27. okt. 2006

HVORFOR KONKURRANSEN MELLOM EU OG USA OM OLJEN FORTSATT VIL HARDNE TIL.

I et tidligere innlegg ble utviklingen i fordelingen av global netto oljeeksport beskrevet. En figur i innlegget viste hvordan OECD og Kina i den siste tiden øker sin andel av denne netto eksporten gjennom prisrasjonering.

Denne gangen skal jeg presentere utviklingen i netto importen av olje for landene i EU og USA, som i 2005 totalt hadde en netto import på omtrent 26 millioner fat for dagen, eller stod for import av rundt 60 % av den globale netto oljeeksporten, som i 2005 var rundt 44 Mb/d.

Innlegget vil også peke på hvorfor det er sannsynlig at EU og USA i sterkere grad vil konkurrere om den samme oljeutvinningskapasiteten fra i hovedsak Midt Østen mot 2010 og etter.

Her ble relativ selvforsyningsgrad av energi mellom EU og USA beskrevet. EU vil få et relativt sterkere akselererende behov for energiimport enn USA.

EU og USA har det til felles at oljeutvinningen gjennom flere år har falt, og vil fortsette med det. EU og USA har også det til felles at de har naboland med en betydelig oljeeksport. For EU gjelder det Norge og for USA, Canada og Mexico. For Mexico ventes det en nedgang i oljeeksporten ettersom oljeutvinningen fra feltet Cantarell vil falle bratt de neste årene. I Norge har oljeutvinningen falt siden 2001 og ventes (av forfatteren og beskrevet i flere innlegg på denne bloggen) å fortsette å falle bratt.

Dette vil under ellers like forhold innebære at både EU og USA i årene fremover vil måtte øke importen sin fra andre og mer fjerntliggende kilder.

Sør Amerika er som region netto eksportør av olje, og selv om Brasil har hatt en god vekst i utvinningen og ventes fortsatt å få det, så har utvinningen i andre land allerede passert toppen. Dette medfører at oljeeksporten fra Sør Amerika, som region, har vist liten vekst gjennom de siste årene. Som region hadde Sør Amerika en topp i sin netto eksport i 1968, og de siste ti årene har den årlige gjennomsnittlige veksten i netto eksport vært mindre enn 0,1 Mb/d.

Veksten fra Afrika, som region, basert på data fra EIA, har hittil i år bremset kraftig opp sammenliknet med samme periode i fjor. I perioden 2002 til 2005 vokste netto eksporten fra Afrika som region med 1,5 Mb/d. I Afrika har nasjonale kinesiske oljeselskaper, ved bruk av finansielle muskler, i de siste årene konsolidert sin tilstedeværelse og omtrent 30 % av den kinesiske oljeimporten kommer nå fra Afrika.


Oljeutvinningen i Russland har også bremset kraftig opp det siste året. Dette kombinert med fortsatt økonomisk vekst og økt forbruk av olje i Russland, økt eksport mot markeder i øst (Japan og Kina) bidrar til at netto eksporten mot andre land, som EU, kan komme til å vise usikker fremtidig vekst.

Dette gir grunn til å tro at EU og USA i sterkere grad i den nære fremtid vil konkurrere om oljekapasiteten i Midt Østen, noe som vil bli mer detaljert beskrevet lenger nede i dette innlegget.

19 av de 25 EU landene er også medlem av OECD der blant annet USA, Japan, Mexico og Sør Korea også er medlemmer.

UTVIKLINGEN INNENFOR EU



Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeforbruket, netto import og oljeutvinning for landene i EU for årene 1985 - 2005. Av de 25 EU medlemmene rapporterer ikke BP Statistical Review 2006 oljeforbruk for Estland, Kypros, Latvia, Malta og Slovenia. Likeledes blir ikke oljeutvinning fra eksempelvis Frankrike og Tyskland rapportert da denne ligger under 0,1 Mb/d.

Norge eksporterer i hovedsak oljen til EU land, derfor er den samlede oljeutvinningen fra Norge og EU også vist i figuren.

Figuren illustrer at oljeforbruket innenfor EU har vist en moderat vekst på knappe 18 % gjennom de siste 20 årene. Det finnes individuelle forskjeller mellom de enkelte EU land, og for blant annet Storbritannia, Sverige og Tyskland har det vært en reduksjon i oljeforbruket i disse årene, mens land som Hellas og Spania har vist en sterk vekst i oljeforbruket.

Årsakene til det reduserte oljeforbruket hos noen av EU medlemmene er sammensatte, men er i hovedsak identifisert til å være et resultat av substitusjon innenfor energimixen. EU landene har hatt en relativ sterkere vekst i naturgassforbruket enn USA og en rekke EU land har erstattet olje (og kull) med naturgass og/eller kjernekraft (Frankrike). Det finnes i tillegg virkninger fra forbedret energiforbruk som forbedrete forbrenningsprosesser (motorer) og utbedringer av infrastruktur i form av bedre veier.

Veksten i naturgassforbruket innenfor EU har i hovedsak blitt realisert gjennom økt import fra Algerie, Norge og Russland.

Det er EU sin høye og voksende importavhengighet av olje og naturgass som resulterer i et sterkt fokus på forsyningssikkerhet og diversifisering av energiforsyningen hos disse industrialiserte økonomiene.

Gitt forventningene til fortsatt fall i oljeutvinningen (all energi i væskeform), hovedsakelig fra Nordsjøen, og noe forbruksvekst innenfor EU mot 2010, vil importbehovet for EU fra mer fjerntliggende kilder kunne øke med 1,5 - 2,0 Mb/d mot 2010.

UTVIKLINGEN I USA


Diagrammet ovenfor viser utviklingen i oljeforbruk, oljeutvinning og netto oljeimport for USA for årene 1985 - 2005. Oljeforbruket i USA har økt med mer enn 30 % de siste 20 årene.

Figuren illustrerer fallet i oljeutvinningen i USA, det voksende forbruket og det resulterende voksende importbehovet for olje.

USA importerer mye av oljen sin fra Canada og Mexico, og det varslede fallet i utvinningen fra Cantarell vil bidra til redusert eksport fra Mexico og vil under ellers like forhold føre til økt import for USA fra mer fjerntliggende kilder.

Naturgassforbruket har økt med vel 26 % i samme perioden, og naturgassutvinningen i USA (og Nord Amerika) hadde en topp i 2001 og har siden falt. Dette har i noen grad medført skifte fra naturgass til petroleumsprodukter i noen industrier, og da i hovedsak for elektrisitetsproduksjon.

Denne ”fuel switching”en blir i sterk grad drevet av prisforskjellene (på brennverdibasis) mellom naturgass og petroleumsprodukter, og nå er naturgass relativt mye billigere enn oljebaserte produkter. I øyeblikket er situasjonen for naturgassforsyningen i Nord Amerika relativt god, noe som mye skyldes at den forrige fyringssesongen (2005/2006) var mild og resulterte i mindre lagertrekk enn i en ”normal” vinter. Utsiktene fremover er at naturgassutvinningen vil fortsette å falle, dette vil igjen drive prisene nordover og kan igjen motivere store forbrukere til å skifte fra naturgass til oljebaserte produkter. Dette vil under ellers like forhold bidra til økt oljeforbruk og økt importbehov for USA i årene mot 2010 og etter.

Totalt vil effektene fra fallende olje og naturgassutvinning kunne medføre at USA sitt importbehov mot 2010 øker med 1,5 - 2,0 Mb/d relativt 2005. I tillegg vil USA etter hvert få behov for å erstatte fallende import fra Mexico med olje fra andre regioner, og som beskrevet lenger oppe vil disse kildene mest sannsynlig være å finne i Midt Østen, ref dette innlegget.

TRE SCENARIER MOT 2010

Ovenfor er det sannsynliggjort at EU og USA hver vil kunne få et økt importbehov av olje på 1,5 - 2,0 Mb/d mot 2010, som et resultat av fallende egenproduksjon og forbruksvekst.

Totalt vil EU og USA komme til å øke sin import med ytterligere 3,0 - 4,0 Mb/d mot 2010, og mye taler nå for at de vil konkurrere om leveransene fra de samme kildene.

For Kina er det grunn til å forvente at landet vil øke sin oljeimport mot 2010 med ytterligere 2,0 - 2,5 Mb/d fra dagens nivå.

Dersom betalingsevnen og viljen i verden var homogent fordelt ville, i teorien, en endring av tilbudet av olje (netto eksport kapasitet) kunne pro rateres mellom importlandene.

Slik fungerer det ikke i den virkelige verden, og siden oljen er en ”fungible commodity” vil den flyte til de landene med best betalingsevne og vilje, som dermed omfordeler global netto oljeeksport kapasitet.

En annen effekt som ventes, er at de økte oljeprisene vil bidra til økt økonomisk aktivitet hos land som er netto eksportører. Dette vil bidra til fortsatt forbruksvekst hos folkerike oljeeksportører, som illustrert i diagrammet ovenfor. Denne effekten vil kunne bidra til å svekke en vekst eller forsterke en nedgang i den globale netto oljeeksporten.

Forbruket av olje i Russland og Kazakhstan startet å vokse igjen i 2000/2001 etter at det falt betydelig etter oppløsningen av Sovjet Unionen. For de 15 største netto eksportørene av olje har den totale forbruksveksten vært omtrent 4 % i året siden 2003 da oljeprisen begynte å legge på seg.

Med bakgrunn i utviklingen i global netto oljeeksport (som av åpenbare grunner nødvendigvis må være nokså identisk med global netto oljeimport) som beskrevet i dette innlegget, og det at den globale oljeutvinningen/forsyningen gjennom de siste to årene for alle praktiske formål har vært flat (som beskrevet her), og i lys av ”Peak Oil” følger en kortfattet beskrivelse av utfallene fra tre scenarier av utviklingen i global netto oljeeksport mot 2010.

Disse scenariene er;

A) Fortsatt svak og liten vekst i global netto oljeeksport.
B) Ingen vekst i global netto oljeeksport.
C) Nedgang i global netto oljeeksport.

I scenario A) vokser den globale oljeutvinningen og netto eksporten årlig med (+/-) 1 Mb/d. Dette vil innebære at mye av forbruksveksten blir møtt og vil ha en modererende effekt på utviklingen i oljeprisen. I dette scenariet vil effekten for de mindre velstående landene de nærmeste årene fortsatt være merkbar gjennom prisøkninger, men vil neppe være tilstrekkelig til å føre til dramatiske endringer.

Nærmere 2010 vil det gradvis utvikle seg et gap mellom tilbud og etterspørsel av olje som driver prisene nordover og de fleste forbrukerne i de industrialisert økonomiene vil merke dette gjennom økte priser som gir litt redusert forbruk, men dette vil være lite merkbart relativt nåværende forbruksvaner.

Med andre ord scenario A) vil innebære at ”Peak Oil” forblir under radardekningen til folk flest……..enda noen år.

I scenario B) er det ingen vekst i den globale oljeutvinningen og netto eksporten. I dette scenariet vil den globale budkrigen om oljen være skarpere og også prisveksten. Landene i OECD og Kina vil gjennom denne budkrigen søke å vinne sin ”rettferdige” andel av den globale netto oljeeksporten. Dette vil innebære at de gjennom budkrigen på olje søker å øke sin andel fra de 10 - 11 Mb/d som de øvrige landene nå importerer.

I scenario B) vil prisveksten bli sterkere. OECD landene og Kina vil finne det utfordrende å øke importen sin mot 2010 så mye som beskrevet lenger oppe i dette innlegget, men vil i løpet av noen år med budkrig dramatisk redusere importen til de øvrige landene.

Landene som må gi mest etter i denne budkrigen, vil gradvis oppleve en forverring av mulighetene for transport av personer og gods. Dette vil påvirke økonomisk aktivitet og resultere i misnøye fra befolkningene som relativt raskt opplever en forverring av sin levestandard.

For de velstående landene vil prisøkningene medføre en etter hvert merkbar ”demand destruction”. Og for industrier (eksempelvis reiselivsnæringen), som er avhengige av billig og rikelig olje, vil effektene fort bli merkbare.

De velstående landene vil i scenario B) øke fokus på substitusjon og alternativer.

I scenario B) vil ”Peak Oil” raskere få oppmerksomhet og bli en del av begrepsapparatet til en voksende andel av befolkningen.

I scenario C) kan den globale oljeutvinningen ha falt fra nåværende 85 Mb/d til 80 Mb/d i 2010.

Det å skulle spå om hvor raskt den globale oljeutvinningen vil falle når det starter, er selvfølgelig vanskelig. Data fra regioner/land som har ”toppet” og som har fallende utvinning, viser at fallet inntraff tidligere enn hva som var estimert, og at det relative fallet ble brattere enn forventet. Ved å bruke et fall på 5 Mb/d fra nå til 2010 så vil noen hevde at det er forsiktig/moderat, andre vil hevde at det er ”pessimistisk”, og her blir det primært brukt til å illustrere kvalitative effekter. Skulle fallet i utvinningen vise seg å avvike fra hva som beskrives her, så klarer den enkelte leser å forstå konsekvensene.

Scenario C) innebærer selvfølgelig raskere prisvekst på olje, raskere ”demand destruction” for alle oljeforbrukere. De mindre velstående landene ville i noe tid kunne virke som en ”buffer” for landene med større betalingsevne. De mindre velstående landene vil oppleve at mange av deres økonomiske aktiviteter blir kraftig redusert eller opphører over en 2 - 5 års periode.

De rike landene vil i scenario C) merke de økonomiske og fysiske effektene fra ”Peak Oil” før slutten av dette tiåret. En manglende beredskap til å handtere konsekvensene av dette vil etter hvert skape hittil og ukjente kaskadeeffekter på økonomiene og resultere i vanskelige politiske beslutninger få er forberedt på
.

OPPDATERING SØNDAG 29. OKTOBER

Lørdag 28. oktober 2006 hadde nettutgaven av Washington Post et innlegg med tittelen "Africa Over A Barrel" skrevet av Senegals president Abdoulaye Wade om effektene fra prisøkningene på olje/energi gjennom de siste tre årene.

Senegal, med sine 12 millioner innbyggere, er et av Afrikas mest stabile og pro vestlige demokratier som har et estimert oljeforbruk på 30 kb/d, sammenlignet med Norges 210 kb/d.

Følgende sitater er hentet fra artikkelen

“In sub-Saharan Africa, in particular, the oil crisis is not a vexing "cost crunch"; it is an unfolding catastrophe that could set back efforts to reduce poverty and promote economic development for years.”
……….

“If the price of crude oil reaches $100 a barrel within the next year -- as some analysts predict -- a pan-African disaster will be upon us. Richer, oil-producing countries in Africa risk being inundated with mass migrations of people seeking survival.”
………..

“By draining government treasuries, the soaring price of oil in West African nations has made it all butimpossible to proceed with antipoverty efforts, and it is hindering work to increase access to public health services and to reduce the spread of AIDS. It is true that man does not live by bread alone. But being freed from the daily necessities of survival is a prerequisite to educating the workforce and building an economy.”
……..

“If ever there were a time when major oil companies such as ExxonMobil, Shell, Chevron, Total and BP could contribute to stabilizing West Africa by reducing the oil surcharge, it is today.”
……………..

Ytterligere kommentarer til innlegget skulle ikke være nødvendig, da det står sterkt på egne ben, og leserne oppfordres til å lese hele dette velformulerte innlegget (vel 1 A4 side), da det beskriver på en god måte årsakssammenhengene mellom energi og velstand, samtidig med at det bærer i seg et dystert budskap om hva som etter hvert er i vente.


Gjenstår det nå bare å vente og se hvordan den globale oljeutvinningen utvikler seg med tiden?
------------------------------------------

Det kunne være interessant å se kommentarer og synspunkter til innlegget fra leserne.

KILDER:

[1] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, OCTOBER 2006
[2] BP STATISTICAL REVIEW, JUNE 2006

[3] CIA WORLD FACT BOOK, 2006

22. okt. 2006

OLJEUTVINNINGEN PÅ NORSK SOKKEL, OG OD SIN PROGNOSE MOT 2010……..EN GANG TIL.

(KLIKK PÅ BILDET (og åpne i nytt vindu) FOR STØRRE VERSJON)

Da det kan være vanskelig å få øye på dramatikken i fallet i den norske oljeutvinningen (med olje menes her det som av OD er klassifisert som råolje) fra figurer som brukt i dette innlegget, har jeg denne gangen valgt å illustrere det med å endre tidsskalaen som vist i figuren ovenfor.

I diagrammet er også tegnet inn OD (Oljedirektoratet) sin prognose fra januar i år, illustrert med gule sirkler forbundet med en sort heltrukken linje.

I figuren er utvinningen fra felt som startet utvinning før 2001/2002 vist med grønt og alle nye felt (med oppstart etter 2001/2002) som hittil i 2006 har hatt en utvinning på mer enn 30 000 fat/dag er vist separat, og felt med mindre utvinning er samlet under andre (others). Det lysere partiet i diagrammet representerer 2006 og viser utviklingen på dagsbasis for perioden januar til august i år basert på data fra OD.

Det er det underliggeinede fallet fra de modne feltene (illustrert med grønt) som virker overraskende (på noen).

Disse feltene har siden 2002 ”mistet” en kapasitet på 1,1 - 1,2 Mb/d!

Disse (modne) feltene har hittil i år ”mistet” en kapasitet på nesten 0,35 Mb/d relativt samme periode i fjor. En tilsvarende kapasitet ble ”mistet” fra 2004 til 2005.

Det er i et sånt perspektiv at OD sin prognose for oljeutvinningen fra norsk sokkel for perioden 2007 til 2010 fremstår som interessant.

Lenger ned i dette innlegget følger en resultatet fra en analyse med bruk av det såkalte R/P forholdet, og hva det kan indikere om oljeutvinningen fra norsk sokkel fremover.

En prognose utviklet fra HL (Hubberts Lineærisering) ble presentert i dette innlegget og for 2015 viser den en oljeutvinning fra norsk sokkel på omtrent 1,0 Mb/d, og Norge forbruker nå 0,21 - 0,22 Mb/d.

1,0 Mb/d i 2015 er i samsvar med en ”bottom up” analyse gjennomført av forfatteren som inkluderer forventninger om sanksjonering av nye feltutbygginger som blant annet Gjøa, Goliat og Skarv.

HVA R/P FORHOLDET FORTELLER

Det såkalte R/P forholdet er en størrelse som forteller om hvor mange år gjenværende utvinnbare oljereserver ved et årsslutt vil vare om utvinningen fortsetter i samme tempo som det forløpne året. Ofte kan R/P forholdet skape en del skjeve forestillinger hos mottakere, eller av de som har liten innsikt i hva R/P forholdet kan fortelle.

Dette fordi det er ingen oljefelt som fortsetter utvinningen lineært slik noen oppfatter R/P forholdet å beskrive. Alle oljefelt har eller vil få en halefase der utvinningen asymptotisk beveger seg mot null. Her er det selvfølgelig forskjeller mellom feltene som er avhengige av fysiske forhold i reservoaret, men ofte viser en eksponentiell tilpasning av historiske utvinningsdata fra det enkelte felt å gi en god beskrivelse av fremtidig utvinning.

Et felt som nå har et R/P forhold på 5 kan 5 år senere og etter at utvinningen har falt til det halve, ha et R/P forhold på 7. Det skulle illustrere at å isolert bruke R/P forholdet til å beskrive utviklingen av et felt, kan gi rom for mange underlige fortolkninger.

For en som er fortrolig med R/P kan tallet gi mye nyttig informasjon om hva som kan forventes av et oljefelt (og gassfelt, men gassfelt oppfører seg en del annerledes enn oljefelt) i umiddelbar fremtid. Et lavt R/P forhold (5 eller mindre) vil normalt signalisere en forventning om raskt fall i oljeutvinningen enten dette gjelder et felt eller en region.

Et lavt R/P forhold samtidig med høy utvinning kan være en indikasjon på at reservene i et felt eller en region kan være høyere enn hva R/P forholdet indikerer.

Videre i dette innlegget følger en presentasjon fra en R/P analyse der feltene, basert på reserve og utvinningsdata data fra OD, på norsk sokkel er gruppert i tre grupper.

A) Felt som ved årsslutt 2005 hadde en R/P på mindre enn 5.
B) Felt som ved årsslutt 2005 hadde en R/P høyere enn 5 og mindre enn 10.
C) Felt som ved årsslutt 2005 hadde en R/P høyere enn 10.



(KLIKK PÅ BILDET (og åpne i nytt vindu) FOR STØRRE VERSJON)

Figuren ovenfor oppsummerer noen av resultatene fra denne analysen. Figuren viser utviklingen i total utvinning for de tre gruppene for januar - august i år relativt samme periode i 2005.

For gruppe A av felt, med R/P mindre enn 5 viser historiske data at oljeutvinningen falt med 19 % i årets første åtte måneder relativt samme periode i fjor, og det er bratt.

Gruppe A feltene hadde en total R/P på noe mindre enn 4, og disse feltene har hittil i år ”mistet” en kapasitet på rundt 0,2 Mb/d og står nå for 38 % av oljeutvinningen på norsk sokkel og hadde ved årsslutt 2005 rundt 22 % av gjenværende utvinnbare oljereserver. R/P forholdet for gruppe A indikerer at utvinningen fra disse feltene enda vil fortsette å falle bratt i tiden fremover.

For gruppe B av felt, med R/P høyere enn 5 og mindre enn 10, viser historiske data at oljeutvinningen er flat. En nøyere gjennomgang av utvinningsdataene viser at feltene Grane og Kvitebjørn, som har vært i en oppbyggingsfase mot platå, har bidratt til å holde utvinningen for gruppe B feltene flat (litt positiv) hittil i år.

Justert for effektene fra Grane og Kvitebjørn viser disse feltene et årlig fall på 5 - 10 %, eller rundt 50 kb/d. Gruppe B feltene hadde en total R/P på rundt 7,5 og står nå for 32 % av oljeutvinningen fra norsk sokkel og hadde ved årsslutt 2005 rundt 30 % av gjenværende utvinnbare oljereserver.

R/P forholdet kan indikere at utvinningen fra disse feltene, i beste fall, vil kunne være flat i enda to år, siden gruppen hovedsakelig er representert med felt som har hatt fallende utvinning gjennom flere år, og feltene som har gitt vekst (Grane og Kvitebjørn) nå er på platå, forventes det at Gruppe B feltene vil forsette å falle i tiden fremover.

For gruppe C av felt, med R/P høyere enn 10 viser historiske data at utvinningen faller svakt, det vil si totalt mindre enn 5 % på årlig basis. Normalt skulle et R/P forhold høyere enn 10 indikere et felt eller en gruppe av felt der det kunne ventes noe vekst i utvinningen.

Total R/P for gruppe C var 12,5 ved årsslutt 2005 og denne gruppen felt representerer nå 30 % av oljeutvinningen og rundt 48 % av de gjenværende utvinnbare norske oljereservene.

I gruppe C finnes felt som Ekofisk, Snorre og Valhall, og felt der utvinning nylig har startet som Ringhorne Øst og Urd, som bidrar til å redusere fallet i utvinningen fra denne gruppen med felt.

EN LITEN OPPSUMMERING

Norsk sokkel hadde ved årsskiftet et R/P forhold på 7,5 - 8,0. Isolert sett skulle dette kunne indikere et svakt (om noe) fall i oljeutvinningen. Det R/P forholdet ikke fanger opp er at de fleste feltene på norsk sokkel er såkalte ”modne” og at det er forskjeller i reservoaregenskapene mellom feltene.

I innleggets første figur ble det dramatiske fallet i oljeutvinningen fra norsk sokkel illustrert, og videre ble det vist at ved å gruppere feltene etter R/P forhold og andel av utvinningen, skulle dette alene underbygge fortsatt fall i oljeutvinningen for norsk sokkel.

Nå er det 8 felt på norsk sokkel som har en oljeutvinning på mer enn 100 000 fat/dag, og disse representerer rundt 56 % av den norske oljeutvinningen.

Disse 8 hadde en R/P på rundt 7,5 og rundt 54 % av gjenværende utvinnbare oljereserver.

17 felt på norsk sokkel har nå en utvinning på mer enn 50 000 fat/dag og står nå for mer enn 82 % av den norske oljeutvinningen.

Disse 17 hadde en R/P på rundt 7,7 og rundt 84 % av gjenværende utvinnbare oljereserver.

Disse 17 feltene ”mistet” en kapasitet på nesten 9 % (190 kb/d) i årets første åtte måneder, relativt samme periode i 2005.

Hva R/P analysen skaper av forventning om oljeutvinningen for 2007?

Basert på de harde dataene ovenfor kan følgende utvinningsendringer ventes for 2007;

For gruppe A feltene: - 0,18 Mb/d
For gruppe B feltene: - 0,06 Mb/d
For gruppe C feltene: - 0,06 Mb/d

Med andre ord, og tas det høyde for normale usikkerheter, er forventningene nå at feltene som er i utvinning vil kunne ”miste” ytterligere en kapasitet på 0,25 - 0,30 Mb/d i 2007.

Per august 2006 var gjennomsnittlig oljeutvinning fra disse feltene 2,35 Mb/d.

Årlig bidrag fra nye felt, som vil starte, er nå estimert til 0,15 Mb/d for 2007.

Dette resulterer i en prognose for 20072,20 - 2,25 Mb/d, basert på en analyse ved bruk av R/P forholdet for de norske oljefeltene. Denne prognosen samsvarer med prognosen fra HL og en detaljert ”bottom up” prognose.

Som vist gjennom bruk av ulike metoder her på ”Kveldssong for hydrokarbonar”, som alle kommer ut med identiske prognoser for oljeutvinningen fra norsk sokkel for 2007 og årene mot 2010, at OD sin prognose fra januar i år for samme periode fremstår som, mildt sagt, ”interessant”.

Herfra vil jeg overlate til leserne, som har sett figurene som viser historisk oljeutvinning og lest hva en analyse med bruk av R/P forholdet indikerer, til å danne seg egne oppfatninger om utviklingen i den fremtidige oljeutvinningen fra norsk sokkel.


I likhet med tidligere innlegg på denne bloggen er synspunkter/kommentarer fra leserne av interesse.


KILDER:

[1] OD, PRESENTASJONER, DATA OG PRESSEMELDINGER

17. okt. 2006

OPEC OG UTVINNINGSKUTT

(KLIKK PÅ BILDET (og åpne i nytt vindu) FOR STØRRE VERSJON)

Figuren ovenfor illustrerer utviklingen i råoljeleveransene fra de 11 medlemslandene i OPEC siden sent i 2003 til august 2006. I figuren er tegnet inn nåværende kvote for OPEC på 28 Mb/d.

Figuren illustrerer at oljeleveransene fra OPEC gjennom de siste to årene har vært rimelig flat. Irak er i øyeblikket ikke omfattet av kvotesystemet. Figuren illustrerer at de øvrige 10 totalt har levert rundt nåværende kvote.

I denne meldingen kan det tyde på at OPEC er i ferd med å oppnå enighet om å redusere oljeutvinningen med 1 Mb/d og etablere en ny kvote på 27 Mb/d.

Åpenbart har det vært ulike oppfatninger innad i OPEC om hvordan dette skulle oppnås.
Bakgrunnen er ikke lett å få øye på ved å studere figuren. Da kreves det en gjennomgang av data på eksisterende kvoter og utvinning for de enkelte OPEC medlemmene kvoteordningen nå omfatter.

Det er hvordan disse reduksjonene skulle gjennomføres som har vært tema;

1) Fordele reduksjonen relativt nåværende produksjon.
2) Fordele reduksjonen relativt eksisterende kvoter.

Metodene gir ulike utslag avhengig av det eksisterende nivå på utvinningen hos det enkelte medlemsland relativt eksisterende kvoter.

4 OPEC medlemmer, Indonesia, Iran, Nigeria og Venezuela, har i en periode totalt produsert 1,43 Mb/d under sine totale kvoter.
6 av medlemslandene har tilsvarende produsert over sine eksisterende kvoter.

Det landet som absolutt og relativt har ligget høyest over sin kvote er Algerie som i august i år utvant 1,33 Mb/d mot en offisiell kvote på 0,89 Mb/d, og det landet som absolutt har ligget mest under er Venezuela med en utvinning på 2,53 Mb/d mot en kvote på 3,22 Mb/d.

Det er forståelig at de landene som nå ikke klarer å møte kvotene sine ikke ønsker en reduksjon basert på nåværende produksjon og foretrekker en revisjon av kvotene til de enkelte medlemmene. Og vise versa.

Som leseren forstår gir de ulike metodene opphav til mye avansert regning og påfølgende akkedering og forfatteren tror løsningen denne gangen blir en hybrid av de to metodene, for å sikre omforenthet.

I enkelte fora har det vært lansert teorier om at årsaken for at OPEC nå ønsker å redusere kvotene kan ha sin bakgrunn i fallende produksjon på grunn av uttømming (depletion) og at en reduksjon i kvotene kan være et virkemiddel for å maskere disse realitetene. Testen på denne teorien kommer om den mye omtalte reduksjonen blir en realitet, prisen drar lengre nord enn ønskelig og OPEC blir anmodet om å øke utvinningen for å kjøle prisen ned. Om utvinningen fra OPEC da viser seg vanskelig å øke (tilbake til nåværende nivå) så vil dette være med å styrke nevnte teori.

Andre kommentarer går i retning av at OPEC ønsker å etablere et nytt prisgolv for olje ved rundt US$ 60/fat (Brent).

Det som er påfallende er at disse reduksjonene introduseres i en del av året der etterspørselen og forbruket av olje er høyest.

Uansett vil bare tiden vise utviklingen i oljeutvinningen fra OPEC, men en ting er sikkert, en reduksjon nå på 1 Mb/d i oljeutvinningen (som faktisk er svært mye når det trekkes i betraktning nåværende stramme globale forsyningssituasjon og flat/svakt fallende netto oljeeksport) vil bringe oljeprisen et godt stykke videre nordover.

NOEN TANKER OM OLJEPRIS OG ”PEAK OIL”

Siden oljeprisen trakk seg kraftig tilbake fra en foreløpig høyeste notering på US$78/fat i sommer (ref beskrivelsen i dette innlegget), så er det interessant å registrere hvordan interessen og oppmerksomheten om ”Peak Oil” samtidig forsvinner under radaren. Det er som at signalet ”Faren over” har gått, ”Peak Oil” er avlyst og innholdet fra den gamle kinesiske forbannelsen ”Måtte du/vi leve i interessante tider!” er tatt av vinden.

For de (beklagelige få) som gjennom lengre tid, væpnet med harde data og troverdige rapporter, følger utviklingen i den globale oljeforsyningen/nye funn, hva som er i ferd med å skje med utvinningen fra de største feltene i verden, samt kostnadsoverskridelser og forsinkelser på nye oljeprosjekter, fortoner virkeligheten seg helt annerledes.

Dette innebærer ikke at de fornekter markedets volatile prising, men som i en rekke andre tilfeller er de lave prisene ytterligere et eksempel på (etter forfatterens oppfatning) et såkalt ”falsk prissignal”. Husk at for tre år siden ble US$30/fat ansett å være en ”uanstendig” høy pris.

Daglig foregår en utrettelig kamp om virkelighetsoppfatningen til folk flest. Det er her noe av forklaringen til hvorfor ”Peak Oil” foreløpig er en del av virkelighetsoppfatningen til noen beklagelige få, som rett nok stadig blir flere, men som like fullt vil utgjøre et nærmest usynlig mindretall i enda noe tid.

I den kontinuerlige informasjonsstrømmen, krydret med hyppige oppdateringer, blir det vanskelig å skille vesentlig fra uvesentlig og prioriteringene til folk blir derfor skiftende og var fra før høyst ulike.

I dette innlegget ble det presentert en figur med en idealisert fremstilling av den globale oljeforsyningen mot 2010 basert på at basen faller med 5 % årlig med effekten fra nye felt som er under utvikling og vil starte opp. Etter som tiden går og informasjonen blir revidert, er realiteten, under ellers like forhold, at ”Peak Oil” rykker nærmere i tid (enkelte hevder at ”Peak Oil” allerede har vært eller er nå med referanse til EIA sine data).

Det at toppen er passert vil ikke kunne konstateres før en tid i etterkant ettersom tilgjengelige historiske data dokumenterer utviklingen i den globale oljeforsyningen.

Vinteren på den nordlige halvkule er i anmarsj og har sågar i enkelte områder overrasket innbyggerne (og enkelte oljetradere) med en snørik og tidligere tilstedeværelse. Vinteren representerer den årstiden da oljeetterspørselen og forbruket normalt når sin årlige topp, og når OPEC nå synes etter hvert (ref lengre opp i dette innlegget) å ha oppnådd enighet om å kutte oljeutvinningen med 1 Mb/d, så er dette oppskriften på at oljeprisen igjen skal ”fetes opp”.

I dette innlegget ble det dokumentert (ref figuren som viser fordelingen mellom Kina, OECD og andre) hvordan økningene i oljeprisen den siste tiden (siste to år) nå omfordeler den avtakende veksten i den globale netto oljeeksporten. Et kutt fra OPEC på 1 Mb/d betyr nå for alle praktiske formål også et kutt i den globale netto oljeeksporten i samme størrelsesorden.

Nevnte figur fant sin vei til "The Oil Drum" der det blant annet kom en kommentar på at fra 2004 til 2005 medførte en prisøkning på US$16 - 17/fat at de ”andre; det vil si de mindre velstående landene” reduserte sin import med vel 0,8 Mb/d. Denne kommentaren illustrerer også at den globale oljeforsyningen i en periode har hatt vansker med å møte etterspørselen.

I innlegget ble det også dokumentert at denne omfordelingen av netto oljeeksport fortsetter nå i 2006 basert på data fra EIA.

Dersom OPEC klarer å holde kvotedisiplinen og det mye omtalte produksjonskuttet blir effektivt, så kan det forventes at Kina og OECD vil opprettholde eller øke sin import gjennom å bidra til at oljeprisen legger på seg rundt US$20/fat. (Normalt fraholder jeg meg fra å spå om oljeprisen, men denne gangen kan jeg relatere spådommen til parallelle og ferske historiske hendelser.) Dette betyr igjen at de ”andre” må gi ytterligere relativt mer etter i den globale budkrigen for klodens viktigste energiressurs.

Det er et tragisk paradoks at de fattige landenes sviktende evne til å delta i denne globale budkrigen om olje foreløpig virker som en buffer som både gir den rike verden noen års utsettelse på når effektene fra en fallende global oljeutvinning virkelig gjør seg gjeldende, og gir samtidig (enda) et bidrag, under ellers like forhold, til å dempe veksten i oljeprisen for de som fortsatt vinner frem i denne budkrigen.

Det er denne ”bufferen” som vil kunne bidra til at ”Peak Oil” ikke blir fanget opp av radarovervåkningen til folk flest før mange år etter at ”Peak Oil” er ugjendrivelig dokumentert som en historisk hendelse, og har begynt å melde sin tilstedeværelse for de industrialiserte økonomier.

Da kommer reaksjonene og spørsmålene……..i bøtter og spann.


Det bør forventes at oljeprisen også denne vinteren vil få et ”vintertillegg”.

Så når oljeprisen har reist nord for US$80/fat, så kan det ventes en ny runde med forutsigbar repetisjon av tidligere fjernsynsdebatter i alle kanaler om at ”noe må gjøres med skattene og avgiftene for bensin og diesel”.

Ikke forvent at noen enda kommer til å gi forklaringer i beste sendetid som reflekterer de virkelige fundamentale forholdene omkring oljen som energiressurs og fremtidig global forsyning. Heller ikke det faktumet at denne globale budkrigen gradvis (egentlig veldig raskt) vil tvinge økonomien i en rekke land mange tiår tilbake…….i beste fall.

Noe å tenke på neste gang media rapporterer om uro med bakgrunn i energiforsyning og priser fra et land i den tredje verden?

THE OIL DRUM: UNITED KINGDOM

Har her en fersk og omfattende analyse med tittelen "Lies, Damned Lies and Government Oil Production Forecasts?" om oljeutvinningsprognosene (egentlig all energi i væskeform) til OD (Oljedirektoratet) og DTI (Department of Trade and Industry) for årene frem mot 2010, og stiller spørsmål om realitetene for prognosene. Videre blir konsekvensene for europeisk energiforsyning forsøkt belyst om prognosene ikke nås.

Igjen oppfordres leserne til å komme med synspunkter og/eller kommentarer.

KILDER:

[1] IEA, OIL MARKET REPORTS (OMR)

11. okt. 2006

OKTOBER OPPDATERING OM OLJEUTVINNINGEN FRA NORSK SOKKEL MED HISTORISKE DATA FRA OD

(KLIKK PÅ BILDET (og åpne i nytt vindu) FOR STØRRE VERSJON)

Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinningen av (regulær) olje fra norsk sokkel for perioden januar 2002 til august 2006 slik dette har blitt rapportert av Oljedirektoratet (OD). Foreløpige tall publisert fra OD viser at utvinningen for september 2006 har vært 2,25 millioner fat for dagen.

I figuren er også tegnet inn OD sin prognose fra januar i år for årene 2006 - 2008.

Jeg er oppmerksom på at opplisting av data og statistikk kan for noen av de få og eksklusive leserne av denne bloggen virke trettende, men i en tid der fakta og fokus på fundamentale realiteter stadig må vike for ”forklaringene” fra de offentlige ”merkevare” utøverne av ”tro og synsing”, er jeg av den oppfatning at det å bruke harde fakta reduserer mulighetene for bortforklaringer for mange av utøverne av denne nye populære sporten.

I dette innlegget ble det gjort en sammenlikning mellom utvinningsprofiler utviklet med Hubbert’s lineærisering mot ODs.

Senere i dette innlegget følger en kortfattet analyse på utviklingen i fallet for total utvinningsrate fra de feltene som startet opp før årsskiftet 2001/2002.

Figuren illustrerer at nye felt (fra 2002) har bidratt til å dempe fallet i den totale oljeutvinningen fra norsk sokkel. Det er fallet i utvinningen fra feltene som startet utvinning før 2002 som vekker oppmerksomhet og som blir hyppig diskutert i en rekke fora. Disse feltene har siden 2003 (på mindre enn 4 år!) ”mistet” 1,1 - 1,2 Mb/d i utvinningskapasitet.

Norsk oljeutvinning toppet i 2001 med disse feltene med 3,12 Mb/d.

Nye felt under utvikling, som Alvheim, Fram Øst, Vilje og Volve for å nevne noen, er estimert vil bidra med totalt 0,15 Mb/d på årlig basis i ”ny” kapasitet i 2007.

(KLIKK PÅ BILDET (og åpne i nytt vindu) FOR STØRRE VERSJON)

Figuren ovenfor dokumenterer på månedlig basis år til år kollektivt relativt fall i oljeutvinningen for felt der utvinningen startet før årsskiftet 2001/2002 (de grønne søylene i forrige figur).

Verdien for januar 2003 er den relative endringen fra januar 2002 til januar 2003, og så videre markert med de sorte sirklene forbundet med sort linje i figuren.

Det som er påfallende er at det kollektive fallet i utvinningsraten, så langt, har vært akselererende med tiden.

For å redusere effekten fra ”støy” i dataene fra den ene måneden til den andre er det brukt et glattet 12 måneders gjennomsnitt. Den glattede kurven (røde sirkler forbundet med rød linje) viser tydeligere trenden med akselererende fall, som det siste året har svingt mellom 13 og 15 % på årlig basis.

Som et forsøk på en kurvetilpasning (en idealisering) og for å undersøke hvilken grenseverdi fallraten nå trender mot er det brukt en logaritmiske tilpasning, som synes å gi et akseptabelt resultat, og som indikerer at gjennomsnittlig kollektiv fallrate, for feltene der utvinning startet før 2001/2002, nå beveger seg mot 15 % årlig.

Basert på OD sine data per august 2006 er det individuelle forskjeller i fall/vekstraten som spenner fra + 72 % (Hod) til – 25 % (Statfjord), og kollektivt var den glattede årlige fallraten – 13,8 %.
(Dette gjelder feltene som startet før 2001/2002.)

Profilerte energianalytikere som blant annet Matthew R. Simmons har gjennom en årrekke hevdet at ”nye teknologier” i hovedsak bidrar til å akselerere oljeutvinningen, og at disse vil resultere i ”monstrous decline rates” på nedsiden av utvinningskurven.

Et konstant kollektivt årlig fall i utvinningsraten på vel 15 % ville halvere utvinningen i løpet av 4 år, noe som ville innebære at utvinningen (for feltene der utvinning startet før 2001/2002) vil falle fra omtrent 1,82 Mb/d for hele 2006, til omtrent 1,55 Mb/d i 2007 og 0,95 Mb/d i 2010.

For feltene som er startet opp siden 2002, har disse vært eller er i en oppbygningsfase og gir nå omtrent 0,5 Mb/d og det forventes at disse etter hvert får fallrater som de øvrige feltene på norsk sokkel. Figuren nedenfor viser utviklingen i utvinningen fra disse feltene, og noen av disse har allerede sterkt fallende utvinning.

(KLIKK PÅ BILDET (og åpne i nytt vindu) FOR STØRRE VERSJON)

Fram som startet utvinning i oktober 2003 hadde et fall i utvinningen på mer enn 36 % fra 2004 til 2005, og for de 8 første månedene i år nesten 25 % relativt samme periode i 2005.

Nye felt (der utvinning vil starte) er av forfatteren estimert vil bidra med 0,15 Mb/d i ”ny” kapasitet for hele 2007.

HVA MED OLJEUTVINNINGEN FOR 2007?

For å oppsummere dette innlegget forventes for hele 2007 følgende utvinning av regulær olje (eksklusiv kondensat og NGL) fra norsk sokkel;

Felt før 2001/2002:...........1,55 – 1,60 Mb/d
Nye felt til 2007/2008:......0,63 – 0,65 Mb/d
TOTALT:.........................2,18 – 2,25 Mb/d

OD sin prognose fra januar i år viser en forventet utvinning på vel 2,6 Mb/d (regulær olje) for 2007.

En prognose (”top down” analyse) utviklet ved Hubberts lineærisering (Hubberts metode) av OD sine utvinningsdata (regulær olje) for perioden 1982 - 1998 gir rundt 2,25 Mb/d for 2007 for norsk sokkel.

Forfatterens metode er basert på en ”bottom up” analyse av individuelle felt med historiske data fra OD og en fremskrivning av disse (der det er tatt hensyn til gjenværende utvinnbart og såkalt ”reservevekst”) samt data fra eierne om forventet utvinning fra og oppstart av nye felt og/eller utvidelser av eksisterende.

Enhver utarbeidelse av prognoser er forbundet med usikkerheter, og det er forfatterens oppfatning at det er viktig å utarbeide forventningsrette prognoser og at datagrunnlaget for norsk sokkel er så godt at en offisiell 3 årsprognose burde ha en nøyaktighet på 2 - 3 %.

Hva som blir den faktiske utvinningen for 2007 (og senere) vil selvsagt kun vites i ettertid når historiske data blir tilgjengelige.

PROGNOSER FRA ANDRE FOR NORSK SOKKEL

EIA (Energy Information Administration; statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet) i sin STEO (Short Term Energy Outlook) for oktober 2006 i diagrammet (på side 6) viser at EIA forventer en nedgang i utvinningen fra norsk sokkel på omtrent 0,1 Mb/d fra 2006 til 2007.

IEA (International Energy Agency) i sin OMR (Oil Market Report) for september 2006 (på side 19) har en prognose for utvinningen av regulær olje for 2007 fra norsk sokkel på 2,27 Mb/d.

Det hører med til historien at IEA i sin OMR for februar 2005 (på side 17) opererte med en prognose for oljeutvinningen fra norsk sokkel på 2,65 Mb/d mot OD sin samtidige på 2,80 Mb/d.

Fasiten ble 2,55 Mb/d.

OG POENGET ER……

I øyeblikket er den globale forsyningssituasjonen for olje svært stram. Enheter som har til oppgave å utarbeide prognoser over den globale forsyningen av olje (all energi i væskeform) som EIA og IEA bruker offisielle data og prognoser fra ulike land i sine planleggingsmodeller som igjen blir brukt til å utarbeide blant annet prisprognoser. Disse organene har som oppgave å prøve å forutse den fremtidige globale etterspørsels og forsyningssituasjonen for blant annet olje. Disse rapportene danner så grunnlag for en rekke studier og beslutninger innenfor offentlig og privat virksomhet.

IEA, som månedlig utgir OMR (som er en god rapport med mye god statistikk om olje, for de som leter etter det), får i enkelte fora gjennomgå om de reviderer tallene for total global oljeforsyning fra den ene måneden til den andre med noe som er langt mindre enn 1 %.

Utvinningen fra store produsenter som Saudi Arabia følges med argusøyne, og ethvert avvik (1 % eller så) fra forventningene gir opphav til spekulasjoner om den fremtidige utviklingen i utvinningen i kongedømmet.

Det som indikeres ovenfor er at OD sin prognose for 2007 (fra januar 2006) kan vise seg å være 15 - 17 % (eller rundt 0,4 Mb/d!) over det som blir virkeligheten. Det vil de fleste kunne komme til å hevde ikke er av noen betydning, siden oljeprisen nå er så høy og fortsatt vil vise tegn til å vokse.

Det finnes imidlertid en annen virkelighet, og det er at etter hvert som ”Peak Oil” (i realiteten vissheten om fremtidig knapphet på energi) siger inn i bevisstheten hos regjeringer (Sverige, Frankrike, G-8) og folk flest, sammen med meldinger om at politikere i land som Kuwait og Algerie begynner å se på hva som er et fornuftig utvinningsnivå av hensyn til fremtidige generasjoner og en voksende ressursnasjonalisme, vil potensielle store avvik i offisielle prognoser, som beskrevet her, i den veldig nære fremtid skape reell grobunn for internasjonale spekulasjoner om at Norge har startet å spare på oljen……....for fremtiden.

Norge er nå som kjent verdens tredje største netto eksportør av olje.
Skulle det etter hvert vise seg at OD sin prognose for 2007 og senere “overshoots, big time”, så bør det forventes at det blir stilt en rekke spørsmål fra en energihungrig verden,……..om ingen andre, om Norge sine intensjoner, mens den (OD sin prognose) kan vise seg å være et produkt av velment optimisme der erkjennelsen av realitetene omkring fallratene har blitt ofret for kortsiktighet og nærsynthet……….i tråd med den rådende tidsånd.


Det er mange som seriøst anvender OD sine utvinningsprognoser som grunnlag for langtrekkende beslutninger. Dersom disse gjentatte ganger dokumenterer å bomme med 10 % eller mer, så vil dette systematisk undergrave troverdigheten til de som leverer prognosene.

Virkeligheten tar som kjent aldri ferie, men det er mulig å fortrenge den………..for en stund.

Som noen en gang har sagt; ”Den som ikke er i stand til å ta lærdom av historien er dømt til å gjenta den.”

I dette innlegget er prognosen(e) for oljeutvinningen fra norsk sokkel for 2007 fra en representant i ”utgruppene” presentert sammen med prognosene fra verdens ledende leverandører av sådanne, og alle viser en sterk konvergens. For all del, dette tjener enda ikke som bevis på at noen av disse er riktige.

Er det noen av leserne som har synspunkter omkring dette, så er det fritt frem å kommentere/dele disse.

KILDER:

[1] OD, PRESENTASJONER, DATA OG PRESSEMELDINGER
[2] IEA, OIL MARKET REPORTS (OMR) February 2005, September 2006
[3] EIA, STEO (Short Term Energy Outlook) October 2006

7. okt. 2006

”PEAK OIL” OG NETTO OLJEEKSPORT FRA 15 LAND

En av de faktorene som jeg oppfatter gir en tidlig indikasjon på effekter fra ”Peak Oil” er å følge med på utviklingen i fordelingen av netto eksport av all energi i væskeform. Mer presist, hvordan denne netto eksporten utvikler seg og omfordeles mellom grupper av importland.

Med netto eksport fra et land menes her differensen mellom oppgitte data på total utvinning fratrukket det samme landets eget forbruk i samme kalenderår, og det forutsettes at siden vi her har å gjøre med en fysisk vare at total netto eksport må være nokså identisk med total netto import.

Det å skulle sette sammen et slik bilde er en tidkrevende eksersis som virkelig utfordrer kreativiteten uten at dette skal gå på bekostning av kvalitet og muligheter for etterprøving av tredje parter. Dette da ulike kilder som BP Statistical Review og EIA har litt ulike regler for rapportering, stedvis mangelfullt datagrunnlag som forsøkes komplettert med data fra andre kilder (CIA) og små avvik i tallmaterialet, men uavhengig av dette og med litt tålmodighet, er det mulig å få frem bilder med harde fakta som klart identifiserer trender.

I dette innlegget vil også utviklingen for 15 land som i 2005 hadde en netto eksport på mer enn 1 Mb/d bli beskrevet, med en oppdatering på utviklingen basert på data fra EIA Petroleum International Monthly for oktober 2006, som inkluderer historiske data til og med juli 2006.

Jeg skal i dette innlegget forsette å trøtte (eller belønne?) dere eksklusive få som leser denne bloggen jevnlig, med mer historisk statistikk og harde fakta (så kom ikke etterpå å si at dere IKKE ble advart!).

Jeg håper og tror at de av dere som leser hele innlegget vil sitte igjen med en bedret forståelse av hva som nå skjer, hva tidlige effekter fra ”Peak Oil” som finnes og hvor, og kanskje det kan hjelpe til å forklare hvorfor ”folk flest” og politikere (her på berget) ikke har ”Peak Oil” særlig høyt oppe på agendaen……..enda.

Det triste er selvsagt at inntil ”Peak Oil” er dokumentert bortenfor enhver tvil vil det mistes mye verdifull tid som kunne vært anvendt til å planlegge og starte tilrettelegging for en fremtid med mindre olje.

I en tid der det raskt formes nye geopolitiske allianser basert på en bedret forståelse av verdien av strategiske ressurser (egentlig en voksende erkjennelse av mulighetene for fremtidig knapphet og dermed politisk posisjonering for dette), som energi i høyeste grad er, finnes det også klare tegn til en voksende ressursnasjonalisme hos de landene som i følge offisielle kilder har betydelige energiressurser.

Ved å følge utviklingen av den rapporterte utvinningen hos de store netto eksportørene er formålet å tidlig få øye på trender som kan forklare og underbygge forventninger til fremtidig forsyning og prisutvikling. Det er denne netto eksporten importører av olje konkurrerer om gjennom en intensivert budkrig for å sikre balanse mellom tilbud og etterspørsel innenfor egne grenser. Leserne forstår vel at enda vil betalingsevne og vilje hos de som deltar være avgjørende for å kunne sikre sin ”rettferdige andel” fra en etter hvert fallende global netto olje eksport.
Jeg har lenge vært av den oppfatning at effektene fra globale endringer i total netto eksport av olje (som vil falle relativt raskere enn global oljeutvinning av åpenbare grunner) i en tidlig fase vil synliggjøre hva ”Peak Oil” handler om, og tjener dermed som et forvarsel for hva mange andre har i vente ved å følge utviklingen hos de som allerede nå har økende problemer med å delta i denne globale budkrigen. Disse landene vil selvfølgelig raskt måtte innrette sine økonomier til et fallende olje og energiforbruk. Når jeg sier raskt, så kan dere ved å studere figuren nedenfor etter hvert vurdere selv ettersom dere jobber dere gjennom dette innlegget
.

Diagrammet ovenfor viser at netto importen til land innenfor OECD og Kina vokser og at øvrige land (unntatt OECD og Kina) har vært svakt fallende/flat og falt med ca 9 % fra 2004 til 2005. For noen land har fallet vært mer enn for andre. Diagrammet illustrerer også at med fallet i oljeprisen i 1998, steg importen fra øvrige land, med andre ord i 1998 hadde alle bedre råd til olje. Med prisstigningen fra 2004 til 2005 synes det som at disse øvrige som en reaksjon har redusert importen merkbart.

Oljeutvinningen i OECD landene hadde en topp i 1997 med 21,7 Mb/d og har siden falt 10 % og fortsetter å falle.

Legg også merke til svekkelsen av veksten i netto eksportkapasitet fra 2004 til 2005, dette skjedde samtidig med at det var en vekst i total global forsyning på omtrent 1 Mb/d. Dette indikerer økt innenlandsk forbruk hos eksportørene.

Hittil i 2006 har oljeprisen fortsatt å legge på seg, mens (som det blir dokumentert lenger nede) total forsyning og netto eksport kapasitet, i beste fall, er uendret i forhold til i fjor.

Det som også er dokumentert lenger nede er at total utvinning fra de 15 største eksportørene så langt i 2006 er flat samtidig med at importen til OECD og Kina øker.

Dette forsterker inntrykket av at øvrige importland fortsetter å sakke etter i den pågående globale budkrigen, oljen er en såkalt ”fungibel commodity” og det er dette som er ”demand destruction” i praksis.

Så langt jeg oppfatter mekanismene omkring global oljeforsyning og utviklingen i netto oljeeksport har jeg forenklet identifisert 3 mekanismer som fremover vil gjøre det gradvis vanskeligere for importørene med lav betalingsevne:

1) FLAT/FALLENDE GLOBAL OLJEFORSYNING
2) FLAT/FALLENDE NETTO OLJESKPORT OG VOKSENDE INNENLANDSK FORBRUK HOS OLJEEKSPORTØRENE
3) VOKSENDE IMPORT TIL BLANT ANNET OECD OG KINA

Dette er etter min oppfatning en kraftig kombinasjon som raskt tvinger landene med svak betalingsevne til å starte en hestekur mot oljeavhengigheten. Om det tar 2, 5 eller 10 år før en del av disse øvrige har fått redusert oljeimporten til det absolutte minimum som trengs for å holde litt sving i samfunnsmaskineriet (i hovedsak ordensmakt, noen offentlige oppgaver og forsvar) vites ikke. Men jeg tror leserne skjønner at dette kan komme til å gå fort….…veldig fort.

Historiske data viser realitetene i den globale oljeforsyningen, men folk flest i land med høy betalingsevne (rike land) vil i første omgang ikke oppleve fysisk mangel på petroleumsprodukter, ”bare” jevnt stigende priser som er gjenstand for en kraftig dempning av effekten fra økningen i råvareprisen gjennom skatte og avgiftssystemet.

Dette inntil at det blir vanskelig å presse etterspørselen fra mange av de øvrig land nedenfor et visst punkt, og derfra blir forsyningen til alle, i ulik grad, berørt av fysiske beskrankninger (les utvinningskapasitet). Med andre ord rike land som har mye penger får/har en tidsbuffer for når fysisk knapphet blir gryende merkbart.

Som leserne skjønner av det ovenfor, et nytt og alvorlig innhold til uttrykket; ”Å kjøpe seg tid.”

De landene som ikke klarer å henge med i budkrigen vil siden 2004 kunne ha redusert oljeimporten med anslagsvis 15 - 20 %……som bare er en forsiktig begynnelse. Tenk når fallet i den globale oljeutvinningen årlig faller med for eksempel 2 Mb/d (som kan vise seg å være et lite tall) over noen år, da vil ordet krise få en helt ny betydning for disse landene, i første omgang. For mange av disse landene er den reduserte importen synonymt med redusert forbruk og svekket økonomisk aktivitet.

Det er disse landene som nå ligger i globaliseringens randsone der billig og rikelig olje har kunnet realisere en imponerende global logistikkoperasjon for å gjøre sammenstillingen (produksjonen) av ulike forbruksvarer til en global arbeidsdeling der oppgaver blir brutt ned i mindre enheter for virksomheter med ansatte, som er villige til å jobbe for 50 cent/dagen i forventning om at de om noen år vil kunne oppnå $10/timen. Det er disse arbeiderne som gjennom satellittfjernsyn har fått et innsyn i de rike lands levestandard og globaliseringen gir næring til drømmene deres om at dette vil de også oppnå en dag.

Det er i denne randsonen bærekraften i globaliseringen vil få sin første alvorlige test som vil starte en prosess som synliggjør svakhetene. Dette vil innebære en realisering om at produksjonen gradvis må tilpasses en ny virkelighet med mindre og dyrere olje (med andre ord mindre mobilitet), og at oppgavene over tid vil konsentreres til land med høyere arbeidslønninger og dermed vil vi, som forbrukere, etter noe tid, bli møtt med økende priser for alle varer og tjenester.

(Jeg trenger vel ikke trekke resonnementet videre med å vise til allerede voksende sosial uro og misnøye rettet mot politiske myndigheter i enkelte land som Bangladesh, Nicaragua og Zimbabwe for å nevne noen. Uroen har oftere fått sin bakgrunn i dårlig regularitet på energiforsyningen (elektrisitet) og at myndighetene i noen av disse landene har fjernet subsidier på petroleumsprodukter, noe som har rammet hardt og brakt folk ut i gatene for å markere sin misnøye.)


I diagrammet ovenfor er netto eksportørene stablet på en slik måte at nederst er vist landene med fallende netto eksport de siste årene, som Iran, Mexico, Norge og Venezuela. Disse 4 landene hadde en total reduksjon i netto eksport på 0,48 Mb/d fra 2004 til 2005 (og for årets 7 første måneder var utvinningen totalt 0,36 Mb/d lavere for disse 4 enn samme periode i fjor). Dette indikerer nå at disse 4 landene i løpet av to år vil få redusert sin netto eksport kapasitet med 1,0 Mb/d.

Den sorte linjen med de hvite sirklene viser utviklingen i global netto oljeeksport. Den sorte linjen med sorte firkanter (ved den gule merkelappen) viser den estimerte netto olje eksporten fra de 15 største eksportørene i 2005.

Mer om utviklingen i netto oljeeksport i dette innlegget.
Noe å tenke på når det nå kan dokumenteres at det er vansker med å få til vekst i utvinningskapasiteten for olje globalt.

Diagrammet illustrerer også at veksten i netto eksporten (eller utvinningen) fra 2004 til 2005 fra de to landene med størst utvinningskapasitet (Saudi Arabia og Russland) så vidt klarer å kompensere for fallet fra de ovenfor omtalte 4.

Dataene så langt for 2006 viser at total global forsyning av all energi i væskeform viser en nedgang på 0,18 Mb/d for årets 7 første måneder relativt samme periode i fjor.
Nedgangen kan være bunnet i en kombinasjon av årsaker, der blant annet prisøkninger kan ha resultert i lavere forbruk i de landene/regionene der en høy oljepris nå skaper problemer. Det er derfor for tidlig å konkludere med at den globale utvinningen allerede har startet den irreversible reisen sørover.

På den andre siden har ikke prisøkningene resultert i økt tilbud av olje.

I 2005 var det 21 land som hadde en oljeutvinning som var 1 Mb/d eller høyere. Totalt hadde disse landene en utvinning på 69,8 Mb/d av 81,1 Mb/d, noe som utgjorde 86 % av den globale utvinningen (BP data).

Av disse 21 landene var det 15 som i 2005 hadde en netto eksport på 1,0 Mb/d eller mer.

USA, som i 2005 importerte i gjennomsnitt nesten 14 Mb/d (”and still growing”), er nå verdens største importør av petroleumsprodukter, og i 2005 hadde USA verdens tredje høyeste utvinning med 6,8 Mb/d. Canada hadde en utvinning på 3,0 Mb/d og en netto eksport på 0,8 Mb/d. Indonesia har siden 2005 vært netto importør av olje.

I 2005 hadde disse 15 landene (som hadde en netto eksport av olje på 1,0 Mb/d eller mer) en total utvinning på 51,6 Mb/d, noe som utgjorde knappe 64 % av den totale globale utvinningen.

Disse 15 hadde i 2005 en estimert total netto eksport på 40,3 Mb/d som utgjorde over 92 % av den globale netto eksporten.

OPEC hadde i 2005 en total utvinning 33,8 Mb/d som var nesten 42 % av den globale og en total estimert netto eksport på 27,9 Mb/d som var nesten 64 % av den globale netto eksporten.

Jeg lurer på om de som spådde en rask død for OPEC for noen år siden gjorde noen slike estimater i det hele tatt, eller var de drevet av å fortelle folk det de ønsket å høre?

Russland hadde i 2005 omtrent 16 % av den globale netto eksporten av olje.

Begynner leserne nå å se hva bilde jeg forsøker å formidle?

Da BP Statistical Review oppgir data for utvinning, men IKKE forbruk for Angola, Irak, Libya og Nigeria er netto eksporten fra disse landene estimert med tilgjengelige data fra CIA World Fact Book.

I følge CIA World Fact Book var det innenlandske konsumet av olje for de 4 landene figuren ikke omfatter;

Angola (2003 est.) 46 000 fat/dag
Irak (2005 est.) 352 000 fat/dag
Libya (2004 est.) 237 000 fat/dag
Nigeria (2003 est.) 310 000 fat/dag

Nigeria med sine anslagsvis 130 millioner innbyggere var (basert på data fra BP og CIA) i 2005 verdens åttende største netto eksportør av olje med rundt 2,3 Mb/d. Nigeria hadde (basert på forbruksdata for 2003 fra CIA) et spesifikt oljeforbruk på omtrent 0,9 fat/innbygger/år, mot Norges på omtrent 17 fat/innbygger/år i 2005.

Med andre ord det spesifikke oljeforbruket i Nigeria er rundt 5 % av det norske. Kanskje noe å tenke på når oljeprisen drar nordover om det er et reelt ønske å forstå noe av bakgrunnen for den bredt voksende misnøyen i landet som i økende grad resulterer i voldelige/krigsliknende handlinger.

Jeg skal ikke her bruke mange ord på Irak da jeg regner at de fleste leserne er bedre oppdatert enn meg selv om situasjonen i landet, men bare vise til at Irak nå har en netto eksport på omtrent 1,6 Mb/d.

Skulle situasjonen i Irak utvikle seg i en retning som medførte at denne eksporten for en periode, i beste fall, blir tatt ut av likningen for den globale netto eksporten, sammenholdt med erkjennelsen av at oljeprisen er lite elastisk, da trenger en verken se i grisemilt eller krystallkule for å spå at oljeprisen skal langt nordover…..og da muligens et stykke nord for $100/fat.

Det kan selvfølgelig også være andre hendelser, eller kombinasjoner av hendelser, som reduserer tilbudet av olje.

Utvinningen for OECD landene faller, noe som under ellers like forhold vil innebære økt import. Data fra EIA viser at nettoimporten til OECD landene vokste med et gjennomsnitt av vel 0,3 Mb/d for de 6 første månedene i år sammenlignet med hele 2005. Denne økte importen vil i hovedsak komme fra de landene som har netto eksportkapasitet.

Denne meldingen forteller at Kina i årets åtte første måneder økte importen til i gjennomsnitt 2,9 Mb/d, opp vel 15 % relativt samme periode i fjor, som tilsvarer en økning på 0,4 Mb/d. Oljeutvinningen i Kina viser fortsatt noe vekst, og den linkede meldingen viser også til sterk økning i kullutvinningen for Kina.

Dette dokumenterer at øvrige land, som helt eller delvis er netto importører av olje, så langt ytterligere har måtte fortsette å gi etter i den globale budkrigen på olje. Det vil selvfølgelig være forskjeller mellom landene avhengig av graden av selvforsyning av energi i ulike former.

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i olje og kondensatutvinningen i årets 7 første måneder mot samme periode i fjor og for hele 2005 for 14 av de største netto eksportørene. Tallene fra EIA viser at for årets 7 første måneder var det en nedgang på 0,04 Mb/d relativt samme periode i fjor for de presenterte 14 landene. For NGL var det globalt en nedgang på 0,11 Mb/d ved sammenlikning av de samme periodene.

Det 15. landet, Kazakhstan, blir ikke rapportert separat av EIA, og det er her antatt at en endring for Kazakhstan ligger innenfor usikkerhetene i totalen for de rapporterte dataene fra de øvrige 14.

Sammenlikningen av de tilgjengelige utvinningsdataene for de 14 største netto eksportørene for årets 7 første måneder mot samme periode i fjor dokumenterer at disse, for alle praktiske formål, viser liten endring i den samlede utvinningen (det er grunn til å tro at noen av eksportørene øker innenlandsk forbruk da økte oljeinntekter åpner for økt konsum med blant annet økt privatbilisme), OECD og Kina øker fortsatt sin import…. og i dette spillet må noen redusere sin for at den globale eksport/import likningen for olje skal gå opp.

Det finnes land der dataene hittil i år viser økt utvinning, som Brasil, som av den grunn vil kunne redusere sitt importbehov, men disse landene vil være unntakene i en mer generell global trend.

For de av leserne som nå ønsker å finne mer konkrete bevis for noe av dette er det bare å gjøre søk på nettet om hva som skjer i land som nå gradvis reduserer sin import og la dette tjene som et forvarsel om hva alle i ulik grad har i vente.

Forvent også at statistikk om kort tid vil dokumentere dramatisk fall i oljeforbruket for noen av de fattigste landene som er avhengige av å importere størstedelen av oljen sin.

Kan det være at delegater fra noen av disse landene i sine fremtidige møter med sine bistandsland uttrykker;

”Ikke send mer penger!”

”SEND MORE OIL!….NOW!….…….please!”

Så etter denne gjennomgangen gjenstår det å høre om noen av leserne (de få som enda henger med) hva de mener om å følge omfordelingen av netto eksport kapasitet som indikator til å identifisere grupper av land som tidlig rammes av effektene fra ”Peak Oil”?

Og vil dette gi de første indikasjonene på svakhetene ved globaliseringen?

-----------------------------------

KILDER:

[1] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, Excel ark t34, t47
[2] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, OCTOBER 2006
[3] BP STATISTICAL REVIEW, JUNE 2006
[4] CIA WORLD FACT BOOK, 2006