Juniutgaven fra statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet (Department Of Energy, Energy Information Administration, International Petroleum Monthly; DOE/EIA/IPM) internasjonale petroleumsoversikt ble nylig publisert, inkluderer detaljerte data for den globale forsyningen av all energi i væskeform til og med mars 2009.
Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning av all energi i væskeform (i millioner fat per dag; Mb/d splittet på råolje/kondensat, NGL og annen energi i væskeform (AEV), som blant annet CTL, GTL, etanol, metanol, biodiesel etc.) slik dette ble rapportert av EIA i juni 2009 for perioden januar 2001 til og med mars 2009. Videre er den gjennomsnittlige månedlige oljeprisen plottet mot den venstre (primære) y-aksen.
I diagrammet er også tegnet inn et bevegelig gjennomsnitt for de siste 12 månedene for å glatte ut svingninger fra den ene måneden til den andre, og for å tydeliggjøre trenden i total global oljeforsyning.
Figuren ovenfor viser den globale oljeforsyningen fra 1997 og hittil i 2009 (dvs for perioden jan. – mar. 2009).De søylene det er viktig å holde et øye med er de grønne, da dette representerer råolje og kondensat (C + C / R + K) som inneholder lange karbonkjeder og representerer det viktigste bidraget til forsyningen av energi i væskeform.
Per mars 2009 er høyeste oppgitte utvinning (i millioner fat for dagen; Mb/d) for råolje, kondensat (R + K) og NGL eller kombinasjonen av disse (R + K + NGL) som oppgitt nedenfor;
(R + K) JUL 2008 (74,80 Mb/d)
(NGL) JUN 2008 (8,08 Mb/d)
(R + K + NGL) JUL 2008 (82,88 Mb/d)
ALL ENERGI I VÆSKEFORM JUL 2008 (86,65 Mb/d)
RUSSLAND
Diagrammet ovenfor viser utviklingen i råolje, kondensat og NGL utvinningen for Russland fra januar 2001 til mars 2009 sammen med en glattet 12 måneders kurve.
MERK: y-aksen er ikke nullskalert.
Diagrammet ovenfor viser utviklingen av NGL (Natural Gas Liquids) som i hovedsak kommer fra utvinning av naturgass, noe fra olje og mye fra raffinering av olje. I USA er vel 30 % av NGL forsyningen fra raffinering av olje.
Den globale forsyningen av NGL ligger nå rundt 8 Mb/d. NGL har et volumetrisk energiinnhold som er 70 -75 % av råolje.
I IEA (International Energy Agency) sin WEO 2008 (World Energy Outlook) er NGL brukt til å balansere verdens forsyning av all energi i væskeform mot 2030, ved at NGL forsyningen dobles til 2030 fra nåværende nivå.
MERK: y-aksen er ikke nullskalert.
Diagrammet ovenfor viser utviklingen it total petroleumsforsyning, blå linje plottet mot den primære (venstre) y-aksen) for USA fra 01. januar 2000 og frem til nå. Total petroleumsforsyning er glattet med en 52 ukers bevegelig gjennomsnitt (rød linje mot venstre akse). Diagrammet viser også utviklingen for veid gjennomsnittlig oljepris i USA mot den sekundære (høyre) y-aksen.
MERK: den sekundære (høyre) y-aksen er ikke nullskalert.
Det samme mønsteret som vist for USA sitt oljeforbruk er også observert for de øvrige medlemmene av OECD.
Diagrammet ovenfor viser utviklingen i USA sitt bensinforbruk, blå linje plottet mot den primære (venstre) y-aksen) fra 01. januar 2000 og frem til nå. Bensinforbruket er glattet med en 52 ukers bevegelig gjennomsnitt (rød linje mot venstre akse). Diagrammet viser også utviklingen av gjennomsnittlig bensinpris i USA mot den sekundære (høyre) y-aksen.
MERK: den sekundære (høyre) y-aksen er ikke nullskalert.
Da den gjennomsnittlige bensinprisen i USA gikk over US$ 2,60/gallon så stoppet veksten i forbruket og en voksende bensinpris sendte forbruket ned. Nå nærmer bensinprisen seg igjen denne grensen og de underliggende økonomiske forholdene er blitt verre enn sist sommer noe som nå gir forventninger om at forbruket i bensin på nytt vil bevege seg ytterligere ned.
UTVIKLING I TOTALE PETROLEUMSLAGRE FOR USA
Diagrammet ovenfor viser utviklingen av totale petroleumsprodukter inklusive SPR (Strategic Petroleum Reserve) fra 1990 og frem til nå.
Normalt er det noe lagertrekk gjennom vinteren (fyringssesongen) i USA. Sist vinter var utviklingen unntaket som bekrefter regelen. Det var en enorm bygging av petroleumslagrene på rundt 150 millioner fat samtidig med at forbruket nærmest er i fritt fall.
Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeprisen (Brent spot) fa 01. januar 2001 til 09. juni 2009.
Fra det som er vist tidligere i innlegget faller nå forbruket av petroleumsprodukter bratt både i USA og i OECD og det er ingenting som nå tyder på at fremveksende økonomier klarer å ta inn denne ”slakken”.
Lager nivåene (for råolje og petroleumsprodukter) har vokst både absolutt og relativt (antall dagers forbruksdekning på lager). Samtidig meldes det om råolje som lagres om bord i tankskip og at destillater i økende grad blir lagret på kjøl. Disse fysiske indikatorene gir et bilde av et marked som har vært, og enda er velforsynt med olje og oljeprodukter.
De underliggende svake forbruksdataene og den sterke prisveksten for olje synes nå liksom ikke å passe sammen. Dette kan skyldes at en del penger (eks. ”hedge” fond som USO; US Oil Fund) nå søker beskyttelse mot svekket dollar og inflasjon gjennom å innta posisjoner i råvaremarkedene, blant annet olje.
Videre, en dramatisk voksende oljepris samtidig med at vekstprognosene for mange av verdens største økonomier revideres nedover virker nå en smule surrealistisk.
Ved å følge pengestrømmene til USO så viser dette en god korrelasjon med oljeprisbevegelsene de siste to årene og som kjent, prisfastsettelsen skjer ved det marginale fat.
Om den økte volatiliteten i oljeprisen fortsetter så kan dette være dårlig nytt for alle. Dette da forutsigbarheten er redusert, og gjør det vanskeligere å realisere nye utbygginger samt svekker viljen til investeringer i alternative energisystemer.
Utsatte investeringer i oljeutvinningen vil akselerere fallraten og kan by på ubehagelige overraskelser et stykke frem i tid.
De ferskeste dataene fra EIA på all energi i væskeform, sannsynliggjør at 2008 ble året med Peak Oil. Uttømming og fallrater tar ikke ferie, og selv om det globalt i en periode vil oppstå et tilbudsoverskudd, så begynner det nå å bli vanskelig å se at den globale oljeforsyningen en gang i fremtiden vil nå de samme høyder som i perioden 2005 - 2008.
Amerikanske banker har nylig vært gjennom såkalte ”stress” tester der et av de verst tenkelige scenarioene var at arbeidsledigheten kom opp i 8,9 %. Den er nå 9,6 % og vokser. Dette har fått enkelte til å kreve at bankene igjen skal utsettes for nye og mer realistiske ”stress” tester for å avdekke om dette nå endrer utfallet fra den nylig gjennomførte testen.
Amerikanske forbrukere har økt spareratene og det er registrert store endringer i forbruksvanene, dvs mindre konsum. Mange husholdninger vil også oppleve at kredittlinjene deres er/blir kortet inn samtidig med at boligprisene fortsetter å falle.
I denne virkeligheten planlegger mange å endre feireplanene sine (dette før den siste bratte økningen i oljeprisen) og dette kan resultere at en del feriemål (Disneyland, diverse temaparker etc.) vil måtte innskrenke på grunn av manglende besøk (inntekter).
Om dette skjer, blir resultatet nye arbeidssøkende og ytterligere svekkelse av forbruksevne.
[1] EIA, INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, June 2009
[2] EIA, This Week In Petroleum
[3] IEA, WEO 2008
