VEST EUROPA OG ENERGISIKKERHET
I dette innlegget vil det bli presentert litt om utviklingen i forbruk, utvinning, netto import og reserver for olje, naturgass og kull for Vest Europa. Med Vest Europa menes her de 25 landene som var medlemmer av EU (heretter referert til som EU25) ved årsskiftet 2006 (siden har EU fått to nye medlemmer) og Norge som er en betydelig leverandør av olje og naturgass til EU25.
Ordet energisikkerhet blir stadig oftere brukt av høytstående representanter for EU25. Ofte blir mye oppmerksomhet viet USA sin forsyningssituasjon for energi (primært olje), og lite oppmerksomhet synes gitt Vest Europa om dette temaet. Etter å ha fulgt og deltatt i debattene om energi gjennom noen år synes det å være en voksende oppmerksomhet om energi i USA, mens temaet ikke synes viet den samme oppmerksomheten i Vest Europa, i hvert fall ikke i det offentlige rom.
Som dette innlegget vil vise har Vest Europa gjennom knappe to tiår hatt nærhet til kildene for olje og naturgass, noe som har dempet importbehovet fra fjernliggende regioner og bidratt til god forsyningssikkerhet gjennom at en stor del av oljen og naturgassen har vært levert fra hovedsakelig Nordsjøen. Kildene i Nordsjøen er nå i ferd med å tømmes, og gjennom de siste årene har Vest Europa i økende grad måtte basere å balansere sitt forbruk gjennom en voksende import fra mer fjerntliggende områder.
Figurene i dette innlegget kan for enkelte av leserne synes som komprimerte og rotete (en kommentar jeg har mottatt var at diagrammene burde søkes antatt for Høstutstillingen), men for de av leserne som tar seg den nødvendige tiden til å studere dem, vil diagrammene forhåpentligvis kunne gi en rask og god oversikt over den historiske utviklingen for noen av nøkkelparametrene i den vest europeiske energiforsyningen. Det er ofte ved å vise utviklingen av flere parametre over tid i samme diagram at det er mulig å synliggjøre en mer samlet trend for utviklingen.
Et annet formål med innlegget er å dokumentere at en ensidig referanse til totale globale reserver, eller R/P forhold for energiressurser, ikke tar inn over seg at det eksisterer store (noen vil hevde dramatiske) forskjeller mellom regioner, og disse forskjellene vil bli mer synlige ettersom forsyningssituasjonen blir strammere og den kontinuerlige nedtapningen reduserer utvinningen i enkelte regioner.
OLJE
Reservene er vist mot den primære y-aksen og utviklingen i forbruk, utvinning og netto import er vist mot den sekundære y-aksen MERK SKALERINGEN.
(EU25 + Norge) sine reserver nådde en topp i 1997 og som figuren illustrerer har disse falt bratt siden, og ventes å fortsette med det ettersom feltene tømmes. Vest Europa vil i voksende grad måtte balansere sitt fremtidige oljeforbruk gjennom voksende import fra mer fjerntliggende kilder.
NATURGASS
Utviklingen i naturgassreservene uttrykt i Tcm (TERA (billioner) kubikkmeter) for EU25 og (EU25 + Norge) er vist med heltrukne linjer mot den primære y-aksen.
Figuren illustrerer den raske nedtapningen av naturgassreservene i Vest Europa, og at den økte utvinningen fra norsk sokkel nå kun bidrar til å dempe fallet i naturgassutvinningen og økningen av naturgassimporten for Vest Europa. MERK SKALERINGEN
Figurene for olje og naturgass for Vest Europa illustrerer også at reservene siden 2000 ikke blir erstattet i samme tempo som de blir utvunnet.
KULL
Diagrammet ovenfor viser utviklingen av forbruk, utvinning og netto import av kull for EU 25 for årene 1981 til 2006 i Mtoe (Millioner tonn oljeekvivalenter). I EU25 utgjorde kull knappe 18 % av primærenergiforbruket i 2006.
Kull startet den industrielle revolusjonen i Europa og var Vest Europas viktigste energikilde inntil olje overtok i andre halvdel av 1960 årene.
Kullforbruket innenfor EU25 synes å ha stabilisert seg siden midten av 90 tallet og kullutvinningen faller og importen vokser. I 2006 ble omtrent 45 % av EU25 sitt kullforbruk dekt gjennom import.
EU25 hadde et R/P forhold på 65 for kull ved årslutt 2006. I slutten av 1980 og tidlig av 1990 årene sank kullforbruket i EU25 samtidig med at naturgassforbruket vokste sterkt (ref figuren ovenfor som viser utviklingen i naturgassforbruket for EU25). Det kan her nevnes at Storbritannia ved slutten av 2006 hadde et R/P forhold på 12 for kull og at Polen, Tsjekkia og Tyskland er blant de landene i EU25 som nå har de største kullreservene.
Noe av effektene fra det voksende naturgassforbruket, på bekostning av kull, er at en rekke kullgruver av lønnsomhetshensyn har blitt nedstengte og flere er under avvikling. Det hører med til historien at substitusjon av kull med naturgass har vært drevet av miljøhensyn (klimagasser) og naturgassens bedre egenskaper som energikilde.
Når en kullgruve først er nedstengt, tar det mange år å gjenåpne den, og videre vil det ta tid å gjenopprette infrastrukturen av kullforbrukere om Vest Europa en gang i fremtiden igjen skulle la kull få en mer fremtredende rolle i energimixen.
LITT OM KULL OG CTL
Argumentet fra ”the Cornucopians” (har noen av leserne et godt nordisk uttrykk for ”the Cornucopians” ?) på utsiktene til at oljeforsyningen i fremtiden vil bli strammere er at prisøkningene vil gjøre det lønnsomt å utvinne drivstoff fra kull, CTL (Coal to Liquids), slik det ble gjort under andre verdenskrig og som blant annet Sør Afrika (som har store kullreserver) nå gjør.
Det å skulle allokere en del av Vest Europas kullreserver for CTL vil bidra til raskere å tappe ned de gjenværende kullreservene, og det vil ta noen år å skalere opp CTL kapasitet.
To tredjedeler av verdens kullreserver er i 4 land, USA, Russland, Kina og India og med en voksende erkjennelse av energiressursenes betydning, vil nok disse landene bli bevisste på fremtidig eksport av kull.
OPPSUMMERING
Vest Europa hadde sin ”Peak Oil” i 2000, ”Peak Natural Gas” i 2004 og sin ”Peak Coal” for noen tiår siden.
Artikkelen "When the wells dry up" i tradisjonsrike og velrenommerte The Economist hadde en megetsigende figur over historisk olje og naturgassutvinning og prognose fra UKOOA (United Kingdom Offshore Operators Association; som er det britiske motstykket til OLF; Oljeindustriens landsforening) mot 2020 for britisk sektor. Prognosen harmonerer godt med andre prognoser fra Peak Oil miljøet og burde være en alvorlig tankevekker omkring nedtapningen av petroleumsreservene i Nordsjøen og dermed illustrere Vest Europas voksende energiutfordringer.
Vest Europa vil i nær fremtid i voksende grad få føling med en ny energivirkelighet, av enkelte betegnet som en voksende energiklemme.
Miljø, klima og reduksjoner av klimagassutslipp er viktige og komplekse tema, men nedtapningen av energiressursene i Vest Europa synes snart å bli premissleverandørene som setter mange spørsmål inn i et riktigere perspektiv………og forhåpentligvis får orden på prioriteringene.
Som vist i dette innlegget vil Vest Europa i voksende grad måtte basere sin fremtidige absolutte og relative forsyning av olje, naturgass og kull fra mer fjerntliggende kilder. Dette vil være med å forme Vest Europa sin politikk. En gjennomgang av tilgjengelige kilder viser at det er vanskelig å få øye på at det eksisterer reelle og langsiktig strategier som har tatt inn over seg realitetene omkring utviklingen av energireservene i Vest Europa.
Det er disse realitetene som i voksende grad vil lede til en sterkere integrering av Vest Europas utenriks og energipolitikk, spørsmålet er bare om denne erkjennelsen kommer tidsnok?
Hva er lesernes observasjoner?
KILDER:
I dette innlegget vil det bli presentert litt om utviklingen i forbruk, utvinning, netto import og reserver for olje, naturgass og kull for Vest Europa. Med Vest Europa menes her de 25 landene som var medlemmer av EU (heretter referert til som EU25) ved årsskiftet 2006 (siden har EU fått to nye medlemmer) og Norge som er en betydelig leverandør av olje og naturgass til EU25.
Ordet energisikkerhet blir stadig oftere brukt av høytstående representanter for EU25. Ofte blir mye oppmerksomhet viet USA sin forsyningssituasjon for energi (primært olje), og lite oppmerksomhet synes gitt Vest Europa om dette temaet. Etter å ha fulgt og deltatt i debattene om energi gjennom noen år synes det å være en voksende oppmerksomhet om energi i USA, mens temaet ikke synes viet den samme oppmerksomheten i Vest Europa, i hvert fall ikke i det offentlige rom.
Som dette innlegget vil vise har Vest Europa gjennom knappe to tiår hatt nærhet til kildene for olje og naturgass, noe som har dempet importbehovet fra fjernliggende regioner og bidratt til god forsyningssikkerhet gjennom at en stor del av oljen og naturgassen har vært levert fra hovedsakelig Nordsjøen. Kildene i Nordsjøen er nå i ferd med å tømmes, og gjennom de siste årene har Vest Europa i økende grad måtte basere å balansere sitt forbruk gjennom en voksende import fra mer fjerntliggende områder.
Figurene i dette innlegget kan for enkelte av leserne synes som komprimerte og rotete (en kommentar jeg har mottatt var at diagrammene burde søkes antatt for Høstutstillingen), men for de av leserne som tar seg den nødvendige tiden til å studere dem, vil diagrammene forhåpentligvis kunne gi en rask og god oversikt over den historiske utviklingen for noen av nøkkelparametrene i den vest europeiske energiforsyningen. Det er ofte ved å vise utviklingen av flere parametre over tid i samme diagram at det er mulig å synliggjøre en mer samlet trend for utviklingen.
Et annet formål med innlegget er å dokumentere at en ensidig referanse til totale globale reserver, eller R/P forhold for energiressurser, ikke tar inn over seg at det eksisterer store (noen vil hevde dramatiske) forskjeller mellom regioner, og disse forskjellene vil bli mer synlige ettersom forsyningssituasjonen blir strammere og den kontinuerlige nedtapningen reduserer utvinningen i enkelte regioner.
OLJE
Reservene er vist mot den primære y-aksen og utviklingen i forbruk, utvinning og netto import er vist mot den sekundære y-aksen MERK SKALERINGEN.
(EU25 + Norge) sine reserver nådde en topp i 1997 og som figuren illustrerer har disse falt bratt siden, og ventes å fortsette med det ettersom feltene tømmes. Vest Europa vil i voksende grad måtte balansere sitt fremtidige oljeforbruk gjennom voksende import fra mer fjerntliggende kilder.
NATURGASS
Utviklingen i naturgassreservene uttrykt i Tcm (TERA (billioner) kubikkmeter) for EU25 og (EU25 + Norge) er vist med heltrukne linjer mot den primære y-aksen.Figuren illustrerer den raske nedtapningen av naturgassreservene i Vest Europa, og at den økte utvinningen fra norsk sokkel nå kun bidrar til å dempe fallet i naturgassutvinningen og økningen av naturgassimporten for Vest Europa. MERK SKALERINGEN
Figurene for olje og naturgass for Vest Europa illustrerer også at reservene siden 2000 ikke blir erstattet i samme tempo som de blir utvunnet.
KULL
Diagrammet ovenfor viser utviklingen av forbruk, utvinning og netto import av kull for EU 25 for årene 1981 til 2006 i Mtoe (Millioner tonn oljeekvivalenter). I EU25 utgjorde kull knappe 18 % av primærenergiforbruket i 2006.Kull startet den industrielle revolusjonen i Europa og var Vest Europas viktigste energikilde inntil olje overtok i andre halvdel av 1960 årene.
Kullforbruket innenfor EU25 synes å ha stabilisert seg siden midten av 90 tallet og kullutvinningen faller og importen vokser. I 2006 ble omtrent 45 % av EU25 sitt kullforbruk dekt gjennom import.
EU25 hadde et R/P forhold på 65 for kull ved årslutt 2006. I slutten av 1980 og tidlig av 1990 årene sank kullforbruket i EU25 samtidig med at naturgassforbruket vokste sterkt (ref figuren ovenfor som viser utviklingen i naturgassforbruket for EU25). Det kan her nevnes at Storbritannia ved slutten av 2006 hadde et R/P forhold på 12 for kull og at Polen, Tsjekkia og Tyskland er blant de landene i EU25 som nå har de største kullreservene.
Noe av effektene fra det voksende naturgassforbruket, på bekostning av kull, er at en rekke kullgruver av lønnsomhetshensyn har blitt nedstengte og flere er under avvikling. Det hører med til historien at substitusjon av kull med naturgass har vært drevet av miljøhensyn (klimagasser) og naturgassens bedre egenskaper som energikilde.
Når en kullgruve først er nedstengt, tar det mange år å gjenåpne den, og videre vil det ta tid å gjenopprette infrastrukturen av kullforbrukere om Vest Europa en gang i fremtiden igjen skulle la kull få en mer fremtredende rolle i energimixen.
LITT OM KULL OG CTL
Argumentet fra ”the Cornucopians” (har noen av leserne et godt nordisk uttrykk for ”the Cornucopians” ?) på utsiktene til at oljeforsyningen i fremtiden vil bli strammere er at prisøkningene vil gjøre det lønnsomt å utvinne drivstoff fra kull, CTL (Coal to Liquids), slik det ble gjort under andre verdenskrig og som blant annet Sør Afrika (som har store kullreserver) nå gjør.
Det å skulle allokere en del av Vest Europas kullreserver for CTL vil bidra til raskere å tappe ned de gjenværende kullreservene, og det vil ta noen år å skalere opp CTL kapasitet.
To tredjedeler av verdens kullreserver er i 4 land, USA, Russland, Kina og India og med en voksende erkjennelse av energiressursenes betydning, vil nok disse landene bli bevisste på fremtidig eksport av kull.
OPPSUMMERING
Vest Europa hadde sin ”Peak Oil” i 2000, ”Peak Natural Gas” i 2004 og sin ”Peak Coal” for noen tiår siden.
Artikkelen "When the wells dry up" i tradisjonsrike og velrenommerte The Economist hadde en megetsigende figur over historisk olje og naturgassutvinning og prognose fra UKOOA (United Kingdom Offshore Operators Association; som er det britiske motstykket til OLF; Oljeindustriens landsforening) mot 2020 for britisk sektor. Prognosen harmonerer godt med andre prognoser fra Peak Oil miljøet og burde være en alvorlig tankevekker omkring nedtapningen av petroleumsreservene i Nordsjøen og dermed illustrere Vest Europas voksende energiutfordringer.
Vest Europa vil i nær fremtid i voksende grad få føling med en ny energivirkelighet, av enkelte betegnet som en voksende energiklemme.
Miljø, klima og reduksjoner av klimagassutslipp er viktige og komplekse tema, men nedtapningen av energiressursene i Vest Europa synes snart å bli premissleverandørene som setter mange spørsmål inn i et riktigere perspektiv………og forhåpentligvis får orden på prioriteringene.
Som vist i dette innlegget vil Vest Europa i voksende grad måtte basere sin fremtidige absolutte og relative forsyning av olje, naturgass og kull fra mer fjerntliggende kilder. Dette vil være med å forme Vest Europa sin politikk. En gjennomgang av tilgjengelige kilder viser at det er vanskelig å få øye på at det eksisterer reelle og langsiktig strategier som har tatt inn over seg realitetene omkring utviklingen av energireservene i Vest Europa.
Det er disse realitetene som i voksende grad vil lede til en sterkere integrering av Vest Europas utenriks og energipolitikk, spørsmålet er bare om denne erkjennelsen kommer tidsnok?
Hva er lesernes observasjoner?
KILDER:
[1] BP STATSTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, June 2007
