Kva så med ”vår” sak? Der er det stille. Rett nok har oljeprisen lagt på seg att den siste tida, men dette er jo bra for Oslo Børs så då er vel alt vel?
Figuren nedanfor er teken frå ”Google Trends”, og syner utviklinga for søkeorda ”global warming” og ”peak oil”. Som vi ser er det ein nedadgåande tendens for "vår" sak:
Dette samsvarar godt med det inntrykket eg sit att med etter å ha diskutert med ein del ”miljøvernarar” dei siste åra: ”Peak oil, -so what? Det er klimapolitikk som betyr noko!”
Vi skulle jo ha same siktemålet: Mindre og meir fornuftig brenning av fossile brennstoff, ein kontrollert og sivilisert overgang til kretsløpsressursar. Men det skjer seg på eitt punkt:
Medan miljørørsla og IPCC (FN sitt klimapanel) går utifrå ein nærast uendeleg tilgang på fossile brensler, ser vi at det høgst sannsynleg vil bli problem i nær framtid.
Dave Rutledge hadde for noko sida ein interessant artikkel om dette på ”The Oildrum”. Her nokre punkt frå denne:
IPCC har 40 ulike scenarier for utviklinga av CO2-utslepp. For å simulere kva denne vil bli, har dei sett på utviklinga i folketal, brutto nasjonalprodukt og politikk som vil bli ført. Nokon kritsk gjennomgang av kor mykje fossile brensler som faktisk finst er der ikkje. I 17 av IPCC sine scenarier blir det rekna med eit større forbruk av olje i år 2100 enn det var i 2000!
Dersom ein legg til grunn ein edrueleg gjennomgang av dei reservane som faktisk finst, kjem ein ved hjelp av dei same modellane som IPCC brukar til at utsleppa av CO2 på grunn av ”mangel” på fossile brensler vil vere lågare enn nokon
av dei 40 scenaria til IPCC:
Dette er er eit poeng som Jean Laherrere også har peika på ved fleire høve.
No er det ingen som veit kvar ”the tipping point” for CO2-innhaldet i atmosfæren er. Dvs. det punktet der positiv feedback gjennom tining av tundra, frisetting av metan frå hydrat osv. set inn. Kanskje er vi komne der allereie, og då har naturen sjølv teke kommandoen og menneskekrypa kan lite gjere. Sjølv ikkje ”miljøopposisjonen” i Stortinget under leiing av Erna Solberg og Lars Sponheim...
”Miljøorganisasjonane” fyrer opp under illusjonen om at her gjeld det berre å løyse ”klimautfordringa” (kanskje til ein kostnad på så lite som 1% av BNP), og så kan vi halde fram som før. Biodrivstoff blir framleis framstilt som miljøvenleg, og fangst og lagring av CO2 er berre eit teknologisk problem.
Her trur eg dei gjer ein stor feil. Denne fangsten er dyr, både i kroner og energi. Når økonomien startar å skrante på grunn av energimangel, vil slike prosjekt bli dei første som blir ofra. Dersom folk då ikkje har fått med seg at energiforbruket skal ned, same kva ein måtte meine, vil ”løysingane” bli dårlege. Også for miljøet.
Manglande oljetilførsel i ein globalisert økonomi vil kunne føre til alvorlege økonomiske tilbakeslag. Ein økonomisk depresjon er vel det beste "klimatiltaket" ein kan tenkje seg. Men ikkje utan biverknader.
Fokuset på CO2 har også gjeve seg ein del andre pussige utslag. ”Aftenposten” har dei siste dagane nærast drive ein kampanje for intensivert folkeflytting til urbane strok. Overskriftene ”Verden flytter til byene” , ”Distriktspolitikken er miljøfiendtlig”, ”Flyttet til mangfoldet” og ”Bygdene utpekes som klimaskurker” talar for seg. No er det ikkje berre økonomiske, men også etiske grunnar for å flytte til byen.
Eg har budd i by, og likte meg godt. Men no bur eg på bygda og blir nok her verande, sjølv om eg må slite med dårleg samvit.
Perspektivet blir ofte annleis når ein ser ting på avstand. Som når kommunikatøren Hans Geelmuyden ser utover (i ein kommentar til at ”Fædrelandsvennen” slit med å skaffe seg redaktør):
”Med fare for å virke nedlatende er jo det som dere pusler med ute i distriktene av mindre betydning”.
Vakn opp, Hans! Vi er jo norgesmeistrar i fossil-brenning, det er ikkje noko puslete over det vel?
8 kommentarer:
Flott artikkel om biobrenstoffenes velsignelse i VGs helgemagasin i dag lørdag 30. juni, nærmere bestemt hva som er i ferd med å skje i Brasil.
Det er nesten så jeg vil si løp og kjøp! Saklig og opplysende om nedbrenningen av regnskogen for produksjon av mat og bioenergi. Et kart viser status for Amazonasbassenget mht. hva som er igjen av uberørte områder.
Vi har lenge hørt advarslene om regnskogens framtid. Men presset er først NÅ i ferd med å komme for alvor, i takt med stigende oljepriser og etter hvert matmangel.
Hvor dette skal ende er ikke vanskelig å se for seg. For som det heter på ny norsk: "We've only just begun!!"
Figuren fra Google Trends er interessant. Interessen for Peak Oil synes å henge sammen med oljeprisen, så kanskje senere i høst eller til vinteren…..
Engasjementet om CO2 kan og vil gi en del interessante utspill. Konsekvensene av klimagassutslippene kan allerede være synlige (selv om det var flere som for lenge siden advarte om det), men det virker som at effektene fra en eller annen påvirkning først må bli synlig(e), dette gjelder nok også Peak Oil og aller helst må det bli erkjent et sted utenfor landets grenser, før det blir gitt tilbørlig oppmerksomhet her på berget.
I tilegg er det å forstå konsekvensene (kaskadeeffektene) fra Peak Oil…… utfordrende.
Denne bloggen burde vært obligatorisk stoff for sentral og lokalpolitikere.
Jeg er ingen ekspert på dette, men det ble meg fortalt at hvis permafrosten rundt om i verden tiner så vil det løsrive enorme mengder av drivhusgassen metan?
Er det teoretisk mulig å på en aller annen måte å komme dette fenomenet i forkjøpet, for deretter å nyttiggjøre oss av denne naturgassen?
Og hva med all disse hydratene som ligger på havets bunn, hvis temperaturen stiger.
Eg har dårleg samvit for mangt og mykje, men det å bu i distriksnorge er ikkje ein av dei.
Når ein ser attende i historia, er det ikkje dragninga mot storbyen som har prega dei store folkevandringane, snarare tvert imot. SSB-forsker Lars Østby seier i artikkelen "Flytter til mangfoldet" som det er lenka til i posten at:
-Den langsiktige trenden er at Norge blir mer sentralisert. Folk flytter fra periferi til sentrum og fra nord til sør. Farten på flyttestrømmen varierer imidlertid med de økonomiske konjunkturene. I oppgangstider er det mange som flytter til sentrale strøk, mens tallet synker når økonomien går dårligere.
Det er etter kvart stor grunn til å tvile på berekrafta i dei mekanismene som er grunnlaget for urbaniseringa.
Når han ble spurt direkte, sa Al Gore visstnok at kjente til begrepet peak oil, men har antok at etterhvert som olje ble dyrere vil utslippene bare øke, på grunn av produksjon av syntetisk olje fra kull.
En ting jeg har sett lite diskusjon om her (og på andre saklige peak oil-sider) er hvor raskt en infrastruktur for kull-til-olje kan bygges opp. Det viktigste spørsmålet er kanskje hvordan dette stiller seg i forhold til andre potensielle erstatninger: biodrivstoff, olje basert på oljeskifer og tjæresand og så videre.
Jeg er redd det forstatt er ganske mye olje som kan byttes ut med kull, bare oljeprisen blir høy nok.
Produksjon av syntetisk olje fra kull gjennom FT prosessen (Fischer-Tropsch), som ble utviklet før andre verdenskrig, og brukt av tyskerne til fremstilling av mye av drivstoffet under andre verdenskrig er en kjent og etter hvert videreutviklet teknologi.
I nyere tid har blant annet Sør Afrika brukt prosessen (30 000 fat/dagen) for å supplere innenlandsk forsyning i perioden med internasjonale boikotter under apartheidstyret. Det landet jeg vet om som nå har hatt et offensivt program for utvinning av olje fra kull er Kina, men ambisjonene er etter hvert dempet. Årsakene er sammensatte og antatt å henge sammen med Kinas kullreserver og kostnadene forbundet med å bygge FT anlegg.
Allerede nå rapporteres det om at kullvirksomheten (i USA og Kina) går opp til full kapasitet, og en oppskalering av både utvinning og bygging av FT anlegg kan kreve 5 til 10 år.
Størrelsen på verdens kullreserver er nå til debatt og flere uavhengige mener reservene er lavere enn hva offisielle data viser. De offisielle reservedataene ble utarbeidet på syttiårene. The Oil Drum har siste året hatt flere innlegg og diskusjoner om kull. Disse diskusjonene har vist at mye av det mest høyverdige og lett tilgjengelige kullreservene er nedtappet, noe som vil innebære utvinning av kull med lavere kvalitet.
I likhet med GTL kan det stilles spørsmål om det riktig energibruk å bruke kull som føde til CTL.
Biodrivstoff er i den siste tiden godt dekt også av media, og erkjennelsen av dette vil gi et begrenset bidrag…. synes å vokse.
Olje fra skifer (kerogen), som er en umoden olje, og som det finnes store forekomster av i Colorado/Utah/Wisconsin, har vært vurdert i snart hundre år, og Shell har utviklet en prosess som det planlegges bygd et pilotanlegg for.
Flere studier for det amerikanske energidepartementet (DOE), blant annet av RAND, venter at olje skifer kan gi et bidrag på 1 Mb/d om 20-30 år basert på nåværende teknologi og planer.
Denne utvinningen er energikrevende og krever stor mengder vann. Energiforsyningen er foreslått løst med bygging av kjernekraftverk, som antas har en gjennomføringstid på omtrent 10 år. Vann kan hentes blant annet fra Colorado River som jordbruk lenger ned bruker som kilde (kunstig vanning) med andre ord vann for utvinning av olje fra skifer konkurrerer med jordbruk.
I tillegg flyter denne elven gjennom Mexico og vannbruken er regulert med en traktat mellom USA og Mexico. Oljeskifer synes med andre ord enda å ha en lang vei å gå før det kan gi bidrag til verdens forsyning av energi i væskeform.
Utvinning fra tjæresand (oljesand) er berørt i et tidligere innlegg her på ”Kveldssong……”
Fra det jeg har sett av dokumentasjoner for utvinning fra alternative kilder (kull til olje (CTL; Coal to Liquids), gass til olje (GTL; Gas to Liquids), tjæresand, oljeskifer eller biobrensler) er det vanskelig å se at disse vil kunne skaleres raskt nok og i tilstrekkelige volumer til å kompensere fra det ventede fallet i utvinningen fra det som omtales som ”konvensjonell” olje.
25% av primærenergiforsyninga i verda kjem frå kol. Når ei då kan lese at kolet kan "peake" om så lite som 15-20 år ved ein produksjon som ligg 35% over dagens, seier det i allefall meg at kol kan vere ei farleg sovepute. No vert sjølvsagt tala som kjem fram i rapporten frå Energy Watch Group diskuterte. Men rapporten burde redusere eventuelle forventningar til kol som "redninga".
Coal:
Resources and future production
Verdens kullutvinning vokste med nærmere 6 % i 2006 relativt 2005, og det var vekst i alle regioner. Veksten i kullutvinningen varierer med regioner og land. I 2006 pekte veksten i Indonesia, Kina og Vietnam seg ut (med andre ord i Sør Øst Asia der veksten i regionen var nesten 8 % i 2006) noe som kan reflektere en kombinasjon av voksende økonomier og noe substituering for olje av prishensyn.
Imidlertid er det slik at R/P forholdene for denne regionen (og noen av landene) er relativt lavt, med andre ord veksten kan kun videreføres noen år til før at reservene setter begrensninger for utvinningen.
Noe som ingen kan si noe sikkert om enda er om ”Peak Oil” vil påvirke bruken av energi fra andre kilder. Det vil nok bli substituert i noen grad, men kan det være at etter noe tid så faller totalt energiforbruk også bruk av andre energikilder sammen med fallende oljeutvinning?
Det finnes lite historiske data å korrelere mot, men etter oppløsningen av Sovjetunionen tidlig på nittiårene falt oljeforbruket og forbruk av energi fra andre kilder pga lavere aktivitet i økonomien i Russland, den samme effekten kan gjøre seg gjeldende i forbindelse med ”Peak Oil”.
Lavere økonomisk aktivitet vil kunne påvirke energiforbruk fra alle kildene.
Legg inn en kommentar