7. nov. 2006

Miljø, Bærekraft og Landcruising


”Bærekraftig utvikling” er eit uttrykk som går att i politiske miljø. Dette er også noko som alle er for, noko som vel skulle indikere at uttrykket er tømt for reelt innhald. Alle styrer med sitt slik dei gjorde før, no berre med prefikset ”bærekraftig”. Statoil og Hydro har stor suksess med å tøme olje- og gassbrønnane, men kan forsikre oss om at det dei driv med er bærekraftig. No er det ikkje tøming dei driv med heller, Eivind Reiten omtalar oljebransjen slik: ”Betydningen har blitt mange, mange ganger større enn hva man så på 80-tallet. Vi fant mer olje og gass, og utviklet ressursene raskere enn noen kunne drømt om….” (Til ”Upstream” 12.10.06). At utvikling her er det same som avvikling, blir ikkje omtalt. Alle leiarane i ”Big Oil” vel sine ord med stor omhu, og har vorte retteleg gode i eufemismer og omskrivingar.

Og så var det miljøet. Regjeringa gjer ein jobb for å skifte ut bilparken til ein som er ”miljøvenleg”. Dersom ein bil slepp ut mindre enn ca. 200g CO2/km har han visstnok rett til å få merkelappen ”miljøvenleg”. Dette verkar noko merkeleg på meg, er ikkje alle bilar meir eller mindre miljøuvenlege? Dersom mann og kone med høgt miljømedvit køyrer kvar sin ”miljøvenlege” bil, er dei kanskje miljøverstingar i forhold til naboen som held på sin eine gamle frå 1990?

Bio-drivstoff som etanol og biodiesel har fått merkelappar som ”miljøvenleg”, ”bærekraftig” og ”CO2-nøytral.” (Dei blir snart ikkje omtala utan at eit av desse adjektiva heng på, nesten som merkevarebyggaren Kjell Magne Bondevik som aldri brukte ordet ”gasskraftverk”, men derimot konsekvent ”sterkt forurensende gasskraftverk”).

Det er imidlertid problem knytt til bio-drivstoff også.

For det første er det mengda som kan produserast. Biologen Jeffrey Dukes ”har rekna på det” , og funne ut at det årlege energiforbruket frå fossile brensler tilsvarar naturen sin totale netto primærproduksjon i 400 år! Då seier det seg sjølv at bio-drivstoff ikkje kan bli noko ”løysing”, men i høgda eit lite bidrag.

Så gjeld det netto-energien frå etanol. Denne kan i dei gunstigaste tilfella (sukkerrør i Brasil) kome opp til ein stad mellom 1 og 2. I dei fleste tilfelle inneber etanolproduksjon eit energitap


At etanol-industrien i USA likevel tener gode pengar kan dei takke billeg olje- og gass samt enorme subsidiar for. Signaturen elgisolnedgang hadde i ein kommentar til ein post her i denne bloggen opplysningar om at subsidiane er så store at kostnadene ved å bygge eit brenneri var tilbakebetalte gjennom subsidiar i løpet av tre år!

Dei olje- og gassmengdene som går med til jordarbeiding, gjødsling, hausting og transport av råvarene har eg aldri sett nemnt i nokon CO2-rekneskap. Heller ikkje naturgassen som blir brukt i sprit-produksjonen. Å kalle det CO2-nøytralt trur eg i alle fall må vere ei tilsniking

Så er det dei etiske sidene. Vi er vel alle opplærde til å ete opp maten vår. Med dei prisane som har vore, har ein kunne brenne korn til oppvarming og kome betre ut av det enn ved bruk av pellets. Mange har likevel ei sperre ved det ”umoralske” i å brenne mat. Dersom ein derimot går den tapsbringande vegen om etanol og fyller det på tanken, er samanhengen blitt såpass uklar at det er heilt greitt. Ja, det har til og med fått heidersnemninga ”miljøvenleg”. Det blir om lag som dei som er mot slakting, men finn det akseptabelt berre kjøtet er passeleg oppstykka og pakka i plast…

Det etiske problemet er sjølvsagt at råstoff til etanol- og biodieselproduksjon fortrengjer annan jordbruksproduksjon. Det er omlag 800 millionar bilar i verda, og like mange menneske som svelt. Lester Brown har eit godt oversyn over kva denne storstilte satsinga på etanol vil føre til her.

Eit anna problem er måten råstoffa til bio-drivstoffet blir dyrka på. Her er det monokulturar som fører til øydelegging av jordsmonn, fjerning av regnskog med meir. Før kunne ein putte ein tiger på tanken, og no skal orangutangen same vegen...

Kornlagera er no på det lågaste sidan starten på 70-talet. Vår heimlege aksjestrateg Ivar Strompdal uttrykkjer i ein gjestekommentar i Dagens Næringsliv (berre på prent) uro for sterkt aukande kornprisar i tida som kjem: "Med kombinasjonen av en strukket tilbudsside og lave lagreligger forholdene til rette for en eksplosiv stigning i prisene hvis noe uforutsett skjer."

Biofuels? Biofools!

Elles har "juleskipet" sigla. Eit fascinerande symbol på vår tid.

8 kommentarer:

Rune Likvern sa...

Godt innlegg Tomtønna!

Flere skulle stille spørsmål ved hva som reelt menes med ”bærekraftig vekst”, ”bærekraftig utvikling”, ”miljøvennlig” osv. for å gi begrepene et innhold.

Det kan virke som begrep og språk nå brukes bevisst for å skape en ønsket virkelighetsoppfatning.

Anonym sa...

Tack för en toppensajt!

”bærekraftig vekst”, ”bærekraftig utvikling”, ”miljøvennlig” och vad de i realiteten står för är utmärkta exempel på att Orwells "nyspråk" har fått fäste i verkligheten världen över sedan länge. Ett klassiskt citat från Orwell:

"Choklad-ransonerna har ÖKAT från 40 till 20 gram per person och dag"...

Var säker på att senast när "choklad- ransonerna" (läs oljeransonerna!) har ÖKAT till noll gram per person och dag så kommer kreti och pleti att reagera! Förmodligen kommer en stark reaktion långt tidigare....

Jag tror att "Peak Oil" nu är nära ett ordentligt genomslag i media. Senast nästa sommar?

Anonym sa...

Igjen takk for uslåelige innlegg!

Angående nye bilavgifter:
Om jeg husker rett vil avgiftene på biler som går på biodrivstoff og hydrogen bli redusert. (?)

Kunne vært interessant å se på hvilket grunnlag.

-eller er det jeg som ikke lever i virkeligheten..

Rune Likvern sa...

OM MILJØ

For meg (og som jeg etter hvert skjønner mange andre) begynner det å bli åpenbart at mesteparten av de såkalte miljøvernaktivistene ikke har til hensikt å jobbe for realistiske løsninger på de utfordringene vi står overfor.

Det virker som disse (miljøvernaktivistene) primært søker å score billige poeng på å holde fast ved sine ideologiske overbevisninger, som i hovedsak er ubrukelige i den virkelige verden.

Jo da det er garantert ”cool” og ”in” å være grønn, men hjelper det virkelig miljøet?

Noen eksempler;

Flere av disse organisasjonene er mot kjernekraft, og ender opp med å støtte kullkraft (forutsatt CO2 fjerning og deponering).

Målbærer bruk av CO2 nøytralt bio drivstoff, som ødelegger det som er igjen av jungel i den tredje verden.

Er aktiv i markedsføringen av hydrogen som svar på miljøtrusselen uten å legge frem et totalt regnskap for hva utstrakt bruk av hydrogen innebærer.

Undersøker en hvem som sponser disse miljøaktivistene, er det lett å gjøre assosiasjoner i retning av det Lenin (om han nå levde) ville kalt for ”nyttige idioter”.

Skal jeg forsette?

HYDROGEN OG BIODRIVSTOFF

Hydrogen som drivstoff er i dag lite tilgjengelig. En annen sak, prøv (om det overhodet er mulig) å undersøke prisen for en hydrogendrevet bil.

Det blir med andre ord ikke en gang symbolpolitikk å redusere avgiftene for hydrogendrevne kjøretøyer. Jeg er enig, det høres flott ut………….. i festtalene.

Dette er foreløpig noe norske lønnsmottakere enda kan se langt etter å eie.

OM “PEAK OIL”

Det nedenfor er fra Financial Times (resten er bak en betalingsmur) der direktøren for IEA nå advarer om energikriser, og skulle vel tale for seg selv.


IEA warns of ongoing energy crisis

By Carola Hoyos in London

Published: November 7 2006 21:01 | Last updated: November 7 2006 21:01

The world is on a course that will lead it “from crisis to crisis” unless governments act immediately to save energy and invest in nuclear and biofuels, the International Energy Agency warned on Tuesday.

In an apocalyptic forecast, Claude Mandil, the agency’s executive director, said that our current path “may mean skyrocketing prices or more frequent blackouts; can mean more supply disruptions, more meteorological catastrophes – or all these at the same time”...



Mye kan tyde på at “PEAK OIL” nå er iferd med å finne veien til MSM (Main Stram Media)

Dette kan jo tyde på at kunnskapen (om energikrisene) blir enda lettere tilgjengelig, men vil det få folk flest til å tenke?

Anonym sa...

Thorium KAN bli en glimrende energikilde i fremtiden, og ligger godt foran fusjonsreaktoren i løypa. Energireservene er enorme og tilsvarer flere tusen års forbruk.

Men som med oljekrisen så er problemet med Thorium produksjonsrate. I dag produseres 0 % av verdens energi fra Thorium, og dette ligger ikke an til å øke med det første.

Får å produsere energi fra Thorium er den nærmest foreliggende løsningen å realisere "Fast Breeder" reaktoren. http://en.wikipedia.org/wiki/Fast_breeder_reactor

Det har blitt bygget flere varianter av denne reaktoren fra 1950 og frem til i dag med mindre hell, og det ser ut som det fortsatt er et stykke frem til et fungerende konsept. Egil Lillestøl, som er en av de store norske optimistene sier selv at et fungerende konsept tidligst kan være klart innen 15-20 år.
Artikkel:
http://www.apollon.uio.no/vis/art/2006_3/Artikler/thorium

Et annet kritisk punkt som generelt gjelder all kjernekraft er om det virkelig går i overskudd både økonomisk og energimessig. Kjernekraft er den energiformen som har desidert lengst behandlingskjede fra råvare til energi. Når utgiftene til gruvedrift, transport, utvinning, preprossesering og etterbehandling tas med er det mange som tviler på at kjernekraft virkelig går med overskudd. Kjernekraft drives aldri kommersielt på økonomisk grunnlag, men statlig på politisk grunnlag. Et thorium kraftverk vil ha enda lengere behandlingskjede enn et tradisjonelt kjernekraftverk.

Konklusjon: Thoriumskraftverk kan ikke regnes å påvirke energitilbudet i nærmeste fremtid.

Den eneste kommersielt tilgjengelige og miljøvenlige krafkilden som teroretisk kan oppskaleres raskt nok til å møte den etterspørselen vi snakker om er vindkraft. Samtidig bør det startes storsatsing på Thorium, forbedret solcelleteknologi, bølgekraft og kanskje fusjon slik at vi i fremtiden kan plukke bort alle propellene som sannsynligvis pryder horisonten. Fordelen med vindkraft er at den forholdsvis enkelt kan ryddes bort.

Anonym sa...

Dette med thorium er ikkje så lett å setje seg inn i, har eg funne ut. Så for ein lekmann vert det vel kun eit spørsmål om kven ein vel å tru på, men Nils Bøhmer i Bellona har skrive ein artikkel som sjølv ein lekmann som meg kan skjøne noko av. Du finn han her:

http://www.bellona.no/nyheter/er_thorium_losningen

Men skal eg synse litt, så verkar det for meg som om thorium hamnar i same kategorien som dei enorme kolreservane vi har under botnen av Norskehavet. Dei er der på papiret og langt nede i jorda. Men kva so ?

Anonym sa...

Psst..
Thorium har vært tema i P2-verdt å vite ved flere anledninger den siste tiden.
søk på nrk.no-verdt å vite
bl.a lillestøl og bøhmer debatt for ca 2 uker siden

Anonym sa...

En interessant artikkel skrevet av Olav Akselsen med tittel "EU utan energi?" kan leses her:
http://www.dagbladet.no/kultur/2006/11/14/482854.html

Endelig begynner vel litt av realiteten å komme fram.

Legg inn en kommentar