”Yara flyter på biodrivstoffbølgen” heiter det i Dagens Næringsliv sist laurdag. Kvifor det meir tabloide ”surfer” ikkje vart nytta, veit eg ikkje.
Yara er som kjent verdas største produsent av kunstgjødsel, eller mineralgjødsel som dei sjølve likar å kalle det.
No er det ”miljøvenleg biodrivstoff ” som er det hottaste på energifronten. Her i Europa blir dette sett på som eit svar på klimatrugsmålet, i USA er det eit steg på vegen for å bli uavhengig av importert energi. Som Energimann tydeleg viste oss i innlegget om Europa og energi, skulle den siste målsetjinga vere minst like aktuell for Europa som USA. Men i politiske krinsar ser det ut til at den komande energikrisa framleis er eit tabu.
Det verkar elles som hydrogen ikkje lenger er så salgbart som ”løysinga på framtidas energiutfordringar”. Både media og politikarar held no fram biodrivstoff som det neste store.
Her på bloggen har eg tidlegare uttalt ein viss skepsis kring biodrivstoff som løysing på noko som helst. Men at det gjev glimrande forretningsutsikter for Yara, er sikkert og visst.
Eg stiller meg også tvilande til klimagassrekneskapen for biodrivstoff. I tillegg til alle dei fossile innsatsfaktorane i produksjonen av denne, fører produksjon og bruk av nitrogengjødsel til auke i utsleppa av dinitrogenoksid, betre kjent som lystgass. Lystgass står for ni prosent av dei norske klimagassutsleppa. Etanol og lystgass høyrest i grunnen ut som ei festleg blanding, men kanskje ikkje i lengda..
I følgje IEA vil produksjonen av etanol og biodiesel meir enn doble seg til 2010 (frå 0,7 til 1,4 mb/d). Mellom anna på grunn av den sterke auken i etterspurnad etter biodrivstoff har prisane på mais, kveite og soya auka sterkt. Dette er godt nytt for Yara. Som direktør Ole Enger utaler til DN: ”Dette betyr at det blir mer konkurranse om bøndenes avlinger. Bøndene tjener mer penger, og da kjøper de mer gjødsel…”
I den siste kvartalsrapporten sin uttaler dei seg slik om marknadsutsiktene:
- Høge kornprisar fører til auka gjødselforbruk
- Nye målsetjingar for biodrivstoff i USA og Europa fører til høgre produksjon
- Positive globale marknadsautsikter reduserer fåren for overproduksjon
- Betra marknad i Brasil
- Strengare miljølovgjeving fører til auke i etterspurnaden etter industrivarer
- Yara sine energikostnader vil minke grunna fall i oljeprisen
Som vi ser er det framleis nokre jokerar i spel..
For å minske risikoen er det avgjerande å få politikarane med på laget:
”Enger understreker at markedet for biobrensel ser spennende og lovende ut, men sier at utviklingen vil være avhengig av de politiske rammebetingelsene.”
Subsidiar med andre ord.
Som Energimann kommenterte: Følgjene av biodrivstoffsatsinga vil kome til ein matvarebutikk nær deg. Same kvar du bur i verda.
Elles er Norge kasta ned frå pallen som oljeeksportør. Vi er no nede på 5.plass. Men i følgje Petromagasinet er norsk sokkel i betring. Så då er vel det berre midlertidig.
6 kommentarer:
Godt innlegg!
Miljøvennlig biodrivstoff, klart det høres flott ut, dersom det gjelder å selge et alternativ som skaper en illusjon av at ”happy motoring” har funnet et grønt og evigvarende alternativ til de dystre utsiktene etter Peak Oil.
Når skal det bli god skikk å se ting i et helhetlig perspektiv, og gjøre beregninger gjennom hele verdikjeden?
Hvor lang tid vil det ta før at baksiden(e) til miljøvennlig biodrivstoff blir allment kjente og aksepterte, slik som de nå er i ferd med for hydrogen?
Realiteten er vel at om folk velger å kjøpe hybridbiler og/eller pelletsovner så vil det i den store sammenhengen ikke merkes når det gjelder globale utslipp av klimagasser. Hybridbiler og pelletsovner kan muligens gi den enkelte en følelse av at vedkommende bidrar til å redusere sine utslipp (eller sitt fotavtrykk)………men det koster.
Kina vil ha en enorm vekst i kullforbruket og dette har langt større effekter på klimagassutslippene enn om Europa skulle velge en ”grønnere” linje. Europa sitter allerede i energiklemmen, og kanskje burde tabuene om energi bli fjernet til fordel for en konstruktiv og fordomsfri debatt om realitetene, og hvordan disse kollektivt best kan handteres.
Fokus på hydrogen, etanol, metanol etc. er vel nærmest som å betrakte som desperate forsøk på å justere formelen som sikrer ”bærekraftig vekst”. (Mange av leserne av denne bloggen vet allerede at disse forsøkene i hvert fall er bortkastet energi.)
Ingen vekst er bærekraftig!, jo fortere folk flest skjønner hva eksponentialfunksjonen egentlig innebærer, dess bedre.
DEAL WITH REALITY OR REALITY WILL DEAL WITH YOU
Litt interessant å observere at selv i en tid med all mulig tilgjengelighet til de beste fakta og data i menneskets historie, så klarer menneskene fortsatt å skape tabuer, samtidig med at logikken til middelalderens ”heksejegere” blir forsøkt latterliggjort etter alle kunstens regler.
(Ikke det at jeg er noen tilhenger av heksejakt, jeg bare forsøker å illustrere at vi mennesker liker å tro at vi nå er blitt så mye bedre enn våre nære forfedre.)
Jeg husker enda fra barneskolen der vi som elever nærmest gjorde narr av inderne og deres forhold til ”hellige kuer” (senere ble vi fortalt logikken bak dette, og da forandret selvsagt perspektivet seg).
Det spørs om ikke noen av de som nå vokser opp, og som etter hvert velger seg karrierer som historikere, (unisont?) vil betegne vårt forhold til ENERGI og den manglende evnen og viljen til å debattere det, som……datidens Europas hellige kuer.
(For ordens skyld jeg er i strålende humør i dag.) ;-))
Mer om mais og etanol i dette velskrevne innlegget på bloggen til elgisolnedgang.
Reportasjen fra Petro industri, som det er lenket til fra innlegget, har ikke fått med seg at økningen i oljeutvinningen skyldes at det som tidligere ble rapportert som kondensat fra Kristin, Mikkel og Åsgard fra oktober 2006 blir rapportert som olje (Halten Blend). Dette utgjør nå omtrent 120 000 – 140 000 fat/dag.
Jeg er ikke imponert over grundigheten til en del av den norske fagpressen.
Ikke sprett champagnen riktig enda.
Jeg er enig i at eksponentiell vekst ikke er bærekraftig på sikt, men kapitalistisk økonomi MÅ ha vekst eller så knekker den under sin egen vekt. Målet må vel da bli å bremse/kontrollere veksten, eller ?
Dette er det som blir interessant å se; å bremse veksten er fortsatt vekst; kontrollert vekst er også fortsatt vekst.
Alternativene som etter hvert gjenstår vet ikke jeg hva de vil kalles, men å kalle det negativ vekst det vil si krymping kan være en løsning.
Dette avhenger vel om en ser på verden under ett eller kun ett land. (Feks. Kinas vekst basert på slavearbeid =billig energi)
Men uten vekst vil ikke bankene kunne "lage" penger slik de gjør i dag, kredittmengden vil skrumpe inn.
Samtidig blir det slutt på billig energi (og dermed hytta på fjellet, varmekablene i oppkjørselen, SUV-en, elektronikkduppeditter, osv), mao. en mengede varer og produkter (finansiert med den nevnte kreditten) som ikke er bærekraftige i noe fall.
Vekst i fremtiden må baseres på effektivitetsvekst i bærekraftige systemer, feks. å øke avkastning i jordbruket, hvor ekstra inntekter kan gå feks. til å kjøpe mer spesialisert kompetanse, osv. osv.
Vi snakker neppe om høyere tall enn 1% per år
En vil alltid ha at enkeltforetak kan ha høy forrenting på investeringene, men det betyr bare at noen andre betaler overpris, så for samfunnets del er det 0 utslag.
Om dere vil kalle dette kapitalisme, er en smakssak.
Mer om dette feks. her:
http://www.feasta.org/documents/shortcircuit/index.html?cont.html
Legg inn en kommentar