Likevel blir ein ofte møtt med argumentet at reservane er store, og aukande. Fenomenet "reservevekst" kan skuldast tre forhold:
- Feilaktig rapportering i utgangspunktet. Særleg i tidlegare tider vart reservane rapporterte svært konservativt på grunn av reglar gjevne av det amerikanske kredittilsynet (SEC). For oljeselskapa var dette ein grei praksis, då dei etter å ha gjort eit stort funn kunne spreie den glade bodskapen over fleire år. Dette bidrog til å stabilisere aksjekursen og roe ned dei finansielle marknadene. Denne rapporteringa utifrå finansielle framfor geologiske forhold var altså lovpålagt og ikkje noko å klandre oljeselskapa for. Likevel er det greitt å vite om det..
- Auke i oljemengda i feltet. (Oil Initially In Place-OIIP) Dette kan skje gjennom oppdaging av større reservoar i tilknyting til feltet eller "satelittar" som let seg utvinne på grunn av at naudsynt infrastruktur er på plass.
- Auka utvinningsgrad. Dette skuldast teknologisk utvikling som gjer at ein kan utvinne ein større del av oljen som finst i feltet.
Reservar og reservevekst er storleikar som det er stor usemje om. Somme seier at dette er like mykje ei kunstform som vitskap. Kanskje er det nettopp difor at ein ofte ser at argument kring reservar vert nytta når "peak oil teorien" skal nedsablast.
CERA er eit firma som ofte er på banen for å avkrefte "peak oil-myten". Seinast no gjennom ein rapport ført i pennen av Peter Jackson: 'Why the "Peak Oil" Theory Falls Down - Myths, Legends, and the Future of Oil Resources. "
Diagrammet nedanfor viser kvar usemja mellom CERA og ASPO ligg:
Chris Skrebowski, redaktør i "Petroleum Review", har skrive eit ope brev til Peter Jackson. I dette brevet stiller han nokre spørsmål kring rapporten. Dette brevet finn du i omsett form på energikrise.no her.
Rapporten har elles blitt diskutert m.a. på The Oil Drum.
10 kommentarer:
Dette er bra Tomtønna, det er viktig å gjenta at “Peak Oil” handler om kapasitet.
Oljeskifer, egentlig ”kerogen” som det organiske materialet er døpt, som Nord Amerika har store ressurser av, er så langt ikke funnet økonomisk drivverdig, selv om det teknologisk lar seg gjennomføre. I USA ble det blant annet før første verdenskrig vurdert utvinning fra denne ressursen. Og på syttitallet ble det forsøkt utvinning (med statlige subsidier) og på det tidspunktet var ”break even” på rundt $75/fat.
Kerogen er “umoden“ olje, dvs den har ikke vært ”kokt” på riktig vis i tidligere tider, og dette gjøres det nå forsøk med ved å la kerogen bli gjenstand for koking ”in situ” med bruk av elektrisitet i bakken (på det viset kunstig ”modne” denne ressursen til olje som kan videreforedles).
Dette er enda ikke såkalt ”proven technology”.
Denne kokingen går over flere år (3 – 4 år) og krever blant annet for hydrogenering mye vann, som også finnes i området der ressursen er, med den haken at det kan kreve at elveløp må legges om, og at det oppstår problemer for de som bruker av dette vannet langer ned (jordbruk blant annet). Til å produsere elektrisitet har det vært vurdert bruk av kjernekraftverk.
Rapporten ”Strategic significance of Americas Oil Shale Reosource” utarbeidet av Office of Naval Petroleum and Oil Shale Reserves i det amerikanske energidepartementet i mars 2004 beskrev at med en koordinert industri/offentlig innsats tilrettelagt innen 2011 at olje fra olje skifer med aggressiv skalering kunne nå 2 Mb/d i 2020. Andre studier konkluderer tilsvarende.
Det er nå lite som tyder på at amerikanske myndigheter vurderer potensialet fra oljeskifer som stort. Hadde det vært tilfelle så hadde en rekke aktiviteter allerede ha startet, for å øke den amerikanske energiuavhengigheten.
Figuren viser også klart at CERA er tekno optimister i den grad at de ser et stort potensial i økt utvinning, og kanskje får de rett.
Utvinningen i Mexico faller nå bratt i følge ferske data fra Pemex. Om det er Cantarell (med sin nitrogeninjeksjon) som står for hovedparten av fallet gjenstår å få bekreftet.
”Peak Oil” er ikke en teori, det er et matematisk faktum, men når det inntreffer gjenstår enda å få bekreftet.
CANTARELL KOLLAPSER
Denne reportasjen fra Rigzone Mexicos oil output cools viser at det feltet som inntil nylig hadde verdens nest største utvinning, etter Ghawar, Cantarell på et år har mistet en kapasitet på omtrent 0,5 Mb/d eller 25 %.
Fallet skjer raskere enn hva som var estimert.
Reservar og ting ein kan gjere med tal
Er det ein ting vi ikkje manglar her på jorda, så er det energi. Eg har laga eit enkelt reknestykke basert på fylgjande førsetnader:
Samla volum i verdshava: 1370 millionar km3
Gjennomsnittstemp i havet: 3,8 grader Celsius.(Kanskje litt høgt?)
Energiinhald i eit fat olje:6119MJ
Oljeforbruk: 85 millionar fat/dag
Den termiske energien i verdshava representerer då 8,4 millionar års forbruk av olje.
Dersom vi greidde å utnytte den frigjorde energien ved å redusere temperaturen med berre 1K, ville det representere over 30000 års forbruk.
Tenk for ei flott avisoverskrift:
Verdendshavene inneholder energi nok for millioner år
Så det er ikkje energireservar det står på, men så er det diverre ikkje det som er problemet heller.
Ei oppklaring til finreknarane
Dei som reknar på tala mine ovanfor, vil nok finne ut at eg kutta eit par hjørne. Eg rekna med at vatn vil vere vatn heilt ned til det absolutte nullpunktet. Eg fekk då ikkje smeltevarmen og varmekapasiteten til is med i reknestykket, noko som fører til at totalinnhaldet av energi er om lag 20% lågare enn det eg kom fram til. Men så lenge havet er vatn, har eg mitt på det tørre ;)
Men så var vel ikkje realismen i prosjektet poenget her. Det triste er vel at dette ikkje er eineståande.
Irans oljeproduksjon ned
Den kortfattede meldingen fra dn.no lyder;
Produksjonen falt til 4,04 millioner fat dagen.
Det sier viseoljeminister og konsernsjef for NIOC, Gholam Hossein Nozari, ifølge Bloomberg News torsdag.
Eksporten i januar var på 2,4 millioner fat dagen.
Ifølge ham budsjetter Iran med en oljepris på 33 dollar fatet de neste 12 månedene, og han anslår tappingen av landets ressurser til syv prosent årlig.
Tallene fra EIA har vist at Irans oljeproduksjon har falt noe, imidlertid var det noe annet som fanget min oppmerksomhet fra nevnte referat.
Referansen til at landets ressurser tappes med syv - 7 - prosent årlig, dette gir en mulighet til å estimere gjenværende utvinnbare reserver i Iran.
4,04 Mb/d gir 1,47 Gb/a (milliarder fat i året).
Dersom dette utgjør 7 % av Irans (gjenværende) utvinnbare reserver, skulle dette innebære at disse er omtrent 21 Gb (milliarder fat) (1,47 Gb/a dividert med 0,07).
Dette gir et R/P forhold på 14 - 15.
BP Statistical Review 2006 oppgir Irans utvinnbare reserver til 137,5 Gb ved slutten av 2005.
Kan dette også være et diskret signal om realitetene om Irans oljereserver?
Hei!
Jeg stiller meg bak det siste utsagnet til elgisolnedgang om at noen hjørner har blitt kuttet :-)
Regnestykket ditt er riktig i følge termodynamuikkens første hovedsats. Dessverre er det en til, termodynamikkens andre hovedsats, som stikker kjepper i hjulene.
Lov #2 sier at det bare er mulig å utvinne energi ved å bringe to termiske reservoar nærmere hverandre. Det vil altså kreves energi for å kjøle ned stillehavet til en lavere temperatur enn omgivelsene.
Hvis vi derimot tar det varmeste vannet fra stillehavet (30 grader?) og blander med den kaldeste isen på sydpolen (-50?) får vi et energiutvinningspotenisale. Da er det bare å regne energi etter første hovedsats slik det ble gjort tidligere. Dessverre må det også regnes inn en virkningsgradsfaktor fra hovedsats nr 2 (Carnots lov):
n = 1 - Tc/Th
Her er n maksimal teoretisk virkningsgrad, Tc er temp på kaldt reservoar og Th er temp på varmt reservoar.
Maksimal virkningsgrad på prosessen er dermed 26%.
Men poenget var hovedsaklig å illustrere at det er nok energi på jorda, og det skal det vanskelig gjøres å være uenig i. Den absolutt totale energimengden i verdenshavene finnes etter Einsteins gode gamle formel:
E = m * c^2
1370 mill km^3 skulle tilsvare ca 1,35 * 10^21 kg. Ganget med lyshastigheten^2 gir dette den nette sum av 1,23 * 10^38 Joule, eller litt over solens vekt i råolje.
Men siden det neppe er noen fare for at vi ser utstrakt bruk av kjerneenergi fra vann (fusjon) i vår levetid så blir ikke påstanden til elgisolnedgang gjort til skamme:
"Så det er ikkje energireservar det står på, men så er det diverre ikkje det som er problemet heller."
Kan det tenkjast at Iran si satsing på atomkraft, trass trugsmål om internasjonale sanksjonar, kan ha samanheng med dette ? I så fall har tanken vore tenkt før.
I 1976 underteikna dåverande president i USA, Gerald R.Ford eit direktiv som gav Iran løyve til å kjøpe USA-bygd reprosesseringsutstyr for framstilling av brennstoff til kjernekraftverk. Målsetjinga var ein komplett kjernefysisk syklus.
Grunngjevinga for denne avtalen var at Iran på denne måten kunne dekke innanlands energibehov med kjernekraft og såleis frigjere olje og gass for eksport.
Eit litt artig å tenke på at Dick Cheney,Donald H. Rumsfeld og Paul Wolfowitz var fødselshjelparar for denne avtalen.
Enno artigare vert det når du les fylgjande: Vice President Cheney recently said, "They're already sitting on an awful lot of oil and gas. Nobody can figure why they need nuclear as well to generate energy
Eg las det her:
http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/articles/A3983-2005Mar26.html
Elgisolnedgang og syklist, jeg er imponert over deres oversikt/innsikt når det gjelder termodynamikk/fysikk og historisk utvikling innenfor energisektoren, og jeg for min del synes dere gir verdifulle bidrag til debattene her på bloggen.
Dere har vel ikke lest/studert ”The Prize” av Daniel Yergin?
En fascinerende, velskrevet og gjennomdokumentert bok.
…………….
Tilbake til Iran
Det å substituere energi fra andre kilder enn olje av er av enkelte eksportører (og for all del importører) en velkjent strategi. Ta Russland som bruker svært mye naturgass i sin energimix og på det viset reduserer sitt innenlandske oljeforbruk. Dette var viktig tidligere i daværende Sovjetunionen da dette frigjorde olje for eksport som gav hardt tiltrengt valuta. Saudi Arabia har lenge lett etter naturgass, blant annet for å substituere olje.
Iran har, i følge offisielle kilder, verdens nest største naturgassreserver (South Pars som strekker seg til Qatar og der heter North Field). Hvorfor disse ikke er tatt i bruk i større utstrekning kan er vanskelig å forstå. Iran var pr 2005 enda nettoimportør (dog marginalt) av naturgass, og i vinter stengte de for en periode ned eksporten til Tyrkia av hensyn til eget innenlandsk konsum.
Fra den linkede meldingen fra dn.energi i en tidligere kommentar
I følge ham budsjetter Iran med en oljepris på 33 dollar fatet de neste 12 månedene, og han anslår tappingen av landets ressurser til syv prosent årlig.
……tappingen av landets ressurser til syv prosent årlig.!!!!!!!!
Inntil 1985 var Irans oljereserver oppgitt til rundt 59 Gb, i 2005 var disse vokst til 137,5 Gb.
Det nedenfor er utdrag fra en melding fra teherantimes.com fra 09. mars 2005;
Zanganeh explained that the said oilfield has the in-situ capacity of crude oil as much as 5.7 billion barrels at least 855 million barrels of which valued at $25b (if oil price is considered $30 per barrel) are extractable.
Dette gir en estimert utvinningsgrad på 15%! STOOIP på 5,7 Gb, utvinnbare reserver0,855 Gb.
Lenger ned i meldingen;
He further stated that with discovering Ramin oilfield, the country’s in-situ oil capacity will hit over 137 billion barrels.
I 2004 var Irans oljereserver oppgitt til 132,5 Gb (BP SR 2005).
Legg merke til at tallet Zanganeh oppgir harmonerer med offisielle reservedata, som blant annet oppgitt av BP Statistical Review 2006.
Siden STOOIP (Stock Tank Oil Originally In Place; Opprinnelig tilstedeværende olje) en (fra det nye feltet døpt Ramin) ble lagt til tidligere ”reservetall” kan har dette i enkelte kretser ledet til spørsmål om Iran oppgir STOOIP som sine reservetall.
Siden oljeutvinning i industriell skala startet i Iran, har landet utvunnet totalt rundt 59 (Gb) milliarder fat ved utgangen av 2005.
Dersom Iran (og kanskje andre land i OPEC har oppgitt STOOIP, noe som kan forklare den statiske reserveutviklingen) og det legges til grunn en total utvinningsgrad på 50 - 60 % (som er meget bra), med andre ord totalt 69 – 83 Gb totalt utvinnbart, hvorav altså 59 milliarder var utvunnet ved slutten av 2005.
Denne betraktningen resulterer i gjenværende utvinnbare oljereserver fra Iran på 10 - 24 Gb, mot tallet på rundt 21 Gb, som kan estimeres fra den ferske uttalelsen fra Irans viseoljeminister.
Er dette situasjonen så har Iran et behov for å substituere energiproduksjon fra olje, og kan ha et reelt behov for blant annet kjernekraft for dette formålet.
Videre gir utallelsen fra Irans viseoljeminister liten grunn til å vente vekst i den fremtidige oljeutvinningen i Iran.
Hva er det Bakthiari har prøvd å fortelle gjennon lengre tid?
På den annen side, og gitt retorikken fra noen av Irans ledere, kan det heller ikke utelukkes at Iran har ambisjoner om å dominere den arabiske verden (Iran regnes ikke som en del av den arabiske verden,….. slik jeg har forstått det), og med riktig teknologi kan kjernekraftverk skape biprodukter som kan brukes til å utvikle den ”slegga” som kan lettere realisere slike ambisjoner. Åpenbart har dette skremt araberlandene Egypt og Saudi Arabia.
elgisolnedgang - snakker om energipotensialet i verdenshavene , som er "tegneserie fysikk å få fatt i !"
Da er det mer realistisk å ta fatt i solenergien (1kw/m2) "on-the-fly" som representgerer 10 000 ganger mer enn vi svir av med konvensjonelle metoder ... sa jeg !
No har "vår eigen" Aage Figenshcou kommentert CERA i ASPO-USA si nyheitsblekke. Les her
Legg inn en kommentar