I dagens "Aftenposten" har finanasministeren ein kronikk som tek for seg globaliseringa si velsigning:
"Velferdsutviklingen i Norge hadde ikke vært mulig uten at
vi erkjente at vi er en del av verden. Vi er en handelsnasjon, tett
integrert i det internasjonale varemarkedet, og svært avhengig av
rammebetingelser og utviklingstrekk i de internasjonale markedene. Økt
handel med andre land gir oss muligheten til å videreføre et godt
velferdssamfunn i Norge. Denne utviklingen, som vi ofte kaller
globaliseringen, har ikke skjedd bare på grunn av den
teknologiske utviklingen. Den er også et resultat av politisk vilje. En positiv
utvikling kan bremse opp eller snus. Derfor er det så viktig at politikere som
vil motarbeide globaliseringens positive virkninger, ikke får mer
innflytelse."
Globalisering er ikkje berre avhengig av politisk vilje og teknologi, men også av relativ geopolitisk stabilitet og tilgang på rikeleg billeg energi. Dette skriv Jim Kunstler om i sin siste blogg. Eg tillet meg å sitere:
"The public discussion over the global economy is symptomatic
of America's new pandemic of brainlessness, the mainstream media especially.
The head cheerleader, of course, has been Tom Friedman of the New York
Times, author of The World Is Flat. Friedman and the rest of the
cheerleading squad believe that that the global economy is a permanent
institution. Now that it is established, we can only expect more of it. More
and better. Forever.
What all these cretins seem to miss is the cold hard fact that today's transient global economic relations are a product of very special transient circumstances, namely, relative world peace and absolutely reliable supplies of cheap energy. Subtract either of these elements from the equation and you will see globalism evaporate so quickly it will suck the air out of your lungs."
Eg må innrømme at eg knapt kunne sagt det betre sjølv :-)
Så her har du gått glipp av eit viktig poeng Per-Kristian. Så fundamentalt at heile kronikken må sjåast på som politisk megalomani..
2 kommentarer:
Det er ein ting eg ikkje heilt skjønar her. Kvifor sit vitige folk og brukar tida si på Kyoto- avtalar og liknande dersom det om kort tid vil være desperat mangel på råstoff til klimagassane ?
ASPO har tidlegare sagt at "det er for lite olje til global oppvarming". FN sitt klimapanel opererer med tre ulike alternativ for mengda avbrent olje. Sjølv i det lågaste alternativet snakkar dei om 5 billionar fat, medan ASPO snakkar om vel 2... MEN: Kva skal vi brenne når det minkar på oljen? Då vert truleg svaret kol. Og dermed vil klimagassutsleppa absolutt vere problematiske.
Legg inn en kommentar