25. mai 2008

CONTANGO – ER IKKE EN BY I CHILE

Argentina regnes som tangoens hjemland og sist uke beveget handelen med fremtidskontrakter (”futures”) i olje seg inn i et fenomen som blir kalt contango (som altså ikke er en by i Chile).

Dette innebærer at alle kontraktene inngått på fremtidige oljeleveranser (”futures”) ble gjort opp til en høyere pris enn de med øyeblikkelig levering. Noe av hensikten med denne type handel er å prøve å redusere store svingninger i prisen. Blant de som følger utviklingen i oljemarkedet nøye, også fra det ståstedet om at verden er nær eller kan ha passert punktet med høyeste volumetriske strømningsrater for all energi i væskeform, vakte dette momentan oppmerksomhet og gav opphav til en rekke tolkninger. Medias faste eksperter og analytikere ble også rådspurt fra de alltid årvåkne og velinformerte representanter for pressen.

Kort fortalt innebærer contango at kjøpere av olje er villige til å betale en høyere kontant pris i dag for en leveranse en gang i fremtiden, si desember 2016, enn for en øyeblikkelig leveranse eller levering i neste måned eller om et år. Normalt foregår denne fremtidshandelen under et fenomen som kalles ”backwardation”. Dette innebærer at en kjøper i dag kontant betaler selger en lavere pris for olje som leveres på et senere tidspunkt enn for øyeblikkelig levering eller levering i en av de påfølgende månedene. Dersom forventningene til oljeprisene er at denne vil være forutsigbar virker ”backwardation” rimelig da selger taper alternativ inntekter og kjøper tjener alternativ inntekter på beløpet fra kontraktstidspunkt til levering.

HVA MED CONTANGO?

Ved contango venter kjøper at oljeprisen vil fortsette å stige i fremtiden og er derfor villig til å betale en premie for dette nå. Contango sender dermed et sterkt signal om at prisene på (her) råolje ventes å fortsette å stige inn i fremtiden. Dette kan (ved langvarig contango) gi et incentiv til oljeprodusenter (selgere) om å holde tilbake produksjon da markedet gir et signal om at prisene i fremtiden blir enda høyere og dermed utsikter til enda mer fortjeneste. Denne situasjonen kan ikke vedvare da den vil øke presset på prisen på olje for øyeblikkelig levering eller levering i nær fremtid (økt etterspørsel for å sikre seg eller hamstring) og etter noe tid vil markedet gjennom prisingen bringe kontraktene på fremtidig levering tilbake til ”backwardation”. Prisnivået kan bli påvirket av slike hendelser.

Dette skjedde altså i sist uke ref figuren ovenfor som viser utviklingen i handelen for olje for fremtidig levering på NYMEX for onsdag (full contango), torsdag (partiell contango) og fredag (partiell contango i retning av normalisering med ”backwardation”) sist uke. Legg merke til at contangoen sist uke gjorde at prisene løftet seg. Dersom det er fundamentale forhold, det vil si et tilbudsunderskudd som driver prisene nå, så bør det ikke komme overraskende om sommeren byr på flere contangoer.

Noen tok denne temporære contangoen som et bevis på at markedet hadde startet å prise inn Peak Oil og handelen i fremtidskontrakter ville for all fremtid være i contango for aldri å returnere til ”backwardation”.

En del faktorer peker i retning av at veksten i oljeprisen nå kan være i et boblefenomen (et utrykk for en global budkrig der testen er å se hvem som blir ”the last man standing”) , og fasiten får vi de nærmeste dagene og ukene. Det er vanskelig (i hvert fall for uinnvidde) ”å se” en boble i emning, boblen konstateres best i etterkant.

Det er også vanskelig å få øye på at dette er et resultat av beregnende spekulanter (som er medias og analytikernes ”prime suspects” når skiftinger i oljemarkedet skal forklares folk flest) i markedet. De som spekulerer inntar normalt ikke lange posisjoner, med andre ord spekulantene vil innta korte posisjoner (”shorte”) i håp om å selge olje de har lånt nå for å innkassere en gevinst om prisen faller innen det tidspunktet de skal tilbakelevere lånet sitt. Dette innebærer imidlertid at markedet nå tilføres mer olje og skulle under ellers like forhold innebære et nedadgående press på prisene.
Dette skjer ikke. Om noen nå kjøper opp olje for å lagre denne i en periode for senere salg i forventning om at prisene skal videre opp for dermed å innkassere en gevinst så er dette nå risikofylt da prisene allerede senker forbruket hos blant annet USA.

Legg også merke til at forklaringene om manglende raffinerikapasitet har vært lite fremme i år. Manglende raffinerikapasitet ville kunne indikeres gjennom lagerbygging og nedadgående prispress.

Det er verdt å merke seg StatoilHydro sin oljeekspert som i dette intervjuet før julen 2007 hadde problemer med å forstå at de fundamentale forholdene rettferdiggjorde en oljepris på US$100/fat.


Det har vel enda ikke gått av mote å lytte til erfarne folk?

HVILKE ANDRE FAKTORER KAN TILSI AT DENNE PRISOPPGANGEN ER EN BOBLE?

For noen år siden hevdet jeg i et innlegg i diskusjonsgruppen på YAHOO ”Energy Resources” at den globale økonomien maks kunne tåle en årlig vekst i oljeprisen på US$30 - 40/fat (litt avhengig av styrken til den amerikanske dollaren), da en høyere vekst ville føre til at veksten i den globale økonomien ble fullstendig spist opp av veksten i olje og energiprisene.

Her vil noen hevde at veksten i olje og energiprisene også bidrar til vekst i BNP (Brutto Nasjonal Produkt), og det er for så vidt riktig, det var derfor jeg opererte med et såpass romslig spenn.
For oljeimportører er veksten i oljeprisen negativ da det sender mer penger ut av egen økonomi, derfor vil en for sterk økning i oljeprisen forsterke den negative påvirkningen av BNP for importører.

Oljeprisen drar som kjent med seg prisen på andre energikilder (i begge retninger….enda) og olje utgjør nå knappe 40 % av det globale energiforbruket.
I 2007 var den gjennomsnittlige oljeprisen rundt US$73/fat, så basert på det som er beskrevet ovenfor burde det ventes en maksimal gjennomsnittlig oljepris for hele 2008 på US$100 - 110/fat (ikke justert for dollarsvekkelse), og så langt i 2008 har denne vært US$103 - 104/fat.

Tallet US$30 - 40/fat i årlig oljeprisvekst bør oppfattes som en terskel der en industrialisert økonomi som i hovedsak importerer olje vil oppleve at realveksten i økonomien blir, i beste fall blodfattig. Med andre ord US$30 - 40/fat i årlig oljeprisvekst representerer ikke noe ugjennomtrengelig tak, en høyere prisvekst vil for en industrialisert økonomi, som importerer mesteparten av oljen sin, kunne innebære en raskere kontraksjon av reell BNP, og kanskje er det dette vi nå er vitne til fordi Peak Oil vil resultere i økonomisk kontraksjon (eller resesjon om noen vil) av reell BNP hos importland av olje.

En fallende oljeforsyning vil gradvis innebære redusert materiell levestandard illustrert gjennom krympende reelt BNP, spørsmålet er hvor mange år vil økonomier som i hovedsak baserer seg på vekst kunne takle en resesjon uten at det svekker samfunnets komplekse integritet?

Den stramme forsyningssituasjonen for olje og muligheten for at verden snart når, er på eller kan ha passert punktet med høyest volumetrisk forsyning for all energi i væskeform vil enda fortsette å legge et volatilt oppadgående press på olje og andre energipriser.

I dette innlegget ble det dokumentert hvordan de da lavere oljeprisene allerede påvirker bensin og dieselforbruket i USA. Om dette skyldes utskifting fra store til mindre biler (som bruker mindre drivstoff pr mil), mindre kjøring eller kombinasjoner er det nå vanskelig å si konkret.

En voksende oljepris (og naturgasspris) utgjør en voksende andel av det amerikanske handelsunderskuddet som nå finansieres med lån fra andre land, blant annet Kina og OPEC landene. En voksende oljepris vil under ellers like forhold kunne krympe det kinesiske handelsoverskuddet (blant annet på grunn av Kinas voksende importbehov for olje) og dermed redusere mulighetene for utlån. For OPEC landene vil dette forholde seg annerledes, selv om noen av disse har et anstrengt forhold til USA og i tillegg er mange av disse våkne på effektene fra en stadig svakere dollar.
USA sin vekst i handelsunderskuddet kan ikke vedvare. Det er rett og slett ikke bærekraftig, spørsmålet er hvor lenge vil dette kunne fortsette? Hvordan skal USA få tilbakebetalt sitt akkumulerte handelsunderskudd?
Bruk av inflasjon blir antydet, med andre ord trykking av mer penger som injiseres i økonomien for også å inflatere utenlandsgjelden har vært brukt tidligere i historien, ref Weimar republikken.

Her kunne det være interessant å vite hvordan Statens pensjonsfond – Utland er eksponert!

Mange økonomiske eksperter mener at USA gikk inn i en resesjon i desember 2007 (selv om å erklære resesjon enda rent teknisk kan være noe prematurt). De dramatiske rentesenkingene fra FRB (Federal Reserve Board) i kjølvannet av ”subprime” krisen har for en periode (tilsynelatende) klart å opprettholde noe tillit til finansvesenet. Mange analytikere venter enda at flere subprime implosjoner er i vente. Om ikke dette er nok så vokser nå mislighold av såkalte Alt-A (”liar loans”; lån med lave krav til dokumentasjon om evnen til å betjene lånet. For subprime var kravet enda lavere, men minimum måtte låntaker ha en følbar puls), noe som nå skaper forventinger om fortsatt vekst i tvangssalg av boliger, med de tragedier som følger i kjølvannet.

Mange amerikanske boligeiere (i likhet med norske) har benyttet muligheten til å bruke den amerikanske varianten av rammelån, med andre ord ettersom boligverdien vokste, økte boligeierne lånene mot sikkerhet i en andel av verdiøkningen på boligen. Pengene gikk til konsum, 70 % av USAs BNP er nå konsum. Dette ble omtrent som å ha en egen minibank i stua. Boligprisene i USA stuper nå, noe som fort bringer mange låntakere i den situasjonen at de sitter med gjeld et stykke over der pipa slutter og himmelen begynner. Bankene prøver å dekke dette inn gjennom ytterligere sikkerhet, ”collateral”. SUV’er faller nå 50 % i pris årlig, med andre ord det som for et år siden kunne synes som god tilleggssikkerhet, er nå nærmest verdiløst. Bankene kjøper nå over 90 % av boligene som blir tvangssolgte. Så selv om boligsalget i USA tilsynelatende er lite svekket, så vokser lagerbeholdningen raskere av usolgte boliger som er i bankenes besittelse. Dette vil forsterke den nedadgående trenden i boligprisene i USA.

Noen analytikere spår at boligprisene i USA vil falle fra 60 % til 80 % av toppverdien i 2006.

Baktanken med å skrive litt om amerikanske økonomiske forhold er å vise at det kan være økonomiske krefter i sving som kan komme til ytterligere å redusere det amerikanske forbruket, også oljeforbruket.

Under resesjonen på slutten av 70 og begynnelsen av 80 tallet falt det amerikanske oljeforbruket med knappe 20 %, eller vel 3,5 Mb/d over en 5 års periode da den amerikanske økonomien gikk inn i en dyp og langvarig resesjon.

Figuren ovenfor viser utviklingen i det amerikanske oljeforbruket for perioden 1965 - 2006 (den venstre y-aksen som ikke er nullskalert) mot utviklingen i den inflasjonsjusterte oljeprisen (i US$2006) i samme periode (den høyre y-aksen).
I fra 1979 til 1980 falt det amerikanske oljeforbruket med 7,5 % etter at oljeprisen hadde lagt på seg rundt US$40/fat (2006 verdier). Situasjonen med oljeprisen nå har mange likhetstrekk med situasjonen for snart 30 år siden.

Historien har som kjent en ubehagelig evne til å gjenta seg, og er det dette vi nå er vitne til?

Mange tegner et langt dystrere bilde av den resesjonen som nå begynner å ta grep (stadig flere trekker paralleller til 1930 årene), og det bør derfor ikke komme som en overraskelse om at det amerikanske oljeforbruket igjen krymper betydelig og også denne gangen drar med seg oljeforbruket i andre økonomier. Etterspørselen etter olje kan i årene fremover komme til å falle merkbart og dra med seg prisen på denne ferden. Mange venter nok at OPEC vil prøve å dempe prisfallet gjennom å stenge inne produksjonskapasitet (dvs. lagre olje for fremtiden) for dermed å forsøke å etablere et prisgulv for olje slik de forsøkte tidlig på åttitallet.


I en dyp og langvarig global resesjon kan forbruket/etterspørselen falle raskere enn den fysiske oljeforsyningen og dermed skape en periode med tilbudsoverskudd og nedadgående prispress.

Dersom toppen for den volumetriske forsyningen av all energi i væskeform har vært, er eller er nær så kommer denne resesjonen og det ventede omfanget på et svært ugunstig tidspunkt også med tanke på å rette oppmerksomheten mot de fundamentale forholdene i den globale oljeforsyningen. Et merkbart fall i oljeprisen fremover vil for en periode redusere leting og utvikling av alternativer og samtidig bringe frem i tid nedstengning av produksjon som raskere blir ulønnsom. Dette vil gjøre at perioden med et potensielt tilbudsoverskudd av olje blir kortvarig (kanskje 3 - 5 år), og at en fremtidig gjenstart av økonomiene blir vanskeliggjorte på grunn av………for lav oljeforsyning.

Det er med bakgrunn i slike utsikter at jeg ville foretrekke å oppleve at oljeprisen forblir høy, og endog fortsetter en moderat vekst.

Uansett hvordan en ser det, er det mye som tyder på at vi nå lever i stadig mer interessante tider.

UKENS SITAT


“America, the land where people can no longer afford to pay for the gas they need to drive to the jobs they work to pay for the homes they can no longer afford.”
Ilargi – The Automatic Earth

KILDER:
[1] NYMEX
[2] BP STATISTICAL REVIEW 2007

2008 © RUNE LIKVERN

2 kommentarer:

elgisolnedgang sa...

I’m not sure what to call the peak we have now reached. Maybe it should be called “Peak Practical Production.” Or “De Facto Peak Oil.” Or just, “Th..Th..That’s All, Folks.”

Resten av denne interessante artikkelen, som vert endå meir interessant på bakgrunn av det du skriv i innlegget ditt, finn du her:

http://www.energyinvestmentstrategies.com/2008/05/27/terminology-is-failing-oil-analysts/

Tomtønna sa...

Har USA problem, altså? Eg har høyrt nokre få drypp om det i truverdige "main-stream-media", men heldigvis er dette berre tull.

Vi må jo feste lit til ekspertane!

Og her er meir visdom!

"Copenhagen Consensus"... Fri og bevare meg...

Legg inn en kommentar