Per Ulv er på kvilelaus jakt etter Bippe Stankelbein. Ei jakt som aldri blir krona med særleg hell. I staden endar det ofte med at han spring seg utfor ei eller anna klippe.
Det som sidan hender er det interessante:
Så lenge han held blikket retta framover er det "business as usual" og han held seg i lufta. Når han derimot ser ned, er det gjort. Realitetane tek over for illusjonen, og han vert nådelaust innhenta av gravitasjonen...
Eg har ei kjensle av at det same gjeld den situasjonen som vi no er oppe i. Politikarane si rolle er å skape framtidstru, same kva imperativ realitetane (både geologiske og andre) måtte varte opp med.
Så for all del: "Len dem ikke ut" og sjå ikkje ned.
Då går det bra, -ei stund til.
1 kommentar:
Bildet med Per Ulv (Willie Coyote) synes jeg er fantastisk, der han etter å ha løpt utfor stupet ikke får føling med tyngdekraften før han etter noe tid….. ser ned.
Kanskje det kunne være en ide for Per Ulv å beregne nåverdien av å oppheve tyngdekraften?
Dessverre frykter jeg det er dette som også blir realitetene med ”Peak Oil”, der folk flest etter hvert aner at noe er galt, men ikke helt skjønner hva, før den globale oljeutvinningen er dokumentert å ha beveget seg et stykke ned på baksiden av ”Hubbert’s Peak”. Og da er det som kjent alt for sent, ref Hirsch rapporten.
Så et sted at oppegående lesere av WSJ (Wall Street Journal) og NYT (New York Times) og som aldri har lest noe litteratur om ”Peak Oil” eller besøkt ”The Oil Drum” i det siste har begynt å stille seg spørsmål om alt er vel med forsyningssystemene for olje og naturgass. Viser heldigvis at det er noen eksklusive få som etter hvert begynner å stille seg de riktige spørsmålene, men det krever selvsagt at en tar nesen ut av IKEA katalogen lenge nok til å slippe inn andre inntrykk.
Legg inn en kommentar