"Gå til sides..."

...er eit lokalt uttrykk ein nyttar når noko ber av. Og det gjer det verkeleg når industrimannen og investoren Jens Ulltveit-Moe ytrar seg i "Aftenposten" i dag.

Høyr berre:

"OLJEPRISEN er nå langt høyere enn hva økonomiske lover skulle tilsi..."

Ikkje bra. "Økonomiske lovbrot" må sjølvsagt takast på største alvor.

"Kinesisk vekst. Deretter kom den uventede kinesiske veksten som et etterpørselssjokk, og prisen tok av. Økonomisk teori sier da at prisen vil stige til det nivået hvor enten ny kapasitet blir bygget ut eller andre energikilder med en konkurrerende kostnad - midt på 30-tallet - slik som kull, blir satt inn. Etterspørselen synker deretter fordi prisen har økt. Dermed skulle prisen stige raskt, for deretter å synke til 35 dollar fatet. Mangel på olje vil ikke holde prisen varig høy, fordi det er nok olje i verden. Selv om den norske oljeproduksjonen toppet seg i 2001, og siden har falt med 15 prosent, er reservene i Midtøsten og den sydlige delen av det tidligere Sovjetunionen nok for mange tiår. Når vi legger til tjæresand, gass og kull, har kloden nok energi så langt øyet kan se."

Ser ein det. Ulltveit-Moe veit tydelegvis meir enn det marknaden gjer. Kanskje kan denne kunnskapen no "set things straight", slik at prisen fell til sitt lovmessige nivå..


"Lokal- og geopolitikk setter fasit. Oljeselskapene er stinne av penger, men får ikke tilgang til oljen i bakken.En høy oljepris gir de eksporterende landene frihet til ikke å produsere, og til å følge andre politiske mål. Vi kan derfor paradoksalt nok få redusert produksjon som følge av en prisøkning."

Ja, hadde det ikkje vore for politisk forkludring! Men som det vert sagt: Livet er fullt av paradoks.

"Saudi-Arabia kan øke sine oljeinntekter ved å redusere sin produksjon, og som marginalprodusent kan landet sette gulvet for oljeprisen. Det er også et samfunn hvor politisk stabilitet er avhengig av at kongefamilien kan holde resten av samfunnet fornøyd, økonomisk og religiøst. Det økonomiske betyr at velferdsordninger må minst være på dagens nivå, og det krever en oljepris på omkring 30 dollar fatet. Det religiøse krever en strengt fundamentalistisk form av islam. Folketallet øker meget raskt, og det betyr at det snart er et gulv på oljeprisen på omkring 35 dollar."

Hmm, golv på 35 dollar... Er du sikker på at "muslimsk fundamentalisme" ikkje krev 37 dollar?


Figuren til høgre er frå IEA, og syner deira "tru" på tilbod og etterspurnad i tida som kjem.

"Fasiten er 60 til 100 dollar pr. fat olje, og årsaken er politisk."

Akk og ve.. I alle fall godt at nokon sit med fasiten.

"Pessimismen synes ubegrunnet. Selv om økonomisk teori tilsier et fall til midt på 30-tallet etter noen år, når nye oljefelter er bygget ut, vil politikken holde prisen oppe. Derfor kjøper store japanske energiselskaper i dag olje for levering i 2011 til 64 dollar fatet. Så selv om det er nok av olje i bakken i verden, vil geopolitisk uro sørge for at produksjonen blir begrenset.
Fred vil ikke bryte ut med det første, hverken i Midtøsten eller i det tidligere Sovjetunionen, og fornybare energikilder koster til sammenligning alle over 50 dollar. Oljeprisen vil derfor trolig holde seg over 60 dollar, og det er mer sannsynlig at vi ser en pris på 100 dollar, enn en på 45.
Gled deg, Norge, den geopolitiske uroen vil sikre vår velferd i lang tid."

Slik sett er vel striden om "teikningane" gode greier for landet. Kongens Fortenestemedalje til redaktøren i "Magazinet"!

Men spørsmålet er vel ikkje om Ulltveit-Moe si økonomiske fundamentalisme har ført til ein "blindflekk" som er nokså stor.

Men så er han jo presteson, og treng vel noko å tru på. Og her gjer eg Ivar Aasen sine ord til mine: Her held det ikkje med vit. "Ei tru lyt stydja uppunder".