5. feb. 2008

TRENDER I OLJE OG GASSFORSYNINGEN FOR OECD EUROPA MOT 2020


I diskusjonene om toppen i oljeutvinningen, ”Peak Oil”, er det ofte elementer som gis liten oppmerksomhet i debatten og som kan hjelpe til å bedre forståelsen av utviklingen i de fundamentale forholdene som kan forklare olje og naturgassprisene sine gjenstridige evne til å fortsette nordover. Denne gangen skal jeg gjøre et forsøk på å gå litt dypere i dataene og prognosene som kan forklare hvorfor olje og naturgassprisene vil forbli høye og fortsette sin vekst og noen av de fundamentale forholdene som vil bidra til dette.

I en periode har det vært langt mellom innleggene mine, men fremover planlegger jeg å komme med 2 - 4 innlegg i måneden her på ”Kveldssong………” der jeg fortsetter å følge utviklingen i global, regional og nasjonal energiforsyning, som vanlig basert på harde data fra institusjonelle og autoritative kilder.

OECD Europa og Nord Amerika forbruker nå omtrent 50 % av den globale oljeproduksjonen og hadde i 2006 rundt 23 % av den globale oljeutvinningen. Disse landenes utfordringer fremover ligger i fallende egen utvinning (illustrert med figurene i innlegget) samtidig med forventninger om total vekst i forbruket, noe som er oppskriften på en intensivert budkrig fra også disse landene for å sikre leveranser fra mer fjerntliggende områder.

OECD EUROPA OG OLJE

Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeutvinningen og netto importen for OECD Europa for perioden 1965 til 2006 og prognoser mot 2020. Oljeutvinningen i OECD Europa faller nå bratt og ventes å fortsette med det. Figuren viser også ventet vekst i netto importen relativt 2006 nivået for OECD Europa mot 2020. EIA IEO 2007 venter ingen økning i oljeforbruket for OECD Europa mot 2020.

For prognosen for OECD Europa er det lagt til grunn en fallrate på 8 % fra 2006 til 2007, og deretter en årlig gjennomsnittlig fallrate på 10 %. Dette med bakgrunn i observasjoner for fallraten fra flere felt med gode data. Det er observert at den årlige relative fallraten akselererer mot et observert gjennomsnittlig maksimum på 13 - 15 % (og høyere) for så å reduseres. Med andre ord så følger den årlige relative fallraten over tid noe som likner en ”badekarskurve”. Dette gir nå grunn til å tro at en gjennomsnittlig årlig fallrate på 10 % kan være noe konservativ.


Mer om fallrater i de ferskeste presentasjonene fra Matt Simmons.

Russland er en stor og viktig eksportør av olje til OECD Europa, og data fra EIA viser at veksten i oljeutvinningen i Russland de siste månedene er kraftig redusert og i ferd med å flate ut som vist i denne figuren (fra et tidligere innlegg), dette skjer samtidig med at russiske myndigheter varsler redusert oljeeksport til våren. Det er med andre ord lite som tyder på at OECD Europa i fremtiden kan vente vekst i oljeleveransene fra Russland.

NORD AMERIKA OG OLJE

Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeutvinningen og netto importen for Nord Amerika (Canada, Mexico og USA, som også er OECD medlemmer) for perioden 1965 til 2006. Oljeutvinningen i Nord Amerika faller nå med rundt 2 % og ventes å fortsette med det. Figuren viser også ventet vekst i netto importen for Nord Amerika relativt 2006 mot 2020.


Figuren overfor viser utviklingen i oljeutvinningen for Mexico basert på de ferskeste dataene fra Pemex og Cantarell fortsetter med et fall som beskrevet i et ”worst case scenario” fra Pemex, og feltet ventes nå å tape en utvinningskapasitet på ytterligere rundt 200 000 fat/dag gjennom 2008.
Oljeutvinningen i Mexico faller nå med en årlig rate på rundt 5 %.

For Nord Amerika kan noe av det voksende gapet i oljeimporten bli dekt gjennom økt import fra Sør og Sentral Amerika, selv om veksten i netto eksporten fra denne regionen har vært svak gjennom flere år.

Afrika (både Nord og Vest) vil fortsatt kunne vise vekst i eksportpotensialet i årene fremover. Dette er samtidig det kontinentet der verdens nest største oljekonsument, Kina, har fått godt fotfeste gjennom sine statlige oljeselskaper.

Mot 2010 viser denne analysen en total vekst i nettoimporten for disse OECD landene på 3,5 - 4,0 Mb/d relativt 2006.

Mot 2015 viser prognosene en vekst i netto importen på rundt 4,5 Mb/d for Nord Amerika og rundt 3,0 Mb/d for OECD Europa, totalt over 7 Mb/d for disse OECD landene relativt 2006. Med andre ord skal disse landene finne ny forsyning som tilsvarer mer enn hele Nordsjøen på topp i 2000 frem mot 2015.

Det tok vel 30 år å utvikle Nordsjøen frem til sin toppkapasitet på rundt 6,4 Mb/d i 2000, og nå er det rundt 7 år til 2015.

Ytterligere en måte å beskrive dette på er at netto eksporten fra andre eksportører må vokse med minst 7 Mb/d til i 2015 for å dekke ventet forbruk for OECD landene omfattet i denne analysen.

Sist OPEC økte utvinningen med 7 Mb/d eller mer var gjennom slutten av åttitallet, og dette var mye nedstengt produksjon som ble brakt inn etter hvert som markedet ville ha mer olje og prisutviklingen var blitt mer positiv.

Vil OPEC kunne øke utvinningen med minst 7 Mb/d mot 2015?

Beslutningen på det sist avholdte OPEC møtet om å holde produksjonskvotene uendret gir liten støtte for å tro at disse landene vil forsere investeringer i å utvide utvinningskapasiteten for å kunne dekke det etter hvert voksende behovet i oljeimporten for OECD Europa og Nord Amerika som er beskrevet her. I et slikt perspektiv blir det interessant å følge med på hvordan OECD Europa og Nord Amerika i voksende intern konkurranse vil sikre sin oljeforsyning.

Her er det bare sett på endringer i forsyningsbildet for OECD Europa og Nord Amerika, og for å gjøre bildet komplett vil det også måtte tas hensyn til ventet forbruksvekst i andre økonomier, ikke minst de indiske og kinesiske.

Erkjennelsen av den strategiske naturen til olje og naturgass vil nok forsterke fokus fra de store importørene på å opprettholde adgangen til disse ressursene, selv om verdensøkonomien for en periode skulle bli gjenstand for svakere vekst eller endog resesjon.

For seriøse energiplanleggere er 2015 nå ekvivalent med…………i morgen.

Sjefen for oljeselskapet Shell frykter nå for oljemangel om 5 år.

Adgang til strategiske ressurser vil fortsatt i voksende grad bli et nasjonalt anliggende og dermed styrke de selskapene som har sterke innslag av nasjonalt eierskap hos importland som nå i voksende grad er politisk aktive overfor energieksportører. (Ref de nasjonale kinesiske oljeselskapene.)

OECD EUROPA OG NATURGASS
Figuren overfor viser historisk utvikling i naturgassutvinningen for OECD Europa og netto import fra 1970 til 2006. Videre er det vist en prognose for utvinningen i OECD Europa og veksten i netto importen mot 2020 relativt nivået i 2006 basert på prognosen i referanse bildet fra EIA IEO 2007. Den sekundære toppen i forsyningen innen OECD Europa i 2008 skyldes i hovedsak Ormen Lange og Snøhvit.

Figuren illustrerer, og gitt BAU (Business As Usual; med vekst i forbruket som prognosen fra EIA legger til grunn), at forsyningen av naturgass til OECD Europa kan bli merkbart strammere allerede i perioden 2009 - 2011. Sammenliknet med andre analyser tegner denne analysen et dystrere bilde av forsyningssituasjonen for naturgass for OECD Europa. Som kjent er det ikke mulig å la naturgassforbruket være høyere enn forsyningen. I de delene av det europeiske gassmarkedet som er liberalisert vil dette resultere i merkbart høyere og mer volatile gasspriser.

Figuren illustrerer at kun 6 - 7 år frem i tid, i 2015, er det nå identifisert et potensielt forsyningsgap tilsvarende Norges totale leveranser på topp, med andre ord rundt 120 milliarder kubikkmeter årlig for OECD Europa.

Noe av gapet vil fylles med økte leveranser fra Nord Afrika (Algerie og Libya), LNG (Liquefied Natural Gas) og muligens økte leveranser fra Russland. Det blir her skrevet muligens ettersom russiske naturgassleveranser er vanskelig å få god oversikt over da blant annet Gazprom (som har monopol på eksport av gass fra Russland) også kjøper inn gass fra flere av de sentralasiatiske republikkene (blant annet Turkmenistan) og noen av disse landene er i ferd med å inngå leveranseavtaler med blant annet……..Kina.

Videre viser offisielle kilder fortsatt vekst i den russiske naturgassutvinningen, uten tilsvarende eksportøkninger, med andre ord synes nå den økte russiske naturgassutvinningen i hovedsak å gå til økt innenlandsk konsum.

En prognose fra tyske E.On viser et forsyningsgap på rundt 10 % av ventet forbruk i 2015 for Europa.

Norge (som er OECD medlem) er nå, etter Russland, OECD Europas største leverandør av naturgass. Det voksende importbehovet vil nok få de store importlandene i Norges nærområde i den nære fremtid til å intensivere sine anmodninger overfor Norge om å øke leveransekapasiteten, noe som blant annet ble tydeliggjort under stasminister Stoltenbergs besøk hos forbundskansler Merkel i desember 2006. Under dette besøket viste statsministeren til at utvikling av leveransekapasiteten fra norsk sokkel ble håndtert av de kommersielle aktørene (dvs lisenseierne).Den norske politikken med hensyn til videre utvikling av Norges naturgassreserver ble fastholdt i blant annet dette intervjuet NORWEGIAN GAS WILL GO TO HIGHEST BIDDER.
(Jeg fikk kun avspilt intervjuet på RealPlayer, som kan lastes gratis ned her.)

I intervjuet med David Strahan (”The Last Oil Shock”) forteller statssekretæren i det norske Olje og Energidepartementet at fremtidige leveranser fra norske naturgassreserver vil tilfalle kjøperne som byr høyest.
Dette er et godt kommersielt prinsipp for strategiske ressurser.

Videre utvikling av naturgassreservene vil altså være basert på rene kommersielle hensyn (ren budkrig), og noen har muligens funnet at verdien av den norske gassporteføljen blir høyere ved å tappe reservene over en lengre periode.

Hva hendte med nåverdimetoden?...........”Tok dokk ’an”?

”Blårussens” råkjør mot ressurser av strategisk natur synes å ha kommet til et veiskille, noe Putin synes å ha skjønt………….for lenge siden.

Hvordan skal forsyningsgapet for OECD Europa fullt ut kunne fylles, om overhodet mulig? Og hva er alternativene?

Substitusjon av noe naturgass innen elektrisitetsproduksjonen med kull og kjernekraft kan være et alternativ for OECD Europa. Her kan det synes som at lovgiverne i mange land har skapt en vanskelig situasjon for disse alternativene, da noen land (Tyskland blant annet) har økt naturgassforbruket for å redusere kullforbruket (utslippshensyn) og vedtatt nedbygging av kjernekraft og stenging av kullgruver. Videre vil det ta tid fra beslutninger om alternativer er fattet til disse er operative, typisk 5 til 10 år, avhengige av konsept.

I et fremtidig innlegg kan det være at jeg presenterer en detaljert analyse på utviklingen i det europeiske naturgassmarkedet mot 2010. Etter mitt syn ligger mye av nøkkelen til å kunne forstå det europeiske forsyningsbildet i å følge utviklingen i naturgassforsyningen til Storbritannia, som i løpet av kort tid gikk fra å være netto eksportør av naturgass til det kontinentale Europa til å bli helårs nettoimportør i 2007.

OPPSUMMERING

Dette innlegget viser at OECD Europa er i eller i ferd med å komme til et historisk veiskille når det gjelder forsyningen av olje og naturgass. OECD Europa synes å være i, eller snart på full fart inn i en flersidig energiklemme med voksende intern konkurranse om energiforsyning mellom medlemmene, samtidig med at noen av bakdørene (kull og kjernekraft) nærmest ble spikret igjen for få år tilbake. Analysen viser at det kan bli utfordrende å få til substitusjon mellom olje og naturgass ettersom forsyningssituasjonen for begge disse energikildene gradvis blir strammere.

Mange av landene i OECD Europa er også medlemmer i EU, og så langt synes EU å ha store utfordringer i å opptre enhetlig i energispørsmål.

Figurene i innlegget kan også tjene til å illustrere hvorfor det er viktig med forventningsrette prognoser for olje og naturgassutvinningen. Forventningsrette prognoser vil bedre presisjonsnivået for de langtrekkende beslutningene hos energiimportører og eksportører.

Det er bilder som vist i dette innlegget som raskt vil avdekke markedets (manglende) evne til å løse fremtidig forsyning av ikke fornybare strategiske ressurser. I voksende grad synes nå også energileverandører å gjøre oppmerksom på de reelle forholdene omkring fremtidig energiforsyning. (Med andre ord fremtidig forsyning vil i voksende grad kreve politisk engasjement.)

OECD Europas energiutfordringer vil nok om kort tid få diskusjonene og forhandlingene om målsetningene om reduksjoner i klimagassutslippene til å bli fullstendig overskygget av diskusjoner og ikke minst krav om politiske handlinger for å sikre olje og naturgassforsyningen.

Den nye europeiske olje og naturgassvirkeligheten synes nå å kunne bli merkbar fra rundt 2010…………ta og gi litt i hver retning.

I et sånt perspektiv vil det bli interessant å følge med om politikerne i noen av de store europeiske importlandene av hensyn til egen total forsyning og diversifisering massivt vil komme til å utfordre den nåværende norske politikken om i hovedsak å la rene kommersielle (pris) hensyn styre nedtappingen av de gjenværende naturgassreservene.

I en slik virkelighet kan bilder som i denne reportasjen av enkelte bli tillagt en helt ny betydning.

KILDER:

[1] BP Statistical Review of World Energy, June 2007

[2] DOE/EIA International Energy Outlook 2007, Tables A5 and A6. World Total Liquids and Natural Gas Consumption by Region, Reference Case, 1990-2030

[3] EIA, This Week in Petroleum
[4] EIA, INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, January 2008

[5] UK BERR, Table 4.2 Natural Gas Production and Supply, February 2008
[6] Pemex, månedlige utvinningsdata, januar 2008

2008 © RUNE LIKVERN

7 kommentarer:

yahoo sa...

Vær hilset Rune, og takk igjen for nok et realistisk og tankevekkende syn på tilværelsen. Man må faktisk over til Kveldssong ... eller theoildrum for å få en fornemmelse av realisme nåtildags.
Disse "energi-skvis-greiene" er temmelig besnærende når man får en "oppfattelse og egenforståelse" av hva som faktisk er/kan være på gang.

Dette er i utgangspunktet ingen kommentar til ditt innlegg - da jeg alltid (såogsi) er unison med dine skriverier - jeg utnytter her "Kvedssong..." i eget erverv ... hehe

"FORNYBARE LØSNINGER og EROEI lapskausen... noen tanker .. "

men først ... etterhvert som man leser og utvider sin horisont rundt temaet energi , og da splittet mellom Konvensjonelle (stortsett) fossile kilder OG de nyere metodene såkalte Fornybare/Alternative metoder - så er det noe som slår meg ganske kraftig og det er :

KONVENSJONELL ENERGI => "ENERGI on demand - 24/7/365 - punktum" - Enkel og kjent teknologi -liten forandring på 100 år - dog med noen effektivitets-forbedringer her og der.

Fossil leverer 85-90 % av verdens teknisk utnyttede energi. Framdeles tilgjengelig i "uhorvelige" mengder, det er bare å samle sammen disse "ferdige-og-tilrettelagte-og-sist-men-ikke-minst-ikkefornybare energivolumene" som befinner seg i/på geologiske (etterhvert) kjente lokasjoner - litt videreforedlig og deretter klare til bruk . Energivolumene består av kull,olje,nat.gass (samt super-stoffet uran) , disse massene/volumene brennes av i dertil egnede kamre ... noe går rundt - og vips elektrisitet eller framdrift - "hurra, gi meg litt mer av det derre... ja til forkrummede felger"
altså-
-fossile (svinnende energiformer) driver den teknologiske verden vi kjenner (og som DE andre :-) ... ikke vil fri oss fra)
-det er oppfattet av de fleste at disse substansene er svinnende , MEN "ikke i vår tid " lyder vel refrenget... (synges på en koselig måte)

"NOEN RABIATE OG AKUTTE TANKER RUNDT ENERGIFORSYNINGEN OM 50-100år .... med en gradvis opptrapping fra og med idag - transisjonstid"

altså FORNYBAR / ALTERNATIV ENERGI (dvs framtidens energi) => "denne ENERGI er ikke-så-veldig-24/7/365, snarere tvert imot ". Svært krevende (vanskelige) og intrikate produksjonsmetoder - som har en rekke negative effekter og virkninger på vår 24/7/365-tankegang.... "idiot-løsningene" er jo vær, døgn og sesongavhengige ... hva svarte ??!! ... Vel det "svarte" er enkelt og greit at : Det finnes IKKE andre metoder lenger ! ......

ENTEN må vi utnytte energien i atmo-bio-sfæren "ON-THE-FLY" (når den er der) i form av
- fosse/elve-vannskraft (meget suksessrikt,men trolig snart maxed-out, få vekst muligheter) , fluids in motion,UTNYTTES kontrollerbart 24/7/365, gitt fyllingsgrad.
- vindmøller, havmøller (tidevann-strømninger). -fluids in motion, UTNYTTES når tilgjengelig ....
- direkte solinnstråling via dertil egnede løsninger - UTNYTTES når tilgjengelig PÅ DAGTID ca 6 timer effektivt, kl 9-15, gitt skyforhold/årstid, lattitude, osv
.... ELLER VI MÅ LA VÆRE....

I TILLEGG kan vi utnytte den evige sykliske vekstsesongen - med årlig "planleggbar" bio-energi , med mulighet for lagring.
-dette omfatter tilvekster på åker og i skog (merk :dette er neglisjerbare masse-volumer i forhold til dagens frotserier av fossile)
.... ELLER VI MÅ LA VÆRE....

Raps-eksempelet følger -

Raps-frø pr. 1 m2 åker/år gir ca 0,11 liter biodiesel (1,1 dl) => 1100liter eller 1000 kg/ hektar ... (ifølge http://en.wikipedia.org/wiki/Biodiesel , se den greie tabellen benevnet "Yields of common crops", her framgår også elendigheten Corn , grøss og gru)
Cellulose tilvekst pr hektar(100m x 100m) norsk skog er ca 1 m3 => 700 kg / hektar ... dette er 700 kg med trevirke som må høstes, kjemikaliseres og "brygges" for å skape metanol/ethanol (1m3/hektar er ifølge norske skogs statistikk)

Raps oljen er relativ ferdig til bruk (etter pressing) , SÅ dersom man grabber kalkulatoren og regner ut (!) kun for morro-skyld (!) en "framtidig" sammenlikning mellom Norges ÅRLIGE oljeforbruk anno 2007 mot et framtidig "RAPS-drevet Norge" - kun VOLUM mot VOLUM - så får man følgende (hold deg fast i noe)

Norge 2007 oljeforbruk : 250 000 fat/dag X 365 = 91250000 fat/år , metrisk 91250000 fat / 7 = 13 millioner m3 eller ca 13 000 000 000 kg. (jeg bruker her 7 fat pr m3-, og 250 000 fat/dag etter husken)

Norge framtidige "rapsbehov" via reverse engeneering , 13 000 000 000 kg / 1000kg = 13 000 000 hektar = 130 000 kvadrat kilometer

Fastlands Norge er 323 802 kvadrat kilometer, noe som tilsier at vi må dyrke 40% av dette arealet for å kunne ture videre som om intet hadde skjedd. Blås dette tallet opp for verden og du ser paranoiaen i dette : Vi må dyrke HELE AFRIKA OG HELE NORD AMERIKA på AREAL-nivå - for å matche verdens olje-frotseri, kun på VOLUM-nivå.
Foreløpig har vi kun "mentalt" kulitvert dette arealet , langt mindre har vi faktisk sådd eller innhøstet noe, ei heller videreforedlet denne imaginære massen i de virtuelle rafineriene som supplerer de vanskelig forestillbare raps-stasjonene, som igjen server de tenkte - men akk takkogpris ikke-eksisterende kundene med sine draum-biler.....


Til saken : EROEI, varsku her (!)
Jeg GIDDER IKKE å entre forklaringene av EROEI her på Kveldssong .... da disse vel er greit forstått av de fleste her.
Men, det jeg undres over med hensyn til nettopp EROEI for biofuel og framtidens løsninger benevnet herover er :

KAN DET GJØRES SERIØSE EROEI-ANALYSER I DET HELE TATT, SÅ LENGE FOSSILE ENERGIKILDER ER DEL AV DEN VIRKELIGE VERDEN ?

Og isåfall hvem , dvs hvilken instans i et kapitalistisk samfunn (fex i Norge) kan tenkes å gripe til fornuften her .... eller er vi prisgitt at "naturen må gå sin gang" på dette feltet?
Min egen konklusjon på raps-eksempelet over for energi, er GLEM DET, raps benyttes til matlaging, eventuelt dyrefor.

Jeg tar det for gitt at mye av "bio-scamen" vil være forstått om noen få år, og "dealt with accordingly", men inntil dess vil vi ha tapt de samme årene mht planlegging av føljetongen "what next?" - Det er jo åpenbart at privatbilismen - dvs den private forbrenningsmotor - vil kapitulere på et gitt tidspunkt, men hvem skal si det til oss og når.... ? Kongen, presten eller er det igjen klokkeren som kommer til å fremme denne dumme umulige tanke?

Hvilket politisk parti kan tenkes å ta fatt i virkeligheten og presentere denne på forståelig norsk (!) og hvem kommer halsende etter ?



Akk - beklager sammensuriumet - det måtte bare ut ... "det har jo noe med Morgensongen... å gjøre" ikke sant. Det ble mye ser jeg på forhåndsvisningen - håper det ikke oppfattes som spam

p.g.sætre sa...

Strategirapporten frå ”Energi21” vart overlevert olje- og energiministeren tysdag 5. Februar.
I innleiinga til delrapporten fråi nnsatsgruppa ”energibruk” heiter det:

Den samlede energibruken i Norge er på 220 TWh. Forbruket økte fram til
slutten av 90-tallet, men har flatet ut de siste årene. Forbruket av elektrisitet har
økt, mens forbruket av olje har avtatt de siste 30 årene. Potensialet for
energieffektivisering er svært stort, innsatsgruppen konkluderer med at det kan
frigjøres minimum 20 til 25 TWh innen 2020.


Når ein held dette opp mot innhaldet i dette innlegget til Rune Likvern, kan ein undre seg over ordlyden ” innsatsgruppen konkluderer med at det kan frigjøres minimum 20 til 25 TWh innen 2020”. Er det grunn til å tru at vi i 2020 faktisk vil ha 20-25 TWh til overs ?

Når det synest å vere så sterke motførestellingar mot å kalle ein spade ein spade når ein talar om framtidig energiforsyneing,, kan dette skuldast frykt for å verte stempla som dommedagsprofet og dermed ekskludert i kampen om statlege støttemidlar?

Rune Likvern sa...

Hallo Yahoo,

Er du i ferd med å bli en del av Microsoft, eller har du hentet kallenavnet fra ”Gullivers reiser” (originalen på engelsk) av Jonathan Swift? som forresten er en god bok og derfor anbefales

Takk for EROEI bidrag, jo fortere flere skjønner galskapen med agrodrivstoff dess bedre.

Apropos beregninger, det synes å være en gryende aksept for at det går med i gjennomsnitt omtrent 5 energienheter med ekstern energi for hver energienhet som ender opp på matbordet vårt.

Derfor satte jeg meg ned gjorde et forsøk på et estimat på hvor mye av den gjennomsnittlige daglige globale oljeproduksjonen som går med i den globale matforsyningen.

Dersom en legger til grunn at et gjennomsnitts menneske trenger rundt 2 000 Kcal/dag eller rundt 10 000 kJ/dag = 10 MJ/d så skulle dette innebære innsats på rundt 50 MJ/d fra andre energikilder, der olje spiller hovedrollen.

Moderne mekanisert jordbruk handler i hovedsak om å flytte matvarene fra produsent til forbruker, potetene settes med traktor, høstes med traktor som også sprer kunstgjødsel som har ankommet bonden med bil, potetene transporteres til distribusjonssentraler etter høsting med lastebil, videre til butikkene med lastebil og til slutt etter en liten biltur der forbrukeren har hentet potetene på nærbutikken eller ”supern” i kjøleskapet i heimen.
På distribusjonssentraler blir potetene gjerne oppbevart kjølig (elektrisitet), pakkes automatisk på samlebånd (elektrisitet). Sånn kunne en gått detaljert gjennom alle jordbruksproduktene.

1 liter med olje har i snitt 36 MJ med energi.

Forutsetter en så videre at 50 % av disse 50 MJ/d med eksternt energiforbruk i matkjeden, med andre ord rundt 25 MJ/d for den enkeltes gjennomsnittlige matbehov, kommer fra transport, så utgjør transportbidraget i gjennomsnitt rundt 0,70 liter (olje)/person/dag. (Dette bør være korrigert for termiske virkningsgrader i motorene,…. etter hvert bør det også bli klarere hvorfor).

10 %, dvs rundt 5 MJ/d er mineralgjødsel, ugress og insektsmidler basert på olje (eller naturgass), noe som gir et bidrag på rundt 0,14 liter (olje)/person/dag

Dette gir et totalt bidrag fra oljen på rundt 0,84 l (olje)/person/dag i globalt gjennomsnitt.

(1 liter olje har nå en pris på rundt 3 (norske) kroner.)

De resterende 40 %, eller 20 MJ/person/dag, eller rundt 0,23 kW døgnet rundt eller totalt knappe 6 Kwh/døgn kommer fra andre energikilder (propan f. eks til tørking av korn, elektrisitet (fra kull, uran, vann eller vind) til maling ved møller, vanning, hos bakeren, kjøleskapet i heimen etc.)

Rundt 0,8 liter (olje)/person/dag i gjennomsnitt og på global basis er her estimert brukes i matsektoren.

1 fat olje = 159 liter olje

Verdens befolkning er nå rundt 6,7 milliarder mennesker.

Med andre ord blir da det gjennomsnittlige daglige oljeforbruket i den globale matvaresektoren rundt;

0,8/159 * 6.7 +E09 fat/dag ~ 33 - 34 Mb/d (Mb/d; Millioner fat pr dag)!!!!!

og verden produserer nå rundt 85 Mb/d.

(dersom andelen for transportsektoren ikke var justert for termisk virkningsgrad, ville beregningen vist at innsatsen av olje i matvaresektoren totalt var høyere enn nåværende utvinning)

Dersom det er noen av leserne som kan bekrefte størrelsesorden så ville det være prisverdig (selv har jeg ingen erfaring fra jordbruket).

Dersom anslaget ovenfor er i nærheten av virkeligheten, blir det lettere å forstå hvorfor ”Peak Oil aware” personer snakker om å produsere matvarene nærmere der de forbrukes. Videre (og fortsatt om det presenterte estimatet er i nærheten av virkeligheten) så skulle oljeinnsatsen i matvarekjeden og ”Peak Oil” kunne være (mildt sagt) en vekker for samvittighetsfulle og ansvarlige politikere. Dette kan også lettere forklare økningene i matvareprisene som en konsekvens av oljeprisøkningene.

(Jeg fikk med meg en eller annen analytiker som på NRK (Dagsrevyen?) prøvde å forklare økningene i matvareprisene med noe sånt som ”….at de den siste tiden hadde registret en voksende trend i matprisene”.

Ettersom olje er slik en viktig innsatsfaktor i matvareproduksjonen burde vel folke få vite de reelle sammenhengene.

PGS, takk for informasjonen om ”Energi21”. Jeg har lastet den ned for senere grundigere gjennomgnag, men en rask ”browsing” indikerte at rapporten inneholder mye ”tomt preik”.

Jer er (enda) ikke sikker på hva som menes med å frigjøre rundt 20 - 25 TWh på årlig basis.

Kan det være at gjennom prisrasjonering skal det frigjøres kapasitet for eksport?

20-25 TWh i frigjort energi må jo være en alvorlig utfordring for de fornybare.

………………….
ASPO USA utfordrer nå CERA sin utvinningsprognose.

(jeg skjønner bare ikke hvorfor ASPO USA har satt veddemålet så lavt som US$ 100 000, ……men det kan være at det øker sannsynligheten for at CERA dermed tar det.)

Anonym sa...

Nei, det blir vel Amish samfunnene som overlever.

mvh Isotopen

yahoo sa...

Goddag Rune, jeg er ikke tilsalgs :-) og har intet hørt direkte fra Microsoft ennå, men jeg har observert at de driver å legger inn bud på meg...
... ser forøvrig at jeg antakelig har Yahoo etter the Brutes av Swift, dog uvitende om opphavet inntil nå . Har levd med ideen at en Yahoo er/betyr noe sånn som rude & crude, uten at jeg i det daglige tar denne helt ut (forhåpentlig)

Jeg likte forsøket ditt på inverse engineering mht fossile kalorier vs endelige mat-bundne kalorier, og svaret ligger jo der en plass ! Vi er jo enige (du og jeg og de få andre invidde) at den fossile magi er den usynlige trollmannen i global matforsyning og dertilhørende transport. Du opererte "bare" med 5:1 , mens det mange plasser hevdes at forholdstallet er 10 enheter ekstern/fossil energi pr 1 trøtt matkalori .....


Det jeg har lest via flere artikkler og kilder, bla FAO, er at industrielt jordbruk (den grønne revolusjon) genererer et 4 ganger høyere sluttprodukt på åkeren , ENN om man hadde drevet gammeldags vekselbruk .... med et brakk-år hvert syvende...

Altså dersom bonden bruker 1$-enhet på følgende produkter :

gjødsel-, insekts-, ugress-, pest- , bakterie, soppmiddler .......... i tillegg : til konserveringsmidler og andre akselleratorer ..... kjøling, tørking , tørrlagring ... etc

SÅ kan bonden regne med å høste en 4 ganger så stor avling ( dette blir uttrykt 4$-enheter i mersalg/volum). Den "dealen" prøver alle bønder å møte må forstå.

Forenklet sagt ; betal for 1 ta 4 ....

Sånn allment(?) kjent stammer gjødsels-bestanddelen i dette regnestykket fra NAT.GASS, mens alle de andre (?) stammer fra raffinerte og kjemikaliserte deler av RÅ-OLJE, så da så ...

Jeg vil gjette på at disse FAKTA-omstendighetene ved det moderne jordbruk er det som er lettest å få øye på mht disse 1:5 .... alternativt 1:10 forholdstallene , dvs 1 mat kalori KREVER 10 fossile , eller deromkring. Jeg tror (utfra min lesning) at tallet er nærmere 1:10. På toppen av de herover omtalte "på-åkeren-fossile" virkemidlene, så kommer "galningenene" transport, lager, butikk .... osv.....

Jeg kan tillegge en skremmende opplysning her (jfr etter husk fra div artikkler) :

Altså -

- med såkalt industrielt moderne jordbruk så vil kun drøye 30 % bli suksessfullt "spist og fordøyd" ........... Av 100% forsøkt plantet åker vil (selv med mod. metoder) 40% bli ødelagt på åkeren globalt (pestesidene feiler stadig vekk samt feilende klimatiske forhold) .... 25% vil ødelegges/gå til spille etter innhøsting ( rotter, mus, mugg, osv til tross for middler) ... og endelig 2-3% forderver/ blir kastet i husholdninger og resturanter ....

- for "tradisjonelt økologisk globalt jordbruk " ... gitt de samme rammevilkårene som nevnt herover, vil kun ca 10% bli suksessfullt "spist og fordøyd" .... 90% går den veien høna sparker ..


Bon appetit - "et maten din gut"

Lykkelita sa...

Fantastisk blog! Målbare forståelige tall- som kan bidra til debatt.
Enn om å lage en blog om kveldssang for den europeiske vekstøkonomien?

liquidgasanalyzers sa...

Nice start guys...I went through the website and I found that you made decent point here. Keep up the topic that everyone can choose one of the best. Thanks.
regards
liquidgasanalyzers

Legg inn en kommentar