GTL etc.) og ”refinery gains”.

For alle praktiske formål viser dataene fra BP Statistical Review 2007 at oljeutvinningen for OECD landene var på platå i årene 1996 til 2003, med en topp i 1997. Fra 2003 til 2006 falt den kollektive oljeutvinningen i OECD med omtrent 1,8 millioner fat for dagen eller mer enn 8 %.

Utvinnbare olje (råolje, kondensat og NGL) reserver for OECD var ved årsslutt 2006 oppgitt av BP Statistical Review 2007 til 79,8 milliarder fat, justert for 10,2 milliarder utvinnbar fat tjæresand (bitumen) i Canada, blir OECD sine totale gjenværende utvinnbare oljereserver 69 - 70 milliarder fat (råolje, kondensat og NGL).

Ved årsslutt 2006 hadde OECD en R/P på 11,3 og de utvinnbare reservene til OECD inkluderer nå 10,2 milliarder fat tjæresand i Canada som nå er under utvikling.

Figuren illustrerer også den kraftige nedjusteringen av de mexicanske reservene i 1998 som følge av at Mexico ble pålagt å rapportere reserver etter US SEC (Security and Exchange Commission) sine retningslinjer som betingelse for låneopptak for blant annet å finansiere den massive nitrogeninjeksjonen i Cantarell.Figuren under viser utviklingen i utvinningen fra Cantarell fra januar 2005 til februar 2007 og dokumenterer med Pemex sine data at utvinningsfallet så langt følger ”worst case” scenarioet. Figuren har gitt næring til diskusjoner om anvendelse av ny teknologi i oljeutvinningen fører til økt, akselerert eller kombinasjoner i utvinningen fra felt der dette blir anvendt.



Mer om Cantarell og oljeutvinningen i Mexico HER.

R/P forholdet indikerer at det vil bli (mildt sagt) meget utfordrende å få til fremtidig vekst i oljeutvinningen for OECD landene, og dette forsterkes nå blant annet av utviklingen i fallratene for Nordsjøen og det mexicanske Cantarell. Det er med andre ord nå ingen grunn til å vente at oppskaleringen av utvinningen fra tjæresanden i Canada vil fullt ut klare å kompensere for fallet i utvinningen av konvensjonell olje fra OECD landene.

HVA DATAENE FRA EIA BESKRIVER

Diagrammet ovenfor er basert på data fra EIA (statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet) for årene 1980 til 2006. EIA sine data viser også et platå for oljeutvinningen (arealdiagram mot den primære y-aksen) for OECD i perioden 1996 - 2003, med en topp i 1997.
Mellom 2003 og 2006 (data for OECD for 2006 fra EIA viser at forsyningen av all energi i væskeform for 2006 var 21,60 millioner fat for dagen) viser dataene fra EIA et fall i utvinningen for OECD på 1,8 millioner fat for dagen.

I diagrammet er også tegnet inn utviklingen i påviste gjenværende oljereserver (råolje og kondensat) som sirkler forbundet med linjer mot den sekundære y-aksen. I diagrammet er vist reserveutviklingen for konvensjonell olje (etter 2003 røde sirkler forbundet med sort linje) og med den canadiske tjæresanden som Oil & Gas Journal inkluderte i sin rapportering fra 1. Januar 2003.

I diagrammet ovenfor ble det funnet passende å illustrere bakgrunnen med karikaturtegningen ”Looking back to the future” av Paul Combs.

MERK: Oil & Gas Journal, som er kilde for både BP og EIA sine data, rapporterer oljereserver pr. 1. januar hvert år, mens utvinningsdataene følger kalenderåret. Utvinningsdataene er hentet fra EIA tabell “G.2 World Production of Crude Oil, NGPL, Other Liquids, and Refinery Processing Gain, 1980-2005”, datert 6.august 2007.


Uten tjæresanden i Canada som for 1. Januar 2007 av Oil & Gas Journal [PennWell Corporation, Oil & Gas Journal, Vol. 104.47 (December 18, 2006).] var oppgitt til 174 milliarder fat, blir de estimerte utvinnbare reservene av råolje og kondensat for OECD landene 56 - 57 milliarder fat pr. 1. Januar 2007.

R/P forholdet for OECD landene ved årsslutt 2006 er estimert til 10 - 11 for råolje og kondensat basert på rapporterte utvinningsdata for de 7 største produsentene som i 2006 var 15,67 Mb/d (5,72 Gb/a) i EIA IPM for august 2007.

Utvinningen fra tjæresanden i Canada ventes å vokse i årene fremover (gitt tilgjengelighet til energi enten det seg være kjernekraft og/eller naturgass, ferskvann, leverandørkapasitet, vedvarende høy oljepris og menneskelige ressurser for å nevne noen). Selvfølgelig, ved å inkludere Oil & Gas Journal sine data for utvinnbare reserver av canadisk tjæresand vil R/P forholdet endres til rundt 40, noe som isolert kan skape en illusjon av muligheter for vekst i den totale oljeutvinningen for OECD.

Det som er alfa og omega er UTVINNINGSKAPASITET (og det er dette og utelukkende dette ”PEAK OIL” i første omgang handler om), og nå er utvinningskapasiteten fra den canadiske tjæresanden omtrent 1,1 Mb/d (2005) og publiserte prognoser venter nå at denne vil vokse til vel 3 Mb/d rundt 2015.

LITEN OPPSUMMERING

Selv om det finnes noen få og gledelige lyspunkter om at budskapet om ”Peak Oil” er i ferd med å finne et mer fremskutt rotfeste, så vil det dessverre enda ta noe tid før prognosene fra institusjonelle enheter som EIA og IEA vil reflektere dette, noe som er ytterligere godt dokumentert i dette innlegget.

Basert på dataene for den historiske utvinningen fra både BP og EIA så viser begge disse autoritative og høyt respekterte kildene at oljeutvinningen for OECD toppet i 1997, og har siden falt med knappe 2 Mb/d……….og fortsetter å falle. Utviklingen i utvinningen de siste årene og reservedataene gir med andre ord ikke tilstrekkelig støtte til å forvente en ny topp i den kollektive oljeutvinningen fra OECD i fremtiden.

OECD vil ikke nå toppen i oljeutvinningen et sted mellom 2010 og 2015 som beskrevet med sitatet fra artikkelen i innledningen.

De historiske dataene fra BP og EIA dokumenterer at OECD hadde sin ”peak” i 1997, og reservedataene nå, inklusive de varslede oppskaleringene av utvinningen fra tjæresanden i Canada, fallratene for konvensjonell olje i blant annet Nordsjøen og for Cantarell gir nå ingen fysiske indikasjoner på at ”peak”en for OECD ligger et sted ute i fremtiden.

Beskrivelsen av OECD sin ”peak” krever ikke lenger innsats fra spåmenn,………men fra historikere.

Har leserne observasjoner/kommentarer de nå ønsker å dele?

KILDER:
[1] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, JUNE 2007
[2] EIA IPM, AUGUST 2007
[3] EIA, WORLD PROVED OIL RESERVES, MARS 2007
[4] EIA, tabell “G.2 World Production of Crude Oil, NGPL, Other Liquids, and Refinery Processing Gain, 1980-2005”, AUGUST 2007.
[5] EIA, tabell WORLD OIL SUPPLY, TABLE 2.2, AUGUST 2007.

[6] NATIONAL ENERGY BOARD, CANADA’s OIL SANDS, JUNE 2006.

4. sep. 2007

KINA, VEKST I ØKONOMI OG ENERGIFORBRUK

Denne gangen har jeg valgt å se litt nærmere på Kina sin vekst i energiforbruk og utviklingen i Kinas handelsbalanse med USA og den øvrige verden (ROW; Rest Of World). Kina har med årene utviklet seg til å bli en betydelig global produsent av forbruksvarer.

Kina er nå verdens nest største forbruker av olje, verdens femte største oljeprodusent og verdens nest største energiforbruker (Kinas energiforbruk er nå like høyt som EU25) etter USA. Kina er nå verdens tredje største nettoimportør av olje etter USA og Japan etter å ha vært netto eksportør av olje til 1993.


Figuren overfor viser utviklingen i Kinas energiforbruk splittet på kilder for årene 1965 til 2006 basert på data fra BP Statistical Review 2007. Veksten i det kinesiske energiforbruket skjøt virkelig fart fra 2003. I et annet diagram lenger ned i dette innlegget vises utviklingen i Kinas handelsoverskudd med USA og den øvrige verden. Figuren over illustrerer også effektene på energiforbruket fra resesjonen i Asia i 1998 (samme året som den gjennomsnittlige nominelle oljeprisen var US$12 -13/fat, og i perioder under US$10/fat!).

Veksten i Kinas økonomi speiles av Kinas vekst i energiforbruk. Kull har vært, er og vil i enda noe tid være Kinas største energikilde, og kullets relative andel av det kinesiske energiforbruket utgjør nå omtrent 70 % av Kina sitt primære energiforbruk. Kina har nå et kullforbruk som er dobbelt så stort som verdens nest største kullforbruker, USA.

Kjernekraft gir et beskjedent bidrag til den kinesiske energiforsyningen og vannkraft viser en svakt voksende trend og ventes å øke sitt relative bidrag ettersom anleggene knyttet til ”Tre Kløfter” blir satt i produksjon.

Selv om naturgassforbruket i Kina har vokst i absolutte termer, er naturgassens andel i den totale kinesiske energiforsyningen beskjeden, og har ligget rundt 3 til 4 % siden tidlig på 1970 tallet. Kina hadde ved årsslutt 2006 mindre naturgassreserver enn Norge og en utvinning i 2006 som var omtrent to tredjedelers av Norges. En vekst i det kinesiske naturgassforbruket vil kunne kreve økt import og da fra Russland og land i Midt Østen (LNG). Dette da offisielle data for naturgassreservene i Kina alene ikke gir grunnlag for en bærekraftig vekst i naturgassforbruket.

Data fra 2005 viser at Kina sin spesifikke energieffektivitet (uttrykt som antall US$ nasjonalprodukt skapt fra et TOE (Tonn Olje Ekvivalent (primærenergi)) var omtrent som den globale snittet på US$ 5 700/TOE (2005).

USA hadde US$ 5 300/TOE (2005), India US$ 9 300/TOE (2005) og Norge US$ 4 300/TOE (2005). Denne parameteren indikerer hvor effektivt en nasjon bruker energi, og det er verdt å merke seg at Norge nå har en av verdens minst energieffektive økonomier og at India er nå en av verdens mest energieffektive økonomier. Dette er forhold som vil bli mer synlige ettersom tilgjengeligheten til noen av de viktigste energiressursene svekkes.

Mer om dette temaet i dette innlegget.


Figuren illustrerer veksten i Kinas oljeforbruk, oljeutvinning og oljeimport for årene 1965 til 2006.
I følge BP Statistical Review 2007 hadde Kina et R/P forhold på 12,1 for olje ved slutten av 2006. R/P forholdet indikerer at videre vekst i den kinesiske oljeutvinningen vil bli utfordrende, noe som er ytterligere illustrert i figuren under som viser utviklingen i den kinesiske olje og kondensat utvinningen for perioden januar 2001 til og med mai 2007 slik dette er rapportert av EIA IPM (Energy Information Administration, International Petroleum Monthly).


Diagrammet viser den svekkede veksten i oljeutvinningen i Kina, og med forventninger om at verdens fjerde største oljefelt, det kinesiske Daiqing, har startet/er nær ved å starte på sin irreversible nedtur, R/P forholdet for Kina, er dette faktorer (under ellers like forhold, dvs fortsatt sterk vekst i den kinesiske økonomien) som illustrerer at den kinesiske oljeimporten snart vil komme til å vokse raskere og dermed øke presset mot prisen på olje og andre råvarer.



Diagrammet overfor viser det akselererende handelsoverskuddet Kina har hatt med USA og den øvrige verden (ROW; Rest Of World), og siden dette totale underskuddet er mindre enn det med USA, indikerer dette at Kina nå har handelsunderskudd med noen av sine handelspartnere.

Blant land som er klassifisert som netto eksportører av energi er det kun Russland som nå kommer med blant de ti største handelspartnerne til Kina (Russland var nummer 10 i 2006). Tallene for 2006 fra THE US - CHINA BUSINESS COUNCIL indikerer at handelen mellom Kina og Russland for dette året var balansert.

Hva er her formålet med å presentere noen få nøkkeldata om utviklingen i Kinas handel med omverdenen?

Dette hjelper å illustrere at handelen med energi, selv for verdens nest største energiforbruker og en av verdens største og voksende økonomier blir relativt liten sett i sammenheng med den totale handelen, selv med den siste tids sterke vekst i energiprisene. Videre illustrerer det at Kina, med sine akkumulerte handelsoverskudd og relativt energieffektive økonomi, skulle ha gode finansielle muskler og forutsetninger til å kunne bli en sterk aktør i fortsettelsen på den globale budkrigen for olje og energi.

Kina startet en prosess for å redusere importavhengigheten av energi i flytende form ved blant annet å starte og skalere opp produksjonen av biobrensler i et forsøk på å redusere importavhengigheten. Dette bidrog til en kraftigere vekst i matvareprisene, og nylig la kinesiske myndigheter ned forbud om videre utvikling av dette alternativet.

Figuren lenger oppe illustrerer USAs og den øvrige verdens akselererende handelsunderskudd med Kina for årene 1995 til 2006. USA er nå Kinas største handelspartner.

For årene 1995 til og med 2006 var det akkumulerte amerikanske handelsunderskuddet med Kina vel US$1 200 milliarder. Status på og den akselererende veksten i det amerikanske handelsunderskuddet med Kina har fått enkelte analytikere til å begynne å spekulere i hva muligheter dette gir Kina til blant annet å påvirke utviklingen i amerikansk økonomi.

Den amerikanske netto oljeimporten (råolje, raffinerte petroleumsprodukter og NGL) er nå omtrent 5 milliarder fat årlig.

Ved en oljepris på US$70/fat, gir dette nå isolert sett et årlig bidrag til det amerikanske handelsunderskuddet på US$350 milliarder (som nå tilsvarer omtrent størrelsen av Norges brutto nasjonalprodukt), og det amerikanske handelsunderskuddet med Kina var i 2006 vel US$230 milliarder. Det er disse som nå er hovedkomponentene i det amerikanske handelsunderskuddet og kan komme til å illustrere et fremtidig dilemma for amerikanske forbrukere og for veksten i de kinesiske, amerikanske og øvrige økonomier.

Det er blant annet det kinesiske overskuddet på handelen med USA som nå også bidrar til å finansiere de amerikanske og verdens øvrige forbrukeres voksende appetitt på kinesiske forbruksvarer. En voksende oljepris vil gradvis medføre en omprioritering der de kinesiske lånene til USA i økende grad blir brukt til å finansiere en voksende oljepris, som reduserer forbruket av kinesiske forbruksvarer, som dermed reduserer det kinesiske handelsoverskuddet med USA, som igjen reduserer Kinas evne til å låne USA penger.

En voksende oljepris vil med andre ord resultere i det som i reguleringsteknikken omtales som ”positive feedback”, og settes nå dette inn i likningen sammen med ”subprime” krisen og justeringer av rentene til en rekke amerikanske boligeiere senere i høst, husholdningenes sparenivå, voksende matvarepriser, finansiell uro, rentenivå, inflasjon, psykologi og for ikke å glemme ”peak oil” så begynner konturene av svaret å bli………interessant.

De fleste leserne av denne bloggen er vel oppmerksomme på at utsagnet ”måtte du leve i interessante tider”……………..er en gammel kinesisk forbannelse.


Har leserne observasjoner de ønsker å dele?


KILDER:

[1] EIA, INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, AUGUST 2007
[2] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, JUNE 2007
[3] CIA WORLD FACT BOOK, 2007
[4] THE US - CHINA BUSINESS COUNCIL