11. jun. 2009

EIA IPM JUNI 2009

Juniutgaven fra statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet (Department Of Energy, Energy Information Administration, International Petroleum Monthly; DOE/EIA/IPM) internasjonale petroleumsoversikt ble nylig publisert, inkluderer detaljerte data for den globale forsyningen av all energi i væskeform til og med mars 2009.

Priskollapsen for olje siden toppen 11. juli 2008 (med eller uten spekulanters medvirkning) resulterte i en periode med tilbudsoverskudd. Forsyningssiden (i hovedsak representert ved OPEC og Russland) forsøker å holde olje tilbake i et forsøke på å etablere et nytt prisgolv for olje. Dette synes nå som en repetisjon av det som skjedde i første halvdel av 80 årene, da både oljepris og forbruk falt. Gitt prisøkningene på olje de siste ukene kan det synes som denne strategien nå bærer frukter.

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning av all energi i væskeform (i millioner fat per dag; Mb/d splittet på råolje/kondensat, NGL og annen energi i væskeform (AEV), som blant annet CTL, GTL, etanol, metanol, biodiesel etc.) slik dette ble rapportert av EIA i juni 2009 for perioden januar 2001 til og med mars 2009. Videre er den gjennomsnittlige månedlige oljeprisen plottet mot den venstre (primære) y-aksen.

I diagrammet er også tegnet inn et bevegelig gjennomsnitt for de siste 12 månedene for å glatte ut svingninger fra den ene måneden til den andre, og for å tydeliggjøre trenden i total global oljeforsyning.

MERK: den sekundære (høyre) y-aksen er ikke nullskalert.

Forsyningen av råolje (C + C / R + K) var i 2008 0,06 Mb/d høyere enn i 2005 ifølge de ferskeste dataene fra EIA som også viser en topp i total forsyning av all energi i væskeform i juli 2008 samtidig med at oljeprisen nådde en topp.


Figuren ovenfor viser den globale oljeforsyningen fra 1997 og hittil i 2009 (dvs for perioden jan. – mar. 2009).

De søylene det er viktig å holde et øye med er de grønne, da dette representerer råolje og kondensat (C + C / R + K) som inneholder lange karbonkjeder og representerer det viktigste bidraget til forsyningen av energi i væskeform.

Per mars 2009 er høyeste oppgitte utvinning (i millioner fat for dagen; Mb/d) for råolje, kondensat (R + K) og NGL eller kombinasjonen av disse (R + K + NGL) som oppgitt nedenfor;

(R + K) JUL 2008 (74,80 Mb/d)

(NGL) JUN 2008 (8,08 Mb/d)

(R + K + NGL) JUL 2008 (82,88 Mb/d)

ALL ENERGI I VÆSKEFORM JUL 2008 (86,65 Mb/d)


RUSSLAND


Diagrammet ovenfor viser utviklingen i råolje, kondensat og NGL utvinningen for Russland fra januar 2001 til mars 2009 sammen med en glattet 12 måneders kurve.

Data for råolje og kondensat utvinningen i Russland viser nå at veksten har bremset opp og faller noe.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

NGL


Diagrammet ovenfor viser utviklingen av NGL (Natural Gas Liquids) som i hovedsak kommer fra utvinning av naturgass, noe fra olje og mye fra raffinering av olje. I USA er vel 30 % av NGL forsyningen fra raffinering av olje.

Den globale forsyningen av NGL ligger nå rundt 8 Mb/d. NGL har et volumetrisk energiinnhold som er 70 -75 % av råolje.

I IEA (International Energy Agency) sin WEO 2008 (World Energy Outlook) er NGL brukt til å balansere verdens forsyning av all energi i væskeform mot 2030, ved at NGL forsyningen dobles til 2030 fra nåværende nivå.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

PETROLEUMSFORBRUKET I USA

Diagrammet ovenfor viser utviklingen it total petroleumsforsyning, blå linje plottet mot den primære (venstre) y-aksen) for USA fra 01. januar 2000 og frem til nå. Total petroleumsforsyning er glattet med en 52 ukers bevegelig gjennomsnitt (rød linje mot venstre akse). Diagrammet viser også utviklingen for veid gjennomsnittlig oljepris i USA mot den sekundære (høyre) y-aksen.

MERK: den sekundære (høyre) y-aksen er ikke nullskalert.

Da oljeprisen (på årlig basis) beveget seg over US$ 65/fat bremset dette den forutgående forbruksveksten. Dette skjedde omtrent samtidig med at boligprisene i USA nådde toppen. En videre vekst i oljeprisen endret forbruk (oljeprodukter ble i økende grad ”for kostbar”). Den fortsatte veksten i oljeprisen påvirket forbruk og ettersom resesjon begynte å bite seg fast så akselererte nedgangen i USA sitt oljeforbruk og er nå omtrent 2,5 Mb/d (rundt 12 %) lavere enn for et par år siden.

Det samme mønsteret som vist for USA sitt oljeforbruk er også observert for de øvrige medlemmene av OECD.

BENSINFORBRUKET I USA

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i USA sitt bensinforbruk, blå linje plottet mot den primære (venstre) y-aksen) fra 01. januar 2000 og frem til nå. Bensinforbruket er glattet med en 52 ukers bevegelig gjennomsnitt (rød linje mot venstre akse). Diagrammet viser også utviklingen av gjennomsnittlig bensinpris i USA mot den sekundære (høyre) y-aksen.

MERK: den sekundære (høyre) y-aksen er ikke nullskalert.

Da den gjennomsnittlige bensinprisen i USA gikk over US$ 2,60/gallon så stoppet veksten i forbruket og en voksende bensinpris sendte forbruket ned. Nå nærmer bensinprisen seg igjen denne grensen og de underliggende økonomiske forholdene er blitt verre enn sist sommer noe som nå gir forventninger om at forbruket i bensin på nytt vil bevege seg ytterligere ned.

UTVIKLING I TOTALE PETROLEUMSLAGRE FOR USA

Diagrammet ovenfor viser utviklingen av totale petroleumsprodukter inklusive SPR (Strategic Petroleum Reserve) fra 1990 og frem til nå.

Normalt er det noe lagertrekk gjennom vinteren (fyringssesongen) i USA. Sist vinter var utviklingen unntaket som bekrefter regelen. Det var en enorm bygging av petroleumslagrene på rundt 150 millioner fat samtidig med at forbruket nærmest er i fritt fall.

OLJEPRISEN

Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeprisen (Brent spot) fa 01. januar 2001 til 09. juni 2009.

Fra det som er vist tidligere i innlegget faller nå forbruket av petroleumsprodukter bratt både i USA og i OECD og det er ingenting som nå tyder på at fremveksende økonomier klarer å ta inn denne ”slakken”.

Lager nivåene (for råolje og petroleumsprodukter) har vokst både absolutt og relativt (antall dagers forbruksdekning på lager). Samtidig meldes det om råolje som lagres om bord i tankskip og at destillater i økende grad blir lagret på kjøl. Disse fysiske indikatorene gir et bilde av et marked som har vært, og enda er velforsynt med olje og oljeprodukter.

18. februar 2009 sluttet Brent spot på US$ 39,41/fat og i skrivende stund beveger seg mot US$ 72/fat, en prisøkning som rakst nærmer seg US$ 35/fat (eller 100 %) i løpet av mindre enn 4 måneder. Sist verden så en slik nominell prisoppgang på olje var våren/sommeren 2008 som endte med at oljeprisen gikk over US$ 143/fat hvorpå den slanket seg med US$ 110/fat de neste 5 månedene.

De underliggende svake forbruksdataene og den sterke prisveksten for olje synes nå liksom ikke å passe sammen. Dette kan skyldes at en del penger (eks. ”hedge” fond som USO; US Oil Fund) nå søker beskyttelse mot svekket dollar og inflasjon gjennom å innta posisjoner i råvaremarkedene, blant annet olje.

Videre, en dramatisk voksende oljepris samtidig med at vekstprognosene for mange av verdens største økonomier revideres nedover virker nå en smule surrealistisk.

Ved å følge pengestrømmene til USO så viser dette en god korrelasjon med oljeprisbevegelsene de siste to årene og som kjent, prisfastsettelsen skjer ved det marginale fat.

Det er faktorer som blant annet beskrevet her som får meg til å tro på en ny bratt prisnedgang for olje en gang i nær fremtid, og flere internasjonale analytikere jeg har kommunisert med blir ikke overrasket om oljeprisen kommer ned i US$ 25 - 30/fat senere i år. På sikt vil Peak Oil gi vekst i oljeprisen.

Om den økte volatiliteten i oljeprisen fortsetter så kan dette være dårlig nytt for alle. Dette da forutsigbarheten er redusert, og gjør det vanskeligere å realisere nye utbygginger samt svekker viljen til investeringer i alternative energisystemer.

Utsatte investeringer i oljeutvinningen vil akselerere fallraten og kan by på ubehagelige overraskelser et stykke frem i tid.

OPPSUMMERING

De ferskeste dataene fra EIA på all energi i væskeform, sannsynliggjør at 2008 ble året med Peak Oil. Uttømming og fallrater tar ikke ferie, og selv om det globalt i en periode vil oppstå et tilbudsoverskudd, så begynner det nå å bli vanskelig å se at den globale oljeforsyningen en gang i fremtiden vil nå de samme høyder som i perioden 2005 - 2008.

Amerikanske banker har nylig vært gjennom såkalte ”stress” tester der et av de verst tenkelige scenarioene var at arbeidsledigheten kom opp i 8,9 %. Den er nå 9,6 % og vokser. Dette har fått enkelte til å kreve at bankene igjen skal utsettes for nye og mer realistiske ”stress” tester for å avdekke om dette nå endrer utfallet fra den nylig gjennomførte testen.

Amerikanske forbrukere har økt spareratene og det er registrert store endringer i forbruksvanene, dvs mindre konsum. Mange husholdninger vil også oppleve at kredittlinjene deres er/blir kortet inn samtidig med at boligprisene fortsetter å falle.

I denne virkeligheten planlegger mange å endre feireplanene sine (dette før den siste bratte økningen i oljeprisen) og dette kan resultere at en del feriemål (Disneyland, diverse temaparker etc.) vil måtte innskrenke på grunn av manglende besøk (inntekter).

Om dette skjer, blir resultatet nye arbeidssøkende og ytterligere svekkelse av forbruksevne.

KILDER:

[1] EIA, INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, June 2009

[2] EIA, This Week In Petroleum

[3] IEA, WEO 2008


3 kommentarer:

Anonym sa...

Lite aktivitet på bloggen her om dagen. Kunne vært interessant med en ny analyse av verdens oljeproduksjon. Kanskje med vektlegging på utviklingen i Mexico og Russland.
Et annet viktig spørsmål er vurdering av den nåværende oljepris på ca 70 usd pr fat. Hvis man tar den økonomiske krisa og historiske priser i betraktning, er det vel rimelig å si at dette er en svært høy pris. Den kan vel også bli langt høyere når produksjonen begynner å falle og økonomien henter seg inn?

Frank sa...

Håper det kommer flere artikler snart.

Mvh, Frank Helle

Anonym sa...

Ser også gjerne flere artikler! Mer aktuelt enn noen gang dette.

Forøvrig er det en oversiktsartikkel her:
http://www.kulturverk.com/2011/03/04/peak-oil-i-kontekst-krisene-kommer-%E2%80%93-samtidig/

Den ser på peak oil i sammenheng med flere andre globale kriser, og avslutter med en analyse av Norges situasjon i det hele.

Legg inn en kommentar