...og slik går no dagan....

Biletet er i dag frå "Norsk Sokkel", Oljedirektoratet sitt magasin for almugen. Meir om det seinare.

Sommaren er over, og den var av det betre slaget her på mine kantar. Eg har prøvt å ta meg meir eller mindre fri frå dei prinsipielle sidene av oljeuttøminga og vigd meg til dei praktiske (dvs. å (for)bruke ukritisk).

Energimann har som vanleg halde oss oppdatert om dei faktiske forholda når det gjeld oljeforsyninga i verda. Og det ser ikkje lysare ut enn det gjorde før ferien. Somme held fram at det ikkje er nokon dramatikk i at oljeutvinninga i verda har gått litt ned, det har jo hendt fleire gongar før i historia. Sant nok, men det har ikkje skjedd utan eit prissignal i forkant. At prisen går (dramatisk) opp og utvinninga ned er noko nytt, og kan vel tenkjast å bere bod om det.. vi veit.

For vel eit år sidan var det ein "Deep Throat" (anonym innside-kjelde) i Mexico som fortalde om store problem for verdas nest største oljefelt, Cantarell. Som vi veit var dette rett, og kollapsen er eit faktum. No har Richard Heinberg snakka med ein innsidar som har liknande å fortelje om verdas største oljefelt, Ghawar i Saudi Arabia :

"At the ASPO conference a well-connected industry insider who wishes not to be directly quoted told me that his own sources inside Saudi Arabia insist that production from Ghawar is now down to less than three million barrels per day, and that the Saudis are maintaining total production at only slowly dwindling levels by producing other fields at maximum rates. This, if true, would be a bombshell: most estimates give production from Ghawar at 5.5 Mb/d."

Det vil vise seg om dette held stikk.

Vi har tidlegare rosa Sverige for at dei "har teke realitetane innover seg", og skal vere oljeuavhengige innan 14 år. Realismen i prosjektet kan absolutt "ifrågesättas", noko som blir gjort til gangs av økonomen Ferdinand Banks i denne artikkelen. Det er vel grunn til å tru at der er like mange karrieristar og posørar i det svenske politiske miljøet som det norske.

Bloggen "Oljens Tid er Over" har hatt fleire meldingar om at Odd Roger erkjenner "peak oil". I likskap med den tidlegare nemde Ferdinand Banks, har eg vanskar med å skjøne at nokon kan kome til noko anna erkjenning. Men det virkar som om fenomenet for politikarane er ein mild abstraksjon, eit av tallause mogelege "fremtidsscenarier" som vi ikkje på laaang tid treng å bry oss noko med. Vi er jo i gang med "hydrogenvegen"! Odd Roger har tydelegvis ikkje kviskra noko i øyret til si partifelle, Liv Signe Navarsete. I dag kan ho roe utolmodige bilistar med at første byggjesteg på firefelts motorveg Gardermoen-Kolomoen vil bli starta neste år.

For å seie det med Kunstler: "(One of) the greatest misallocation(s) of resources in Norwegian history".

Men no attende til Oljedirektoratet. I det siste bladet har dei ein artikkel som heiter "Over Toppen?" Der tek dei for seg problemstillinga med oljeuttøminga på "balansert" vis. Hubbert blir omtala, og likeeins ASPO. Og dei har roande ord frå den fremste leverandøren av "Petro-Prozac", IEA. Som Energimann har vist i dette innlegget, har Hubbert sin teori stemt for oljeutvinninga på norsk sokkel, noko OD også er samd i. Når det gjeld "karnappa" på kurven som dei forutser, har dei denne forklaringa:

"Men i tillegg til reservene, som er de mengdene olje som allerede er vedtatt produsert, finnes det olje fra prosjekter for økt utvinning, utbygging av påviste felt og hittil uoppdagede ressurser. Alt dette vil bidra til at produksjonen totalt blir høyere enn Hubberts teori tilsier. Det vil også medføre at produksjonstoppen blir nådd før halvparten av oljen er produsert. Dette gjelder trolig også på verdensbasis. I tillegg til de bokførte reservene kan reservegrunnlaget økes ved å øke utvinningen fra eksisterende felt samt påvise nye ressurser."

Reserveanslag er ikkje så interessant, dei kan det sjonglerast med i stor stil. I USA steig reservane i mange år etter at dei var forbi produksjonstoppen i 1971. Det som er interessant er kor mykje olje som faktisk kjem på marknaden. Det blir interessant å sjå om Norge kan levere det OD lovar..

Alle som har prøvt å servere bodskapen om ei komande energikrise, veit at dette er verre enn å selje høns i regnver. Publikum er avgrensa, for som Simon&Garfunkel song ein gong: "Man hears what he wants to hear, and disregards the rest.."

Matt Savinar, mannen bak nettstaden "Lifeaftertheoilcrash" skriv i ein diskusjon på The Oildrum: (han kallar seg der forøvrig "TheAlphaMaleProphetOfDoom)

Now why is this? I exchanged some email with Barry of End of Suburbia and we both suspect the PO meme has reached the vast majority of everybody who it will ever reach minus some MASSIVE crisis one large enough that us in the peak oil publishing corps will not be able to make a living from saying "hey there's a big crisis on the way" or having the time to blog on it for that matter. Imho, 80% (just to throw out a number) of people who will EVER buy a peak oil book have already bought one. In 2004, this number was perhaps 20%. (again just to throw out a number)
The vast majority of the population will never accept the idea of there being fundamental physical limits to what we can do. Even when gas is $20 a gallon and we're living in abandoned gas stations chasing rats for food while evading Halliburton built robotic soldiers with strangely familiar Austrian accents, most people born between 1940 and 1980 will still be clinging to the idea that "things will get better if (insert cornocupian idea)"

Slik er det vel? Eg tenkjer i alle fall tanken når så mange som er mykje smartare enn meg ikkje blir synderleg opptekne av problemstillinga, sjølv om dei forstår ho godt.

For å sitere Matt Savinar nok ein gong: På spørsmålet om når "peak-oil-konseptet" er forstått og internalisert i almugen seier han: "Når det har vorte eit sjekketriks å snakke om det."

Som vi skjønar er det langt fram. Prøv det på neste fest.