Eit jule- og nyttårsbrev

Åtvaring: Dette er ein post som bryt fullstendig med dei faktabaserte postane til "Energimann". Dette er synsing i fri dressur, og dersom du ikkje har interesse av slikt, tek du juleferie før du les vidare..Konklusjonen på dette innlegget er at ein geologisk betinga topp i oljeutvinninga kan bli maskert av andre (økonomiske og geopolitiske) hendingar.

Energimann har synt oss at toppen (førebels?) er passert. På ”The Oil Drum” blir det som vanleg debattert, og vi som har følgt med ei tid kjenner posisjonane til deltakarane. Nokre er på linje med Energimann, medan nokre (dei fleste?) held seg kring 2010 i sine spådommar.
Som vanleg er det også usemje om kva ein skal rekne med, olje er som kjent ikkje berre olje:

-råolje + kondensat?
-råolje + kondensat + NGL?
-alle væsker?

Som vi lærte i forrige innlegg i bloggen, er det no berre ”annan energi i væskeform” som veks. Dette er m.a. etanol og biodiesel, og som kjent er det eit stort innslag av fossil brensle i desse. Dette medfører at energien blir bokført to gongar, og at ”annan energi i væskeform” tilfører verda mindre energi enn tala skulle tilseie.

La oss då gå utifrå at toppen er passert. Det har skjedd utan mykje fanfare, med eit unnatak for den meiningsberande bloggen ”Kveldssong for Hydrokarbonar”. Litt ”demand destruction” blant dei minst kjøpesterke i verda, og det humpar vidare som før.

Oljeutvinninga har gått ned, -og oppatt-, tidlegare blir det sagt. Dette er sjølvsagt rett, men dette har vore som følgje av resesjonar i økonomien. Den mest markante nedgangen skjedde kring 1980, då utvinninga minka kring 10%. Det gjekk 10 år før forbruket passerte toppåret 1979, og då var det klart for ei ny nedgangstid som heldt forbruket flatt nokre år.

Norge går no på økonomisk høggir. Det sedvanlege problemet med å skaffe nye arbeidsplassar, synest å vere avløyst av problemet med å skaffe ny arbeidskraft. Somme hevdar at vi har begge problema samstundes, utan at eg heilt skjønar korleis det kan gå til.. Prognosemakarane legg til grunn den situasjonen vi har akkurat no, og finn ut at det skal bli vanskeleg å skaffe seg snikkar i Romania dei neste ti åra. Arbeidskrafta vil trengast her på berget. På mitt lokale Byggsenter kunne dei fortelje at det no er ventetid på levering av trelast, sement og isolasjon.

At ikkje noko tre veks inn i himmelen, treng vi å bli minte på i slike tider. Om historia er nokon rettleiar, er det ikkje eit spørsmål om tilbakeslaget kjem, men når. Norske hushaldningar si gjeldseksponering er no historisk høg, ho overgår den kjende ”jappetida” på slutten av 80-åra. Sysselsetjinga i sektorar vi kan slutte å etterspørje om fem minutt aukar. Skulle ”rentevåpenet” bli brukt ligg det vel an til noko slakkare tider i dei fleste sektorar:

Korleis er så dei internasjonale utsiktene i økonomien? Mange meiner det er ein grunnleggande ubalanse her, der USA som vanleg spelar ei hovudrolle. Men denne gongen sit ikkje USA med ”the upper hand”, dei har no berre sin militære kapasitet som biletkort på handa. Ja sjølv denne blir det reist spørsmål ved, tidlegare utanriksminister i USA, Colin Powell, seier at dei amerikanske styrkane er i ferd med å bryte ryggen i Irak.

Underskota i handels- og budsjettbalansen i USA er galopperande:




Kor lenge vil Kina og andre asiatiske land halde fram med å betale for amerikanerane sitt forbruk? Bustadbobla i USA er i ferd med å sprekke:



Kinesarane kan rykkje teppet under føtene på amerikanarane kva dag som helst, dersom dei ser det i si interesse. Finansspekulasjonen når stadig nye høgder, marknadsverdien av hedge-fonda i USA har no passert 480 billionar dollar, 12 gongar verdien av verdøkonomien!


”Når USA nys, får resten av verda forkjøling” er eit uttrykk som har vore mykje nytta for å vise kor viktig amerikansk økonomi er for den globale. Dette er ei dårleg oversetjing av ”When the US sneezes, the rest of the world catches pneumonia”. ”Pneumonia” er etter det eg veit lungebetennelse, noko meir alvorleg enn virusinfeksjonar i øvre luftvegar. Kva diagnose kan verda vente seg dersom nyset i USA kjem som fylgje av meir eller mindre galopperande tæring?

No lyt eg prøve å samle trådane., og kome attende til (hovud)temaet for denne bloggen. Altså: Poenget med denne ”stream of consciousness” er at det er mange faktorar i den økonomiske og geopolitiske utviklinga som kan maskere det geologiske faktum ”peak oil”, og som kan gjere det til meir av eit akademisk studium for framtidige historikarar.

Diverre blir politiske avgjerder ofte ikkje tekne på grunnlag av rasjonell argumentasjon og faktakunnskap. Mange vituge menneske har nok måtte erkjenne at deira faktakunnskap har blitt parkert til fordel for makt- og realpolitikk. Det er vel liten grunn til å tru at dette vil endre seg med det første…

Under det noverande økonomiske regime er resesjon den einaste måten å spare energi på. Eit middels alvorleg ”økonomisk tilbakeslag” vil kunne utsetje konsekvensane av ein passert ”peak oil” kanskje så mykje som ti år.

Politisk og militær uro i dei fem sentrale oljeproduserande landa i Midt-Austen vil kunne skape ein reell situasjon der forhold ”above ground” får meir å seie for energitilførsla i verda enn dei geologiske forholda. Media vil nok helst fokusere på "det vi kan gjere noko med", -altså forholda "above ground".

Eg har til no ikkje tenkt å konvertere (frå ingenting) til Islam, og trur ikkje det blir meir aktuelt ettersom ”the blame game” verkeleg kjem i sving..

Her på bloggen er det stilt spørsmål om ”miljøomsyn” no blir brukt for å maskere det faktum(?) at vi har passert toppen av oljeproduksjonen. Klimatrugsmålet er reelt nok, men eit slikt konkret trugsmål synes ikkje å vere nok til at vi skal endre åtferda vår på noko meir enn kosmetisk vis. Mennesket overutnyttar sine ressursar på same vis som andre species, men trur at dei no er komne dit at dei sjølv kontrollerer naturen. ”Lavutslippsutvalget” seier at vi er ”off the hook” dersom vi nyttar ein prosent av bruttonasjonalproduktet på ymse avbøtande tiltak.

Trur dei det sjølv?

Eg trur ikkje at det ligg nokon konspirasjon for å løyne "peak oil". Snarare ei velvillig gryande erkjenning av at "noko" må gjerast, men at ein på grunn av økonomiske forhold er så makteslaus at det heile avgrensar seg til "miljøpolitiske" botsøvingar som knapt har symbolverdi.

Ein stor del av auken i norsk elektrisitetsforbruk vil dei neste åra gå til elektrifisering av sokkelen. Då kan vi i staden sende gass og olje direkte til utlandet for CO2-utslepp der. ”Miljøvinsten” vil bli utbygging av av nye 420 kv straumnett gjennom Hardanger og Vestlandet, import av kjerne- og kolkraft og oppretting av mobile gasskraftverk som kan gå på ”miljøvenleg” biodiesel.

Etter det eg kan sjå er den såkalla miljøkampen så røyklagt med alle slag tvilsame og vikarierande argument, at det er vanskeleg å sjå fast land framfor seg.

Eg har lenge meint at "peak oil" er det neste store. Men som du forstår er eg stadig mindre overtydd om at fenomenet vil få den plassen det fortener i offentleg ordskifte. Dette trass i overtydande faktadokumentasjon frå vår kjære energimann. Likevel har eg ei bøn om at han held fram med å vere eit lys i vintermørket!

God jul!

Miljø, Bærekraft og Landcruising

”Bærekraftig utvikling” er eit uttrykk som går att i politiske miljø. Dette er også noko som alle er for, noko som vel skulle indikere at uttrykket er tømt for reelt innhald. Alle styrer med sitt slik dei gjorde før, no berre med prefikset ”bærekraftig”. Statoil og Hydro har stor suksess med å tøme olje- og gassbrønnane, men kan forsikre oss om at det dei driv med er bærekraftig. No er det ikkje tøming dei driv med heller, Eivind Reiten omtalar oljebransjen slik: ”Betydningen har blitt mange, mange ganger større enn hva man så på 80-tallet. Vi fant mer olje og gass, og utviklet ressursene raskere enn noen kunne drømt om….” (Til ”Upstream” 12.10.06). At utvikling her er det same som avvikling, blir ikkje omtalt. Alle leiarane i ”Big Oil” vel sine ord med stor omhu, og har vorte retteleg gode i eufemismer og omskrivingar.

Og så var det miljøet. Regjeringa gjer ein jobb for å skifte ut bilparken til ein som er ”miljøvenleg”. Dersom ein bil slepp ut mindre enn ca. 200g CO2/km har han visstnok rett til å få merkelappen ”miljøvenleg”. Dette verkar noko merkeleg på meg, er ikkje alle bilar meir eller mindre miljøuvenlege? Dersom mann og kone med høgt miljømedvit køyrer kvar sin ”miljøvenlege” bil, er dei kanskje miljøverstingar i forhold til naboen som held på sin eine gamle frå 1990?

Bio-drivstoff som etanol og biodiesel har fått merkelappar som ”miljøvenleg”, ”bærekraftig” og ”CO2-nøytral.” (Dei blir snart ikkje omtala utan at eit av desse adjektiva heng på, nesten som merkevarebyggaren Kjell Magne Bondevik som aldri brukte ordet ”gasskraftverk”, men derimot konsekvent ”sterkt forurensende gasskraftverk”).

Det er imidlertid problem knytt til bio-drivstoff også.

For det første er det mengda som kan produserast. Biologen Jeffrey Dukes ”har rekna på det” , og funne ut at det årlege energiforbruket frå fossile brensler tilsvarar naturen sin totale netto primærproduksjon i 400 år! Då seier det seg sjølv at bio-drivstoff ikkje kan bli noko ”løysing”, men i høgda eit lite bidrag.

Så gjeld det netto-energien frå etanol. Denne kan i dei gunstigaste tilfella (sukkerrør i Brasil) kome opp til ein stad mellom 1 og 2. I dei fleste tilfelle inneber etanolproduksjon eit energitap


At etanol-industrien i USA likevel tener gode pengar kan dei takke billeg olje- og gass samt enorme subsidiar for. Signaturen elgisolnedgang hadde i ein kommentar til ein post her i denne bloggen opplysningar om at subsidiane er så store at kostnadene ved å bygge eit brenneri var tilbakebetalte gjennom subsidiar i løpet av tre år!

Dei olje- og gassmengdene som går med til jordarbeiding, gjødsling, hausting og transport av råvarene har eg aldri sett nemnt i nokon CO2-rekneskap. Heller ikkje naturgassen som blir brukt i sprit-produksjonen. Å kalle det CO2-nøytralt trur eg i alle fall må vere ei tilsniking

Så er det dei etiske sidene. Vi er vel alle opplærde til å ete opp maten vår. Med dei prisane som har vore, har ein kunne brenne korn til oppvarming og kome betre ut av det enn ved bruk av pellets. Mange har likevel ei sperre ved det ”umoralske” i å brenne mat. Dersom ein derimot går den tapsbringande vegen om etanol og fyller det på tanken, er samanhengen blitt såpass uklar at det er heilt greitt. Ja, det har til og med fått heidersnemninga ”miljøvenleg”. Det blir om lag som dei som er mot slakting, men finn det akseptabelt berre kjøtet er passeleg oppstykka og pakka i plast…

Det etiske problemet er sjølvsagt at råstoff til etanol- og biodieselproduksjon fortrengjer annan jordbruksproduksjon. Det er omlag 800 millionar bilar i verda, og like mange menneske som svelt. Lester Brown har eit godt oversyn over kva denne storstilte satsinga på etanol vil føre til her.

Eit anna problem er måten råstoffa til bio-drivstoffet blir dyrka på. Her er det monokulturar som fører til øydelegging av jordsmonn, fjerning av regnskog med meir. Før kunne ein putte ein tiger på tanken, og no skal orangutangen same vegen...

Kornlagera er no på det lågaste sidan starten på 70-talet. Vår heimlege aksjestrateg Ivar Strompdal uttrykkjer i ein gjestekommentar i Dagens Næringsliv (berre på prent) uro for sterkt aukande kornprisar i tida som kjem: "Med kombinasjonen av en strukket tilbudsside og lave lagreligger forholdene til rette for en eksplosiv stigning i prisene hvis noe uforutsett skjer."

Biofuels? Biofools!

Elles har "juleskipet" sigla. Eit fascinerande symbol på vår tid.

...og slik går no dagan....

Biletet er i dag frå "Norsk Sokkel", Oljedirektoratet sitt magasin for almugen. Meir om det seinare.

Sommaren er over, og den var av det betre slaget her på mine kantar. Eg har prøvt å ta meg meir eller mindre fri frå dei prinsipielle sidene av oljeuttøminga og vigd meg til dei praktiske (dvs. å (for)bruke ukritisk).

Energimann har som vanleg halde oss oppdatert om dei faktiske forholda når det gjeld oljeforsyninga i verda. Og det ser ikkje lysare ut enn det gjorde før ferien. Somme held fram at det ikkje er nokon dramatikk i at oljeutvinninga i verda har gått litt ned, det har jo hendt fleire gongar før i historia. Sant nok, men det har ikkje skjedd utan eit prissignal i forkant. At prisen går (dramatisk) opp og utvinninga ned er noko nytt, og kan vel tenkjast å bere bod om det.. vi veit.

For vel eit år sidan var det ein "Deep Throat" (anonym innside-kjelde) i Mexico som fortalde om store problem for verdas nest største oljefelt, Cantarell. Som vi veit var dette rett, og kollapsen er eit faktum. No har Richard Heinberg snakka med ein innsidar som har liknande å fortelje om verdas største oljefelt, Ghawar i Saudi Arabia :

"At the ASPO conference a well-connected industry insider who wishes not to be directly quoted told me that his own sources inside Saudi Arabia insist that production from Ghawar is now down to less than three million barrels per day, and that the Saudis are maintaining total production at only slowly dwindling levels by producing other fields at maximum rates. This, if true, would be a bombshell: most estimates give production from Ghawar at 5.5 Mb/d."

Det vil vise seg om dette held stikk.

Vi har tidlegare rosa Sverige for at dei "har teke realitetane innover seg", og skal vere oljeuavhengige innan 14 år. Realismen i prosjektet kan absolutt "ifrågesättas", noko som blir gjort til gangs av økonomen Ferdinand Banks i denne artikkelen. Det er vel grunn til å tru at der er like mange karrieristar og posørar i det svenske politiske miljøet som det norske.

Bloggen "Oljens Tid er Over" har hatt fleire meldingar om at Odd Roger erkjenner "peak oil". I likskap med den tidlegare nemde Ferdinand Banks, har eg vanskar med å skjøne at nokon kan kome til noko anna erkjenning. Men det virkar som om fenomenet for politikarane er ein mild abstraksjon, eit av tallause mogelege "fremtidsscenarier" som vi ikkje på laaang tid treng å bry oss noko med. Vi er jo i gang med "hydrogenvegen"! Odd Roger har tydelegvis ikkje kviskra noko i øyret til si partifelle, Liv Signe Navarsete. I dag kan ho roe utolmodige bilistar med at første byggjesteg på firefelts motorveg Gardermoen-Kolomoen vil bli starta neste år.

For å seie det med Kunstler: "(One of) the greatest misallocation(s) of resources in Norwegian history".

Men no attende til Oljedirektoratet. I det siste bladet har dei ein artikkel som heiter "Over Toppen?" Der tek dei for seg problemstillinga med oljeuttøminga på "balansert" vis. Hubbert blir omtala, og likeeins ASPO. Og dei har roande ord frå den fremste leverandøren av "Petro-Prozac", IEA. Som Energimann har vist i dette innlegget, har Hubbert sin teori stemt for oljeutvinninga på norsk sokkel, noko OD også er samd i. Når det gjeld "karnappa" på kurven som dei forutser, har dei denne forklaringa:

"Men i tillegg til reservene, som er de mengdene olje som allerede er vedtatt produsert, finnes det olje fra prosjekter for økt utvinning, utbygging av påviste felt og hittil uoppdagede ressurser. Alt dette vil bidra til at produksjonen totalt blir høyere enn Hubberts teori tilsier. Det vil også medføre at produksjonstoppen blir nådd før halvparten av oljen er produsert. Dette gjelder trolig også på verdensbasis. I tillegg til de bokførte reservene kan reservegrunnlaget økes ved å øke utvinningen fra eksisterende felt samt påvise nye ressurser."

Reserveanslag er ikkje så interessant, dei kan det sjonglerast med i stor stil. I USA steig reservane i mange år etter at dei var forbi produksjonstoppen i 1971. Det som er interessant er kor mykje olje som faktisk kjem på marknaden. Det blir interessant å sjå om Norge kan levere det OD lovar..

Alle som har prøvt å servere bodskapen om ei komande energikrise, veit at dette er verre enn å selje høns i regnver. Publikum er avgrensa, for som Simon&Garfunkel song ein gong: "Man hears what he wants to hear, and disregards the rest.."

Matt Savinar, mannen bak nettstaden "Lifeaftertheoilcrash" skriv i ein diskusjon på The Oildrum: (han kallar seg der forøvrig "TheAlphaMaleProphetOfDoom)

Now why is this? I exchanged some email with Barry of End of Suburbia and we both suspect the PO meme has reached the vast majority of everybody who it will ever reach minus some MASSIVE crisis one large enough that us in the peak oil publishing corps will not be able to make a living from saying "hey there's a big crisis on the way" or having the time to blog on it for that matter. Imho, 80% (just to throw out a number) of people who will EVER buy a peak oil book have already bought one. In 2004, this number was perhaps 20%. (again just to throw out a number)
The vast majority of the population will never accept the idea of there being fundamental physical limits to what we can do. Even when gas is $20 a gallon and we're living in abandoned gas stations chasing rats for food while evading Halliburton built robotic soldiers with strangely familiar Austrian accents, most people born between 1940 and 1980 will still be clinging to the idea that "things will get better if (insert cornocupian idea)"

Slik er det vel? Eg tenkjer i alle fall tanken når så mange som er mykje smartare enn meg ikkje blir synderleg opptekne av problemstillinga, sjølv om dei forstår ho godt.

For å sitere Matt Savinar nok ein gong: På spørsmålet om når "peak-oil-konseptet" er forstått og internalisert i almugen seier han: "Når det har vorte eit sjekketriks å snakke om det."

Som vi skjønar er det langt fram. Prøv det på neste fest.

Olje og mat

Frå 70-talet til og med 90-talet har ymse bondelagskoryfear reist kring i landet og forkynt at no snur det! Altså at matvareprisane på verdsmarknaden vil gå opp. Det har som vi veit ikkje skjedd. Difor har også bøndene sine målsmenn slutta å tru på det. Og det same har bøndene. No er det meir snakk om å tilpasse seg dei "internasjonale rammevilkåra". Alle seinare landbruksministrar har sett det som si hovudoppgåve å få landbruket til å "ta realitetane innover seg". Det har dei i stor grad gjort, noko som tyder ei styrt avvikling av småskalalandbruket.

Kjelde : USDA (Det amerikanske landbruksdepartementet)


Men no kan det hende at noko skjer. Grafen over syner kornproduksjon(kveite+"coarse grain") og lager( i prosent av årleg forbruk) frå 1978 til i dag. Produksjonen er tredobla sidan 1950, men veksten har ikkje halde fram i same tempo sidan 1996 og produksjon pr. capita har gått ned. Dette kombinert med auka konsum, har som ein ser ført til ein markant nedgang i lagera. Sist det var så låge lager, tidleg på 70-talet, dobla kveite- og risprisane seg på kort tid. Rislagera er også på eit særs lågt nivå no.

Under "normale" omstende skulle marknaden ordne opp i dette mistilhøvet etter kvart som prisane tek til å stige. Men dei høge energikostnadane forbunde med kornproduksjon, gjer at vi truleg ikkje vil sjå dei låge prisane frå tidlegare tider. Dette er også eit tema i det siste nyheitsbrevet frå ASPO. Høge olje- og kornprisar er eit "dobbelt problem" som denne artikkelen i Times of India kommenterer.

I tillegg kjem no ein ny faktor som nyleg vart omhandla i denne bloggen: Konkurranse om dyrka mark frå biobrensle.

Diverse "grøne" organisasjonar har rekna på det, og funne ut at det er meir energisparande å importere mat frå område med betre klima, enn å lage vår eigen. Isolert sett er dette rett, norsk landbruk er ein versting når det gjeld energibruk. Poenget er at vi vil trenge alt dyrkbart areal til matproduksjon i framtida.

Nedlegging av store delar av norsk landbruk har vore, og er dagsordenen sjølv om festtalane seier noko anna. Tala talar for seg. Framskriving av tendensen syner at vi om 15 år har fleire lækjarar enn bønder i landet.

Dette er ein "høgrisikoprofil" i forhold til forsyningstryggleiken. Å nytte ein liten del av oljeformuen til å halde landbruket i beredskap er lurt. Og det er eg heldivis ikkje åleine om å meine.

Eg er overtydd om at landbruket vil få sin renessanse. Men før den tid ser det ut til at det meste skal øydast.

Kanskje vil "gammaldagse land med manglande evne til omstilling" som t.d. Frankrike vil stå seg best på nedsida av Hubbert-kurven?

Og nå...ANALYSE!

Oljemarknaden er for tida "volatil", den går to steg opp og eitt ned. Anten prisen går opp eller ned, sit det ekspertar klare for å forklare kvifor. Desse "analysene" får etter kvart eit preg av sjablongmessig repetitiv ordgyting. For å spare deg bryet med lese desse kvar gong, skal eg prøve å samanfatte hovupunkta her.

Prisen går opp:

• Uventa store lagertrekk i USA
• Det nærmar seg "køyresesongen" i USA
• "Robust" økonomisk vekst i USA (og verda forøvrig)
• Manglande raffinerikapasitet
• Manglande (god)vilje i OPEC for å auke produksjonen
• Lokal uro som hemmar oljeproduksjonen (Irak, Nigeria)
• Større konflikter som lurer i horisonten (Iran)
• Eit skeivt ord frå ein leiar i eit oljeproduserande land (Chavez..)
• Spekulantar som kjøper aggressivt (m.a. Hedge-fond fulle av pensjonspengar...)
• Manglande investeringar i oljesektoren etter billegsalet på olje i 90-åra
• Dårlege vermeldingar (orkansesongen)
• Kaldt ver
• "Psykologi", "frykt" og generelt dårlege nervar

Prisen går ned:

• Uventa stor lagerbygging i USA
• Svakare økonomiske indikatorar, spesielt i USA.
• Marknaden er godt forsynt med olje, det er lovmessig at prisen går mot eit meir "normalt" nivå. "The Fundamentals" tilseier jo ein pris på 40-45$ fatet...
• Det ser ikkje ut til å bli nokon "præriebrann" (lokal-regional konflikt/krig) likevel
• Varmt ver
• Gevinstsikring hos spekulantar

Dette er det eg kjem på i farta. Eg har sikkert gløymt nokre moment, men dette er vel godt nok til å sikre meg ein godt betalt jobb som analytikar?

Eit døme på ein analytikar finn du no også i "blogosfæren", her er Arnstein Wigestrand i SEB Enskilda.

Heilt sidan oljeprisen starta å stig på alvor i 2004 har det raskt vore folk ute for å forsikre oss om at dette berre er forbigåande, Alan Greenspan var først ute med slike lovnader, men to år seinare er altså prisen gått endå 40% opp.

Dei som handlar olje legg inn "veddemål" på om prisen skal gå opp ("go long") eller ned ("go short"). Når alle veddar på at prisen skal opp, ja då går han opp. Etter kvart som prisen går opp blir det fleire og fleire som veddar på at han skal gå ned. Når desse "får overtaket", er dette eit sterkt signal om å selje. Saueflokken snur, og prisen går ned. "Traderane" har programvare i datamaskinene sine som fortel når dei skal kjøpe og selje, noko som forsterkar den rådande tendensen. Eit døme på den tvilsame sporten "teknisk analyse" kan du lese her. Etter å ha lest dette forstår du sikkert kvifor prisen skal ned. Så er det berre å ta ut sparepengane og sette i gang å handle, den første millionen er den tyngste å få inn.. (Men legg merke til fotnoten: "No responsibility can be accepted for losses that may result as a consequence of trading on the basis of this analysis." Her er forresten ein god animasjon over kva økonomar fordriv dagen med...teikn nokre kurver på biletet med musa!

Og når vi snakkar om veddemål: Det er ikkje lenger berre på obskure Peak Oil-sider du kan legge inn bod på kva oljeprisen blir i framtida. No kan du også gjere det hos Unibet...

Eg såg ein episode av doku-såpa "Oljeriket" frå NRK. Der sat det nokre traderar frå Statoil og tværa i dagesvis over nokre få cent fatet. Det var det ikkje særleg spenst over. No med 1-2 dollar i endring på ein dag, er det verkeleg om å gjere å halde tunga beint i munnen. Dei som kjøper og sel har sine glansdagar i ein volatil marknad. Her gjeld handelsmannen sitt credo til fulle: Kjøp billeg og sel dyrt! Dersom ein har litt volum, er det fort gjort å tene nokre millionar. Det er det sikkert mange som har gjort den siste tida. Det er vel unødvendig å spørje kven som betaler for moroa...

Som du sikkert har fått med deg, har det vore nokre raude dagar på børsane kring om i verda. Ein lokal fortåsegpåar sa at nedgangen på Oslo Børs skuldast at denne er ein oljebørs. Kursane følgjer oljeprisen. For andre børsar er det vel ein fordel at oljeprisen går ned, skulle ikkje det medverke til at dei gjekk opp? I februar fall oljeprisen frå nær 70 til 62$ fatet, børsen hadde ein nedgang på 10 poeng. Denne gongen var fallet i oljeprisen langt mindre, medan fallet på børsen var på 70 poeng. Så då må det vel vere på sin plass med ei litt meir samansett forklaring?

Så mange spørsmål...

Og til sist eit spørsmål til deg som er med i pyramidespelet på børsen:

Når du ser Meklar Smekk sitte der så tjukk og feit. Med hans "track record", er det ikkje litt i overkant å betale han skamlaust mykje for å gamble med dine pengar?

Men no er det heile over. Get real! Det var berre eit leikekrakk...

Oslo-fråsegna...Norge sluttar å eksportere olje...

"Den 22. juni kl. 08.00, fekk alle oljeoperatørar i Norge den same meldinga:

Frå i dag vil Norge ikkje lenger tillate eksport av olje frå norsk territorium. Alle operatørar må redusere produksjonen tilsvarande for å tilpasse seg denne situasjonen. Dette påbodet gjeld omgåande, utsetjing vert berre akseptert grunna tryggings- og tekniske omsyn.

Samstundes vart det sendt ut ei kortfatta melding til alle pressebyrå:

Av nasjonale tryggingsgrunnar har Norge bestemt å stoppe all oljeeksport...."

Dette er innleiinga på ein fabel som Jerome a Paris publiserte i går. Han skildrar vidare kva som skjer rundt om i verda etter ei slik kunngjering. Vel to millionar fat pr. dag borte frå verdsmarknaden er ikkje allverda, berre 2,4% av forbruket. Likevel er det ikkje tvil om at det ville sende sjokkbølgjer inn i marknaden.

Heilt sikkert ville det bli oppfatta som "ei uvenleg handling", og sikkert eliminert sjansane for at norske statsleiarar skulle få nokon kaffiinvitasjon hos dei styrande i energihungrande land.
"Utpresseing" er eit ord som Dick Cheney stadig nyttar. Spesielt likte eg denne:

"And no one can justify actions that undermine the territorial integrity of a neighbor, or interfere with democratic movements."

Det vert no snakka om å varme oppatt den kalde krigen.

No er det ikkje særleg grunn til å tru at norske styresmakter vil slakke på utvinningstempoet. Det har ikkje vore eit politisk tema dei siste 25 åra. Men at dei geo-politiske spenningane grunna energispørsmål vil auke, treng ein vel ikkje vere senioranalytikar for å spå.

Eg ser at dei som kommenterer fabelen er usamde om nordmennene etter eit slikt stunt ville vere skurkar eller heltar. Forfattaren sjølv er ikkje i tvil:

"I really wish the Norwegians did this. They would deserve the Nobel Peace Prize for it. "

Han har no sendt e-post til Jens Stoltenberg for å gjere han merksam på kva han kan gjere. Det er vel grunn til å tru at den kom fram, etter at Jens har fått orden på adressene sine, men at han ser seg tid til å lese fablar, er vel heller tvilsamt..

"Optimisme", -eller oppskrifta på kollaps...

Kor mykje olje kan utvinnast frå jordskorpa? Som vi veit er det ulike bod på dette. "Pessimistane" seier 2,1 billion fat medan "optimistane" legg ein billion til dette talet.

Naturlegvis vil då tidspunktet for "peak oil" vere ulikt for dei to grupperingane. ASPO har i sitt siste nyheitsbrev spådd årstalet for denne hendinga til 2010, medan USGS (USA si geologiske undersøking) og andre "optimistar" meiner vi ikkje treng uroe oss med det første. Nokon topp er ikkje i sikte før 2035.

Finn vi meir olje, skal ein altså ha grunn til å glede seg. I alle fall om ein ser bort frå drivhuseffekten.

Men skal nye oljefunn vere til velsigning er det ein viktig føresetnad: Dei åra ein vinn må ein bruke til å bu seg på det som kjem på baksida av kurven.

Slik som vi no steller oss blir vi (alle 6,5 miliardane) sette i ein meir utsett posisjon for kvart år som går:

• Vi blir fleire
• Vi flyttar til byen
• Den globale produksjonen av varer og tenester doblar seg fram til 2035
• Forsyningslinjene for (basis)varer blir lenger
• Livsstilen blir meir energiintensiv, -m.a. meir omfattande reising
• Grunnvasspegelen fell
• Jordsmonnet vert utarma

Berre for å nemne noko.

Vi blir altså meir "addicted to oil" for kvar dag som går. Dersom du ikkje trur meg: "Follow the money": Kor mykje blir brukt på "alternativ energi" i høve til det som blir investert i infrastruktur og varer som er tufta på fossile brensler?

"Optimistane" sitt scenario løyser slett ikkje noko problem. I staden skaper det endå meir uoverkomelege vanskar med å erstatte energigapet som oppstår etter ein seinare og høgare topp.

Dersom "optimistane" har rett vil vi i 2035 ha køyrt oss godt fast oppe i den einvegskøyrde hydrokarbonvegen. Med galopperande fall i oljeutvinninga vil handlingsromet vere lite.

Dei siste billion fata har blitt brukt til å feste lykkja kring halsen...

"Optimist, jeg vet det går bra til sist....."
Jahn Teigen

Exxon mot røkla?

Courtesy of ExxonMobil

Etter kvart som dei vitskaplege prova for ein komande topp i oljeutvinninga tårnar seg opp, er det ikkje meir enn rimeleg at "mainstream-media" også startar ei viss dekking av saka.

No har avisa The New York Times i ein leiarartikkel uttalt at peak oil "is almost certainly correct":

When President Bush declared in his 2006 State of the Union address that America must cure its "addiction to oil," he framed his case largely in terms of national security -- the need to liberate the country from of its dependence on volatile and in some cases hostile nations for much of its energy. He failed to mention two other good reasons to sober up. Both are at least as pressing as national security. One is global warming...
The second reason is just as unsettling, and is only starting to get the attention it deserves. The Age of Oil -- 100-plus years of astonishing economic growth made possible by cheap, abundant oil -- could be ending without our really being aware of it. Oil is a finite commodity. At some point even the vast reservoirs of Saudi Arabia will run dry. But before that happens there will come a day when oil production "peaks," when demand overtakes supply (and never looks back), resulting in large and possibly catastrophic price increases that could make today's $60-a-barrel oil look like chump change. Unless, of course, we begin to develop substitutes for oil. Or begin to live more abstemiously. Or both. The concept of peak oil has not been widely written about. But people are talking about it now. It deserves a careful look -- largely because it is almost certainly correct.

(Heile artikkelen er bak betalingsmuren..)

Mange folk vurderer opplysningar ikkje berre utifrå innhald, men (minst) like mykje utifrå kven som kjem med opplysningane. "Mainstream-media" er då det som vert kalla "autoritativt hald". Kanskje det at NYT no tek peak oil innover seg, kan føre til noko auka merksemd? Kanskje så mykje at dei styrande elitar (som heilt sikkert veit kva som skjer) vil måtte ta opp problemet offentleg?

I det same nummeret av NYT har Exxon (verdas største oljeselskap) ei annonse som slår fast at peak oil ikkje er i syne. (Teikninga på toppen teken frå denne..) Mot betre vitande? Her finn du ASPO-USA sin kommentar.

Stuart Staniford på The Oil Drum har ein post der han forklarar kvifor han trur "oljetoppen" er omtrent no. For dei som ikkje vil eller kan gå til kjelda, kjem det i kortversjon her:

• Det er mykje truleg at reservane som er rapportert av OPEC er overdrivne
• Oljeutvinninga i verda slutta å auke på slutten av 2004
• "Decline rates" (fall i produksjon) i eksisterande felt er høge
• Hubbert lineærisering peikar mot peak oil
• Minst eitt oljeselskap (Chevron) åtvarar oss
• Oljeprisen stig
• Der er ikkje prov på reservekapasitet i Saudi-Arabia
• Der er geopolitske og klimatiske trugsmål mot noverande utvinningstakt

Tidspuktet for peak oil kan berre slåast fast i ettertid, men eg er samd med Ken Deffeyes som uttalar: "Mi rolle som profet er over, eg er no historikar."

Per Ulv og Bippe Stankelbein

Per Ulv er på kvilelaus jakt etter Bippe Stankelbein. Ei jakt som aldri blir krona med særleg hell. I staden endar det ofte med at han spring seg utfor ei eller anna klippe.

Det som sidan hender er det interessante:

Så lenge han held blikket retta framover er det "business as usual" og han held seg i lufta. Når han derimot ser ned, er det gjort. Realitetane tek over for illusjonen, og han vert nådelaust innhenta av gravitasjonen...

Eg har ei kjensle av at det same gjeld den situasjonen som vi no er oppe i. Politikarane si rolle er å skape framtidstru, same kva imperativ realitetane (både geologiske og andre) måtte varte opp med.

Så for all del: "Len dem ikke ut" og sjå ikkje ned.

Då går det bra, -ei stund til.

Diskontinuitet

Frå Store Norske Leksikon:

diskontinuerlig
diskontinuerlig (av dis- og kontinuerlig), med brudd på sammenhengen, med sprangvis utvikling.
diskontinuerlig funksjon (mat.), se kontinuerlig.
diskontinuitet, manglende sammenheng; punkt der en funksjon er diskontinuerlig.

I debatten om "peak oil" er det eit hovudpoeng at dette er den største diskontinuiteten i moderne historie. Vi kjem over i ein ny epoke der det ikkje lenger er "business as usual" som gjeld. Her må det tenkjast i nye baner. Likefullt driv vi all vår planleggjing tufta på dette eine premisset:

Meir av det same. Helst mykje meir.
Slik at ein står der endå meir hjelpelaus når ein blir stilt til veggs av realitetane i naturen.

Menneska si evne til å sjå og planlegge for diskontinuitetar ser ut til å vere noko avgrensa. Å bruke ressursane våre til motorvegar og flyplassar slik som stoda no er, framstår for meg som reindyrka stupiditet. Men dersom ein skulle vere så frimodig at ein luftar slike synspunkt offentleg, blir ein som oftast møtt med overberande hovudristing. Mindre fly og meir jernbane inngår ikkje i den moderniteten som vi jo alle vil vere ein del av...


Og apropos fornuftig energibruk:
New York har hatt eit voldsomt snøfall. I moderne storbyar er det eit problem å bli kvitt snøen. Amerikanarane brukar difor den "geniale" metoden å smelte snøen ved hjelp av fossil brensle. Dei har snøsmeltingmaskiner som kan smelte meir enn 130 tonn snø i timen.

Dette verkar ikkje særleg framtidsretta på meg.

Men som så mykje anna vi driv med gjeld det vel at: "It seemed like a good idea at the time"

"Gå til sides..."

...er eit lokalt uttrykk ein nyttar når noko ber av. Og det gjer det verkeleg når industrimannen og investoren Jens Ulltveit-Moe ytrar seg i "Aftenposten" i dag.

Høyr berre:

"OLJEPRISEN er nå langt høyere enn hva økonomiske lover skulle tilsi..."

Ikkje bra. "Økonomiske lovbrot" må sjølvsagt takast på største alvor.

"Kinesisk vekst. Deretter kom den uventede kinesiske veksten som et etterpørselssjokk, og prisen tok av. Økonomisk teori sier da at prisen vil stige til det nivået hvor enten ny kapasitet blir bygget ut eller andre energikilder med en konkurrerende kostnad - midt på 30-tallet - slik som kull, blir satt inn. Etterspørselen synker deretter fordi prisen har økt. Dermed skulle prisen stige raskt, for deretter å synke til 35 dollar fatet. Mangel på olje vil ikke holde prisen varig høy, fordi det er nok olje i verden. Selv om den norske oljeproduksjonen toppet seg i 2001, og siden har falt med 15 prosent, er reservene i Midtøsten og den sydlige delen av det tidligere Sovjetunionen nok for mange tiår. Når vi legger til tjæresand, gass og kull, har kloden nok energi så langt øyet kan se."

Ser ein det. Ulltveit-Moe veit tydelegvis meir enn det marknaden gjer. Kanskje kan denne kunnskapen no "set things straight", slik at prisen fell til sitt lovmessige nivå..


"Lokal- og geopolitikk setter fasit. Oljeselskapene er stinne av penger, men får ikke tilgang til oljen i bakken.En høy oljepris gir de eksporterende landene frihet til ikke å produsere, og til å følge andre politiske mål. Vi kan derfor paradoksalt nok få redusert produksjon som følge av en prisøkning."

Ja, hadde det ikkje vore for politisk forkludring! Men som det vert sagt: Livet er fullt av paradoks.

"Saudi-Arabia kan øke sine oljeinntekter ved å redusere sin produksjon, og som marginalprodusent kan landet sette gulvet for oljeprisen. Det er også et samfunn hvor politisk stabilitet er avhengig av at kongefamilien kan holde resten av samfunnet fornøyd, økonomisk og religiøst. Det økonomiske betyr at velferdsordninger må minst være på dagens nivå, og det krever en oljepris på omkring 30 dollar fatet. Det religiøse krever en strengt fundamentalistisk form av islam. Folketallet øker meget raskt, og det betyr at det snart er et gulv på oljeprisen på omkring 35 dollar."

Hmm, golv på 35 dollar... Er du sikker på at "muslimsk fundamentalisme" ikkje krev 37 dollar?


Figuren til høgre er frå IEA, og syner deira "tru" på tilbod og etterspurnad i tida som kjem.

"Fasiten er 60 til 100 dollar pr. fat olje, og årsaken er politisk."

Akk og ve.. I alle fall godt at nokon sit med fasiten.

"Pessimismen synes ubegrunnet. Selv om økonomisk teori tilsier et fall til midt på 30-tallet etter noen år, når nye oljefelter er bygget ut, vil politikken holde prisen oppe. Derfor kjøper store japanske energiselskaper i dag olje for levering i 2011 til 64 dollar fatet. Så selv om det er nok av olje i bakken i verden, vil geopolitisk uro sørge for at produksjonen blir begrenset.
Fred vil ikke bryte ut med det første, hverken i Midtøsten eller i det tidligere Sovjetunionen, og fornybare energikilder koster til sammenligning alle over 50 dollar. Oljeprisen vil derfor trolig holde seg over 60 dollar, og det er mer sannsynlig at vi ser en pris på 100 dollar, enn en på 45.
Gled deg, Norge, den geopolitiske uroen vil sikre vår velferd i lang tid."

Slik sett er vel striden om "teikningane" gode greier for landet. Kongens Fortenestemedalje til redaktøren i "Magazinet"!

Men spørsmålet er vel ikkje om Ulltveit-Moe si økonomiske fundamentalisme har ført til ein "blindflekk" som er nokså stor.

Men så er han jo presteson, og treng vel noko å tru på. Og her gjer eg Ivar Aasen sine ord til mine: Her held det ikkje med vit. "Ei tru lyt stydja uppunder".

Facts & Fiction

Å tolke det som blir sagt frå "leiande hald" er noko som vert stadig meir utfordrande.

For det første er det vanskeleg nok å trengje gjennom ulike lag av "nytale". For det andre kan det vere like viktig å merke seg det som ikkje blir sagt som det som blir sagt.

George W. Bush hadde nyleg si tale om "The State of the Union". Der proklamerte han at USA matte redusere sin oljeimport frå midt-austen med 75% innan 2025. Dette er ikkje akkurat noko djervt politisk utspel. Naturen vil ordne dette, heilt av seg sjølv. Kan hende vil også Bush sine mål bli "overoppfylte" utan "grep" frå politisk hald.. Jan Herdal på oljekrisa.no har elles ei god oppsummering av talen. Bush snakka ikkje om naturgass, som kanskje er USA sitt mest akutte problem, og han nemde ikkje ordet sparing. Å gjere det er jo politisk sjølvmord for ein kvar folkevald politikar. Men Bush meinte visstnok ikkje det han sa , så det måtte brannsløkkjing til.

Her heime har dei raudgrøne ei vanskeleg oppgåve når dei skal uttrykkje regjeringa sitt samla syn på oljeutvinninga framover. Det Gode Menneske frå Ålesund (-og Drammen) , Helen Bjørnøy, skal jo ta vare på livsvilkåra for komande generasjonar. Slik amatørisme fell sjølvsagt ikkje i god jord hos dei som ikkje leikar butikk. Alle "veit" at det som kan bli utvunne, vil bli det. Så får ein pakke det inn i ord som "bærekraftig vekst" og liknande sjølvmotseiingar.

Verdas største oljeselskap hadde elles eit rimeleg godt år i 2005. Det største, Exxon, vil også gjerne bore i arktiske strøk....

Og når det gjeld dette med butikk. Som vi veit finst 2/3 av petroleumsresevane i land som ikkje likar at deira religiøse frontfigurar vert biletleg karikerte. Dette gjeld også deira ambassadørar her til lands. Når vi om 15-20 år melder oss på mellom verdas oljeimportørar står vi overfor tøffe val:

1) Armanidress, cafeliv og ingen meiningar

eller

2) Vadmjøl på ein trestubbe og meiningar så det held.....

Dette har Øystein Noreng forstått.

The times are a'changing.

Men likevel, som Jim Kunstler seier det:

"We'll keep behaving the way we do until we can't, and then we won't."

"Hall of Fools"

Enkelte har reagert på framtidsspådomane til Aftenposten ved nyårsleitet. Der kom m.a. dette fram:

Vårt energiforbruk går snart over fra olje til gass. Verden bruker mest olje (bensin er raffinert olje), men det finnes mye mer gass enn olje. Når oljen tømmes går vi over til «gas to liquids»; å fremstille bensin av gass. Dermed slutter ikke oljealderen, den forlenges. Dagens energi-infrastruktur er bygd opp rundt oljebruk, derfor har vi bruk for bensin i lang, lang tid. Bensin er energieffektiv. 1 liter bensin gir 600 x mer energi enn 1 liter gass. Og enorme krefter, som Norge AS, gjør hva de kan for å forlenge oljealderen, uansett om det er skadelig for miljøet.
Teknologiske nyvinninger ala hybridmotoren (bensin og batteri) og teknikker for å blande ut diesel og bensin med stoffer som rapsolje og etanol vil redusere CO2-utslippet noe. Men også det forlenger oljealderen! Og dermed fortsetter de høye CO2-utslippene. Oljeselskap forsøker å vil redusere utslippene ved å injisere CO2";n i oljefelt, for slik å pumpe opp mer olje. Også det forlenger oljealderen. Men noe pussig vil skje: Oljeselskapene vil bli truet med søksmål (som i tobakksindustrien). Hvis bevisene blir tydelige for at orkanherjinger skyldes menneskeskapte klimaendringer, kan det bli dyrt for dem. Derfor gjør de alt de kan for å vise at de forsker på miljøvennlige produkter. Og som advarselen på røykpakka, vil de få frem at det er du og jeg som flyr og kjører bilen, ikke dem.
Kilde: Auke Lont, sosialøkonom og adm. dir. i Econ Analyse

Rune Likvern sende meg ein reaksjon som eg med hans løyve gjev att:

------------------------------------------------------------------------------------------------

Figuren ovenfor viser verdens påviste reserver av olje (inklusiv kondensat og NGL) og naturgass slik dette blir rapportert av BP Statistical Review 2005 og DOE/EIA 2005 (Department Of Energy/Energy Information Administration og International Energy Outlook 2005)
DOE/EIA DATA FRA OIL & GAS JOURNAL Vol. 102 No 47
OIL & GAS jOURNAL INKLUDERER ALL OLJESANDEN I CANADA (Klikk på figuren for større versjon)

Konverteringen som BP foreslår (159 Standard kubikkmeter gass tilsvarer ett fat oljeekvivalent) er mye bruk av petroleumsindustrien (også Oljedirektoratet).

"Vårt energiforbruk går snart over fra olje til gass. Verden bruker mest olje (bensin er raffinert olje), men det finnes mye mer gass enn olje."

Begge kildene som er brukt for figuren ovenfor viser en helt annen virkelighet for naturgass enn den Auke Lont fremstiller. Kanskje er det en ide om han i fremtiden sjekker anerkjente kilder til å dokumentere sine påstander?

Når oljen tømmes går vi over til «gas to liquids»; å fremstille bensin av gass.

Gas to liquids (eller GTL som er basert på Fischer Tropsch-teknologi) er kjent og under utvikling., hovedsaklig i land som har "stranded gas" slik som Qatar som har ca. 15% av de påviste gassreservene i verden.

På verdensbasis pågår det i øyeblikket i hvert fall 9 komersielle utbyggninger av anlegg for GTL, og til slutten av dette tiåret kan den globale kapasiteten nå 580 000 fat for dagen, og mot midten av neste tiår forventes denne kapasiteten å kunne dobles basert på utbyggninger som nå er til vurdering. Nå bruker verden ca. 84 000 000 fat olje for dagen.
(Kilde: DOE/EIA IEO 2005)

Imidlertid møter nå GTL-utbyggningene sterk konkurranse fra LNG (Liquified Natural Gas) da den globale etterspørselen etter LNG vokser kraftig. LNG-anlegg er mindre kapitalintensive enn GTL-anlegg.

I GTL-anlegg forbrukes 30-40% av naturgassføden i prosessen, med andre ord har den totale prosessen en virkningsgrad på 60-70 %.

I et LNG-anlegg forbrukes 10-15% av naturgassføden i prosessen, med andre ord er den totale virkningsgraden på 85-90%

Faktumet ovenfor har fått noen av verdens fremste energianalytikere til å stille spørsmål om det er klokt å bruke naturgass i GTL-sammenheng.

Alt tyder nå på at drivstoff (bensin og diesel m.m.) vil komme hovedsaklig fra råolje, også om 20 år! Det er imidlertid god grunn til å tro at tilgjengeligheten av råolje vil være kraftig svekket om 20 år, og det......vil ha store konsekvenser.

Bidragsyteren (Auke Lont) gir inntrykk av å erkjenne at oljen er en potent, anvendbar og ikke fornybar energiressurs. Imidlertid forsøker han å berolige med å vise til alternativer som ikke har dokumentert potensial til å dekke gapet etter den globale oljeutvinningen har passert toppen.

"Dagens energi-infrastruktur er bygd opp rundt oljebruk, derfor har vi bruk for bensin i lang, lang tid"

Den globaliserte økonomien, vår nåværende levestandard, bosettingsmønster og jordbruk for å nevne noen få ting, er basert på rikelig tilgang til billig olje. Ja, det vil være bruk for bensin også i fremtiden, problemet vil imidlertid være tilgjengeligheten.

"Bensin er energieffektiv"

Hva menes?....JA, bensin har en høy volumetrisk energitetthet.

"....og teknikker for å blande ut diesel og bensin med stoffer som rapsolje og etanol vil redusere CO2-utslippet noe."

Så blir det ikke slutt på oljebasert bensin og diesel, den skal bare tynnes ut litt med produkter fra jordbruket. Men senker det CO2-utslippene? Hva om bensin og diesel ble forsøkt blandet ut med DHMO1) (DiHydrogenMonOksid)?

"Men noe pussig vil skje: Oljeselskapene vil bli truet med søksmål (som i tobakksindustrien). Hvis bevisene blir tydelige for at orkanherjinger skyldes menneskeskapte klimaendringer, kan det bli dyrt for dem."

Skal oljeselskapene gjøres ansvarlige for CO2-utslippene fra hydrokarbonene de leverer slik at fortsatt eksponentiell vekst kan opprettholdes, noe som er et ønske politikerne prøver å etterkomme fra velgerne (dvs. oss forbrukere)? Hva med kullselskapene, kull er verre mht. CO2-utslipp?

Dette er et grotesk og destruktivt forsøk på "reinspikka" tøv og sjøsprøyt.
Hvordan skulle dette gjennomføres i praksis?
Skulle vi slutte å utvinne og forbruke hydrokarboner?
(Det ender som sagt av seg selv etter som kildene går tomme.)

Innlegget er selvsagt pinlig dårlig skrevet, ureflektert, udokumentert, er selvmotsigende (ref. overskriften) og uten forankring i den virkelige verden.

1) DHMO, DiHydrogenMonOksid er også kjent som H2O, eller vann i dagligtale

------------------------------------------------------------------

Etter å ha lest det presenterte bidraget om fremtidsutsiktene om 20 år, fant jeg det riktig å hente frem et sitat av Arve Tellefsen som i sin tid var gjengitt i Adresseavisen:

"Om man legger alle økonomene på rekke og rad rundt ekvator, så hadde det sannsynligvis vært det beste"

Rune Likvern
E-POST: likvern@online.no

------------------------------------------------------------------------------------------------

Vel talt, Rune!