19. mar. 2011

STÅR GLOBAL OLJEFORSYNING FORAN EN ”STRESSTEST”?

For noen måneder siden ville vel få spådd omveltningene og den dramatiske utviklingen i noen av landene i Nord Afrika med mulig smitte til Midt Østen. Dette tett fulgt av en tsunami skapt av et kraftig jordskjelv som også rammet japansk kjernekraftindustri og på ny blåste liv i debattene om sikkerheten omkring energi basert på kjernekraft.
Et av utfallene fra disse hendelsene er at de i overskuelig fremtid vil bidra til endringer på både tilbuds og etterspørsels sidene i det globale oljemarkedet.

Siden sent 2004 har den globale forsyningen av råolje vært på et platå (ref figur 1 nedenfor) og i følge estimater fra organisasjoner som det internasjonale energibyrået (IEA) og statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet (EIA) er OPEC sin reservekapasitet for råolje omkring 4 Mb/d (millioner fat/dag) i 2011. Globalt er det nå hovedsakelig OPEC som er antatt å ha betydelig reservekapasitet for råolje.

I dette innlegget vil jeg presentere den globale utviklingen på forsynings (tilbuds) siden for all energi i væskeform (råolje, kondensat, NGL, raffineri ”vekst”, etanol, biodiesel etc.) slik denne nå blir rapportert av EIA. For dette formålet har verden blitt splittet i fire økonomiske grupper; OECD, OPEC, Russland og resten av verden (Rest Of World; ROW).


I kjølvannet av prisveksten på råolje som toppet sommeren 2008 har det vært hevdet at mye av prisveksten ble skapt av spekulanter som hadde oppdaget en stram forsyningssituasjon i oljemarkedet. En nøyere gjennomgang (som jeg vil presentere i et senere innlegg) viser at i denne perioden hadde landene utenfor OECD (primært India, Kina og OPEC) gradvis begynt å overby OECD landene fra en stagnerende global oljeforsyning. Finanskrisen (som egentlig er en gjeldskrise) i 2008 sendte oljeetterspørselen i OECD ned med omtrent 10 % og ledet til en etterspørseldrevet nedgang i oljeprisen. Dette fikk OPEC til å redusere tilbudet for å bygge oppunder oljeprisen.
Figur 1: Diagrammet viser utviklingen i den globale forsyningen av all energi i væskeform etter klasse fra januar 2001 til desember 2010
NB! Den høyre y-aksen er ikke nullskalert.

Diagrammet ovenfor demonstrerer også at den globale oljeforsyningen er lite elastisk, med andre ord den sterke prisveksten gjennom de siste årene har ikke resultert i en bedring i tilbudssiden. Verdens forsyning av råolje (og kondensat) har ligget flat på rundt 74 Mb/d siden sent i 2004 og prissvingningene brakte etterspørselen i balanse med tilbudet.
EIA venter en vekst1,5 Mb/d i verdens oljeforbruk (all energi i væskeform) fra 2010 til 2011.


Raffineri vekst (Refinery Gain) er et resultat av raffinering av råolje (råoljen brytes ned i kortere karbonkjeder for produkter som bensin, diesel, parafin etc. for markedet) vil sluttvolumet bli noe høyere enn volumet som blir matet inn i prosessen. Normalt har sluttproduktene et noe lavere volumetrisk energiinnhold enn råoljen. (Dette kan også skyldes virkninger fra tilførsel av naturgass/hydrogen i noen raffinerier.)
Figur 2: Diagrammet viser utviklingen for OECD i forsyningen av all energi i væskeform etter klasse fra januar 2000 til desember 2010

Oljeutvinningen i OECD ventes å falle i årene fremover, dette i følge nåværende prognose fra statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet (EIA; Energy Information Administration).
Tilbudet av agrodrivstoff (etanol, biodiesel etc.) har vist sterk vekst innen OECD de siste årene.
Fra 2010 til 2011 venter EIA en nedgang for OECD på rundt 0,5 Mb/d.

Fallet i OECD sin egen utvinning kommer fra blant annet Nordsjøen og Mexico. Dette vil gradvis kreve økt import fra oljeeksportører utenfor OECD for å opprettholde eller få til vekst i OECD sitt oljeforbruk.
Figur 3: Diagrammet viser utviklingen for Russland i forsyningen av all energi i væskeform etter klasse fra januar 2001 til desember 2010

Veksten i oljeutvinningen i Russland har vært positiv for oljemarkedet (og verdensøkonomien) og uten denne veksten ville sannsynligvis oljeprisen i forrige tiår steget både raskere og høyere. For 2011 venter EIA nå noe vekst i Russlands oljeutvinning, men at denne vil falle fra 2011 til 2012.
Figur 4: Diagrammet viser utviklingen i forsyningen av råolje og kondensat for de 12 OPEC medlemmene og samlet forsyning av NGL fra OPEC fra januar 2001 til desember 2010

Figur 4 illustrerer også at oljeforsyningen fra OPEC viste en svak respons på prisveksten i andre halvdel av forrige tiår. Priskollapsen i 2008 gjorde at OPEC reduserte sin forsyning for å bygge opp under oljeprisen.
Libya utvant 1,65 Mb/d med råolje (inklusiv kondensat) og 0,14 Mb/d NGL (Natural Gas Liquids; etan, propan og butan) i 2010 ifølge data fra EIA. Libya hadde et forbruk på rundt 0,26 Mb/d i 2009. Dette  ventes lite endret i 2010.
Dette innebærer at Libya i 2010 hadde en total netto eksport av petroleum på rundt 1,5 Mb/d. Begivenhetene i Libya medfører nå usikkerheter på hvor lenge denne kapasiteten vil være redusert.

Figur 5: Diagrammet viser utviklingen i forsyningen av råolje (og kondensat) fra Kuwait, Saudi Arabia og De Forente Arabiske Emirater (UAE; United Arab Emirates) fra januar 2001 til desember 2010.

De tre landene ovenfor er nå antatt å ha størstedelen av den globale reservekapasiteten for lett salgbar råolje. Det er råolje som det nå finnes raffinerikapasitet for. Saudi Arabia skal også ha rundt 1 Mb/d av tung råolje med høyt svovel og vanadium innhold som det ventes å være raffineringskapasitet for (i Kina) fra 2013.
Dataene fra EIA viser at Saudi Arabia økte forsyningen av råolje med rundt 0,7 Mb/d fra mars til i desember i 2010, mens de øvrige to holdt forsyningene sine uendret.
Figur 6: Diagrammet viser utviklingen forsyningen av all energi i væskeform etter klasse fra januar 2001 til desember 2010 for de øvrige landene (Rest Of World; ROW) det vil si verden minus (OECD + Russland + OPEC).

Aserbajdsjan, Brasil og Kasakhstan er noen av de landene i gruppen ROW som har økt sin oljeutvinning de seneste årene. For disse tre venter EIA samlet en vekst på rundt 0,5 Mb/d fra 2010 til 2011.
For Japan venter jeg at utslagene etter jordskjelv, tsunami og bortfall av elektrisitet fra de ulykkesrammede kjernekraftverkene på kort sikt vil gjenspeiles i LNG (Liquified Natural Gas) markedet, da elektrisitetsproduksjon basert på gass er mindre kapitalintensiv enn kull/kjernekraft samt at ny kapasitet for elektrisitet kan raskt etableres. Videre har Japan allerede ”låst inn” mye av den globale LNG kapasiteten gjennom langsiktige kontrakter. Dette vises allerede i det europeiske gassmarkedet der prisen på gass i spotmarkedet økte med vel 10 % i løpet de siste dagene.
Oljeprisen er allerede i et område der den begynner å påvirke forbruket i USA (mer om dette i et senere innlegg). En ytterligere oppgang i oljeprisen vil være dårlig nytt for skjøre økonomier som importerer det meste av sitt oljeforbruk.
En oppsummering viser at OPEC (eksklusiv av Libya) for en periode vil ventes å øke sin oljeforsyning med rundt 3 Mb/d i løpet av 2011 for å dekke inn forventet vekst i verdens forbruk og bortfall av kapasitet fra Libya.

I den grad den nære fortid gir noen holdepunkter for den gjenværende leveransekapasiteten for råolje fra OPEC (ref figurene 4 og 5) har hendelser de seneste ukene konspirert til at verden i de nærmeste ukene kan få ”stresstestet” det globale forsyningssystemet for olje.

KILDER:
EIA, International Energy Statistics, March 2011
EIA, SHORT TERM ENERGY OUTLOOK (STEO), March 2011