BLIR ENERGI FREMTIDENS VALUTA?

Figuren ovenfor viser den historiske oljeutvinningen fra norsk sokkel mot inflasjonsjustert oljepris i US $/fat. Mer lenger ned i innlegget.


Dersom overskriften i dette innlegget spontant utløser massive hjerteattakk hos de som er ensidig genetisk disponert til utelukkende og uten motforestillinger å betrakte verden gjennom ”blåruss” øyne der markedets ”usynlige monetære hånd” alltid vil komme opp med løsninger, også for fossil energi,……….….så er nettopp det intensjonen.

Forekomstene av de viktigste, mest anvendelige og potente ikke fornybare energikildene våre, olje og naturgass, er geologisk begrenset.

Dette betyr, for de av dere som enda er i tvil, at det å tro at markedets ”usynlige hånd” vil legge mer olje og naturgass i bakken bare menneskene er villige til å legge mer penger på bordet ………kommer til å bli fryktelig, fryktelig skuffet. Flygende griser kommer til å bli et vanlig syn lenge før den beskrevne monetære metoden vil fungere.

For de av oss som har fulgt utviklingen i den globale energiforsyningen gjennom noe tid (dvs mange år), forstår energi mer enn de fleste, og gjennom flere tiår har jobbet med energi, studert og vurdert ulike bøker, artikler, avhandlinger om samspillet mellom energiforbruk og samfunnsutvikling er det på tide å presentere noen alternative oppfatninger.

I en periode der det har vært rikelig tilgang til billig energi har dette også muliggjort økonomiske modelleringer og fremskrivninger av utviklingen under forutsetninger av at billig og rikelig energi alltid vil være tilgjengelig til å sikre fortsatt økonomisk vekst inn i evigheten….. og aller helst et stykke langt bortenfor.

De økonomiske modellene er en abstraksjon av den virkelige verden. Prisutviklingen på energi de siste årene, og det som er klare politiske omposisjoneringer (les ressursnasjonalisme) fra noen av de landene med de største energireservene og eksport, har etter hvert fått noen (men fortsatt beklagelige få) til å forstå at noe er i ferd med fundamentalt å endre seg.

Spørsmålet er bare om de ser konturene av hva dette paradigmeskiftet reelt innebærer?

Det er selvfølgelig ikke gitt noen å kunne fullt ut se konsekvensene av en fremtidig fallende tilgjengelighet til energi (i første omgang olje og naturgass). Dette fordi manglende energiforsyning skaper en del kaskadeeffekter det er vanskelig å kunne forutse fullt ut rekkevidden av.

For noen år siden kom jeg ved en tilfeldighet i prat med en rådmann i en kommune som hadde solgt seg ned/ut av sine andeler i større kraftanlegg for å få kontanter til å dekke gode formål som barnehage, skole og sykehjem. Jeg har ingen problemer med å forstå at en del politikere bare må finne finansiering til valgløftene sine. Jeg spurte (på generisk grunnlag) denne rådmannen om hvilke vurderinger som var lagt till grunn ved salget av andelene i kraftanlegg. Svaret jeg fikk var ikke overraskende, kommunen hadde fått gjennomført flere ”uavhengige” verdivurderinger av økonomer, og selvfølgelig når de samme forutsetningene brukes i de samme likningene så kommer alle ut med omtrent identiske svar.

Siden har kraftprisene i Norge lagt kraftig på seg, så kjøperne har all grunn til å være fornøyde.

Spørsmålet nå (selv om det bare blir hypotetisk) er hvordan ville denne kommunen stått seg i dag om de hadde valgt å beholde sine andeler i kraftanleggene?


ENERGI OG NÅVERDIMETODEN

Det er allerede nå mulig å peke på svakhetene ved en del av de økonomiske metodene som legges til grunn for beslutninger innenfor energisektoren.

Ved beslutninger om utbygginger av olje og gassfelt legges ofte nåverdi (eller internrente) til grunn. I korthet innebærer dette at fremtidig netto kontantstrøm (normalt justert for inflasjon før og etter skatt), gitt en fast produktpris (som olje og gasspris) diskonteres (med en årlig sats, som for oljeselskaper normalt ligger mellom 6 - 10 %) for å gi verdien per i dag. Er denne verdien negativ så blir det ingen beslutning om utbygging, og prosjektet kan (i beste fall) bli liggende på is inntil at produktprisene har steget så mye at det møter lønnsomhetskriteriene. (Det kan også bli lønnsomt som følge av teknologiske nyvinninger over tid.)

De siste fire årene har olje og gassprisene årlig vokst med et gjennomsnitt på rundt 30 %, noe som langt overgår diskonteringssatsen brukt i analysene som danner grunnlaget for utbyggingsvedtak.

(Noen lesere vil nå hevde at dette kan løses med å justere de fremtidige produktprisene til å reflektere dette, og det er riktig,…….men det skjer sjelden eller aldri.)

Begynner leserne nå å se hva som ville skje dersom den årlige prisveksten på varer (som energi) er høyere enn diskonteringssatsen, og dette ble tatt hensyn til ved de økonomiske analysene?

Eierne av (eksempelvis) olje og gassfelt, som ikke er vedtatt utbygd, ville kunne utsette beslutninger inntil prisveksten på produktet (olje/gass) igjen ble mindre enn diskonteringssatsen. Paradokset er altså at verdien av olje og gass i bakken vokser mer ved å la den ligge i bakken så lenge prisveksten for disse er større enn diskonteringssatsen.

Nåverdimetoden gjør at 1 kWh i 2026, som i dag er priset til 0,50 NOK ved konstant kraftpris og 7 % diskontering, blir verdsatt til 0,12 NOK i dag. Det er her svakhetene ved utelukkende å legge økonomiske kriterier til grunn i verdisetting av (blant annet) energi kommer til syne. 1 kWh er en fysisk og tidsuavhengig størrelse, og ved å anvende nåverdimetoden konkluderer den med at 1 kWh i 2026 (uttrykt i monetære enheter, dvs penger) kun tilsvarer 0,24 kWh i dag!!

Nåverdimetoden er et godt verktøy til å rangere prosjekter/metoder etter, spørsmålet er om ikke metoden har åpenbare svakheter ved anvendelse på begrensede ikke fornybare ressurser (realverdier). Energi er som kjent en ikke fornybar ressurs, selv om enkelte energiprosesser i dagligtale (etter mitt syn feilaktig) blir omtalt som fornybare.
(Jeg skjønner hva som menes, vinden som blåser i dag vil blåse senere og lar seg også da høste for å omdannes til energi i form av mekanisk arbeide og/eller elektrisitet.)

Forbrukt energi er ikke fornybar, den har irreversibelt blitt omdannet til energi i annen form……..som ikke lar seg høste for gjenbruk. Altså, energi er ikke fornybar.

Energi er en fysisk vare og uttrykker evne til å gjøre arbeid. Oppfatningene av energi blir gjenstand for en forvrengning gjennom abstraksjoner i enkelte økonomiske modeller, og dette vil med tiden bli klarere for de fleste ettersom voksende energipriser vil bli brukt til å rasjonere forbruket.

Figuren innledningsvis viser den historiske oljeutvinningen fra norsk sokkel og inflasjonsjustert oljepris i US$/fat.

For årene 1983 - 2003 var årlig gjennomsnittlig nominell oljepris (Brent datert) under US $30/fat. I denne perioden utvant og solgte Norge 15 - 16 milliarder fat (konvensjonell) olje. Overskuddet fra dette salget ble løpende lagt inn i Statens Pensjonsfond - Utland. Ref. denne tidligere betraktningen.

OD, i sine årlige ressursregnskap, har estimert totale utvinnbare oljereserver for norsk sokkel gjennom årene 2000 - 2005 til mellom 29,4 - 30,4 milliarder fat (tallet er å oppfatte som et øvre ”tak” pr 2005). Ved utløpet av 2005 var det hentet ut omtent 19 milliarder fat (rå)olje fra norsk sokkel.

Gjennomsnittlig oljepris for perioden januar til september i år har vært US $66 - 67/fat, og dette er en økning på ca 20 % relativt hele 2005. (Riktignok har oljeprisen de siste ukene svingt rundt US$60/fat, noe som indikerer en noe svakere gjennomsnittlig vekst hittil i år, men så var det utviklingen resten av året da.)

Ytterligere kommentarer skulle være unødvendig, men mye tyder på at det å spare på noe av realkapitalen olje for fremtiden ville kunne lette tilpasningen til et annet økonomisk paradigme.

Det er all grunn til å vente at de som om 20 - 30 år skal felle en historisk dom over denne epoken vil være rettferdige, og jeg er ikke overbevist om at de som nå lever vil like ordlyden i denne dommen.

HVA SKJER I ANDRE ENERGINASJONER?

Oppmerksomheten om forestående knapphet på energi øker bevisstheten i de få landene som enda har betydelige fossile og mobile energiressurser, og disse endrer nå raskt det geopolitiske landskapet gjennom å etablere nye formelle og uformelle allianser. De har åpenbart forstått at energi er verdifull politisk kapital som langt overgår noen av verdens valutaer.

Utdraget nedenfor er hentet fra denne meldingen, og er med og underbygger det bildet som ble presentert i dette innlegget;

"The scramble for territory of the past may be replaced by a scramble for energy," Solana warned, adding: "Although energy markets are increasingly global, much of the world's gas and oil reserves lie in unstable and often undemocratic parts of the world."

Russland har (i følge offisielle kilder) verdens største naturgassreserver. Gassfeltet Shtokman vil, ved fortsatt utsatt oppstart, paradoksalt nok bare fortsette å vokse i verdi (slik dette uttrykkes gjennom monetære enheter, penger) dersom gassprisene fortsetter å vokse slik de har gjort de siste årene.

Kan det være at også slike vurderinger har ligget til grunn ettersom russerne ”skynder seg langsomt” med å få feltet utbygd?

(Utbyggingen innebærer riktignok også en rekke teknologiske utfordringer, men slike ting lar seg, som de fleste vet, løse med…nettopp……..penger.)

Kan det være at flere energileverandører har skjønt at verdien av unike energiressurser blir større ved å fordele utvinningen over lengre tid? Her kan det vises til at enkelte parlamentsmedlemmer i Kuwait både har uttrykt ønske om å få verifisert nåværende estimater på gjenværende utvinnbare oljereserver og luftet forslag om å introdusere et tak på utvinningen av hensyn til fremtidige generasjoner.

Tegn til en voksende ressursnasjonalisme finnes også i land som Algerie, Bolivia, Indonesia og Venezuela, bare for å nevne noen få.

--------

En tidligere stortingsrepresentant omtalte en gang et tiltak/forslag som ”å pisse i buksa en kald vinterdag for å holde varmen”.

Det kan av og til virke som at dette (”å pisse i buksa en kald vinterdag for å holde varmen”) har vært en populær sport når det gjelder energi, og vi kjenner godt fagbakgrunnen til de som ivrigst promoterer denne energianalfabetismen.

Kan det være at representantene for denne profesjonen i lengre tid har ment at ”det er bedre å pisse i buksa……….enn å drite seg ut”?

I så fall vil de etter hvert merke at denne ukritiske troen på at markedets ”usynlige hånd” vil løse fremtidens energiforsyning innebærer at resultatet blir……..både og.

---------------------

Jeg stilte et spørsmål i overskriften av dette innlegget, så nå oppfordres leserne til å komme med synspunkter/kommentarer.


KILDER:

[1] OD, PRESENTASJONER, DATA OG PRESSEMELDINGER
[2] BP STATISTICAL REVIEW, JUNE 2006
[3] EIA, PETROLEUM PRICES

OLJEUTVINNINGEN PÅ NORSK SOKKEL OG OD/OED SIN PROGNOSE MOT 2010.

Figuren ovenfor viser utviklingen i total petroleumsutvinning fra norsk sokkel fra 2002 og frem til september i år. Videre viser figuren en prognose utarbeidet av meg for årene mot 2010 (lysere farger) og de blå strekene (MOE; Ministry of Oil and Energy) viser prognosen fra Oljedirektoratet (MOE/NPD). Figuren illustrerer et voksende gap fra 2007 og mot 2010 mellom prognosene.

Prognosen som er presentert er antatt å ha en nøyaktighet på inntil 3 % i begge retninger. Prognosen inkluderer alle sanksjonerte felt per 31.12. 2005. Videre er det lagt til grunn en oppbygging av gassutvinningen fra Ormen Lange til platå på 18 - 20 milliarder kubikkmeter årlig fra høsten 2009, dette innebærer at full effekt fra Ormen Lange og Snøhvit inntreffer i 2010. Prognosen for gassutvinningen er inklusive forventede effekter fra etter hvert fallende utvinning fra Sleipnerområdet og andre gassfelt. Prognosen for naturgass forutsetter et årlig salgsvolum på 105 - 110 milliarder kubikkmeter i 2010.

For 2008 er avviket mellom prognosene 0,8 MBOE/D og vokser til 1,1 MBOE/D i 2010, og avviket består hovedsakelig av olje. For 2010 er min prognose med andre ord under 80 % av OD sin prognose.
(Det er vel nå jeg risikerer å bli kalt for en festbrems.)

(MBOE/D; MILLIONER FAT OLJEEKVIVALENTER PER DAG)

Figuren illustrerer også at jeg mener norsk total petroleumsutvinning toppet i 2004, ref dette tidligere innlegget.

For feltene som var i, eller hadde startet utvinning før årsskiftet 2001/2002 har den kollektive fallraten (dokumentert i dette innlegget) vært mellom 13 - 15 % gjennom de siste to årene. Disse feltene hadde en gjennomsnittlig utvinning på 1,86 Mb/d i de første 9 månedene av 2006.

For feltene som startet utvinning etter 2001/2002 hadde disse en gjennomsnittlig utvinning på 0,48 Mb/d i de 9 første månedene av 2006. Den totale utvinningen fra disse feltene synes nå å være på platå og ventes å få en fallende utvinning i tiden fremover.

Årlig gjennomsnitt for nye felt, som enda ikke er kommet i utvinning, for 2007 er estimert til 0,15 Mb/d.

Skal OD sin prognose for 2007 og senere oppfylles vil dette innebære at den kollektive fallraten for feltene som var i utvinning før 2001/2002 kraftig reverseres og kollektivt må disse feltene vise en vekst i utvinningen på rundt 10 % fra 2006 til 2007, og etter 2007 må den kollektive årlige fallraten for disse holdes mellom 5 - 10 %.

Dette står i kontrast til R/P analysen som ble presentert her, og vil stille spørsmål ved profilet fra Hubberts analyse.

Igjen det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner, men analysene med ulike metoder presentert her på ”Kveldssong for hydrokarbonar” peker entydig i samme retning.

Jeg var lenge i tvil om jeg skulle legge dette innlegget ut på bloggen. Dette da det kunne bli oppfattet som kommentarer til Olje og energiministerens presentasjon (i beste fall).

Det er overhodet ikke intensjonen, men det er en utfordring av prognosene for norsk petroleumsutvinning som ble presentert på Hydro sitt energiseminar i Bergen 7. november i år, og disse prognosene er utarbeidet av statsrådens faginstans, Oljedirektoratet.

Det vil fremkomme av innlegget hvorfor jeg mener det er viktig å operere med såkalte forventningsrette prognoser. Jeg kan selvfølgelig ikke på nåværende tidspunkt si noe definitivt om hvem sine prognoser som er mest forventningsriktige.

I dette innlegget vil jeg i hovedsak kommentere forventningene til petroleumsutvinningen for perioden 2007 - 2010 basert på mine prognoser. Jeg har gjennom flere år utarbeidet prognoser for petroleumsutvinningen fra felt på norsk sokkel, og det er basert på denne innsikten at prognosene fra OD ……”skurrer”…….for å si det mildt.

Ved å synliggjøre min prognose kan jeg selvfølgelig oppnå å dokumentere for leserne at jeg har en innsikt og forståelse av norsk petroleumsutvinning som ikke rettferdiggjør en presentasjon av disse.

Det er selvfølgelig kun tiden som vil felle den endelige dommen over hvilken av prognosene som traff best.

En temporær reversering av fallraten er observert (basert på feltvise data fra Oljedirektoratet) for noen felt (Brage, Gyda og Veslefrikk) og har hatt en varighet på et års tid hvorpå utvinningen faller brattere enn før reverseringen. Dette kan indikere at det som i enkelte kretser blir tolket som økt utvinning, i realiteten, og med tiden kan vise seg å være en akselerert utvinning.

TILFELLET GYDA

Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeutvinningen fra oljefeltet Gyda. Legg merke til at fallet i utvinningen ble reversert høsten 2004 og at utvinningen økte mot vinteren 2006 for deretter å falle bratt igjen.

For lettere å identifisere og dokumentere trendene er de årlige relative endringene og en glatting av disse vist i figuren nedenfor. Hensikten med den glattede kurven er å redusere effekten fra store månedlige svingninger, som blant annet kan ha sitt opphav i planlagte vedlikeholdsstanser, og lettere identifiserer trender over noe tid.

Figuren illustrerer at den relative årlige fallraten kan svinge mye over tid, og at den for Gyda var høy inntil høsten 2004. Bakgrunnen for reverseringen er ikke kjent, men kan ha sin årsak i kombinasjoner av ”infill drilling”, utbedringer av flaskehalser i prosesseringsanlegget og/eller oppboring av nye prospekter/funn. Økningene i oljeprisene har nok også virket som en stimulans til å holde utvinningen høy.

Det figuren illustrerer er at reverseringen av fallraten synes å ha vært temporær og de siste utvinningsdataene viser igjen et voksende fall i utvinningen, og dataene for de nærmeste månedene vil gi en klarere indikasjon på den fremtidige utviklingen i utvinningen fra Gyda.

Formålet mitt med å vise og beskrive utviklingen med hva som har skjedd på Gyda er at det kan være at OD i forbindelse med utarbeidelsen av sine prognoser for årene fremover har diskontert inn en slik kollektiv effekt for alle feltene på norsk sokkel som startet utvinningen før 2001/2002. Dette er så langt den eneste forklaringen jeg kan komme opp med som kan forklare OD sine prognoser for årene fremover.

På den andre siden skulle en slik effekt etter hvert begynne å bli synlig nå, ettersom en reversering av den kollektive fallraten tar tid og som beskrevet overfor vil OD sin prognose kunne oppfylles dersom den kollektive fall/vekstraten for felt som var i utvinning før 2001/2002 endres fra et fall på –15 % til en vekst på +10 % fra 2006 til 2007.

Skjer dette så vil det være unikt i verdens oljehistorie og gode nyheter for A/S Norge og en energihungrig verden.

PROGNOSER FRA ANDRE

IEA i sin Oil Market Report (figur på side 22) for oktober 2006 opererer med en prognose på omtrent 2,3 Mb/d råolje fra norsk sokkel for 2007.

EIA i sin STEO (Short Term Energy Outlook) for November 2006 forventer en nedgang i oljeutvinningen fra norsk sokkel på 50 kb/d for 2007 relativt 2006 (side 6 i figurgalleriet).

Både EIA (statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet) og IEA (OECD sitt energibyrå med hovedsete i Paris) har gjennom lengre tid truffet bedre med sine prognoser for norsk oljeutvinning enn det OD har. Det betyr selvfølgelig ikke at de (EIA og IEA) vil fortsette med det.

EN LITEN OPPSUMMERING

For de av dere som er interessert i økonomi kan det opplyses om at forskjellen for A/S Norge sine inntekter mellom OD sin og min prognose for årene 2007 - 2010 utgjør omtrent 400 000 000 000 kroner, som er 85 og 90 % av totale bruttoinntekter.

Dette er en marginalbetraktning ved en oljepris på 400 NOK/fat og 78% skatt (28 % selskapsskatt og 50 % petroleumsskatt) og det at staten gjennom Petoro (SDØE) har om lag 30 % av petroleumsutvinningen og staten sine eierandeler i Statoil og Norsk Hydro.

Det kan bygges mye jernbane i Norge for 400 milliarder kroner.

Det ovenfor er en dimensjon som forskjellene i prognosene beskriver, en annen dimensjon ligger i at Norge er medlem av OECD. OECD landene er netto importører av olje og nå er det fire av medlemslandene som er netto oljeeksportører, Canada, Danmark, Mexico og Norge, og i hovedsak eksporterer disse landene til andre land innenfor OECD området. Alle disse eksportørene har eller er nær ved å få fallende oljeutvinning samtidig med at nettoimporten til OECD er voksende.

Skulle det med tiden vise seg at prognosene fra OD har vært for optimistiske vil dette innebære at OECD landene vil måtte akselerere importen fra landene utenfor OECD området. I en tid der konkurransen om energiforsyningen hardner til vil et avvik i forsyningen innenfor OECD området på 1 Mb/d mot 2010 få konsekvenser.

Dette innlegget i Dagbladet av leder for Stortingets utenrikskomité, Olav Akselsen, burde ytterligere underbygge betydningen av energi og fremtidig energiforsyning, heri betydningen av å utarbeide forventningsrette utvinningsprognoser.


Som vist gjennom bruk av ulike metoder her på ”Kveldssong for hydrokarbonar”, som alle kommer ut med identiske prognoser for oljeutvinningen fra norsk sokkel for årene mot 2010 (og senere), fremstår OD sin prognose for samme periode som, mildt sagt, ”interessant”.

Herfra vil jeg overlate til leserne, som har lest innleggene her på ”Kveldssong for hydrokarbonar” til å danne seg egne oppfatninger om utviklingen i den fremtidige petroleumsutvinningen fra norsk sokkel.

Skulle den totale petroleumsutvinningen, og da i hovedsak oljeutvinningen fra norsk sokkel, med tiden vise seg å følge prognosene som gjennom flere innlegg har vært presentert her på ”Kveldssong for hydrokarbonar”, så tror jeg ingen i det politiske miljøet trenger råd fra denne bloggen om innholdet i en fremtidig samtale med faginstansen Oljedirektoratet.


I likhet med tidligere innlegg på denne bloggen oppfordres leserne til å komme med synspunkter/kommentarer.


KILDER:

[1] OD, PRESENTASJONER, DATA OG PRESSEMELDINGER
[2] IEA, OIL MARKET REPORT, OCTOBER 2006
[3] EIA, INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY sheet t34, NOVEMBER 2006
[4] EIA, SHORT TERM ENERGY OUTLOOK, NOVEMBER 2006
[5] “PERSPEKTIVER FOR ENERGINASJONEN NORGE”, Olje og energiministerens foredrag på Hydros energi seminar i Bergen 7. november 2006.

Miljø, Bærekraft og Landcruising

”Bærekraftig utvikling” er eit uttrykk som går att i politiske miljø. Dette er også noko som alle er for, noko som vel skulle indikere at uttrykket er tømt for reelt innhald. Alle styrer med sitt slik dei gjorde før, no berre med prefikset ”bærekraftig”. Statoil og Hydro har stor suksess med å tøme olje- og gassbrønnane, men kan forsikre oss om at det dei driv med er bærekraftig. No er det ikkje tøming dei driv med heller, Eivind Reiten omtalar oljebransjen slik: ”Betydningen har blitt mange, mange ganger større enn hva man så på 80-tallet. Vi fant mer olje og gass, og utviklet ressursene raskere enn noen kunne drømt om….” (Til ”Upstream” 12.10.06). At utvikling her er det same som avvikling, blir ikkje omtalt. Alle leiarane i ”Big Oil” vel sine ord med stor omhu, og har vorte retteleg gode i eufemismer og omskrivingar.

Og så var det miljøet. Regjeringa gjer ein jobb for å skifte ut bilparken til ein som er ”miljøvenleg”. Dersom ein bil slepp ut mindre enn ca. 200g CO2/km har han visstnok rett til å få merkelappen ”miljøvenleg”. Dette verkar noko merkeleg på meg, er ikkje alle bilar meir eller mindre miljøuvenlege? Dersom mann og kone med høgt miljømedvit køyrer kvar sin ”miljøvenlege” bil, er dei kanskje miljøverstingar i forhold til naboen som held på sin eine gamle frå 1990?

Bio-drivstoff som etanol og biodiesel har fått merkelappar som ”miljøvenleg”, ”bærekraftig” og ”CO2-nøytral.” (Dei blir snart ikkje omtala utan at eit av desse adjektiva heng på, nesten som merkevarebyggaren Kjell Magne Bondevik som aldri brukte ordet ”gasskraftverk”, men derimot konsekvent ”sterkt forurensende gasskraftverk”).

Det er imidlertid problem knytt til bio-drivstoff også.

For det første er det mengda som kan produserast. Biologen Jeffrey Dukes ”har rekna på det” , og funne ut at det årlege energiforbruket frå fossile brensler tilsvarar naturen sin totale netto primærproduksjon i 400 år! Då seier det seg sjølv at bio-drivstoff ikkje kan bli noko ”løysing”, men i høgda eit lite bidrag.

Så gjeld det netto-energien frå etanol. Denne kan i dei gunstigaste tilfella (sukkerrør i Brasil) kome opp til ein stad mellom 1 og 2. I dei fleste tilfelle inneber etanolproduksjon eit energitap


At etanol-industrien i USA likevel tener gode pengar kan dei takke billeg olje- og gass samt enorme subsidiar for. Signaturen elgisolnedgang hadde i ein kommentar til ein post her i denne bloggen opplysningar om at subsidiane er så store at kostnadene ved å bygge eit brenneri var tilbakebetalte gjennom subsidiar i løpet av tre år!

Dei olje- og gassmengdene som går med til jordarbeiding, gjødsling, hausting og transport av råvarene har eg aldri sett nemnt i nokon CO2-rekneskap. Heller ikkje naturgassen som blir brukt i sprit-produksjonen. Å kalle det CO2-nøytralt trur eg i alle fall må vere ei tilsniking

Så er det dei etiske sidene. Vi er vel alle opplærde til å ete opp maten vår. Med dei prisane som har vore, har ein kunne brenne korn til oppvarming og kome betre ut av det enn ved bruk av pellets. Mange har likevel ei sperre ved det ”umoralske” i å brenne mat. Dersom ein derimot går den tapsbringande vegen om etanol og fyller det på tanken, er samanhengen blitt såpass uklar at det er heilt greitt. Ja, det har til og med fått heidersnemninga ”miljøvenleg”. Det blir om lag som dei som er mot slakting, men finn det akseptabelt berre kjøtet er passeleg oppstykka og pakka i plast…

Det etiske problemet er sjølvsagt at råstoff til etanol- og biodieselproduksjon fortrengjer annan jordbruksproduksjon. Det er omlag 800 millionar bilar i verda, og like mange menneske som svelt. Lester Brown har eit godt oversyn over kva denne storstilte satsinga på etanol vil føre til her.

Eit anna problem er måten råstoffa til bio-drivstoffet blir dyrka på. Her er det monokulturar som fører til øydelegging av jordsmonn, fjerning av regnskog med meir. Før kunne ein putte ein tiger på tanken, og no skal orangutangen same vegen...

Kornlagera er no på det lågaste sidan starten på 70-talet. Vår heimlege aksjestrateg Ivar Strompdal uttrykkjer i ein gjestekommentar i Dagens Næringsliv (berre på prent) uro for sterkt aukande kornprisar i tida som kjem: "Med kombinasjonen av en strukket tilbudsside og lave lagreligger forholdene til rette for en eksplosiv stigning i prisene hvis noe uforutsett skjer."

Biofuels? Biofools!

Elles har "juleskipet" sigla. Eit fascinerande symbol på vår tid.

HVOR LENGE VIL PLATÅET VARE?

Statistikkenheten i det amerikanske energidepartementets månedlige internasjonale petroleumsoversikt (Energy Information Administration, International Petroleum Monthly) ble publisert 1. november og inkluderer data til og med august 2006.
Dette innlegget er en oppdatering (av hovedsaklig figurene) fra dette innlegget.
Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning av all energi i væskeform (i millioner fat per dag; Mb/d splittet på olje/kondensat, NGL og annen energi i væskeform, som blant annet CTL, GTL, etanol, metanol, biodiesel etc.) slik dette ble rapportert av EIA i november 2006 for perioden januar 2001 til og med august 2006.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

I diagrammet er også tegnet inn et bevegelig gjennomsnitt for de siste 12 månedene for å glatte ut svingninger fra den ene måneden til den andre, og for å tydeliggjøre trenden i utviklingen i total global forsyning.

EIA rapporterer normalt offisielle data (fra de landene der disse er tilgjengelige) og dataene fra EIA for Norge vil derfor være identiske med dataene for råolje og kondensat fra OD (Oljedirektoratet).

Diagrammet illustrerer også at den globale oljeforsyningen for alle praktiske formål har vært flat siden oktober 2004. Siden oktober 2004 har oljeprisen steget med omtrent 50 %.

Oljeprisen har trukket seg noe tilbake siden toppen i august. Årsakene er mange, normalt trekker oljeprisen seg tilbake tidlig på høsten, men det hjelper sikkert at lagrene i USA har god fyllingsgrad, de ødeleggende orkanene uteble og for en periode er den geopolitiske frykten redusert, og prisreduksjonene har gitt de som prøver å marginalisere ”Peak Oil” fornyet selvtillit……..så lenge det varer.

Oljeprisen har i en periode vært volatil (vist store svingninger), og jeg er av den oppfatning at den vil vise en fremtidig voksende trend,……så får vi se om julen kommer tidlig i år for alle verdens oljeeksportører.

OPEC har besluttet å redusere utvinningen med 1,2 Mb/d fra 1. november i år, og blir en slik reduksjon effektiv, vil det enda kunne ta 5 - 6 uker før effekten vises igjen gjennom økte lagertrekk og dermed fornyet press mot oljeprisen.

Relativt oktober utgaven av EIA International Petroleum Monthly har data for olje og kondensat utvinningen for månedene januar 2005 til og med juli 2006 blitt gjenstand for revisjon i november rapporten fra EIA.

For de 8 første månedene i 2006 er den globale forsyningen av all energi i væskeform omtrent 127 000 fat/dag lavere enn samme periode i fjor. Med andre ord skulle den globale forsyningen for de resterende 4 månedene i 2006 i gjennomsnitt bli på 84,63 Mb/d, vil den globale forsyningen i 2006 bli identisk med forsyningen i 2005.

Dataene viser også at den globale forsyningen av all energi i væskeform nådde en ny topp i august 2006 på 85,096 Mb/d, og den forrige toppen var fra juli 2006 på 85,067 Mb/d.

Husk at effektene fra Katrina og Rita, hovedsakelig i september og oktober i fjor kan medføre at gjennomsnittverdien i disse månedene for 2006 øker noe relativt 2005, på den annen side vil effekten fra reduksjonene i OPEC kunne bringe gjennomsnittsverdien ned for november og desember i år.

Dette var bakgrunnen for valg av overskrift denne gangen.

ASPO USA avholdt nylig en konferanse i Boston. I et intervju under denne konferansen av Matt Simmons (som jeg forstår få av leserne av denne bloggen ikke trenger en nærmere omtale av) om den globale utvinningen nå er på platå uttalte han;

”I’d say sustaining the base for 5 or 10 years is not impossible but extremely long odds.”

Matt Simmons refererte da mye til den stramme situasjonen i riggmarkedet, som kan gjøre det vanskelig å utvikle ny kapasitet til å motvirke fallratene globalt.

Igjen, det blir sikkert slitsomt for enkelte av leserne av denne bloggen med så mye tall, men poenget er å dokumentere at den globale oljeforsyningen for alle praktiske formål har vært flat gjennom de siste 2 årene. Forsetter dette vil det igjen bli vekst i……….oljeprisen.

Den aritmetiske gjennomsnittsverdien for de siste 23 månedene (oktober 2004 - august 2006) er 84,314 Mb/d. Avviket fra gjennomsnittsverdien for den enkelte måned har vært mindre enn 1 % i begge retninger gjennom disse 23 månedene.

Det kaller jeg flatt, eller hva mener leserne?

EIA sine data viser fortsatt at den globale forsyningen av konvensjonell olje og kondensat hadde en topp i desember 2005 med 74,06 Mb/d. Forsyningen av konvensjonell olje og kondensat er 119 000 fat/dag lavere for de 8 første månedene i år relativt samme periode i fjor.

Så langt viser offisielle data fra EIA at beregningene til professor Deffeyes ikke har blitt gjort til skamme med hensyn til tidspunktet for den globale toppen for utvinningen av olje og kondensat.

For USA viser ferske data fra EIA at etterspørselen etter bensin den siste tiden har vært høyere enn samme periode i fjor.

UTVINNINGEN AV NGL

For NGL (Natural Gas Liquids) viser dataene fra EIA at NGL fortsatt hadde en topp i februar 2005.
Ovenfor er en figur som viser utviklingen globalt i utvinningen av NGL (Natural Gas Liquids; som i hovedsak er etan, propan, butan) fra januar 2001 til august 2006. I figuren er også vist en glattet 12 MMA for å redusere effektene fra svingninger fra den ene måneden til den andre.

Det er et interessant trekk i utvinningen av NGL i USA. Naturgassprisene har nå gjennom en lengre periode vært relativt lave (sammenlignet med olje på brennverdibasis), noe som har gitt produsentene økonomiske incentiver til å trekke ut så mye NGL som mulig fra den produserte gassen (høye prosesseringsmarginer). På tross av dette viser dataene fra EIA at NGL utvinningen i USA faller bratt.

Er naturgassprisene høye, dvs at naturgass på brennverdibasis oppnår lik eller høyere pris enn olje, vil naturgassprodusentene prøve å selge så mye NGL som mulig som naturgass.

Data for NGL utvinningen i Russland viser det som trygt kan karakteriseres som et dramatisk fall.

Annen energi i væskeform nådde en ny topp i august 2006 på 3,55 Mb/d som er 0,21 Mb/d over den forrige toppen fra november 2005. Denne kategorien er den eneste som nå viser vekst, og skal den etter hvert kunne fylle gapet for olje, kondensat og NGL må veksten bli langt sterkere enn hva dataene viser den er nå.

Dette ble spontant kommentert med at august 2006 var den måneden som hadde ekstra høy etanol (sprit) produksjon.

Ja, det kan trengs mye sprit fremover skal virkningene fra de historiske dataene for den globale oljeutvinningen og hva disse innevarsler………… fortrenges.

-----------------------------------

KILDER:

[1] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, NOVEMBER 2006