30. jul. 2006

RUSSLAND OG NATURGASS

Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinningen av naturgass i Russland, russisk forbruk og russisk nettoeksport av naturgass for årene 1985 – 2005 i milliarder kubikkmeter for året (Gcm/a).

Russland er nå verdens største produsent av naturgass, og forsyner nå Vest Europa med mer enn 20 % av naturgassforbruket. Figuren illustrerer hvordan naturgassutvinningen og forbruket i Russland sank etter oppløsningen av Sovjetunionen, mens netto eksporten har vært tilnærmet konstant gjennom de siste 15 årene.

De siste årene er det imidlertid verdt å merke seg at naturgassforbruket i Russland har vokst raskere enn utvinningen. Det burde ikke komme overraskende at energiforbruket i en voksende økonomi blir fyrt med økende energiforbruk, og Russland har verdens største naturgassreserver.

Som illustrert i dette innlegget i diagrammet ”SPECIFIC ENERGY EFFICENCIES FOR SOME COUNTRIES” er russisk økonomi en av verdens mest energiintensive.

I denne artikkelen blir det skissert en mulig ny russisk gasstrategi overfor Vest Europa.

Fra enkelte hold har det vært pekt på at russisk gassindustri ikke har investert tilstrekkelig i ny utvinnings og transportkapasitet. Det er grunn til å tro at en voksende russisk økonomi vil bli prioritert med energiforsyninger fremfor økt eksport til Vest Europa. Russland undersøker også mulighetene av å eksportere mer gass inn i voksende økonomier som den indiske og kinesiske. Det ser med andre ord ut som at konkurransen omkring ny gasskapasitet fra Russland allerede har hardnet til.

For ordens skyld artikkelforfatteren har ingen grunn til å tro at Russland ikke vil møte sine eksisterende forpliktelser for naturgassleveranser overfor kunder i Vest Europa.
Figuren ovenfor illustrerer import av naturgass fra Russland for noen land i Vest Europa, eller som er nært forbundet med Vest Europa for årene 2001 - 2005. Utover de presenterte landene eksporterer Russland naturgass til randstater som blant annet Hviterussland og Ukraina.

Noen av mine tidligere innlegg her på ”Kveldssong for hydrokarbonar” har handlet om naturgass. Jeg tror ”Peak Oil” er nær, om det ikke allerede har inntruffet, imidlertid får min opparbeidete innsikt i det europeiske og nordamerikanske gassmarkedet meg til å tro at Vest Europa er nærmere en vanskelig forsyningssituasjon for naturgass enn hva som er allment akseptert, og at denne kan komme til å bli synlig før effektene fra ”Peak Oil” begynner å sette sine spor. Dette vil selvsagt kun fremtiden vise.

I Nord Amerika har fallet i naturgassutvinningen allerede ført til såkalt ”demand destruction”, med den konsekvens at en rekke industrielle brukere permanent har måttet stenge.

I dette innlegget ble utviklingen i naturgassutvinningen for Storbritannia presentert. Storbritannia har inntil nylig og på årlig basis vært netto eksportør av naturgass, og denne rollen har nå opphørt. Årsaken er en fallende naturgassutvinning, og fallet har vist seg å være brattere enn hva tidligere prognoser spådde.

Sist vinter førte en brann i det største lageranlegget, Rough, til en stram forsyningssituasjon som sendte naturgassprisene i spot markedet ”himmelhøyt”, uten at dette nevneverdig økte forsyningen (Her har vi det igjen, dramatiske prisøkninger på energi påvirker tilbudet i liten grad, hva hendte med lovene om tilbud og etterspørsel?) til Storbritannia. Dette gav grobunn til spekulasjoner om at aktørene (leverandørene) samarbeidet om å presse prisene i været, en sak som nå undersøkes i EU etter britisk initiativ. Personlig tror jeg dette har sin årsak i en reell stram forsyningssituasjon for naturgass.

Er min oppfatning riktig kan situasjonen utvikle seg til å bli langt mer alvorlig for Storbritannia den kommende fyringssesongen, 2006/2007, dette er basert på de ferskeste dataene fra DTI (Department of Trade and Industry) og ved jevnlig å følge utviklingen på nettstedet til National Grid.

Fallet, eller rettere sagt bortfallet, i gasseksporten fra Storbritannia, samt forventet fall i utvinningen i Danmark, Nederland og Tyskland ville, under ellers like forhold, kompenseres gjennom økt import fra andre kilder slike som Norge, Russland og i form av LNG fra land som Algerie, Egypt og Qatar.

Utviklingen i utvinningen av naturgass på kontinentet og i Storbritannia sammen med utviklingen i Russland synes nå å ville resultere i nye og tydeligere anmodninger til Norge om å akselerere veksten i naturgassutvinningen.


KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, JUNE 2006

28. jul. 2006

OMR FOR JULI 2006 FRA IEA

Figuren viser år til år endringer i global oljeforsyning (antatt å være all energi i væskeform) basert på data fra IEA OMR (Oil Market Report) for juli 2006. (Søylen for 2001 viser endringer relativt 2000 osv.)

Den lyse blå søylen viser gjennomsnittlig forsyningsvekst hittil i 2006 relativt hele 2005 (84,12 millioner fat for dagen), den sorte søylen viser hva IEA nå forventer av vekst for hele 2006 (relativt 2005), den skarpt grønne søylen viser gjennomsnittlig økning i oljeforsyningen resten av 2006 om IEA sitt måltall skal nås.

Utviklingen i prisen er også tegnet inn i diagrammet. Avhengig av hvordan den lyse blå (og den skarpt grønne) søylen endrer seg med tiden vil dette gjenspeiles i den gjennomsnittlige oljeprisen i 2006. Dersom den blå søylen krymper (eller verre blir negativ) etter som månedene går og den gjennomsnittlige oljeprisen fortsetter å stige bratt, er dette et dårlig varsel.

Eksempel; den lyseblå søylen viser liten vekst eller krymper, da vil oljeprisen (gjennomsnitt gjennom 2006) stige og den skarpt grønne søylen vil vokse. Jo mer den skarpt grønne søylen vokser, jo mindre sannsynlig er det at IEA sitt nåværende veksttall for 2006 vil nås. Dersom gjennomsnittsprisen for 2006 beveger seg mot 80 - 85 dollar fatet, vil dette få store konsekvenser for veksten i verdensøkonomien.

Et unntak her er om den globale økonomien stopper å vokse, da kan etterspørselen etter olje bli redusert, noe som temporært vil svekke oljeprisen.

Legg merke til at oljeprisen la moderat på seg i 2003, og at prisveksten akselererte i 2004 da det virket som ”taket” for den globale utvinningskapasiteten ble nådd høsten 2004.

Gjennom 2005 vokste total årlig global forsyning med ca. 1,0 Mb/d, og gjennomsnittsprisen (Brent datert) la på seg 15 dollar fatet. Dette er verdt å merke seg da den relativt sterke prisøkningen ikke resulterte i en tilsvarende økning i forsyningen. Oljen i reservoaret bryr seg lite med hva pris den oppnår, og reagerer primært på fysiske forhold i sine omgivelser.

For perioden januar - juni i 2006 har veksten vært 0,70 millioner fat for dagen relativt hele 2005, og i den siste tiden har oljeprisen svingt rundt 75 dollar fatet. IEA forventer en vekst i forsyningen på ca. 1,24 millioner fat for dagen (sort søyle) for hele 2006, og dette vil nås dersom forsyningen resten av året i gjennomsnitt blir 1,78 millioner fat for dagen (skarp grønn søyle) over nivået for 2005, det vil nå si 85,9 millioner fat for dagen mot 85,0 millioner fat for dagen rapportert av IEA for mai 2006.

Figuren ovenfor viser den månedlige globale oljeforsyningen slik dette er rapportert i IEA OMR siden januar 2003 og frem til nå. Figuren illustrerer at siden oktober 2004 har forsyningen svingt omkring 84,5 millioner fat for dagen, og at veksten den siste tiden er svekket. For juni 2006 rapporterte IEA en global oljeforsyning på 85,15 millioner fat for dagen, og skal måltallet for helle 2006 nås, må den globale oljeforsyningen i gjennomsnitt være 85,9 millioner fat for dagen resten av 2006.

MERK: Y-AKSEN ER IKKE NULLSKALERT

Tallene kan bli gjenstand for fremtidige revisjoner av IEA.

Sist den globale oljeforsyningen så en månedlig vekst på 0.8 millioner fat for dagen eller mer var fra september til oktober i 2004, veksten på slutten av 2005 hadde sin bakgrunn i produksjon som ble gjenopprettet i Mexicogulfen etter orkanene sist høst.

I det siste har det kommet meldinger om redusert utvinning i Mexico, og verdens nest største oljefelt (kapasitetsmessig) Cantarell har startet sin nedtur.

I følge Petrologistics ble det i juli skipet mindre olje fra Midt Østen (Saudi Arabia), og fortsatt uro i Nigeria holder omtrent en fjededel av utvinningskapasiteten der nedstengt. Alt i alt gir disse meldingene liten grunn til å tro på noen stor vekst i den globale oljeforsyningen i månedene fremover. Dette beskriver det grunnleggende i oljemarkedet nå, og det gir grunn til å tro på fortsatt prisvekst etter sommeren og utover høsten.

Veksten i den globale oljeforsyningen ble svekket i 2005 og denne trenden fortsetter i 2006. Det er gjerne slik at når en følger veksten til en kurve avtar veksten før toppen nås, og etter toppen…. kommer nedturen.

KILDER:

[1] IEA, JULY 2006 OIL MARKET REPORT

24. jul. 2006

UTVIKLINGEN I OLJEUTVINNINGEN FRA NORSK SOKKEL

(KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON)
Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinningen av (regulær) olje fra norsk sokkel for perioden januar 2002 til mai 2006 slik dette har blitt rapportert av Oljedirektoratet (OD). Foreløpige tall publisert fra OD viser at utvinningen for juni 2006 har vært 2,26 millioner fat for dagen.
I figuren er også tegnet inn OD sin prognose fra januar i år for årene 2006 - 2008.

I innlegget "HUBBERT'S METODE FOR NORSK SOKKEL" ble det gjort en sammenlikning mellom utvinningsprofiler utviklet med Hubbert’s lineærisering mot ODs.

Senere i dette innlegget følger en kortfattet analyse på utviklingen i fallet for total utvinningsrate fra de feltene som startet opp før årsskiftet 2001/2002.

Figuren viser hvordan oppstart av nye felt har bidratt til å dempe fallet i den totale oljeutvinningen fra norsk sokkel. Det er fallet i utvinningen fra feltene som startet utvinning før 2002 som nå vekker oppmerksomhet og som blir hyppig diskutert i en rekke fora. Disse feltene har siden tidlig 2003 ”mistet” 1,1 - 1,2 millioner fat for dagen i utvinningskapasitet. Norsk oljeutvinning toppet i 2001 med disse feltene med 3,12 millioner fat for dagen.

Nye felt under utvikling, som eksempelvis Alvheim, Fram Øst, Vilje og Volve for å nevne noen, er estimert vil bidra med totalt 0,3 millioner fat for dagen på årlig basis i ”ny” kapasitet i 2008 (Kristin rapporteres nå som kondensatfelt av OD).

(KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON)

Figuren ovenfor dokumenterer på månedlig basis år til år totalt relativt fall i oljeutvinningen for felt der utvinningen startet før årsskiftet 2001/2002 (de grønne søylene i forrige figur).

Verdien for januar 2003 er den relative endringen fra januar 2002 til januar 2003, og så videre.

Det som er påfallende er at fallet i den totale utvinningsraten, så langt, har vært akselererende med tiden. Det samme er nylig beskrevet av det meksikanske statsoljeselskapet Pemex vil skje for Cantarell som er det feltet i verden som nå har verdens nest høyeste utvinningskapasitet assistert med nitrogeninjeksjon.

For å redusere effekten fra ”støy” i dataene fra den ene måneden til den andre er det brukt en flytende 12 måneders gjennomsnitt for å glatte dataene for fallet i utvinningsraten. Den glattede kurven viser tydeligere trenden med akselererende fall, som det siste året har svingt mellom 12 og 15 prosent på årlig basis, eller i gjennomsnitt 1 % i måneden.

(Effekten fra nedstengningene av Snorre og Vigdis i årsskiftet 2004/2005 ville resultert i en lavere fallrate for samme periode, og en høyere fallrate ved årsskiftet 2005/2006, videre skyldes noen av de ”ville” svingningene planlagte vedlikeholdsstanser som normalt foregår i sommerhalvåret.)

Som et forsøk på en kurvetilpasning (en idealisering) og for å undersøke hvilken grenseverdi fallraten nå trender mot er det brukt en logaritmiske tilpasning, som synes å gi et akseptabelt resultat, og som indikerer at gjennomsnittlig kollektiv fallrate for feltene der utvinning startet før 2001/2002 nå beveger seg mot 15 % årlig.

Basert på OD sine data per mai 2006 er det forskjeller i fallraten mellom disse feltene som spenner fra + 45 % (Hod) til – 52 % (Oseberg Øst), og kollektivt var den glattede årlige fallraten – 14,4 %.

For ordens skyld så vil kun fremtidige data gi endelig dokumentasjon for fallraten for denne gruppen av felt.

Profilerte energianalytikere som blant annet Matthew R. Simmons har gjennom en årrekke hevdet at ”nye teknologier” i hovedsak bidrar til å akselerere oljeutvinningen, og at disse vil resultere i ”monstrous decline rates” etter platåfasen.

Et konstant kollektivt årlig fall i utvinningsraten på vel 15 % ville halvere utvinningen i løpet av 4 år, noe som ville innebære at utvinningen for feltene der utvinning startet før 2001/2002 vil falle fra omtrent 1,82 millioner fat for dagen for hele 2006, til omtrent 1,32 millioner fat for dagen i 2008 og 0,95 millioner fat for dagen i 2010.

For feltene som er startet opp siden 2002, har disse vært eller er i en oppbygningsfase og gir nå omtrent 0,48 millioner fat for dagen basis og det forventes at disse etter hvert får fallrater som de øvrige feltene på norsk sokkel. Figuren nedenfor viser utviklingen i utvinningen fra disse feltene.

(KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON)

Fram som startet utvinning i oktober 2003 hadde et fall i utvinningen på mer enn 36 % fra 2004 til 2005, og for de fem første månedene i år nesten 24 % relativt samme periode i 2005.

Nye felt (der utvinning vil starte fra) er av forfatteren estimert vil bidra med 0,15 millioner fat for dagen i ”ny” kapasitet for hele 2007.


HVA MED DEN NORSKE OLJEUTVINNINGEN FOR 2007?

Denne analysen viser altså at for hele 2007 kan det forventes følgende utvinning av regulær olje (eksklusiv kondensat og NGL) fra norsk sokkel;

Felt før 2001/2002: 1,55 – 1,60 millioner fat for dagen
Nye felt til 2007/2008: 0,63 – 0,65 millioner fat for dagen
TOTALT: 2,18 – 2,25 millioner fat for dagen

OD sin prognose fra januar i år viser en forventet utvinning på vel 2,6 millioner fat for dagen (regulær olje) for 2007.

En prognose utviklet ved lineærisering (Hubbert’s metode) av OD sine utvinningsdata (regulær olje) for perioden 1982 - 1998 gir omtrent 2,25 millioner fat for dagen for 2007 for norsk sokkel.

Forfatterens metode er basert på en ”bottom up” analyse av individuelle historiske feltdata fra OD og en fremskrivning av disse (der det er tatt hensyn gil gjenværende utvinnbart) samt data fra eierne om forventet utvinning fra og oppstart av nye felt og/eller utvidelser av eksisterende.

Enhver utarbeidelse av prognoser er forbundet med usikkerheter, men det er forfatterens oppfatning at det er viktig å utarbeide forventningsrette prognoser og at datagrunnlaget for norsk sokkel er så godt at en offisiell 3 årsprognose burde ha en nøyaktighet på 2 - 3 %.

Hva som blir den faktiske utvinningen for 2007 (og senere) vil selvsagt kun vites i ettertid når historiske data blir tilgjengelige.

HVA POENGET ER

I øyeblikket er den globale forsyningssituasjonen for olje svært stram. Enheter som har til oppgave å utarbeide prognoser over forsyningen av olje (all energi i væskeform) som EIA (Energy Information Administration; statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet) og IEA (International Energy Agency) bruker offisielle data fra ulike land i sine planleggingsmodeller som igjen blir brukt til å utarbeide blant annet prisprognoser. Disse organene har som oppgave å prøve å forutse den fremtidige globale forsyningssituasjonen for blant annet olje. Disse rapportene danner så grunnlag for en rekke studier og beslutninger av offentlig og privat virksomhet.

IEA, som månedlig utgir Oil Market Report (som er en god rapport med mye god statistikk om olje), får i enkelte fora gjennomgå om de reviderer tallene for total global oljeforsyning fra den ene måneden til den andre med noe som er langt mindre enn 1 %.

Utvinningen fra store produsenter som Saudi Arabia følges med argusøyne, og ethvert avvik (1 % eller så) fra forventningene gir opphav til spekulasjoner om den fremtidige utviklingen i utvinningen fra kongedømmet.

Det forfatteren indikerer ovenfor er at OD sin prognose for 2007 kan vise seg å være 15 - 17 % over det som blir virkeligheten. Det vil de fleste kunne komme til å hevde ikke er av noen betydning, siden oljeprisen nå er så høy og fortsatt viser tegn til å vokse.

Det finnes imidlertid også en annen virkelighet, og det er at etter hvert som ”Peak Oil” siger inn i bevisstheten hos regjeringer (Sverige, Frankrike, G-8) og folk flest sammen med meldinger om at politikere i land som Kuwait og Algerie begynner å se på hva som er et fornuftig utvinningsnivå av hensyn til fremtidige generasjoner, kan potensielle store avvik i offisielle prognoser, som jeg har beskrevet her, i den veldig nære fremtid skape reell grobunn for internasjonale spekulasjoner om at Norge har startet å spare på oljen….. for fremtiden.

Norge er som kjent nå verdens tredje største energieksportør, noe som er beskrevet i dette innlegget.

Det nedenfor er et sitat fra en artikkel i avisen TIMESONLINE fra 23. juli 2006


The Saudi Arabia of the north (Norway) is struggling to work out what to do with the $1billion it earns each week. Should new reserves be left untapped or its citizens made even richer?

Skulle det etter hvert vise seg at OD sin prognose for 2007 og senere “overshoots, big time”, så bør det forventes at det blir stilt en rekke spørsmål fra en energihungrig verden, om ingen andre, om Norge sine intensjoner, mens den (OD sin prognose) egentlig kan vise seg å være utslag av velment optimisme der forståelsen av realitetene om fallratene har blitt ofret for kortsiktighet og nærsynthet……….i tråd med den rådende tidsånd.

Den som lever eller overlever får se, men kan vi her bli vitne til noe som etter hvert har blitt…….typisk norsk?

KILDER:

[1] OD, PRESENTASJONER, DATA OG PRESSEMELDINGER

23. jul. 2006

SPESIFIKT BNP

Den nye energivirkeligheten som verden etter hvert beveger seg inn i vil preges av stadig økende energipriser (forutsatt at en global resesjon ikke inntreffer). Energiprisene vil drives nordover som et resultat av et gap mellom tilbud og etterspørsel. I denne globale budkrigen for energi vil det være de landene som både har en sterk kjøpekraft, som bruker energi effektivt og som er netto eksportører eller har en høy selvforsyningsgrad av energi som vil klare seg best.

(KLIKK PÅ BILDENE FOR STØRRE VERSJONER)

Figuren ovenfor viser spesifikk verdiskapning for noen land, i dette tilfellet antall USD dollar som ble skapt ut av hvert forbrukt TOE (Tonn Olje Ekvivalent) energi i 2005. Det er her valgt å bruke totalt energiforbruk fra energimixen for de enkelte land.

Den gule linjen viser gjennomsnittlig global verdiskapning per TOE. Diagrammet illustrerer at noen land har en høy verdiskapning per TOE, noe som illustrerer at økonomien er lite energiintensiv. Litt overraskende finner en noen folkerike og voksende økonomier i denne kategorien som for eksempel Bangladesh, ellers kan en merke seg at Danmark og Irland har utviklet økonomier som er lite energiintensive.

Dataene viser også at store økonomier som blant annet den indiske, britiske, tyske og japanske er relativt energieffektive. Verdens største økonomi, USA, ligger under det globale snittet noe som gir grunn til å tro at dette kan påvirke den fremtidige konkurranseevnen.

Et annet interessant trekk er at alle de 9 - 10 største netto energieksportørene, inklusiv Norge, i 2005 hadde en spesifikk verdiskapning i sine økonomier som ligger godt under det globale snittet, med andre ord er disse økonomier energiintensive.

Årsaken(e) er det vanskelig å få øye på, men kanskje noen av våre lesere har oppfatninger omkring dette?


Riktignok kan noe forklares ut fra geografiske og klimatiske forskjeller, pris, kostnadsnivå og skatter, men det kan ikke bare være det, siden for eksempel Finland, som har sammenlignbare forhold med Norge, i 2005 hadde en verdiskapning per TOE som var nesten 50 % høyere enn den norske og Sverige hadde 25 % høyere enn den norske.


Diagrammet ovenfor viser spesifikt BNP (Brutto Nasjonal Produkt) for noen land i 2005. Norge og USA ligger i toppsjiktet her.

I den globale budkrigen på energi vil det spesifikke BNP kunne tjene som et uttrykk for evnen det enkelte land har til å kunne tåle økte energipriser og i hvilken grad innbyggerne vil merke det på sin disponible inntekt. Eksempelvis har bensinprisene i USA blitt doblet i løpet av de siste to årene samtidig med at bensinforbruket har vist fortsatt vekst.

Det er også verdt å merke seg at det spesifikke BNP for EU er omtrent to tredjedeler av USA sitt, noe som indikerer at USA vil ha en sterkere evne til å tåle fremtidige økte energipriser enn EU. USA har i tillegg en høyere selvforsyningsgrad av energi enn EU landene.

Legg merke til at Danmark og Irland også kommer høyt opp når det gjelder spesifikk BNP.

Det kan nå synes at selv om USA sin økonomi har en lavere virkningsgrad ved bruk av energi enn EU, så kan dette mer enn oppveies av det høyere spesifikke BNP for USA i kombinasjon av en høyere selvforsyningsgrad av energi.

Figuren illustrerer også at netto eksportører av energi innenfor OPEC har en relativ lav spesifikk BNP, noe som indikerer at landenes økonomi er sterkt påvirket av energieksport og energipriser.

Norge og Canada, som nå begge er store nettoeksportører av energi og med en høy spesifikk BNP har tilsynelatende en godt utviklet verdiskapning utover energieksport.

For Russland (ikke vist i diagrammet ovenfor) er det estimert at landet i 2005 hadde et spesifikt BNP på ca. 11 000 USD/innbygger. Dette tallet kan komme til å vokse etter hvert som økonomien blir mer markedsorientert sammen med fortsatt vekst i energipriser og andre råvarer som Russland er en stor eksportør av. Russland har blant annet verdens største kjente totale reserver av olje og naturgass.

KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, JUNE 2006
[2] CIA THE WORLD FACTBOOK

22. jul. 2006

STORE ENERGIKONSUMENTER, ENERGIMIX OG BNP

Figuren ovenfor viser de 20 største energikonsumentene i verden for 2005 i millioner tonn oljeekvivalenter (MTOE) per år. USA var verdens største energikonsument i 2005 og hadde 22 % av det totale globale forbruket og vel 20 % av verdens BNP (Brutto Nasjonal Produkt), og Kina på andre plass hadde nesten 15 % av det globale energiforbruket og var på andre plass med et BNP som utgjorde nesten 15 % av verdens BNP.

Interessant å se at det er så sterk sammenheng mellom energiforbruk og BNP.

Størrelsen på BNP er selvsagt også relatert til befolkningens størrelse eller med andre ord antall deltakere som bidrar til verdiskapningen.

La oss se på noen andre land med data for 2005;

JAPAN: 5,0 % av verdens energiforbruk, 6,6 % av verdens BNP, verdens 3. største økonomi i 2005.

INDIA: 3,7 % av verdens energiforbruk, 5,9 % av verdens BNP, verdens 4. største økonomi i 2005.

TYSKLAND: 3,1 % av verdens energiforbruk, 4,1 % av verdens BNP, verdens 5. største økonomi i 2005.

STORBRITANNIA: 2,2 % av verdens energiforbruk, 3,0 % av verdens BNP, verdens 6. største økonomi.

FRANKRIKE: 2,5 % av verdens energiforbruk, 3,0 % av verdens BNP, verdens 7. største økonomi.

RUSSLAND: 6,4 % av verdens energiforbruk, 2,6 % av verdens BNP, verdens 9. største økonomi.

NORGE: 0,43 % av verdens energiforbruk, 0,31 % av verdens BNP, verdens 43. største økonomi.

Tallene kan illustrere at det er en sammenheng mellom energiforbruk og størrelsen på en økonomi. Tallene illustrerer også at noen land er flinkere til å skape verdier per forbrukt energienhet. Japan, Storbritannia og Tyskland får åpenbart til større verdiskapning pr forbrukt energienhet enn Russland.

Av de presenterte landene er India den økonomien som er klart mest effektiv.

Norge har et BNP som er relativt lavt i forhold til energiforbruket, selv om Norge ligger langt mot nord og har en geografi som gir ”penalties”.

Slik tallene er presentert her illustrerer de at den norske økonomien har en dårligere ”virkningsgrad” enn alle de øvrige presenterte landene med unntak av Russland. Tallene viser også at japansk, tysk og britisk økonomi er neste dobbelt så effektiv som den norske, de har med andre ord et energiforbruk som er omtrent halvparten for hver BNP skapte dollar/euro.

Jeg som skriver dette har i lengre tid vært overbevist om ”Peak Oil” og tror at verden er svært nær dette punktet, om det ikke allerede er passert.

Storbritannia vil kunne komme til å oppleve en stram forsyningssituasjon for naturgass kommende fyringssesong, og det er grunn til å tro at dette vil smitte over på deler av det europeiske gassmarkedet. USA opplever fallende naturgassforsyning med den konsekvens at industri som ikke er konkurransedyktig stenger ned…..permanent.

Jeg planlegger nå å komme tilbake med innlegg med ytterligere informasjon om dette i den nære fremtid. Med andre ord de fysiske effektene fra strammere energiforsyning synes nå å begynne å gjøre seg gjeldende på mange fronter.

Så hvorfor denne oppstillingen ovenfor?

Tallene ovenfor kan også tjene som illustrasjon på hvilke økonomier som er best utrustet for videre deltakelse i den globale budkrigen på olje og naturgass som jeg forventer vil intensiveres fremover. Jo høyere virkningsgrad en økonomi har, desto mer konkurransedyktig vil den være i denne budkrigen.

Legg merke til at den amerikanske økonomien er mindre konkurransedyktig enn mange av de andre energiimportørene, også den kinesiske.

De landene som er og fortsatt vil være netto eksportører av energi (olje og naturgass) vil selvfølgelig nyte godt av de økte prisene. De som er og etter hvert blir netto energiimportører vil stadig måtte bli flinkere til å utnytte energien i økonomisk verdiskapning.


Figuren ovenfor (for de samme landene som i den første figuren) viser den relative sammensetningen av energiforbruket for 2005. Det vil være de landene som nå både er store importører og forbrukere av olje og naturgass og som er lite effektive i sitt energiforbruk som hardest vil merke effektene fra strammere energimarkeder, det vil si høyere olje og naturgasspriser, om noen av leserne var i tvil.

USA er en større energiimportør enn Kina, har en lavere selvforsyningsgrad for energi enn Kina og utnytter energien mindre effektivt enn Kina (de kinesiske arbeidslønningene bidrar selvsagt til å gi Kina et skarpt konkurransefortrinn til USA).

Russland er nå verdens største energieksportør, og vil klart tjene på den mye omtalt budkrigen. Det som blir interessant å følge er om Russland vil bruke noen av de økte inntektene til å effektivisere eget energiforbruk.

India har en høy selvforsyningsgrad av energi, lavt energiforbruk i forhold til BNP og bør forventes (kanskje noe overraskende) å kunne bli et av de landene som klarerer seg godt i denne budkrigen.

Frankrike, der kjernekraft nå utgjør en betydelig del av energimixen, vil nok også være et av de landene som klarer seg bedre enn de fleste i årene fremover.

Ukraina bruker svært mye naturgass (nesten 50 %) og er av den grunn sårbar av hensyn til forsyning og pris.

Sør Afrika er også verdt å merke seg, der kull nå utgjør omtrent 75 % av energiforbruket (Sør Afrika har nå mer enn 5 % av de globale kullreservene) som kan være et resultat av tidligere handelssanksjoner mot landet. Sør Afrika vil nok vise seg å være godt rustet til å kunne tåle økte oljepriser.

For øvrig oppfordres leserne til å studere diagrammene på egenhånd og gjøre sine egne refleksjoner, og kom gjerne med kommentarer.

Jeg vil for et fremtidig innlegg utarbeide et diagram som viser hvor effektiv en del økonomier er, basert på prinsippene presentert lengre oppe.

KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, JUNE 2006
[2] CIA THE WORLD FACTBOOK

17. jul. 2006

PRODUSENTER OG EKSPORTØRER AV HYDROKARBONER

Nylig møttes G-8 landene i St. Petersburg med Putin som vert. Den siste utviklingen av situasjonen i Midt Østen ble, ikke overraskende, viet stor oppmerksomhet.

Energi har åpenbart denne gangen (igjen) vært høyt oppe på agendaen hos G-8 landene, og kjernekraft synes å samle bred støtte for å bedre tilgjengeligheten til energi og som mulig bidrag til reduksjon i utslipp av klimagasser, blant annet CO2. Videre ble det uttrykt bekymring over veksten i oljeprisen og effekten dette har på verdensøkonomien. De siste 40 årene har olje og naturgass på global basis utgjort 60 - 65 % av energiforbruket. Her finnes det selvsagt regionale forskjeller og forskjeller mellom ulike land.

I denne sammenhengen fant jeg at det kunne være interessant å identifisere de 10 landene som, pr 2005, var største produsenter av olje og naturgass, og hvilke av disse som er betydelige energieksportører.



Figuren ovenfor viser de 10 største produsentene av olje og naturgass i 2005 i millioner fat oljeekvivalenter per dag. Det er verdt å merke seg Russlands suverene posisjon og det at Russland nå har verdens største totale olje og naturgassreserver, målt i fat oljeekvivalenter. Og det kan ikke være noen tvil om at de økte energiprisene samt en stram forsyningssituasjon forsterker rollen til Russland som eneste ”energi supermakt”.

Verdens gjennomsnittlige daglige totale utvinning av olje og naturgass var i 2005 rett under 130 millioner fat oljeekvivalenter. Over 15 % av dette fra Russland.

Flere land har erkjent koblingen mellom energi og utenrikspolitikk og etter hvert har dette blitt, eller vil, langt på vei, bli to sider av samme sak.

USA, som er verdens største energiforbruker og energiimportør, har enda en betydelig utvinning av olje og naturgass, men denne er forventet å vise fortsatt fremtidig fall. Saudi Arabia som nå er verdens tredje største energiprodusent etter Russland og USA har en total utvinning av hydrokarboner som ”kun” er 60 % av Russlands.

I dette selskapet av energiprodusenter blir Norge for en smågutt å regne med sin beskjedne 8. plass. Norge var verdens åttende største oljeprodusent i 2005 og forventes, på grunn av fallende utvinning, innen utgangen av dette tiåret ikke lengre å være blant de ti største.

Det er også verdt å merke seg Irans posisjon, også som netto eksportør av energi (ref figuren under), så er det gjerne slik at i et stramt oljemarked vil et relativt lite bortfall kunne gi store utslag i de globale energiprisene.



Diagrammet ovenfor viser rangeringen av de samme landene som netto energiskportører, årsaken til at både USA og Kina ikke er med er at disse to landene er store og voksende energiimportører.

Russland er nå verdens største netto eksportør av olje og naturgass (målt i fat oljeekvivalenter per dag) og har uttrykte ambisjoner om å øke eksporten sin, ingen tvil om at dette vil være verdens energi supermakt et stykke inn i fremtiden.

Saudi Arabia, verdens største eksportør av råolje, ligger ikke langt bak Russland som netto energieksportør.

Norge var i 2005 verdens tredje største energieksportør, noe som gir Norge betydelig posisjon i global energimålestokk. Selv om oljeutvinningen i Norge forventes å falle mot slutten av dette tiåret, vil eksporten av naturgass vokse og bidra til å dempe fallet i total eksport av hydrokarboner. På denne bakgrunn er det nå god grunn til å tro at Norge, som energi eksportør, vil inneha sin tredjeplass ut dette tiåret.

Iran som nå har verdens nest største naturgassreserver, forsøker offensivt å kommersialisere disse mot de voksende markedene i øst (India og Kina), og få innpass til det europeiske markedet. Irans olje og naturgassreserver, ifølge offisielle data, gir landet potensial til å kunne vokse som energileverandør.

Algerie med sine reserver og nærhet til Europa innehar og vil kunne komme til å spille en viktigere rolle i fremtidig europeisk energiforsyning. Algerie er nå identifisert som det landet som mot slutten av dette tiåret kan utfordre Norge sin posisjon som energieksportør.

KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, JUNE 2006


15. jul. 2006

KULL, EN OPPDATERING MED 2005

I dette innlegget på ”Kveldssong for hydrokarbonar” ble utviklingen i verdens kullforbruk beskrevet. Figuren ovenfor er en oppdatering som viser forbruket for perioden 1965 til 2005.

Figuren er splittet på nasjoner som i 2005 brukte 50 MTOE (Millioner Tonn Olje Ekvivalenter) eller mer. Kina er nå verdens største kullforbruker og produsent (Kina er ikke omfattet av Kyoto-protokollen) foran USA.

Ca. 70% av det kinesiske energiforbruket i 2005 kom fra kull. Kullforbruket i Kina vokste med ca 11 % i 2005 relativt 2004, og landet hadde i 2005 37 % av verdens kullforbruk og USA hadde omtrent 20 %.

Kull har i noen år vært den raskest voksende kilden for primærenergi i verden, og i 2005 vokste verdens kullforbruk med mer enn 5 %. Dette resulterte i at omtrent 28 % av verdens primære energiforbruk kom fra kull. Olje representerte omtrent 36 %, og naturgass vel 23 %. Med andre ord kom mer enn 85 % av verdens primære energiforbruk i 2005 fra fossile energikilder.

Kull brukes nå i hovedsak til dampfremstilling for elektrisitetsproduksjon.

Verden hadde ved utløpet av 2005 et R/P forhold på 155 for kull.

De landene med de største andelene av de globale kullreservene i 2005 var;

USA med over 27 % med en R/P = 240
Russland over 17 % med en R/P mer enn 500
Kina over 12 % med en R/P = 52
India over 10 % med en R/P = 217

R/P (Reserver over Produksjon, antall år reservene vil vare med utvinningstempo som i 2005)

To tredjedeler av verdens kjente kullreserver befinner seg altså i 4 land.
Oversikten viser at Kina, som fortsatt har sterk økning i kullutvinningen, teoretisk vil kunne tømme sine kullreserver på mindre enn 50 år.
…Og hva da?

Kullprisene har i likhet med andre energipriser vist en sterk vekst. Med strammere global forsyning av olje og naturgass i Nord Amerika og Vest Europa ventes det at kull i økende grad vil bli brukt til å substituere naturgass til elektrisitetsproduksjon. Kullkraftverk er kjent teknologi og normalt tar oppføringen av nye 5 - 6 år inklusiv planleggings og godkjenningsprosess og for kjernekraftverk 10 - 12 år.

Det bør ikke komme som noen overraskelse om diskusjonene blusser opp i enkelte land i nær fremtid om ny energiproduksjon skal komme fra kull eller…..kjernekraftverk.

For de landene som har store kullreserver vil økningene i olje og naturgass prisene gjøre kull attraktivt igjen, både av økonomiske årsaker og av hensyn til forsyningssikkerhet.

Skulle verdens kullforbruk fortsette å vokse i samme takt som de siste årene, rundt 5 % årlig, og oljeforbruket holder seg rundt 2005 nivå (de fleste som har erkjent ”Peak Oil” tror at verdens oljeforbruk vil være lavere i 2010 enn i 2005) så vil kull igjen kunne bli verdens største kilde for primærenergi……ved slutten av dette tiåret.

”King Coal” synes nå å finne tilbake til formen og gjør seg klar til å gjeninnta tronen som viktigste primære energikilde, som ble tapt til oljen sent på 60 tallet, som illustrert med figuren nedenfor, så dermed synes verdens energi fremtid å være kullsvart…….bokstavelig talt.



KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, JUNE 2006

12. jul. 2006

STORBRITANNIA FRA ENERGIEKSPORTØR TIL IMPORTØR....IGJEN

Figuren ovenfor er basert på BP Statistical Review 2006, og viser utviklingen i netto import og eksport av energi, i form av olje, naturgass og kull, for Storbritannia for perioden 1981 - 2005. Ved utarbeidelse av figuren er det forutsatt at all produksjon av energi, elektrisitet fra kjernekraft, vannkraft og andre fornybare fullt ut går til innenlandsk konsum.

Av hensyn til oversikt er det i figuren brukt fat oljeekvivalenter (BOE) med konverteringer slik dette er foreslått av BP. Storbritannia forbrukte totalt 227,3 MTOE (Millioner Tonn Olje Ekvivalenter) i 2005 eller 4,565 millioner fat oljeekvivalenter per dag.

I 2005 importerte Storbritannia mer enn 0,6 millioner fat oljeekvivalenter per dag, som er like mye energi som ble importert sent på 70 tallet. I 2005 utgjorde energiimporten omtrent 14 % av det totale energiforbruket. Energiimporten vil fortsette å vokse sterkt inn i fremtiden da Storbritannia vil ha et økende importbehov for naturgass og etter hvert olje.

I 2004 ble Storbritannia igjen nettoimportør av naturgass etter å ha vært eksportør siden 1995. Flere land på det kontinentale Europa har nytt godt av denne eksporten, og etter hvert som Storbritannias importbehov vokser er det grunn til å forvente et strammere marked for naturgass på kontinentet, da utvinningen av naturgass er fallende og reservene begrenset i mange av disse landene, i hovedsak Danmark, Nederland og Tyskland.

Norge var største eksportør av naturgass til Storbritannia i 2005, og det forventes at eksporten fra Norge vil øke resten av dette tiåret.

Mer om utviklingen av landets naturgass import og eksport finnes i dette innlegget.

Figuren illustrerer at landet i hovedsak, med unntak av noen få år sent på 80 og tidlig på 90 tallet, har vært netto eksportør av energi inntil 2004 da landet igjen ble nettoimportør av energi.



Diagrammet ovenfor viser utviklingen i Storbritannias energiforbruk og energimix for perioden 1965 - 2005.

Kull var den viktigste primære energikilden inntil 1970 da olje overtok denne rollen. Det som er interessant med Storbritannia er at naturgass overtok som den viktigste primære energikilden i 1999. Det er få OECD land der naturgass er dominerende i energimixen.

I går publiserte DTI (Department of Trade and Industry) rapporten ”The Energy Challenge” som beskriver utfordringene og målsetningene for Storbritannias fremtidige energiforsyning, og som ventet er kjernekraft identifisert til å gi viktig bidrag til den fremtidige energiforsyningen og som et virkemiddel til å nå målsetninger om reduksjoner i CO2 utslipp.

Storbritannia er et av de landene jeg har identifisert som interessant å følge i tiden fremover siden dette er et land som nylig startet overgangen fra å være netto eksportør til igjen å bli nettoimportør av energi. Det er en rekke land som nå har en lavere grad av selvforsyning for energi enn Storbritannia, men de fleste av disse landene har vært netto importører av energi gjennom flere årtier og har av den grunn utviklet en energimix og en forsyningsstrategi som er tilpasset denne situasjonen. Storbritannia er nå i ferd med igjen å bli en betydelig nettoimportør av energi.

Dette skjer i en virkelighet der den globale forsyningssituasjonen for olje er stram og forventes å bli strammere fremover og der konkurransen om naturgassforsyningen i Europa hardner til.

KILDER:

[1] BP STATISTICAL REVIEW, JUNE 2006

[2] DTI ”THE ENERGY CHALLENGE”, JULY 2006

11. jul. 2006

ER DETTE PLATÅET I GLOBAL OLJEUTVINNING?

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning (i millioner fat per dag; Mb/d) MERK: y-aksen er ikke nullskalert) av energi i væskeform slik dette ble rapportert av EIA (Energy Information Administration) i International Petroleum Monthly for juli 2006 for perioden januar 2001 til april 2006.

Basert på foreløpige og ulike rapporter for utvinningen fra blant annet Saudi Arabia for mai og juni i år forventes det nå ikke noen vesentlig økning i den globale oljeforsyningen for disse månedene. Så får tiden vise om den globale oljeforsyningen vil vokse, i første omgang, mot høsten og vinteren. Normalt svekkes etterspørselen etter olje i mai og juni, og om tilbudet viser liten vekst senere i år, vil pris bli brukt til å lukke gapet mellom tilbud og etterspørsel.

Den ferskeste utgaven av International Petroleum Monthly inneholdt revisjoner av dataene tilbake til 1997. Så langt jeg hittil har observert gjelder de største revisjonene NGL (Natural Gas Liquids; etan, propan, butan) og den siste versjonen viser at NGL forsyningen har vokst de siste årene. I et tidligere innlegg ble det, basert på da tilgjengelige data, stilt spørsmål om den globale NGL forsyningen toppet i 2003. Den siste versjonen viser at NGL forsyningen fortsetter å vokse, om enn svært lite hittil i 2006 relativt 2005.

Så langt viser forsyningen av all energi i væskeform en topp i desember 2005. Dette gjelder også det som er klassifisert som råolje og kondensat (det grønne området i diagrammet.) Det kan kanskje her være på sin plass å minne om professor Deffeyes beregninger som viste at global forsyning av råolje og kondensat ville toppe i desember 2005. Riktignok hadde han tidligere foreslått Thanksgiving (25. november 2005) som offisiell dato til å markere toppen i den globale oljeutvinningen. Han har senere, på sin hjemmeside, forklart at revisjonen av datoen er forbundet med usikkerheter i beregningene.

Energi i væskeform har, som antydet av klassifikasjonssystemet, ulike egenskaper. Eksempelvis vil drivstoff for fly ha karbonkjeder på 8 - 16 atomer. Det er med andre ord ikke tilfeldig hva en fyller på drivstofftanken for fly. Propan med sine 3 karbonatomer har et kokepunkt på minus 42 grader Celsius ved havoverflaten, propan er med andre ord i gassform ved såkalte standardbetingelser.

Ved å lagre propan under trykk, eksempelvis ved 10 bar (kg) holder det seg flytende til temperaturer opp til rundt pluss 30 grader Celsius. Skulle propan bli brukt som drivstoff i fly ville dette blant annet kreve lagring under trykk, kanskje opptil 20 bar (kg) for å ta full høyde for temperaturvekslingene normale rutefly er utsatt for, noe som ville økt utstyrsvekten (trykktanker) og redusert nyttelasten. Dette illustrerer at propan, som også regnes som energi væskeform, har egenskaper som begrenser anvendelsesområdet.

Propan er godt anvendelig for biler og krever da mindre modifikasjoner. Energi i væskeform prises gjerne relativt blant annet anvendelsesområde og forbrenningstekniske egenskaper, og i øyeblikket er propan i USA priset til omtrent halvparten av bensin eller kerosen (drivstoff for jetfly).

For å redusere effekten fra månedlige svingninger i forsyningen er det i diagrammet tegnet inn en glattet kurve. Glattingen som er brukt er en bevegelig 12 måneders gjennomsnitt, med andre ord punktet for april i år representerer gjennomsnittet av dataene for april 2006 og de 11 foregående månedene. Den glattede kurven viser at veksten i den globale oljeforsyningen har bremset kraftig opp de siste månedene. Dataene for den globale oljeforsyningen viser at denne har vært tilnærmet flat de siste 18 månedene.

Det er med referanse til figuren at det kan være grunn til å stille spørsmål om den globale oljeforsyningen nå beveger seg langs platået.



Diagrammet ovenfor viser EIA sin rapportering av det som er klassifisert som energi fra andre væsker enn råolje, kondensat og NGL.

Disse andre væskene er blant annet CTL (Coal To Liquids, konvertering av kull til energi i væskeform blant annet av Sasol, Mossel Bay i Sør Afrika), GTL (Gas To Liquids; konvertering av naturgass, hovedsakelig metan, til energi i væskeform, blant annet Bintulu (SHELL) i Malaysia, etanol, metanol og såkalte ”refinery/processing gains” (som nå utgjør 1,6 - 1,9 Mb/d, avhengig av kilde), som er et resultat av gevinster som kommer fra raffinering av råolje.

Med andre ord utgjør den globale forsyningen av energi i væskeform fra andre kilder enn hydrokarboner nå 1,2 - 1,5 Mb/d, eller knappe 2 %.

Figuren viser at på tross av at oljeprisen de siste årene har vært gjenstand for eksponentiell vekst, så har dette så langt ikke ført til en økning i tilbudet av energi i væskeform fra andre kilder.

Det er både under bygging og planlegging flere anlegg for CTL og GTL (blant annet SHELL i Qatar, North Field) og det forventes en fremtidig vekst i forsyningen av energi i væskeform fra disse prosessene. De fleste velinformerte tror at veksten i forsyningen fra CTL og GTL kun vil dempe det fremtidige fallet i oljeutvinningen.

Det er blant annet etanol og metanol, gjerne med prefikset bio, i dette ”other liquids” som noen (blant annet ”mainstream media” og en del uansvarlige miljøorganisasjoner) nå peker på vil gjøre det mulig å videreføre nåværende forbruksmønster etter hvert som den globale utvinningen av konvensjonell olje (av noen så passende omtalt som ”fossilt sollys”) begynner å falle.

Det som også bør nevnes i denne forbindelsen er at fremstillingen av etanol og metanol krever betydelig innsats fra fossile energikilder i form av kunstgjødsel og mekanisert jordbruk, så derfor bør det ikke komme som noen overraskelse at prisene på etanol og metanol viser en sterk korrelasjon med oljeprisen.

”Heads you loose, tails you don’t win!”

Når det gjelder etanol og metanol, som kan komme til å få økende relativ betydning i fremtiden, så vil veksten i forsyningen kunne begrenses av blant annet tilgjengelig dyrkningsareal og hva som kan avses etter at matforsyningen er dekt.

Ville du foretrekke å spise deg mett eller fylle tanken? Svaret på dette retoriske spørsmålet er selvsagt gitt.

Dataene fra EIA er på volumbasis, og etanol og metanol har på volumbasis omtrent 70 % av brennverdien til bensin og diesel.

Noen har allerede begynt å stille spørsmål om det vil være moralsk riktig å bruke korn til fremstilling av drivstoff i en verden der nå mange millioner sulter, og disse blir flere i den nære fremtid.

KILDER:

[1] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM, JULY 2006