6. okt. 2008

OLJEUTVINNINGEN PÅ NORSK SOKKEL OG OD SINE PROGNOSER (REVISITED)

Høstens farge er og blir nok fortsatt rød, om ikke fra verdens motehus, så blodrød for mange finansinstitusjoner, børser og……”invistorer”. Med et sånt bakteppe får nok oppmerksomheten om utviklingen i global energiforsyning skarp konkurranse, likevel drister jeg meg her til en oppdatering om utviklingen i oljeutvinningen fra norsk sokkel.

Dette er i hovedsak en oppdatering av tidligere innlegg HER OG HER) fra snart to år siden som beskrev utviklingen i oljeutvinningen (råolje) fra norsk sokkel, som sammen med en analyse av norsk naturgassutvinning (ikke tidligere publisert) mot 2020 er i ferd med å bli oversatt for publisering som flere innlegg senere i høst på The Oil Drum Europe (TOD E) der jeg inntil videre er en av mange andre bidragsytere).

Dette innlegget får være en forsmak på noe av det jeg vil publisere senere i høst på TOD E, og jeg har nå i en lengre periode (noe siden nyttår) samtidig skrevet på et sted mellom 10 og 12 innlegg/analyser (inklusiv research, bygging/uttesting av simuleringsmodeller, simuleringer og omfattende diskusjoner av resultatene gjennom e-post, videokonferanser, møter etc.) og nå begynner alle disse analysene og innleggene å nærme seg ferdigstillelse.
Innleggene dekker temaer som;
  • Konkurransen mellom BRIC og G-7 landene (mulig dekopling)
  • Kina synes nå å konvertere sine kullforekomster gjennom industrielt forbruk/produksjon…….. til olje.
  • Storbritannia sin skiftende rolle fra betydelig naturgassleverandør til det kontinentale Europa til betydelig importør - konsekvenser for Storbritannia, det kontinentale Europa, Norge, Russland og LNG.
  • En mulig og nær forsyningskrise av naturgass til Storbritannia i kombinasjon med en noe kaldere enn normal vinter vil kunne bety den visse død for flere tusen (pensjonister og syke) og kan også lede til omfattende temporære uttak av leveranser til britisk industri og stille alvorlige spørsmål om alternativer til liberaliserte markeder for energiforsyning.Den britiske liberaliserte modellen er forsøkt solgt inn til EU og denne vinteren kan denne modellen bli satt på sin hittil alvorligste test……og feile stort.
  • Norske offisielle olje og gassprognoser eller ”Fairy-tales and Norwegian Governmental Oil and Gas Forecasts”.
  • En presentasjon av tysk energiforsyning og diversifiserings strategier.
  • Utvikling i energimixen (The Energycocktail)
  • Likheter og ulikheter mellom resesjonen på 80 tallet og nå
  • Samt flere andre innlegg som enda mangler titler, men dekker mange energirelaterte temaer.
Figuren ovenfor viser en prognose utarbeidet med Hubbert’s metode for norsk sokkel (sorte prikker forbundet med sort brutt-strek linje), historisk råoljeutvinning slik denne er rapportert av OD (gule sirkler forbundet med heltrukken sort linje), OD sin 5 års prognose fra vinteren 2006 (røde prikker forbundet med rød linje), OD sin 5 års prognose fra vinteren 2007 (blå prikker forbundet med blå linje), OD sin 5 års prognose fra vinteren 2008 (grønne prikker forbundet med grønn linje) og en 5-års prognose utviklet av meg basert på en ”bottom-up” analyse av hvert enkelt felt i og sanksjonert for utvinnging med OD sine reserve data ved utløpet av 2007.

Da denne enda var under utarbeidelse i sommer ble den blant annet postet i innlegget "Why oil costs over $140 per barrel:the failure of leadership


Figuren fikk kommentarer som;
  • “…….. - these parallel shifting forecasts look like sh*t to me.”
  • “I think we need to have a campaign on NPD forecasts”
  • “Time you did a hatchet job Rune on your fellow countrymen.”

I tidligere innlegg er det vist til at EIA og IEA traff bedre med sine prognoser og IEA introduserte en særnorsk korreksjonsfaktor for å bedre presisjonsnivået for de norske utvinningsprognosene for olje.

En representant fra Olje og Energidepartementet innrømte nylig at de nok hadde vært for optimistiske et par år tilbake.

Figuren ovenfor viser utviklingen i råoljeutvinningen fra norsk sokkel fra januar 2002 til juli 2008, og er splittet mellom felt som var i produksjon før 2002, og felt som har blitt satt i utvinning fra 2002.

For feltene som ble satt i utvinning før 2002 dokumenterer dataene fra OD at den kollektive utvinningen fra disse nå har en halveringstid på 6 - 7 år. For feltene (inklusiv reklassifiseringen av kondensat fra Kristin, Mikkel og Åsgard) som ble satt i utvinning fra 2002 har disse gjennom de to siste årene vært på et platå på rundt 0,6 Mb/d, og disse ventes i nær fremtid og kunne få en kollektiv fallrate som feltene satt i utvinning før 2002.
I figuren er det korrigert for reklassifiseringen av kondensat fra Kristin, Mikkel og Åsgard (Halten blend) fra oktober 2006 ved at disse er definert som ny oljeproduksjon ved beregningene av kurvene som viser utviklingen i den kollektive fallraten.

Figuren ovenfor viser utviklingen i råoljeutvinningen for feltene som er satt i utvinning fra 2002. Legg merke til at de ”eldste” av disse etter hvert har fått en betydelig fallrate.

For noen lisenser blir økt utvinning gjennom videreutvikling (eksempelvis ”infill drilling”) av OD rapportert i dataene for total utvinning for lisensen, med andre ord kreves det en viss ”guesstimering” for å beregne effekten fra slike tiltak.

Figuren viser den totale oljeutvinningen fra Gullfaks fra januar 1999 til juli 2008, der Rimfaks IOR og Skinfaks kom i utvinning fra januar 2007.

Effekter som beskrevet ovenfor vil skape et inntrykk av at fallraten er bremset, men over noe tid ventes det at den igjen vil øke ettersom slike effekter svekkes.

Det er observert for enkeltstående felt at den relative fallraten initielt akselererer for så å avta. Dette mønsteret ser så langt ut også å gjelde for den kollektive fallraten for feltene som ble satt i utvinning før 2002. Årsaken(e) til at den kollektive fallraten det siste året har avtatt er nå antatt i hovedsak å ha to årsaker. Den ene og antatt viktigste er utvikling av funn i eksisterende lisenser (som blant annet Rimfaks som rapporteres under Gullfaks og Oseberg Sør J og Vestflanken som rapporteres under Oseberg) , men det er også grunn til å tro at den sterke veksten i oljeprisen den siste tiden har bedret lønnsomheten for blant annet ellers marginale forekomster i eksisterende lisenser som nå dreneres gjennom blant annet ”infill drilling”.

Hvor mye av reduksjonen i fallraten skyldes prisveksten er usikkert, men i miljøet er det en oppfatning av at høyere pris motiverer til å kjøre reservoarene hardere. Om dette skjer så kommer det med en pris i bakkant med vekst i fallratene.

Figuren ovenfor viser utviklingen i den kollektive fallraten for feltene som ble satt i utvinning før 2002.

Oppbremsingen i den kollektive fallraten er antatt å ha sin bakgrunn i ulike tiltak for økt utvinning i noen lisenser, og en høyere oljepris. Nå ventes den kollektive fallraten over noe tid igjen å bevege seg mot 12 % årlig, noe som innebærer en halvering av oljeutvinningen over en 6 års periode.

En årlig kollektiv fallrate på 9 % er fortsatt høyt og vekker oppsikt i de fleste kretser.

Som figuren illustrerer blir den underliggende kollektive fallraten lite påvirket av veksten i oljeprisen og gir dermed ytterligere næring til utsagnet; ”depletion trumps technology”.

Verden kan få oppleve en periode med tilbudsoverskudd av olje selv om OPEC kan komme til å forsøke å kontrollere dette gjennom kvotekutt.

Den finansielle krisen kan bli langvarig, enkelte analyser peker mot 2011/2012 (og bortenfor) og en fallende oljepris kan senke aktivitetsnivået blant oljeselskapene slik at når økonomiene igjen legger seg i startgropen for ny vekst, kan oljetilbudet sette rammer for denne veksten. Med andre ord kan Peak Oil i disse dager være i ferd med å bli sementert i skyggen av finanskrisene.

En fallende oljepris vil kunne resultere i noe ”supply destruction”.

Noe av motivasjonen for å skrive dette innlegget har også kommet fra gjentatte påstander i ulike sammenhenger om at Norge igjen vil bli nettoimportør av olje allerede i 2015. Det finnes ingenting i OD sine offentlige databaser som støtter den slags påstander og de som fremmer dem dokumenterer sine påstander med tvilsomme analyser der linjalene, som har vært brukt til kurveekstrapolering må ha vært utsatt for spenningsnivåer inntil rommet ble fylt med flygende fragmenter i tilfeldige retninger. Dette kan ikke betraktes som noe annet enn lite gjennomtenkte utspill som forsøker å konkurrere om folks oppmerksomhet, mens det i realiteten undergraver arbeidene fra de som forsøker å tilføre temaet ”Peak Oil” substans.

Diagrammet ovenfor viser en forenklet prognose for når Norge igjen vil bli en nettoimportør av olje basert på en fremføring av eksisterende fallrater (10 og 12 % årlig gjennomsnittlig) og gjenværende utvinnbare reserver slik disse var publisert av OD ved slutten av 2007.


ENERGI OG FINANSKRISEN

Etter hvert som mer av de giftige verdipapirene på Wall Street (av enkelte nå omtalt som et av universets sorte hull) som har vært gjenstand for en kreativitet, som gir begrepet ”virtual reality” en helt ny betydning, blir trukket frem i dagslyset, vil omfanget av den globale kredittkontraksjonen vokse dramatisk. Dette vil få konsekvenser for energi både på kortere og lengre sikt. I motsetning til penger (som med sentralbankers velsignelse kan trykkes opp i nærmest ubegrensede mengder (ref. Zimbabwe)) er energi underlagt en del fysiske lover, blant annet termodynamikkens første hovedsetning.

Det er dette divergenspunktet mellom monetær teori og fysikk mange mener vi nå er i. Ved at den globale oljeforsyningen i noen år nå har vært på platå vil EROEI (Energy Returned On Energy Invested) gradvis synke (for olje eller all energi i væskeform; også omtalt som ”The Red Queen Effect”) slik at mange lån, basert på en fremtid med mindre og ikke mer energi, blir stadig mer problematiske. Disse lånene kan ikke FYSISK bli tilbakebetalt (kontoene kan få drahjelp gjennom inflasjon (eller enda verre tapsavskrivninger), men mye tyder på at få sentralbanker nå er villige til å bruke denne utveien). Dette innebærer at mange finansielle konstruksjoner som er basert på at fremtidig gjeld blir tilbakebetalt mest sannsynlig er dømt til å mislykkes. Dette er basert i at lån (inklusive renter) krever økonomisk vekst (og dermed økt energiforbuk) for å kunne tilbakebetales.

I november ventes IEA å legge frem en rapport som dekker en omfattende analyse av tilstanden til de største oljefeltene i verden. Dette er en rapport som blir imøtesett med stor spenning, også i TOD miljøet.

Hva vil dette innebære for norsk petroleumsvirksomhet?

For selskaper som opplever og/eller kan sannsynliggjøre en reell vekst og har god likviditet vil det være lettere å få finansiert fremtidige prosjekter (selv om oljeprisen i en periode trekker seg tilbake). For selskaper som sliter med vekst vil långivere, som i voksende grad vil ha mindre kreditt tilgjengelige, bli svært tilbakeholdne og selskapene med dårlige utsikter til vekst og stram likviditet vil i voksende grad bli offer for predatorer, det vil si oppkjøp…….i beste fall.

En kombinasjon med fallende petroleumspriser og global likviditetskontraksjon (svekkede muligheter for finansiering) vil betydelig påvirke det internasjonale aktivitetsnivået for energiforsyning, også det norske.

Ukens sitater:

“Two things are infinite: The universe and human stupidity; and I am not sure about the universe.”
- Albert Einstein

“Politics is the art of looking for trouble, finding it, misdiagnosing it and then misapplying the wrong remedies.”
- Ukjent

Den mindre kjente termodynamikkens 4. hovedsetning:

”If the heat is on someone else, it is not on you!”

--------------------

Om noen av leserne ønsker en klar fremstilling på hva finanskrisen handler om anbefales; Herman Daly on the Credit Crisis, Financial Assets, and Real Wealth

som ble publisert på TOD 7. oktober 2008.


KILDER:
[1] OD utvinningsdata
[2] OD årlig rapportering, norsk sokkel
[3] OD ressursregnskap

2008 © RUNE LIKVERN

6 kommentarer:

Anonym sa...

Phuuu...

Godt å se aktivitet her igjen. Var redd det var slutt på innleggene her.

Vil benytte anledningen til å takke for denne og alle tidligere artikler.
Jeg har fått innsikt i et problem jeg ikke visste eksisterte. Men som realist har jeg ikke vansker med å se rekkevidden av problemet og hva energimangel kan med medføre for samfunnet.
Koblingen mellom økt energibruk og nedbetaling av renter er interessant. Dersom ikke energibruken kan økes tilstrekkelig så må energibruken effektiviseres mye de neste år om ikke veldig mye gjeld skal forbli ubetalt.

Vil bli spennende å se hvor veien fører oss de neste år (og om vi går eller kjører bil på den veien)

Rune Likvern sa...

Hallo anonym 00:06,

Takk for tilbakemelding.

En måte å betrakte gjeld på er som en fordring på fremtidig arbeidsinnsats.

En forutsetning for å tilbakebetale gjeld (pluss renter) er økonomisk vekst. Det er i mange sammenhenger vist til en sterk korrelasjon mellom energibruk og økonomisk aktivitet.

En fallende global oljeutvinning (uansett årsak) vil, uten tilsvarende bedret utnyttelse av energien, gi mindre energi i væskeform tilgjengelig for økonomiske aktiviteter. Med økonomiske aktiviteter siktes her til leting og utvinning etter olje til…..ferieturer til eksotiske steder.

Det som skjer nå er at en voksende andel av hvert fat olje som utvinnes kreves til å finne og utvinne dette fatet med olje, samt opprettholde infrastrukturen som muliggjør at sluttprodukter som bensin og diesel blir tilgjengelige. Dette innebærer at hvert fat gir stadig synkende nyttig energi tilgjengelig, samtidig med at verden nå kan stå foran et fall i den totale utvinningen. Dette beskrives i en rekke sammenhenger som ”the Energy Cliff” der nyttig energi disponibelt for økonomisk vekst faller eksponentielt.
Dette vil etter hvert redusere økonomisk vekst, egentlig gi negativ økonomisk vekst, og generelt vil negativ økonomisk vekst (kontraksjon) gjøre det vanskeligere å tilbakebetale gjeld da alle i ulik grad bruker energi som en innsatsfaktor i lønnet arbeide.

Finanskrisen vil nå akselerere denne prosessen.

Mriswith sa...

Hei Rune, fint med ein oppdatering på norsk oljeutvinning...

Huskar ikkje om eg kommenterte innlegget ditt på TOD der du spurde om fossil energibruk i EU hadde nådd toppen. Eg følte vel eigentleg at du kom litt skeivt ut, iom at det ikkje var heilt samanheng mellom overskrifta og den første figuren. Men det er vel ikkje så viktig.

Dette innlegget var ihvertfall flott, bortsett frå eitt ankepunkt som eg kanskje har mot deg og ein del andre TOD-bidragsytarar: Det blir kanskje litt vel mykje "overforklaring" og diskusjon av dei ulike figurane. På den andre sida kan ein sei at ein leser innleggja for å få informasjon og at det då gjeld å få med mest mogleg.

Viss eg skulle våge å komme med eit forslag til forbedring av innlegga dine, Rune, måtte det bli å splitte teksten meir opp. Eg vil foreslå at du fokuserer meir på ein "enkel" artikkel-tekst for å binde figurane saman. Denne og ein enkel figurtekst (som i dette innlegget), kan då lesast i første gjennomlesning. Mens ein meir detaljert analyse og diskusjon av kvar figur bør komme i eigne avsnitt som lesaren kan hoppe over ved første gjennomlesning.

Om noko slikt er mogleg, eller om det i det heile ville vore ein forbedring kan eg sjølvsagt ikkje svare på. Men her blir det jo at kritikaren kan peike ut alt som er feil, mens skaparen må prøve ut alle dei dårlege forslaga.

Rune Likvern sa...

Hallo Mriswith,

Mht til innlegget på TOD i sommer om fossil energibruk innen EU har nådd toppen så var det redaktøren som gjorde den siste lay outen før innlegget ble lagt ut. (Det er ofte slik at det kan herske ulike oppfatninger om hva som er figuren/avsnittet som bør være blikkfang.) Det at EU sin selvforsyningsgrad av fossil energi er omtrent halvparten av USA (og lavere om Nord Amerika ses under ett) burde fortelle noe om voksende avhengighet av importert energi for EU.

Jeg tror få er oppmerksomme på dette faktumet, og at det i enkelte kretser hersker en oppfatning av at EU er bedre stilt enn USA, noe som harde fakta viser ikke er tilfelle.

Selvsagt kan jeg spesifisere hva og hvorfor og håpe at andre er enige. Innen TOD er det nylig åpnet for intern ”peer review” av innlegg (før disse legges ut) som forhåpentligvis vil fange opp slike ting og bidra til å gjøre innleggene bedre.

Leserne har ofte ulike utgangspunkt til å forstå figurer/diagrammer (som jeg selv mener er selvforklarende) og lesere som har god bakgrunn i å lese diagrammer oppfatter raskt budskapet som er forsøkt formidlet gjennom diagrammene (og trenger derfor ikke ytterligere forklaringer).

Ofte vil budskap i diagrammer bli oversett av lesere om det ikke følger eksplisitte forklaringer med dem. Jeg registrerer noen synes diagrammer blir overlesset med data, andre vil ha mer data inn så her gjelder det å finne en middelvei som gjør stoffet tilgjengelig for flest mulig lesere. På den annen side tror jeg at et såpass smalt tema som energi fanger de spesielt interesserte som har god trening i å lese diagram.

Det du beskriver avslutningsvis er vel å åpne innlegget med et ”executive summary” for så å dokumentere/detaljere det ut lenger ned i teksten i innlegget. Det er dette formatet jeg har kommet til vil være best egnet i de fleste sammenhenger. Det er i grunnen det som er vanligst ved utarbeidelse av rapporter.

For meg har dette også handlet litt om eksperimentering med tema og formater. Blogg mente jeg etter hvert var det greieste vektøyet til å publisere innlegg/analyser på da dette tillater interaktivitet med leserne.

Blogger som TOD er vel også å betrakte som en ”kjøttkvern” der en må velge sine ord og formuleringer med omhu, da det finnes mange lesere med god innsikt.

Energi er nok ikke så ”sexy” enda og jeg har ikke sans for bruk av tabloidformat og må nok dermed avfinne meg med å bli oppfattet som tørr og kjedelig. :-(

Med å splitte opp teksten sikter du da til å legge inn mer luft?

Noen har ytret ønske om kortere innlegg, her igjen blir det avveininger mellom å få frem budskapet samtidig med at det er mulig for tredjeparter å etterprøve. Energi er etter mitt syn et komplekst tema som dessverre få har en god forståelse av og enda færre er interesserte i.

Mriswith sa...

Takk for svar Rune. Poenget mitt er vel at sjølv for meg (som visstnok skal vere mellom dei 2% høgast scorande på såkalla IQ-testar), blir det vanskeleg å halde oversikta. Det er også lett å miste konsentrasjonen når ein les gjennom, og tenkjer gjennom, alle opplysningane og resonnementa som blir gitt i diskusjonen.

Men for all del. Kan hende er det berre min eigen intellektuelle latskap som fekk meg til å opne munnen. Det forblir jo eit faktum at når eg ser eit litt lengre innlegg, finn eg ofte ut at eg rett og slett ikkje har tid til å lese det. -Sjølv om eg er energinerd...

Eg trur nesten eg må slutte meg til hylekoret for kortare innlegg. Når eg ser på dette innlegget for eksempel, er det tilfellet at eg ser fire forskjellige tema:
OD sine prognosar,
Fallrate,
Korti Norge blir nettoimportør,
og energi og finanskrisa.
Alle er store nok for kvart sitt innlegg, og ved å unngå å blande saman tema som klarer seg fint på eiga hand, føler eg at ein kan oppnå både større slagkraft og bedre klarhet.

Når eg seier å splitte opp teksten, meiner eg vel mest å tydeleggjere, gjennom bruk av avsnitt og overskrifter, kva som er kva. Det er jo nemlig slik, har eg oppdaga, at nøkkelen til ein effektiv leseteknikk er å hoppe over mest mogleg. I tillegg er det viktig å raskt kunne få ein oversikt over stoffet.

Men det er mogleg at eg prøver trekkje deg i feil retning...
Uansett, håper dette hjelper,
Mriswith

AstridT sa...

saludos! te invito a visitar mi blog

Legg inn en kommentar