26. apr. 2007

AMERIKANSKE BENSINLAGRE OG BENSINPRIS

Etter hvert har også den norske pressen begynt å publisere data på lagerutviklingen i USA for råolje, bensin og destillater.

Men hva er det folk flest får ut av disse dataene?

Jeg er av den oppfatning at det å følge historikken og utviklingen i petroleumslagrene i USA (der dataene publiseres ukentlig av EIA) kan være en indikator for prisutvikling fremover siden USA nå forbruker omtrent 25 % av den globale oljeforsyningen. Isolert sett er de ukentlige tallene av liten verdi, uten at disse settes inn i en historisk sammenheng, og det gjøres korrigeringer for endringer i oljeimporten til USA.

Lagertallene svinger gjennom året og trekk eller bygging sier isolert ingenting.

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i råolje (eksklusiv SPR; Strategic Petroleum Reserve) og bensinlagrene i USA for perioden 01.januar 1990 og frem til forrige uke.

For å gjøre bildet noe klarere har jeg ekskludert destillat lagrene. Figuren illustrerer at summen av råolje og bensin på lager er nå tilfredstillende sammenlignet med tidligere år, og omtrent 50 Mb over nivået fra 2003. Importen og forbruket har riktignok økt, noe som skulle tilsi justering i lagernivå for å dekke et gitt antall dager forbruk (eller import) utelukkende med lagertrekk.

Figuren over lagernivå gir isolert ingen signaler om prisutvikling, siden nivåene nå ikke kan defineres som lave relativt den nære fortid. En trend er riktignok at lagernivåene i absolutte og relative termer med tiden har blitt lavere, og dette kan være et resultat av bedre lagerstyring etter ”Just In Time” prinsippet. Med andre ord virker det som at lagertallene slik de rapporteres av pressen mest er å betrakte som fyllstoff for å synliggjøre ”bredde”.

Uten at lagertallene settes inn i en sammenheng har de liten eller ingen verdi, og figuren illustrerer at lagernivåene nå kan fungere som et signal om stabil oljepris fremover.

La oss se litt nærmer på utviklingen i bensinlagrene.

Figuren ovenfor viser utviklingen i de amerikanske bensinlagrene på ukentlig basis for årene fra 2003 og til nå.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

Bensinlagrene viser tydelige sesongvariasjoner og byggingen mot og trekkene under ”driving season” er godt synlige. Det som er nytt av året er at trekkene startet tidligere og har vært større enn de andre årene som er gjengitt i figuren. Det begynner nå å knytte seg spenning til om lagrene lar seg bygge til ”normalt” nivå foran kommende ”driving season”.

Det som nærer denne spenningen er at noen raffinerier i USA nå har redusert kapasitet på grunn av vedlikehold eller tekniske problemer for utstyr som er nødvendig for å raffinere tung og svovelholdig råolje. Dette gjør at i øyeblikket oppnår de lettere råoljene en premie, og spesielt den som går på kjøl, siden denne lasten kan få endret lossehavn flere ganger underveis fra produsentland.

Nå virker det som at markedet er godt forsynt med tyngre råoljer, men mangler de lettere som er ettertraktet på grunn av at de er enklere å raffinere.

Flere har registrert den siste tids økte spredning i prisen mellom WTI (West Texas Intermediate) og Brent, der Brent har oppnådd en temporær premie relativt WTI på grunn av større grad av mobilitet.

Dette illustrerer at pris på olje nå er gjenstand for flere påvirkninger som kvalitet og mobilitet, noe som kan tilsløre den virkelige forsyningssituasjonen.

Bensinimporten til USA er nå relativt lav, og skal lagrene bygges er det mye som tyder på at bensinimporten til USA må vokse merkbart de neste ukene. Dette er bensin som etter hvert blant annet europeiske kjøpere vil konkurrere med amerikanske kjøpere om.

Så langt er det lite som tyder på at denne budkrigen har tatt skikkelig av, og det tar som kjent noe tid å frakte bensin fra eksempelvis Europa til USA.

Utviklingen i de amerikanske bensinlagrene kan nå innevarsle en intensivert budkrig på bensin mot sommeren, der resultatet kan bli at bensinprisen stiger brattere enn oljeprisen. I mange av de europeiske landene blir økningen i bensinprisen kraftig dempet av skatte og avgiftssystemet mens amerikanske forbrukere raskere vil merke virkningene fra denne budkrigen.

Et annet interessant fenomen her er den såkalte ”psykologiske” faktoren. Ved hvilket nivå for de amerikanske bensinlagrene vil bekymringen blant de amerikanske forbrukerne få grobunn? Er det ved 170 millioner fat? Eller 150 millioner fat?

Grunnen til at det nevnes er at under oljekrisen i 1973 førte persepsjonen av mangel på bensin (det skal ikke mange skilt med ”utsolgt for bensin” til før en bred følelse av mangel sprer seg) til at folk ”toppet” tankene ved første anledning. Dette førte til en nærmest momentan, dramatisk etterspørselsøkning som systemet ikke var forberedt til å handtere, med det resultat at bensinstasjonene raskere gikk tomme, og dermed flere skilt med ”utsolgt for bensin”. Inntrykket av sviktende forsyning og mangel ble dermed forsterket, så dermed ble ”toppingen” ytterligere intensivert. (Det kom mange kreative løsninger på dette, som blant annet å begrense hvor mye bensin hver enkelt bil kunne få kjøpe på hver stasjon. Leserne kan tenke seg hvordan forbrukerne løste det.)

Slike effekter kan opptre igjen, og da kan bensinprisen virkelig …….tenne.

Skulle presentasjonene av data for lagerutviklingene for petroleum i USA ha noen verdi for norske forbrukere så burde de i større grad eksempelvis inngå i en analyse til å forklare forskjellen i den relative utviklingen i bensin og råoljeprisen.

Det er vel bare nå å forberede seg til nye ekspertforklaringer av de kommende økningene i bensinprisen, og det hører med til historien at i skrivende stund er oljeprisen (Brent og WTI) lavere enn til samme tid i fjor, og dollaren har krympet noe.

Har leserne synspunkter?

17. apr. 2007

STATENS PENSJONSFOND UTLAND (REVISITED)

Dette er en oppdatering av en betraktning dette innlegget her på bloggen i mai 2006.

Status for Statens Pensjonsfond Utland, SPU, ble nylig presentert av finansministeren og viste at dette hadde nå nådd rundt 1 890 milliarder kroner (NOK). Dette tilsvarer rundt 400 000 NOK for hver innbygger i landet.

La det være klart; pengesystemet er en genial og effektiv oppfinnelse for transaksjoner og såkalt objektiv måling av produkter og tjenester. Det som synes mindre forstått er at pengesystemet også er en mekanisme.

1 890 milliarder NOK er bare et tall som det kan være utfordrende å forstå perspektivene av.

Videre ble det presentert en prognose som viser ventet vekst i SPU mot 2016.

Figuren ovenfor viser utviklingen i SPU, årlig vekst og Finansdepartementets prognose til 2016. Den årlige veksten de siste årene skyldes en høy oljepris og det at Staten er inne i en høstefase for sitt engasjement i petroleumsvirksomheten.

En prognose er gjenstand for usikkerheter, og bildet kan endre seg betydelig om veksten i verdensøkonomien svekkes. Situasjonen nå har noen likhetstrekk med situasjonen tidlig på åttiårene da en langvarig høy oljepris resulterte i voksende og høy inflasjon og økte renter som skapte en resesjon som reduserte den global oljeetterspørselen med omtrent 10 % i løpet av 3 - 4 år fulgt av fall i den nominelle oljeprisen på rundt 60 %. Det kunne skje igjen og ville da også få konsekvenser for innbetalingene til SPU og påvirke utviklingen av SPU i årene fremover.

For blant annet å bygge SPU var det ved utgangen av 2006 utvunnet og levert følgende mengder petroleum etter klasse;

Råolje:…………… 19,84 GIGA FOE
Kondensat:……….0,56 GIGA FOE
NGL:………………….1,18 GIGA FOE
Naturgass:….…...7,19 GIGA FOE
TOTALT:……......28,77 GIGA FOE

GIGA; milliarder eller 10 i niende potens
FOE; Fat Olje Ekvivalent (konverteringer som anbefalt av Oljedirektoratet)
Gb; GIGA barrels; milliard fat

Prisen for råolje, Brent, har de siste dagene ligget rundt $68/fat og den amerikanske dollaren, USD, har foreløpig krympet til 6 NOK/USD.

Med andre ord ville SPU nå teoretisk kunne kjøpe 4,63 Gb råolje.

Et fat oljeekvivalent med NGL og/eller naturgass oppnår i gjennomsnitt en pris som er omtrent to tredjedeler av det råolje og kondensat oppnår.

Så etter justering for dette har Norge utvunnet, solgt og levert det som er nær ekvivalent til 26 Gb råolje.

I perioden siden petroleumsutvinningen startet i 1971 og til utløpet av 2006 har Norge forbrukt 2,6 Gb råolje og 0,6 GIGA FOE naturgass, eller det som prismessig nå tilsvarer omtrent 3 Gb råolje.

Ved årsslutt 2006 hadde altså Norge en netto eksport av petroleum som i verdi tilsvarer omtrent 23 Gb råolje og også bygd et fond som nå gjør landet i stand til å kunne kjøpe 4,63 Gb råolje.

Beskrevet på en litt annen måte (og noe skrått og forenklet skal jeg medgi, men fullt ut med riktig retning) viser betraktningen at for hvert femte fat råolje(ekvivalent) som hittil i oljeeventyret er byttet inn i finansiell formue gjennom eksport, sitter vi igjen med penger til å kjøpe et fat råolje.

Bildet vil måtte justeres for samfunnsøkonomiske kostnader i petroleumssektoren (leting, utbygging og drift), og det at petroleumsinntekter har vært forbrukt til å balansere statsbudsjetter.

Poenget mitt er å søke å illustrere den med tiden svekkede koblingen mellom finans, energi og realverdier.

Kunne det være en ide om utviklingen i SPU også ble målt i andre og mer nødvendige alternativer som antall fat råolje, eller (tonn) matkorn? Dette kunne gi en alternativ beskrivelse av utviklingen i SPU. Penger har isolert sett (enda) ikke evnen til å utføre arbeide eller mette folk, noe som illustrerer at penger også bare er en mekanisme.

Jeg har tillit til at de som er satt til å forvalte SPU er blant de dyktigste i verden og at de gjør en fenomenal jobb med å forvalte denne formuen etter de retningslinjene som er gitt.

Etter å ha gått gjennom finansministerens presentasjon der det ble kunngjort at en større del av SPU nå skulle brukes i aksjer, må jeg medgi at jeg ble sittende igjen med en del spørsmål og refleksjoner.
I presentasjonen fra Finansdepartementet fulgte figuren ovenfor vist i logaritmisk skala som illustrerer den historiske utviklingen av en investering i aksjer eller obligasjoner siden 1899.

Figuren levner ingen tvil om at aksjer historisk har hatt den største verdistigningen, eller sagt på en annen måte; det å ha investert i en portefølje i aksjemarkedet som representerte et vektet tverrsnitt av selskapene som til enhver tid er børsnoterte, ville gitt en bedre pengeverdistigning enn obligasjoner eller sparing. Det figuren ikke sier noe om er om dette viser nominell eller inflasjonsjustert utvikling.

Figuren viser at fra 1982/1983 til rundt 2005/2006 økte aksjen med en (nominell?) faktor på 10, eller 1 000 %. Det er ingen tvil om at verdistigningen var større enn veksten i det globale energiforbruket som i samme periode ”bare” var 50 - 55 %.

Eller for å snu det andre veien; vil et fall i det globale energiforbruket til 1982/1983 nivå medføre at aksjen faller med en faktor på 10?

Investeringer i aksjer har så langt historikken på sin side, riktignok med nedgangsperioder på grunn av kriger, børskrakk i 1929 og IT bobler, men nå er det visst få skyer på himmelen, eller ……..

Historiske utvinningsdata for all energi i væskeform, reserveutvikling, politiske posisjoneringer og uttalelser fra velrenommerte ”Peak Oil”ere gir grunn til å tro at PEAK OIL er nå eller svært nær, og at den globale oljeutvinningen snart starter en irreversibel nedtur som vil utløse en rekke uoversiktlige og enda dårlig forståtte kaskadeeffekter som også vil ramme aksjemarkedet. Videre viser offisiell statistikk at naturgassutvinningen og reservene i OECD Nord Amerika og OECD Europa faller.

Dette skjer mens;

1) Det er tegn til deflatering i det amerikanske boligmarkedet som vil spre seg
2) De økte energiprisene skaper inflatorisk press
3) Den amerikanske dollaren inflateres, blant annet på grunn av gjeldsbyrden
4) Et voksende antall kritiske røster (som kan langt mer om økonomi enn meg) venter en alvorlig resesjon før 2009.

Listen kan enkelt gjøres lengre, men leserne kan selv orientere seg, og vil da kunne se at den nedturen som kommer har vært varslet lenge og vil være fundamentalt forskjellig fra tidligere nedturer.

I dag kan godt betalte ”eksperter” komme til diametralt forskjellige konklusjoner basert på de samme dataene, noe som gjør det vanskelig for den ikke så velinformerte å velge hva som skal oppfattes som mest riktig.

Det å tolke historiske data og ekstrapolere fremtidig utvikling fra disse har normalt vært en akseptabel metode. Spørsmålet er; når nå verden er på vei inn i en unik diskontinuitet vil det å foreta disposisjoner basert på uttestede metoder garantere fremtidig suksess?

Sammenhengene mellom økonomisk vekst og energiforbruk er veldokumenterte. En reduksjon i energiforsyningen (uavhengig av årsaker eller kombinasjoner av årsaker) vil nødvendigvis også føre til kontraksjon (krymping) av økonomiene som er energiintensive.

Innledningsvis beskrev jeg også pengesystemet som en mekanisme, og denne mekanismen vil bli satt under alvorlig press etter hvert som verden erfarer en fallende tilgjengelighet til energi i væskeform. Til å begynne med vil jeg vente økt inflasjon med voksende renter, ref figuren fra dette innlegget som viste hvordan renten har fulgt oljeprisen gjennom noen tiår.

Etter hvert vil det dominerende bli deflasjon (egentlig en depresjon) inntil det forhåpentligvis kommer en formel på hvordan industrialiserte økonomier skal forholde seg til en ny energivirkelighet.

Det er på en sånn bakgrunn at det nærmest virker uvirkelig at en større del av SPU nå skal bli gjenstand for plassering i aksjer som en liten, men voksende gruppe venter vil få skarpe korreksjoner nedover i nær fremtid.

Paradokset her kan bli at den samme energianalfabetismen som bygde SPU kan i nær fremtid krympe SPU.

Hva om vi hadde våget å tro på de harde dataene, gå i motfase og nå bruke penger på opprustning av fremtidsrettede virksomheter som blant annet mer jordbruk og jernbane?

Saken er selvfølgelig at nå gir disse alternativene en dårligere avkastning enn aksjemarkedet.

Hva mener leserne?

8. apr. 2007

VAR ”PEAK OIL” I 2005? (forts. 04)

Etter en god påske for alle håper jeg leserne igjen er klare for mer harde data og kommentarer om utviklingen i den globale oljeforsyningen.

EIA IPM APRIL 2007

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning av all energi i væskeform (i millioner fat per dag; Mb/d splittet på råolje/kondensat, NGL og annen energi i væskeform (AEV), som blant annet CTL, GTL, etanol, metanol, biodiesel etc.) slik dette ble rapportert av EIA i april 2007 for perioden januar 2001 til og med januar 2007.

Forsyningen av all energi i væskeform er plottet mot den primære y-aksen og mot den sekundære y-aksen er utviklingen i den daglige (handledager) nominelle oljeprisen (Brent spot) markert med små turkis firkanter.

MERK: Den primære y-aksen er ikke nullskalert.

Diagrammet illustrerer godt den økende volatiliteten og nordlige trenden for oljeprisen, og det siste året har oljeprisen variert med omtrent $30/fat mellom topp og bunnotering. Dette skulle i seg selv avstedkomme spørsmål om de fundamentale årsakene til disse dramatiske svingningene. Legg merke til at det ikke har vært slike kraftige svingninger i oljeprisen i noen som helst av 12 måneders periodene siden 2001.

Siden forsyningen flatet ut har den nominelle oljeprisen bare med unntak beveget seg under $50/fat. Fredag 12. januar i år sluttet olje prisen (Brent) rett under $50/fat, og nå, tre måneder senere, har den lagt på seg rundt $18/fat.

I diagrammet er også tegnet inn et bevegelig gjennomsnitt for de siste 12 månedene for å glatte ut svingninger fra den ene måneden til den andre, og for å tydeliggjøre trenden i utviklingen i total global forsyning.

For hele 2006 var den globale forsyningen av all energi i væskeform 14 kb/d (14 000 fat/dag) høyere (mindre enn 0,02 prosent) enn i 2005. (EIA og IEA forventet i 2005 at oljeforbruket (og forsyningen) ville vokse med 1,50 - 2,00 % i 2006 relativt 2005.)

Tallene fra EIA kan bli gjenstand for fremtidige revisjoner, men for alle praktiske formål har den globale oljeforsyningen nå vært flat gjennom en periode på mer enn 2 år.

Dataene viser nå at den globale forsyningen av all energi i væskeform hadde en topp i juli 2006 på 85,450 Mb/d, og nest høyeste registrering (så langt) var for mai 2005 på 85,313 Mb/d. Mai 2005 er fortsatt den måneden, så langt, som viser en topp i totalutvinningen av råolje, kondensat og NGL.

Pr januar 2007 er høyeste oppgitte utvinning (i millioner fat for dagen; Mb/d) for råolje, kondensat (R + K) og NGL eller kombinasjonen av disse (R + K + NGL) som oppgitt nedenfor;·

  • (R + K) MAI 2005 (74,15 Mb/d)
  • (NGL) JAN 2007 (8,14 Mb/d)
  • (R + K + NGL) MAI 2005 (82,08 Mb/d)
  • ALL ENERGI I VÆSKEFORM JULI 2006 (85,45 Mb/d)

Verdens forsyning av råolje og kondensat var 0,186 Mb/d lavere for hele 2006 relativt 2005 og råolje og kondensat var 0,97 Mb/d lavere i januar 2007 relativt mai 2005.

For hele 2006 var (R + K + NGL) 51 kb/d lavere enn i 2005. Selvfølgelig er ikke dette signifikant og vil enda ikke kunne rettferdiggjøre at endelige konklusjoner kan trekkes, men viser en nedadgående trend i forsyningen.

Så langt viser offisielle data fra EIA at den måneden med den nest høyeste råolje og kondensat utvinningen var desember 2005 med 74,12 Mb/d.

UTVINNINGEN AV NGL

For NGL (Natural Gas Liquids) viser dataene fra EIA at NGL hadde en ny topp i januar 2007. I følge EIA økte NGL forsyningen i 2006 til 7 935 kb/d (7,94 Mb/d) som er en økning på 137 kb/d relativt 2005.

Annen energi i væskeform (AEV) hadde en foreløpig topp i august 2006 på 3,54 Mb/d som er 0,07 Mb/d over den forrige toppen fra juli 2006. I denne kategorien er blant annet etanol, metanol og bio diesel inkludert, og som kjent har mange av disse energikildene en lavere volumetrisk energitetthet enn råolje og kondensat.

I følge EIA sine data vokste denne kategorien med 63 kb/d i 2006 relativt 2005.

Denne kategorien viser svak vekst, og det blir stadig stilt kritiske spørsmål, ikke minst av etisk karakter, ved å bruke mais og hvete for fremstilling av etanol. Videre viser mange beregninger at energigevinsten for fremstilling av etanol og metanol med bruk av korn i beste fall…….er svært usikker.

LITT OM FORSKJELLER I ENERGIINNHOLD

Det å bruke en overskrift formulert som et spørsmål i noen innlegg har vært en bevisst strategi fra meg.

Rapportering av forsyning av energi i væskeform på volumbasis er noe misledende da det skulle vært korrigert for energiinnhold.

Siden gruppene rapporteres samlet uten angivelse av sammensetning, vil jeg bruke konverteringer som følger;

1 fat NGL = 0,75 fat råolje
1 fat annen energi i væskeform (AEV) = 0,70 fat råolje.

Når det nå gjøres et bedre forsøk på å sammenlikne epler mot epler;

NGL: +137 kb/d = + 103 kb/d råolje
AEV: + 63 kb/d = + 44 kb/d råolje
TOTAL (NGL + AEV) = + 147 kb/d råolje

Nedgangen i råolje og kondensat i 2006 var - 186 kb/d råolje og en vekst på + 147 kb/d råolje (i form av NGL og AEV) gir en nedgang i verdens totale forsyning av energi i væskeform og på energibasis på rundt - 40 kb/d råolje for 2006 relativt 2005.

I gjennomsnitt steg oljeprisen fra rundt $56/fat i 2005 til rundt $65/fat i 2006. Prisøkningen økte ikke den totale globale forsyningen av energi i væskeform, men dempet muligens fallet.

(De som føler for å etterprøve beregningene kan for eksempel bruke data på energiinnhold fra Gas Processors Suppliers Association, SI Engineering Data Book)

Så for de av leserne som enda tviler kan jeg opplyse om at data fra EIA over flere år har vist en stigende trend på svovelinnhold og tetthet (dvs lavere API) for råolje som importeres til USA.

Stikkord her er NYTTIG ENERGI, og de som kjenner noen med raffineribakgrunn kan be dem forklare hva betydning [økt svovelinnhold og lavere API] har for produksjon av kommersielle energiprodukter på spesifikk basis, dvs hvordan de beskrevne parametrene påvirker utbytte av kommersielle produkter fra hvert fat.

UTVINNINGEN INNEN OPEC 12

Så langt har den rapporterte utvinningen (R + K + NGL) innenfor OPEC 12 (inklusiv Angola) vist en topp i september 2005, og siden et svakt fall.

For OPEC 12 er det for (R + K + NGL) rapportert en nedgang0,23 Mb/d i 2006 relativt 2005.

OPEC 12 hadde en foreløpig topp i september 2005 på 35,92 Mb/d (R + K + NGL), og pr januar 2007 er utvinningen redusert med 1,40 Mb/d.

Ved OPEC møtet i mars ble det besluttet å opprettholde kvotene og å ikke avholde noe nytt møte før i september 2007. Ecuador har besluttet å gjeninntre i OPEC.

Data for råolje og kondensat utvinningen i Saudi Arabia viser at denne er redusert fra 9,30 Mb/d i august 2006, da oljeprisene så langt hadde en ”all time high”, til 8,75 Mb/d i januar 2007.

De som er ytterligere interesserte i tilstanden på verdens største oljefelt Ghawar anbefales å lese innlegget "Further Saudi Arabia Discussions" med oppdateringen ”North ’Ain Dar is sooo over….” og "The Status of North Ghawar" på THE OIL DRUM nylig.

RUSSLAND

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i olje, kondensat og NGL utvinningen for Russland fra januar 2001 til januar 2007.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

Legg merke til at veksten i det siste er betydelig svekket, samtidig som det meldes om økt innenlandsk forbruk.

OLJEPRISEN

Dersom mønstret for de siste årene i USA skulle gjenta seg i år, skulle dette innebære at importen til USA igjen ville begynne å vokse omtrent nå, og da også lagrene for å bygge en større buffer før ”driving season”.

Dette har fortsatt ikke skjedd, noe som begynner å få meg til å tro at en forsinket budkrig fortsatt kan komme, selv om oljeprisen i det siste har flørtet med $70/fat, og gi høyere priser enn tidligere.

OPPSUMMERING

Historiske data bekrefter en fortsatt flat global forsyning av all energi i væskeform og en pris som etter vinterdvalen atter har begynt å dra nordover (akkurat som trekkfuglene).

Så langt viser data fra EIA at den totale globale forsyningen av all energi i væskeform hadde en topp i 2005.

Nedgangen på rundt 0,05 % i 2006 er selvfølgelig ikke signifikant. Imidlertid om den nå ses i sammenheng med data fra EIA for januar 2007, ytterligere kutt fra OPEC fra februar, Cantarell (i Mexico) som nå stuper, at sannsynligheten [basert på tilgjengelig analysert dokumentasjon] for at den mest produktive delen av verdens største oljefelt Ghawar i Saudi Arabia nå opplever redusert utvinning, fallende utvinning fra andre produktive regioner som ikke blir balansert med økninger fra regioner i fortsatt vekst, vil jeg nå driste meg til å spå at den globale forsyningen av all energi i væskeform for 2007 blir rundt 1 Mb/d råolje lavere enn i 2006. 2008 og bortenfor lar jeg fortsatt være åpen.

For å opprettholde fortsatt økonomisk vekst vil tilgjengelig energi for sektorer utenfor energi måtte vokse, og siden oljemarkedet nå er strammere vil en vekst sikres gjennom fortsatt prisrasjonering, som vil ramme stadig høyere i næringskjeden. Etter mitt syn, og som beskrevet her på bloggen i tidligere innlegg, er det ikke en voksende oljepris som i første omgang bør oppfattes som en trussel, selv om oljeprisen vil øke det inflatoriske presset og på et tidspunkt bidra til å utløse en resesjon.

En resesjon vil med stor sannsynlighet bidra til redusert oljeforbruk og fallende oljepriser. Med andre ord, en oljepris som faller betydelig og over en periode viser problemer til ny vekst kan være en god indikator på en verdensøkonomi i alvorlig resesjon.
Den kommende resesjonen vil kunne bli langvarig.

US GAO (Government Accountability Office), hvis norske motstykke er Riksrevisjonen, publiserte en rapport datert februar 2007 (gjort tilgjengelig for offentligheten sent i mars) med tittelen;

”CRUDE OIL - Uncertainty about Future Oil Supply Makes It Important to Develop a Strategy for Addressing the Peak and Decline in Oil Production”.

Rapporten markerer en milepæl siden den konkluderer med at ”Peak Oil” er reell, og at dersom ”Peak Oil” skjer i nær fremtid vil den utløse en global resesjon, og dersom den [Peak Oil] kommer senere vil ikke ting være så ille.

Det at sentrale politikere nå ville gå ut i offentlighet og informere om ”Peak Oil” ville kunne få uoversiktlige og uønskede konsekvenser. Da kan det være bedre å få folk til gradvis å legge om vanene sine i retning av en mindre energiintensiv livsstil. Å gi næring til noe som kan utvikle seg til en panikk er ingen tjent med, men det at folk nå søker å orientere seg og planlegger alternativer må vel anses som positivt.
……….

UKENS SITAT

"We can do anything now that scientists have invented magic."

- Marge Simpson


Har leserne NÅ kommentarer de ønsker å dele?

-----------------------------------

KILDER:

[1] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, APRIL 2007
[2] EIA STEO, FEBRUARY 2006