20. okt. 2008

EIA IPM OKTOBER 2008

Oktoberutgaven fra statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet (Department Of Energy, Energy Information Administration, International Petroleum Monthly; DOE/EIA/IPM) internasjonale petroleumsoversikt ble nylig publisert, inkluderer detaljerte data for den globale forsyningen av all energi i væskeform til og med juli 2008.

I månedens utgave var det gjort mindre revisjoner av dataene. Imidlertid forblir hovedbildet av verdens oljeproduksjon som beskrevet tidligere.
Inntil oljeprisen kollapset har det vært noe økning i den globale forsyningen av all energi i væskeform, hovedsakelig fra NGL og annen energi i væskeform.

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning av all energi i væskeform (i millioner fat per dag; Mb/d splittet på råolje/kondensat, NGL og annen energi i væskeform (AEV), som blant annet CTL, GTL, etanol, metanol, biodiesel etc.) slik dette ble rapportert av EIA i oktober 2008 for perioden januar 2001 til og med juli 2008.

I diagrammet er også tegnet inn et bevegelig gjennomsnitt for de siste 12 månedene for å glatte ut svingninger fra den ene måneden til den andre, og for å tydeliggjøre trenden i total global oljeforsyning.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

For alle praktiske formål har den globale oljeforsyningen nå vært flat gjennom fire år. I den ferskeste rapporten fra EIA viser dataene foreløpig en topp i total forsyning av all energi i væskeform i juli 2008.


Per juli 2008 er høyeste oppgitte utvinning (i millioner fat for dagen; Mb/d) for råolje, kondensat (R + K) og NGL eller kombinasjonen av disse (R + K + NGL) som oppgitt nedenfor;

  • (R + K) JUL 2008 (75,10 Mb/d)
  • (NGL) JUL 2008 (8,16 Mb/d)
  • (R + K + NGL) JUL 2008 (83,26 Mb/d)
  • ALL ENERGI I VÆSKEFORM JUL 2008 (87,10 Mb/d)

Forsyningen av (R + K) har vist en voksende trend gjennom de siste månedene, og det er enda for tidlig å konkludere om denne trenden vil vare ut 2008 og bortenfor. Veksten kommer hovedsakelig fra medlemslandene i OPEC



Figuren ovenfor viser den globale oljeforsyningen fra 1997 og hittil i 2008 (dvs for perioden jan. – jul. 2008).

De søylene det er viktig å holde et øye med er de grønne, da dette representerer råolje og kondensat (C + C) som inneholder lange karbonkjeder og representerer det viktigste bidraget til forsyningen av energi i væskeform. Hittil i 2008 har den globale forsyningen av C+C vært rundt 0,5 Mb/d høyere enn i 2005.

Gitt prisutviklingen på råolje inntil juli 2008 kan det være nærliggende å tro at prisstigningen har bidratt til å øke forsyningen av råolje. Faktorer som vil påvirke forsyningen resten av året;

  • Deler av produksjonen i Mexicogulfen er nedstengt etter orkanene Gustav og Ike.
  • En rekke spekulative posisjoner har blitt tvunget til å selge, blant annet på grunn av ”margin calls”. (Dette er mer fremtredene innenfor naturgass i USA.) Dette blir av mange fremholdt som forklaringen på hvorfor oljeprisen i noen dager har vært i contango.
  • Kredittkrisen reduserer nå global økonomisk aktivitet og er ventet å gi lavere etterspørsel etter olje.
  • Kredittkrisen gir noen energiselskaper problemer med å reise kapital for å realisere investeringer i ny kapasitet.

Oppsummert kan det nå ikke utelukkes at ved utgangen av 2008 vil det vise seg at 2005 blir stående som det året da C+C var på topp. Forventninger blant analytikere nå er at oljeprisen vil forbli lavere en periode og at OPEC vil forsøke å etablere et nytt prisgolv.

Lavere oljepris og kredittkrisen vil i kombinasjon utsette en del utbygginger, og i følge velinformerte kilder krever nå utbygginger i utvinningen fra tjæresanden i Canada en oljepris i området US$ 90 -100/fat.

Noen indikatorer på svekket oljeetterspørsel;

  • Fallende pris og forbruk
  • Lagerbygging og fallende pris

SAUDI ARABIA

Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinningen av råolje, kondensat og NGL (Natural Gas Liquids) for perioden januar 2001 til og med juli 2008 for Saudi Arabia.


MERK: y-aksen er ikke nullskalert.


RUSSLAND
Diagrammet ovenfor viser utviklingen i råolje, kondensat og NGL utvinningen for Russland fra januar 2001 til juli 2008 sammen med en glattet 12 måneders kurve.

Data for råolje og kondensat utvinningen i Russland viser nå at veksten har bremset opp og faller noe. Dette er i tråd med hva som har vært publisert fra offisielt russisk hold.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

OLJEPRISEN

Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeprisen gjennom året fra 2004 og frem til nå.

OPPSUMMERING

De ferskeste dataene fra EIA på all energi i væskeform, opprettholder fortsatt 2005 som kandidat for året med Peak Oil. Uttømming og fallrater tar ikke ferie, og selv om det globalt i en periode vil oppstå et tilbudsoverskudd, så begynner det nå å bli vanskelig å se at den globale oljeforsyningen en gang i fremtiden vil nå de samme høyder som i perioden 2005 - 2008.

KILDER:

[1] EIA, INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, Oktober 2008
[2] EIA, This Week In Petroleum

6. okt. 2008

OLJEUTVINNINGEN PÅ NORSK SOKKEL OG OD SINE PROGNOSER (REVISITED)

Høstens farge er og blir nok fortsatt rød, om ikke fra verdens motehus, så blodrød for mange finansinstitusjoner, børser og……”invistorer”. Med et sånt bakteppe får nok oppmerksomheten om utviklingen i global energiforsyning skarp konkurranse, likevel drister jeg meg her til en oppdatering om utviklingen i oljeutvinningen fra norsk sokkel.

Dette er i hovedsak en oppdatering av tidligere innlegg HER OG HER) fra snart to år siden som beskrev utviklingen i oljeutvinningen (råolje) fra norsk sokkel, som sammen med en analyse av norsk naturgassutvinning (ikke tidligere publisert) mot 2020 er i ferd med å bli oversatt for publisering som flere innlegg senere i høst på The Oil Drum Europe (TOD E) der jeg inntil videre er en av mange andre bidragsytere).

Dette innlegget får være en forsmak på noe av det jeg vil publisere senere i høst på TOD E, og jeg har nå i en lengre periode (noe siden nyttår) samtidig skrevet på et sted mellom 10 og 12 innlegg/analyser (inklusiv research, bygging/uttesting av simuleringsmodeller, simuleringer og omfattende diskusjoner av resultatene gjennom e-post, videokonferanser, møter etc.) og nå begynner alle disse analysene og innleggene å nærme seg ferdigstillelse.
Innleggene dekker temaer som;
  • Konkurransen mellom BRIC og G-7 landene (mulig dekopling)
  • Kina synes nå å konvertere sine kullforekomster gjennom industrielt forbruk/produksjon…….. til olje.
  • Storbritannia sin skiftende rolle fra betydelig naturgassleverandør til det kontinentale Europa til betydelig importør - konsekvenser for Storbritannia, det kontinentale Europa, Norge, Russland og LNG.
  • En mulig og nær forsyningskrise av naturgass til Storbritannia i kombinasjon med en noe kaldere enn normal vinter vil kunne bety den visse død for flere tusen (pensjonister og syke) og kan også lede til omfattende temporære uttak av leveranser til britisk industri og stille alvorlige spørsmål om alternativer til liberaliserte markeder for energiforsyning.Den britiske liberaliserte modellen er forsøkt solgt inn til EU og denne vinteren kan denne modellen bli satt på sin hittil alvorligste test……og feile stort.
  • Norske offisielle olje og gassprognoser eller ”Fairy-tales and Norwegian Governmental Oil and Gas Forecasts”.
  • En presentasjon av tysk energiforsyning og diversifiserings strategier.
  • Utvikling i energimixen (The Energycocktail)
  • Likheter og ulikheter mellom resesjonen på 80 tallet og nå
  • Samt flere andre innlegg som enda mangler titler, men dekker mange energirelaterte temaer.
Figuren ovenfor viser en prognose utarbeidet med Hubbert’s metode for norsk sokkel (sorte prikker forbundet med sort brutt-strek linje), historisk råoljeutvinning slik denne er rapportert av OD (gule sirkler forbundet med heltrukken sort linje), OD sin 5 års prognose fra vinteren 2006 (røde prikker forbundet med rød linje), OD sin 5 års prognose fra vinteren 2007 (blå prikker forbundet med blå linje), OD sin 5 års prognose fra vinteren 2008 (grønne prikker forbundet med grønn linje) og en 5-års prognose utviklet av meg basert på en ”bottom-up” analyse av hvert enkelt felt i og sanksjonert for utvinnging med OD sine reserve data ved utløpet av 2007.

Da denne enda var under utarbeidelse i sommer ble den blant annet postet i innlegget "Why oil costs over $140 per barrel:the failure of leadership


Figuren fikk kommentarer som;
  • “…….. - these parallel shifting forecasts look like sh*t to me.”
  • “I think we need to have a campaign on NPD forecasts”
  • “Time you did a hatchet job Rune on your fellow countrymen.”

I tidligere innlegg er det vist til at EIA og IEA traff bedre med sine prognoser og IEA introduserte en særnorsk korreksjonsfaktor for å bedre presisjonsnivået for de norske utvinningsprognosene for olje.

En representant fra Olje og Energidepartementet innrømte nylig at de nok hadde vært for optimistiske et par år tilbake.

Figuren ovenfor viser utviklingen i råoljeutvinningen fra norsk sokkel fra januar 2002 til juli 2008, og er splittet mellom felt som var i produksjon før 2002, og felt som har blitt satt i utvinning fra 2002.

For feltene som ble satt i utvinning før 2002 dokumenterer dataene fra OD at den kollektive utvinningen fra disse nå har en halveringstid på 6 - 7 år. For feltene (inklusiv reklassifiseringen av kondensat fra Kristin, Mikkel og Åsgard) som ble satt i utvinning fra 2002 har disse gjennom de to siste årene vært på et platå på rundt 0,6 Mb/d, og disse ventes i nær fremtid og kunne få en kollektiv fallrate som feltene satt i utvinning før 2002.
I figuren er det korrigert for reklassifiseringen av kondensat fra Kristin, Mikkel og Åsgard (Halten blend) fra oktober 2006 ved at disse er definert som ny oljeproduksjon ved beregningene av kurvene som viser utviklingen i den kollektive fallraten.

Figuren ovenfor viser utviklingen i råoljeutvinningen for feltene som er satt i utvinning fra 2002. Legg merke til at de ”eldste” av disse etter hvert har fått en betydelig fallrate.

For noen lisenser blir økt utvinning gjennom videreutvikling (eksempelvis ”infill drilling”) av OD rapportert i dataene for total utvinning for lisensen, med andre ord kreves det en viss ”guesstimering” for å beregne effekten fra slike tiltak.

Figuren viser den totale oljeutvinningen fra Gullfaks fra januar 1999 til juli 2008, der Rimfaks IOR og Skinfaks kom i utvinning fra januar 2007.

Effekter som beskrevet ovenfor vil skape et inntrykk av at fallraten er bremset, men over noe tid ventes det at den igjen vil øke ettersom slike effekter svekkes.

Det er observert for enkeltstående felt at den relative fallraten initielt akselererer for så å avta. Dette mønsteret ser så langt ut også å gjelde for den kollektive fallraten for feltene som ble satt i utvinning før 2002. Årsaken(e) til at den kollektive fallraten det siste året har avtatt er nå antatt i hovedsak å ha to årsaker. Den ene og antatt viktigste er utvikling av funn i eksisterende lisenser (som blant annet Rimfaks som rapporteres under Gullfaks og Oseberg Sør J og Vestflanken som rapporteres under Oseberg) , men det er også grunn til å tro at den sterke veksten i oljeprisen den siste tiden har bedret lønnsomheten for blant annet ellers marginale forekomster i eksisterende lisenser som nå dreneres gjennom blant annet ”infill drilling”.

Hvor mye av reduksjonen i fallraten skyldes prisveksten er usikkert, men i miljøet er det en oppfatning av at høyere pris motiverer til å kjøre reservoarene hardere. Om dette skjer så kommer det med en pris i bakkant med vekst i fallratene.

Figuren ovenfor viser utviklingen i den kollektive fallraten for feltene som ble satt i utvinning før 2002.

Oppbremsingen i den kollektive fallraten er antatt å ha sin bakgrunn i ulike tiltak for økt utvinning i noen lisenser, og en høyere oljepris. Nå ventes den kollektive fallraten over noe tid igjen å bevege seg mot 12 % årlig, noe som innebærer en halvering av oljeutvinningen over en 6 års periode.

En årlig kollektiv fallrate på 9 % er fortsatt høyt og vekker oppsikt i de fleste kretser.

Som figuren illustrerer blir den underliggende kollektive fallraten lite påvirket av veksten i oljeprisen og gir dermed ytterligere næring til utsagnet; ”depletion trumps technology”.

Verden kan få oppleve en periode med tilbudsoverskudd av olje selv om OPEC kan komme til å forsøke å kontrollere dette gjennom kvotekutt.

Den finansielle krisen kan bli langvarig, enkelte analyser peker mot 2011/2012 (og bortenfor) og en fallende oljepris kan senke aktivitetsnivået blant oljeselskapene slik at når økonomiene igjen legger seg i startgropen for ny vekst, kan oljetilbudet sette rammer for denne veksten. Med andre ord kan Peak Oil i disse dager være i ferd med å bli sementert i skyggen av finanskrisene.

En fallende oljepris vil kunne resultere i noe ”supply destruction”.

Noe av motivasjonen for å skrive dette innlegget har også kommet fra gjentatte påstander i ulike sammenhenger om at Norge igjen vil bli nettoimportør av olje allerede i 2015. Det finnes ingenting i OD sine offentlige databaser som støtter den slags påstander og de som fremmer dem dokumenterer sine påstander med tvilsomme analyser der linjalene, som har vært brukt til kurveekstrapolering må ha vært utsatt for spenningsnivåer inntil rommet ble fylt med flygende fragmenter i tilfeldige retninger. Dette kan ikke betraktes som noe annet enn lite gjennomtenkte utspill som forsøker å konkurrere om folks oppmerksomhet, mens det i realiteten undergraver arbeidene fra de som forsøker å tilføre temaet ”Peak Oil” substans.

Diagrammet ovenfor viser en forenklet prognose for når Norge igjen vil bli en nettoimportør av olje basert på en fremføring av eksisterende fallrater (10 og 12 % årlig gjennomsnittlig) og gjenværende utvinnbare reserver slik disse var publisert av OD ved slutten av 2007.


ENERGI OG FINANSKRISEN

Etter hvert som mer av de giftige verdipapirene på Wall Street (av enkelte nå omtalt som et av universets sorte hull) som har vært gjenstand for en kreativitet, som gir begrepet ”virtual reality” en helt ny betydning, blir trukket frem i dagslyset, vil omfanget av den globale kredittkontraksjonen vokse dramatisk. Dette vil få konsekvenser for energi både på kortere og lengre sikt. I motsetning til penger (som med sentralbankers velsignelse kan trykkes opp i nærmest ubegrensede mengder (ref. Zimbabwe)) er energi underlagt en del fysiske lover, blant annet termodynamikkens første hovedsetning.

Det er dette divergenspunktet mellom monetær teori og fysikk mange mener vi nå er i. Ved at den globale oljeforsyningen i noen år nå har vært på platå vil EROEI (Energy Returned On Energy Invested) gradvis synke (for olje eller all energi i væskeform; også omtalt som ”The Red Queen Effect”) slik at mange lån, basert på en fremtid med mindre og ikke mer energi, blir stadig mer problematiske. Disse lånene kan ikke FYSISK bli tilbakebetalt (kontoene kan få drahjelp gjennom inflasjon (eller enda verre tapsavskrivninger), men mye tyder på at få sentralbanker nå er villige til å bruke denne utveien). Dette innebærer at mange finansielle konstruksjoner som er basert på at fremtidig gjeld blir tilbakebetalt mest sannsynlig er dømt til å mislykkes. Dette er basert i at lån (inklusive renter) krever økonomisk vekst (og dermed økt energiforbuk) for å kunne tilbakebetales.

I november ventes IEA å legge frem en rapport som dekker en omfattende analyse av tilstanden til de største oljefeltene i verden. Dette er en rapport som blir imøtesett med stor spenning, også i TOD miljøet.

Hva vil dette innebære for norsk petroleumsvirksomhet?

For selskaper som opplever og/eller kan sannsynliggjøre en reell vekst og har god likviditet vil det være lettere å få finansiert fremtidige prosjekter (selv om oljeprisen i en periode trekker seg tilbake). For selskaper som sliter med vekst vil långivere, som i voksende grad vil ha mindre kreditt tilgjengelige, bli svært tilbakeholdne og selskapene med dårlige utsikter til vekst og stram likviditet vil i voksende grad bli offer for predatorer, det vil si oppkjøp…….i beste fall.

En kombinasjon med fallende petroleumspriser og global likviditetskontraksjon (svekkede muligheter for finansiering) vil betydelig påvirke det internasjonale aktivitetsnivået for energiforsyning, også det norske.

Ukens sitater:

“Two things are infinite: The universe and human stupidity; and I am not sure about the universe.”
- Albert Einstein

“Politics is the art of looking for trouble, finding it, misdiagnosing it and then misapplying the wrong remedies.”
- Ukjent

Den mindre kjente termodynamikkens 4. hovedsetning:

”If the heat is on someone else, it is not on you!”

--------------------

Om noen av leserne ønsker en klar fremstilling på hva finanskrisen handler om anbefales; Herman Daly on the Credit Crisis, Financial Assets, and Real Wealth

som ble publisert på TOD 7. oktober 2008.


KILDER:
[1] OD utvinningsdata
[2] OD årlig rapportering, norsk sokkel
[3] OD ressursregnskap

2008 © RUNE LIKVERN

21. jun. 2008

1. DYKK I BP STATISTICAL REVIEW 2008

Den årlige utgaven av BP Statistical Reveiw of World Energy ble gjort tilgjengelig onsdag 11. juni 2008.

Dette er et omfattende dokument med mye statistikk om energi, enkelte lands og regioner forbruk av energi og viser historiske trender i energiforbruket, totalt og splittet på de enkelte primære energikildene. Dokumentet er mye brukt som en autoritativ referanse av mange miljøer, derfor velger jeg å presentere data fra BP Statistical Reveiw of World Energy på en litt annen måte enn det BP selv gjør.

Dataene for den globale oljeutvinningen (inkluderer råolje, kondensat, NGL og utvinning fra bitumen og kerogen) viste at denne har vært flat gjennom årene 2005 - 2007.


BP Statistical Review lister ikke produksjonsdata for GTL, CTL, agro drivstoff (etanol, biodiesel)) og lagerendringer derfor er det et avvik mellom oppgitte forbrukt volumetrisk og utvunnet volumetrisk energi.

FORBRUKSUTVIKLING MELLOM FIRE GRUPPER LAND


Figuren ovenfor viser den globale forbruksutviklingen for olje (egentlig all energi i væskeform) splittet på fire grupper av land for årene 1965 - 2007 i millioner fat for dagen (Mb/d).
  1. OECD landene (blått areal)
  2. Kina og India (gult areal)
  3. Landene i tidligere Sovjetunionen (FSU; Former Soviet Union, brunt areal)
  4. Øvrige land (Others, grått areal)

Alle plottet mot den høyre y-aksen, og ved å gjøre arealene transparente er det mulig å se utviklingen over hele perioden for de spesifiserte gruppene.

Videre er den inflasjonsjusterte oljeprisen i US$ 2007 tegnet inn mot den venstre y-aksen.


Figuren illustrerer hvordan oljeforbruket i OECD ble redusert i forbindelse med prisøkningene i 1973 (den arabiske oljeembargoen) og etter revolusjonen i Iran i 1979 og den påfølgende krigen mellom OPEC medlemmene Iran og Irak. Oljeforbruket blant de øvrige landene var enten lite berørte eller fortsatt å vokse etter disse prisøkningene. I OECD falt oljeforbruket med 7,5 Mb/d mellom 1979 og 1983.

6,7 Mb/d av denne reduksjonen skjedde blant G-7 landene (Canada, Frankrike, Italia, Japan, Tyskland, Storbritannia og USA). Legg merke til at den siste tids økninger i oljeprisen har redusert oljeforbruket i OECD noe, mens veksten fortsetter eller er lite berørt i de øvrige grupper av land.

Etter oppløsningen av Sovjetunionen falt oljeforbruket i disse landene med rundt 4,5 Mb/d og har så langt på tross av økt økonomisk aktivitet i disse landene ikke nådd samme nivå som før 1990. Om oljeforbruket i landene i tidligere Sovjetunionen nå hadde vært på samme nivå som før 1990, så ville dette satt det globale forsyningssystemet under press på et tidligere tidspunkt.

Situasjonen nå har flere likhetstrekk med situasjonen tidlig på 80 tallet, men det er også en rekke ulikheter som gir grunn til å frykte at situasjonen nå vil bli mer alvorlig. På 80 tallet ble gradvis kjernekraft og naturgass faset inn i energimixen (delvis som substitusjon for olje) hos OECD landene basert på erfaringene fra 70 tallet. Denne gangen er det ingen reelle alternativer som er klare til å overta noe av oljen (og naturgass) sin rolle i energimixen til OECD.

Både Vest Europa og Nord Amerika har allerede eller står foran bratte fall i naturgassutvinningen, noe som vil forsterke den gryende energiklemmen for mange av OECD landene.

Hva som er interessant er at veksten i oljeforbruket fortsetter for de voksende økonomiene som India, Kina og øvrige land. Her opererte mange med forventninger om at størrelsene på økonomiene i OECD og dermed den sterkere kjøpekraften ville sikre disse landene olje.


Om forbruket i OECD fortsetter å falle, vil noe av den frigjorte kapasiteten kunne bli tatt op av de voksende økonomiene (Eksempelvis BRIC landene; Brasil, Russland, India og Kina) og dermed bidra til å dempe et eventuelt prisfall på olje og energi.

Figuren gir grunn til å lete etter svar på hvorfor OECD landene sine økonomier synes så følsomme for oljeprisen, ettersom flere av de store økonomiene (Storbritannia og USA) allerede er i resesjon og mye tyder på at mer smerte er underveis. Ref denne artikkelen med ferske uttalelser fra Storbritannias sentralbanksjef Mervyn King:


“Families will see their standard of living stagnate this year while the value of their homes will fall further, the Bank of England has warned.”
……..
“He and the Chancellor urged families not to demand higher wages and push prices even higher.”

Effektene fra veksten i energiprisene og de finansielle krisene beveger seg stadig nærmere våre nabolag.


PÅVIRKER BEFOLKNINGSMENGDE OMFORDELINGEN AV DET GLOBALE OLJEFORBRUKET?


Basert på den fortsatte veksten i oljeforbruket blant noen voksende økonomier som BRIC landene og tilsvarende (og så langt) det moderate fallet blant G-7 landene fant jeg at det kunne være interessant å se på spesifikke data for de samme landene.

Figuren ovenfor viser spesifikt BNP (Brutto Nasjonal Produkt) per innbygger i 2007 basert på kjøpekraftsparitet i US$(2007) (PPP) mot spesifikt oljeforbruk (fat/år/innbygger) for landene i BRIC og G-7.

Bruk av BNP i en slik sammenheng kan diskuteres da BNP for landene utgjøres av forskjeller i økonomisk struktur. Eksempelvis er 70 % av BNP i USA nå konsum. Videre er det flere som stiller spørsmål ved metodikken som USA nå bruker for å beregne kjerneinflasjonen (CPI) som ikke inkluderer mat og energi. Metodikken i USA er nå bygd opp med geometrisk, hedonisk og substitusjonsledd. Dette har fått flere økonomer til å påpeke at metoden nå underrapporterer prisvekst (eller inflasjon). Er dette tilfelle, så er USA sitt BNP tilsvarende overrapportert.

I mangel av bedre data er det her valgt å legge til grunn BNP data og forhåpentligvis er disse gode nok til kvalitativt å beskrive forskjellen mellom de to gruppene av land. Skulle BNP være over eller underrapportert påvirker det konkurranseevnen i budkrigen om olje tilsvarende.


Figuren tydeliggjør at det er en sammenheng mellom levestandard (uttrykt ved BNP tall) og oljeforbruk. BRIC landene har nok ambisjoner om å bevege seg i retning av samme standard som G-7 landene. Imidlertid kan det være at naturen (gjennom geologi og fysikk) nå setter rammer for utviklingen for landene i de to gruppene. Dersom den globale oljeutvinningen nå har nådd et platå for senere å falle irreversibelt, så vil den eneste måten BRIC landene kan øke sin levestandard på bli på bekostning av standarden i G-7 landene.

11,5 kinesere (det er bare i statistikk at partielle mennesker har noen betydning) har et oljeforbruk som tilsvarer 1 gjennomsnittlig amerikaner. Isolert sett har den gjennomsnittlige kineseren et spesifikt BNP som er rundt 12 % av en gjennomsnittlig amerikaner. Med andre ord skulle den enkelte kineser få problemer med den enkelte amerikaner i en budkrig på olje, tross alt olje tilflyter jo høyeste budgiver.

Hvis det imidlertid er 11,5 kinesere som byr mot en amerikaner, så har disse 11,5 kineserne kollektivt en større kjøpekraft enn den gjennomsnittlige amerikaner, og i et slikt perspektiv vil utfallet av en budkrig bli annerledes.

Kan det være slike effekter vi nå har vært og i voksende grad vil bli vitne til i det globale oljemarkedet?

BRIC landene er nå estimert til å ha vel 2 800 millioner mennesker mot G-7 landenes rundt 730 millioner mennesker. Antall innbyggere i BRIC og ønsket til disse om å aspirere til vestlig levestandard burde være en alvorlig tankevekker for oss alle og kan vel allerede nå fortelle noe om hvilken retning levestandarden i de vestlige landene vil bevege seg. Ref for øvrig lenken ovenfor til talen til Mervyn King.

Med referanse til figuren ovenfor og ved litt kreativt å bruke en analogi om krefter mellom legemer og deres masse (en av Newtons lover) så kan figuren også tjene til å illustrere fremtidige bevegelser av de to gruppene land.


Det hører med til historien at dersom BRIC landene betraktes som et lukket system så er de nå netto eksportører av olje, mens G-7 landene (som et lukket system) nå importer rundt to tredjedeler av sitt oljeforbruk.


UTVIKLING I NETTO OLJEEKSPORT

Enkelt fortalt er netto oljeeksport differensen mellom oljeutvinning og oljeforbruk i et land.

Figuren viser utviklingen i netto olje eksport fra de landene som var netto olje eksportører i 2007. Netto oljeeksport har nærmest vært flat gjennom de siste 4 årene og en dobling av prisen har så langt ikke hatt noen effekt på netto eksporten. Netto eksporten fra Nord, Sentral og Sør Amerika og Vest Europa faller nå bratt. Landene i tidligere Sovjetunionen har så langt hatt en vekst (i netto eksporten), men denne ventes nå å bremse opp.

Netto eksporten fra Midt Østen har tilnærmet vært flat gjennom de siste 4 årene. Veksten i Afrika har nå bremset opp. Midt Østen og Afrika har nå rundt 60 % av den globale netto eksporten av olje. Dette kan isolert forklare interessen for disse regionene.

OPEC 13 har nå rundt 60 % og Midt Østen rundt 43 % av den globale netto eksporten av olje. Det er dette som gjør OPEC mektige og som alle nå håper vil øke utvinningen og viktigst eksporten av olje for å kjøle ned oljeprisen.
De nærmeste månedene vil vise om OPEC enda har denne evnen, eller om OPEC også møter geologiske og fysiske beskrankninger nå.

Jeg vil nå i en periode fremover også publisere gjesteinnlegg på The Oil Drum Europe.

Ukens sitat:


“Complex problems have simple, easy to understand, wrong answers.”

Henry Louis Mencken

KILDER:
[1] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY 2008
[2] CIA WORLD FACT BOOK 2008

10. jun. 2008

EIA IPM JUNI 2008

Juniutgaven fra statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet (Department Of Energy, Energy Information Administration, International Petroleum Monthly; DOE/EIA/IPM) internasjonale petroleumsoversikt ble nylig publisert, inkluderer detaljerte data for den globale forsyningen av all energi i væskeform til og med mars 2008.

I månedens utgave var det gjort mindre revisjoner av dataene. Imidlertid forblir hovedbildet av verdens oljeproduksjon som beskrevet tidligere.

For 2007 var den globale forsyningen av all energi i væskeform 50 kb/d lavere enn i 2006 og 83 kb/d lavere enn i 2005. Med tanke på at dataene kan bli gjenstand for fremtidige revisjoner inntil 18 måneder tilbake i tid gir ikke tallene så langt noen grunn til å svekke oppmerksomheten omkring ”Peak Oil”.

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning av all energi i væskeform (i millioner fat per dag; Mb/d splittet på råolje/kondensat, NGL og annen energi i væskeform (AEV), som blant annet CTL, GTL, etanol, metanol, biodiesel etc.) slik dette ble rapportert av EIA i april 2008 for perioden januar 2001 til og med mars 2008.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

For alle praktiske formål har den globale oljeforsyningen nå vært flat gjennom mer enn tre år. I den ferskeste rapporten fra EIA viser dataene foreløpig en topp i total forsyning av all energi i væskeform i desember 2007.

I diagrammet er også tegnet inn et bevegelig gjennomsnitt for de siste 12 månedene for å glatte ut svingninger fra den ene måneden til den andre, og for å tydeliggjøre trenden i total global oljeforsyning.

Dataene viser nå at den globale forsyningen av all energi i væskeform hadde en topp i februar 2008 på 85,83 Mb/d, og nest høyeste registrering (så langt) var i desember 2007 på 85,67 Mb/d.

Per mars 2008 er høyeste oppgitte utvinning (i millioner fat for dagen; Mb/d) for råolje, kondensat (R + K) og NGL eller kombinasjonen av disse (R + K + NGL) som oppgitt nedenfor;

  • (R + K) FEB 2008 (74,63 Mb/d)
  • (NGL) MAR 2008 (8,08 Mb/d)
  • (R + K + NGL) FEB 2008 (82,66 Mb/d)
  • ALL ENERGI I VÆSKEFORM FEB 2008 (85,83 Mb/d)

Forsyningen av (R + K) har vist en voksende trend gjennom de siste 5-6 rapporterte månedene, og det er enda for tidlig å konkludere om denne trenden vil vare gjennom 2008 og bortenfor. Veksten kommer hovedsakelig fra medlemslandene i OPEC

Annen energi i væskeform (AEV) hadde en foreløpig topp i juni 2007 på 3,80 Mb/d. I denne kategorien er blant annet etanol, metanol og biodiesel inkludert, og som kjent har mange av disse energibærerne lavere volumetrisk energitetthet enn råolje og kondensat.

I følge EIA sine data vokste denne kategorien, AEV, med 0,147 Mb/d i 2007 relativt 2006. Å spå retningen på utviklingen for agrodrivstoff synes nå vanskelig (selv om trenden de siste månedene er fallende) da effektene fra satsingen på dette blir stadig mer synlige og reiser (endelig) voksende etiske og politiske betenkeligheter.


UTVINNINGEN INNEN OPEC 13

Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinningen av råolje, kondensat og NGL (Natural Gas Liquids) for perioden januar 2001 til og med mars 2008 for de 13 medlemslandene i OPEC.

For OPEC har det vært en økning i utvinningen på nesten 0,5 Mb/d de siste 12 månedene.


RUSSLAND

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i råolje, kondensat og NGL utvinningen for Russland fra januar 2001 til mars 2008 sammen med en glattet 12 måneders kurve.

Data for råolje og kondensat utvinningen i Russland viser nå at veksten har bremset opp og faller noe. Dette er i tråd med hva som har vært publisert fra offisielt russisk hold.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

MEXICO
Figuren viser utviklingen i utvinningen av råolje og NGL for Mexico for perioden januar 2001 til april 2008 slik denne er rapportert av Pemex. Basert på et glattet 12 måneders gjennomsnitt falt den totale utvinningen i Mexico med rundt 7 % siste år. Fallet i utvinningen stammer hovedsakelig fra Cantarell der utvinningen i fjor falt med 18 % relativt 2006 i følge Pemex.

OLJEPRISEN
Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeprisen gjennom året fra 2004 og frem til nå. Siden den totale forsyningen har vært flat gjennom de siste årene med voksende nettoimport for OECD landene og Kina og vekst i forbruket i hos de folkerike oljeeksportørene ventes det at en brattere prisstigning tjener til en akselerert global omfordeling av olje etter betalingsvilje.

Per mars 2008 har det tatt 3 år (basert på et løpende, glattet 12 måneders gjennomsnitt) og en økning i oljeprisen på mer enn US$50/fat for å øke den globale forsyningen av all energi i væskeform med 1 Mb/d.

En prisøkning på rundt 100 % har resultert i en økning i den globale forsyningen av all energi i væskeform på drøyt 1 %.

En refleksjon her kan være at industrialiserte økonomier er så til de grader utformet for vekst, at når den billige oljen til å realisere veksten ikke fullt ut er der, så reagerer industrialiserte økonomier nærmest automatisk med global budkrig på oljen i forsøk på å videreføre egen vekst. Nå synes imidlertid prisveksten på olje å påvirke luftfartsindustrien og de delene av bilindustrien som produserer drivstoffhungrige kjøretøy for det kommersielle markedet.

De siste ukene har oljeprisen i gjennomsnitt vært US$60 - 70/fat (eller 90 - 100 %) høyere enn samme periode i 2007 og siden oljeprisen drar med seg prisen på annen energi, vil veksten i energiprisene isolert nå bli betalt med mer enn den ventede veksten i verdens brutto nasjonal produkt. Med andre ord skyter nå overføringen av formue fra oljeimportører til eksportører fart.

OPPSUMMERING

De ferskeste dataene fra EIA på all energi i væskeform, opprettholder fortsatt 2005 som året med Peak Oil. Den svekkede veksten i den amerikanske og britiske økonomien (der flere og flere nå bruker R ordet), smitteeffektene fra dette, en voksende global kredittskvis (egentlig likviditetskontraksjon), voksende inflasjon (som vil trekke rentene oppover), fallende boligpriser etc. vil stadig raskere påvirke forbrukeradferd og dermed blant annet etterspørsel etter olje (og annen energi) og vil sannsynligvis resultere i et temporært fall i oljeprisen og dermed for en periode bidra til å trekke oppmerksomhet vekk fra de fundamentale forholdene i den globale oljeforsyningen inntil tilbudet blir lavere enn etterspørselen…….igjen.

KILDER:

[1] EIA, INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, Juni 2008
[2] EIA, This Week In Petroleum
[3] Pemex, utvinningsdata

25. mai 2008

CONTANGO – ER IKKE EN BY I CHILE

Argentina regnes som tangoens hjemland og sist uke beveget handelen med fremtidskontrakter (”futures”) i olje seg inn i et fenomen som blir kalt contango (som altså ikke er en by i Chile).

Dette innebærer at alle kontraktene inngått på fremtidige oljeleveranser (”futures”) ble gjort opp til en høyere pris enn de med øyeblikkelig levering. Noe av hensikten med denne type handel er å prøve å redusere store svingninger i prisen. Blant de som følger utviklingen i oljemarkedet nøye, også fra det ståstedet om at verden er nær eller kan ha passert punktet med høyeste volumetriske strømningsrater for all energi i væskeform, vakte dette momentan oppmerksomhet og gav opphav til en rekke tolkninger. Medias faste eksperter og analytikere ble også rådspurt fra de alltid årvåkne og velinformerte representanter for pressen.

Kort fortalt innebærer contango at kjøpere av olje er villige til å betale en høyere kontant pris i dag for en leveranse en gang i fremtiden, si desember 2016, enn for en øyeblikkelig leveranse eller levering i neste måned eller om et år. Normalt foregår denne fremtidshandelen under et fenomen som kalles ”backwardation”. Dette innebærer at en kjøper i dag kontant betaler selger en lavere pris for olje som leveres på et senere tidspunkt enn for øyeblikkelig levering eller levering i en av de påfølgende månedene. Dersom forventningene til oljeprisene er at denne vil være forutsigbar virker ”backwardation” rimelig da selger taper alternativ inntekter og kjøper tjener alternativ inntekter på beløpet fra kontraktstidspunkt til levering.

HVA MED CONTANGO?

Ved contango venter kjøper at oljeprisen vil fortsette å stige i fremtiden og er derfor villig til å betale en premie for dette nå. Contango sender dermed et sterkt signal om at prisene på (her) råolje ventes å fortsette å stige inn i fremtiden. Dette kan (ved langvarig contango) gi et incentiv til oljeprodusenter (selgere) om å holde tilbake produksjon da markedet gir et signal om at prisene i fremtiden blir enda høyere og dermed utsikter til enda mer fortjeneste. Denne situasjonen kan ikke vedvare da den vil øke presset på prisen på olje for øyeblikkelig levering eller levering i nær fremtid (økt etterspørsel for å sikre seg eller hamstring) og etter noe tid vil markedet gjennom prisingen bringe kontraktene på fremtidig levering tilbake til ”backwardation”. Prisnivået kan bli påvirket av slike hendelser.

Dette skjedde altså i sist uke ref figuren ovenfor som viser utviklingen i handelen for olje for fremtidig levering på NYMEX for onsdag (full contango), torsdag (partiell contango) og fredag (partiell contango i retning av normalisering med ”backwardation”) sist uke. Legg merke til at contangoen sist uke gjorde at prisene løftet seg. Dersom det er fundamentale forhold, det vil si et tilbudsunderskudd som driver prisene nå, så bør det ikke komme overraskende om sommeren byr på flere contangoer.

Noen tok denne temporære contangoen som et bevis på at markedet hadde startet å prise inn Peak Oil og handelen i fremtidskontrakter ville for all fremtid være i contango for aldri å returnere til ”backwardation”.

En del faktorer peker i retning av at veksten i oljeprisen nå kan være i et boblefenomen (et utrykk for en global budkrig der testen er å se hvem som blir ”the last man standing”) , og fasiten får vi de nærmeste dagene og ukene. Det er vanskelig (i hvert fall for uinnvidde) ”å se” en boble i emning, boblen konstateres best i etterkant.

Det er også vanskelig å få øye på at dette er et resultat av beregnende spekulanter (som er medias og analytikernes ”prime suspects” når skiftinger i oljemarkedet skal forklares folk flest) i markedet. De som spekulerer inntar normalt ikke lange posisjoner, med andre ord spekulantene vil innta korte posisjoner (”shorte”) i håp om å selge olje de har lånt nå for å innkassere en gevinst om prisen faller innen det tidspunktet de skal tilbakelevere lånet sitt. Dette innebærer imidlertid at markedet nå tilføres mer olje og skulle under ellers like forhold innebære et nedadgående press på prisene.
Dette skjer ikke. Om noen nå kjøper opp olje for å lagre denne i en periode for senere salg i forventning om at prisene skal videre opp for dermed å innkassere en gevinst så er dette nå risikofylt da prisene allerede senker forbruket hos blant annet USA.

Legg også merke til at forklaringene om manglende raffinerikapasitet har vært lite fremme i år. Manglende raffinerikapasitet ville kunne indikeres gjennom lagerbygging og nedadgående prispress.

Det er verdt å merke seg StatoilHydro sin oljeekspert som i dette intervjuet før julen 2007 hadde problemer med å forstå at de fundamentale forholdene rettferdiggjorde en oljepris på US$100/fat.


Det har vel enda ikke gått av mote å lytte til erfarne folk?

HVILKE ANDRE FAKTORER KAN TILSI AT DENNE PRISOPPGANGEN ER EN BOBLE?

For noen år siden hevdet jeg i et innlegg i diskusjonsgruppen på YAHOO ”Energy Resources” at den globale økonomien maks kunne tåle en årlig vekst i oljeprisen på US$30 - 40/fat (litt avhengig av styrken til den amerikanske dollaren), da en høyere vekst ville føre til at veksten i den globale økonomien ble fullstendig spist opp av veksten i olje og energiprisene.

Her vil noen hevde at veksten i olje og energiprisene også bidrar til vekst i BNP (Brutto Nasjonal Produkt), og det er for så vidt riktig, det var derfor jeg opererte med et såpass romslig spenn.
For oljeimportører er veksten i oljeprisen negativ da det sender mer penger ut av egen økonomi, derfor vil en for sterk økning i oljeprisen forsterke den negative påvirkningen av BNP for importører.

Oljeprisen drar som kjent med seg prisen på andre energikilder (i begge retninger….enda) og olje utgjør nå knappe 40 % av det globale energiforbruket.
I 2007 var den gjennomsnittlige oljeprisen rundt US$73/fat, så basert på det som er beskrevet ovenfor burde det ventes en maksimal gjennomsnittlig oljepris for hele 2008 på US$100 - 110/fat (ikke justert for dollarsvekkelse), og så langt i 2008 har denne vært US$103 - 104/fat.

Tallet US$30 - 40/fat i årlig oljeprisvekst bør oppfattes som en terskel der en industrialisert økonomi som i hovedsak importerer olje vil oppleve at realveksten i økonomien blir, i beste fall blodfattig. Med andre ord US$30 - 40/fat i årlig oljeprisvekst representerer ikke noe ugjennomtrengelig tak, en høyere prisvekst vil for en industrialisert økonomi, som importerer mesteparten av oljen sin, kunne innebære en raskere kontraksjon av reell BNP, og kanskje er det dette vi nå er vitne til fordi Peak Oil vil resultere i økonomisk kontraksjon (eller resesjon om noen vil) av reell BNP hos importland av olje.

En fallende oljeforsyning vil gradvis innebære redusert materiell levestandard illustrert gjennom krympende reelt BNP, spørsmålet er hvor mange år vil økonomier som i hovedsak baserer seg på vekst kunne takle en resesjon uten at det svekker samfunnets komplekse integritet?

Den stramme forsyningssituasjonen for olje og muligheten for at verden snart når, er på eller kan ha passert punktet med høyest volumetrisk forsyning for all energi i væskeform vil enda fortsette å legge et volatilt oppadgående press på olje og andre energipriser.

I dette innlegget ble det dokumentert hvordan de da lavere oljeprisene allerede påvirker bensin og dieselforbruket i USA. Om dette skyldes utskifting fra store til mindre biler (som bruker mindre drivstoff pr mil), mindre kjøring eller kombinasjoner er det nå vanskelig å si konkret.

En voksende oljepris (og naturgasspris) utgjør en voksende andel av det amerikanske handelsunderskuddet som nå finansieres med lån fra andre land, blant annet Kina og OPEC landene. En voksende oljepris vil under ellers like forhold kunne krympe det kinesiske handelsoverskuddet (blant annet på grunn av Kinas voksende importbehov for olje) og dermed redusere mulighetene for utlån. For OPEC landene vil dette forholde seg annerledes, selv om noen av disse har et anstrengt forhold til USA og i tillegg er mange av disse våkne på effektene fra en stadig svakere dollar.
USA sin vekst i handelsunderskuddet kan ikke vedvare. Det er rett og slett ikke bærekraftig, spørsmålet er hvor lenge vil dette kunne fortsette? Hvordan skal USA få tilbakebetalt sitt akkumulerte handelsunderskudd?
Bruk av inflasjon blir antydet, med andre ord trykking av mer penger som injiseres i økonomien for også å inflatere utenlandsgjelden har vært brukt tidligere i historien, ref Weimar republikken.

Her kunne det være interessant å vite hvordan Statens pensjonsfond – Utland er eksponert!

Mange økonomiske eksperter mener at USA gikk inn i en resesjon i desember 2007 (selv om å erklære resesjon enda rent teknisk kan være noe prematurt). De dramatiske rentesenkingene fra FRB (Federal Reserve Board) i kjølvannet av ”subprime” krisen har for en periode (tilsynelatende) klart å opprettholde noe tillit til finansvesenet. Mange analytikere venter enda at flere subprime implosjoner er i vente. Om ikke dette er nok så vokser nå mislighold av såkalte Alt-A (”liar loans”; lån med lave krav til dokumentasjon om evnen til å betjene lånet. For subprime var kravet enda lavere, men minimum måtte låntaker ha en følbar puls), noe som nå skaper forventinger om fortsatt vekst i tvangssalg av boliger, med de tragedier som følger i kjølvannet.

Mange amerikanske boligeiere (i likhet med norske) har benyttet muligheten til å bruke den amerikanske varianten av rammelån, med andre ord ettersom boligverdien vokste, økte boligeierne lånene mot sikkerhet i en andel av verdiøkningen på boligen. Pengene gikk til konsum, 70 % av USAs BNP er nå konsum. Dette ble omtrent som å ha en egen minibank i stua. Boligprisene i USA stuper nå, noe som fort bringer mange låntakere i den situasjonen at de sitter med gjeld et stykke over der pipa slutter og himmelen begynner. Bankene prøver å dekke dette inn gjennom ytterligere sikkerhet, ”collateral”. SUV’er faller nå 50 % i pris årlig, med andre ord det som for et år siden kunne synes som god tilleggssikkerhet, er nå nærmest verdiløst. Bankene kjøper nå over 90 % av boligene som blir tvangssolgte. Så selv om boligsalget i USA tilsynelatende er lite svekket, så vokser lagerbeholdningen raskere av usolgte boliger som er i bankenes besittelse. Dette vil forsterke den nedadgående trenden i boligprisene i USA.

Noen analytikere spår at boligprisene i USA vil falle fra 60 % til 80 % av toppverdien i 2006.

Baktanken med å skrive litt om amerikanske økonomiske forhold er å vise at det kan være økonomiske krefter i sving som kan komme til ytterligere å redusere det amerikanske forbruket, også oljeforbruket.

Under resesjonen på slutten av 70 og begynnelsen av 80 tallet falt det amerikanske oljeforbruket med knappe 20 %, eller vel 3,5 Mb/d over en 5 års periode da den amerikanske økonomien gikk inn i en dyp og langvarig resesjon.

Figuren ovenfor viser utviklingen i det amerikanske oljeforbruket for perioden 1965 - 2006 (den venstre y-aksen som ikke er nullskalert) mot utviklingen i den inflasjonsjusterte oljeprisen (i US$2006) i samme periode (den høyre y-aksen).
I fra 1979 til 1980 falt det amerikanske oljeforbruket med 7,5 % etter at oljeprisen hadde lagt på seg rundt US$40/fat (2006 verdier). Situasjonen med oljeprisen nå har mange likhetstrekk med situasjonen for snart 30 år siden.

Historien har som kjent en ubehagelig evne til å gjenta seg, og er det dette vi nå er vitne til?

Mange tegner et langt dystrere bilde av den resesjonen som nå begynner å ta grep (stadig flere trekker paralleller til 1930 årene), og det bør derfor ikke komme som en overraskelse om at det amerikanske oljeforbruket igjen krymper betydelig og også denne gangen drar med seg oljeforbruket i andre økonomier. Etterspørselen etter olje kan i årene fremover komme til å falle merkbart og dra med seg prisen på denne ferden. Mange venter nok at OPEC vil prøve å dempe prisfallet gjennom å stenge inne produksjonskapasitet (dvs. lagre olje for fremtiden) for dermed å forsøke å etablere et prisgulv for olje slik de forsøkte tidlig på åttitallet.


I en dyp og langvarig global resesjon kan forbruket/etterspørselen falle raskere enn den fysiske oljeforsyningen og dermed skape en periode med tilbudsoverskudd og nedadgående prispress.

Dersom toppen for den volumetriske forsyningen av all energi i væskeform har vært, er eller er nær så kommer denne resesjonen og det ventede omfanget på et svært ugunstig tidspunkt også med tanke på å rette oppmerksomheten mot de fundamentale forholdene i den globale oljeforsyningen. Et merkbart fall i oljeprisen fremover vil for en periode redusere leting og utvikling av alternativer og samtidig bringe frem i tid nedstengning av produksjon som raskere blir ulønnsom. Dette vil gjøre at perioden med et potensielt tilbudsoverskudd av olje blir kortvarig (kanskje 3 - 5 år), og at en fremtidig gjenstart av økonomiene blir vanskeliggjorte på grunn av………for lav oljeforsyning.

Det er med bakgrunn i slike utsikter at jeg ville foretrekke å oppleve at oljeprisen forblir høy, og endog fortsetter en moderat vekst.

Uansett hvordan en ser det, er det mye som tyder på at vi nå lever i stadig mer interessante tider.

UKENS SITAT


“America, the land where people can no longer afford to pay for the gas they need to drive to the jobs they work to pay for the homes they can no longer afford.”
Ilargi – The Automatic Earth

KILDER:
[1] NYMEX
[2] BP STATISTICAL REVIEW 2007

2008 © RUNE LIKVERN

18. mai 2008

STATENS PENSJONSFOND – UTLAND, revisited

Jeg har mottatt flere e-poster og kommentarer som uttrykker ønske om en oppdatering (av dette innlegget) om utviklingen av SPU (Statens pensjonsfond – Utland) i lys av utviklingen av markedsverdien av SPU, hveteprisen og oljeprisen.

Tabellen ovenfor viser markedsverdien for SPU (Statens pensjonsfond – Utland), ved noen rapporteringsdatoer.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett har regjeringen nedrevidert prognosen for størrelsen på SPU ved utløpet av 2008. Ref artikkelen "Milliardsmell for oljefondet".



Figuren ovenfor viser den historiske utviklingen i markedsverdien for SPU og en prognose fra Finansdepartementet til 2015. Prognosen reflekterer en betryggende vekst, eller er det under utvikling flere parallelle stormer som konvergerer til en perfekt storm som kan forstyrre veksten i SPU?

PRISUTVIKLING RÅOLJE OG HVETE



Figuren ovenfor viser utviklingen i nominelle olje (Brent; røde indikatorer mot den høyre y-aksen) og hvete (gjennomsnitt for all hvete; blåe indikatorer mot den venstre y-aksen) priser fra januar 1988 til nylig.

Den bratte prisveksten på olje og hvete den siste tiden burde normalt være en vekker for mange, og konsekvensene av en prisvekst på strategiske råvarer, som er større enn lønnsveksten, vil naturlig nok ha effekt på reell disponibel inntekt. Videreføres dette med at prisveksten virker inflatorisk så synes det opplagt at en slik prisvekst vil bidra til å legge et oppadgående press på rentene (noe som også bidrar til reduksjon i reell disponibel inntekt).


OPPDATERING 23.05. 2008

Figuren ovenfor viser hva markedsverdien av SPU kunne blitt byttet inn til i form av hvete og olje over tid inntil 1. kvartal 2008. Figuren er oppdatert med offisielle data for SPU pr. 1. kvartal 2008, ref denne reportasjen av 23. mai 2008.

Ved utløpet av 1. kvartal 2008 var markedsverdien av SPU 1 947 milliarder NOK.

Videre er dataene for hvete revidert mot de ferkeste dataene fra USDA for mars 2008.

Så langt hadde SPU målt i råvarene hvete og olje en topp i 2006.

I sympati med og av hensyn til krakknissene besluttet redaksjonen og ikke å illustrere utviklingen i SPU med havregryn.


SPU ville ved utløpet av mars 2008 kunne kjøpt 3,7 milliarder fat olje av Brent kvalitet, eller i overkant av det som nå regnes som totalt opprinnelig utvinnbart av den norske delen av Statfjordfeltet som ved årsskiftet 2007/2008 var rundt 3,6 milliarder fat. Denne oljemengden ville kunne dekke Norges oljeforbruk i vel 45 år med dagens forbruksnivå. Noen vil sikkert prøve å fremstille en slik periode som en evighet, noe som viser at selv godt innarbeidede ord nå er gjenstand for inflasjon.

Pr. 23. mai 2008, og forutsatt at SPU hadde en markedsverdi på 2 000 milliarder NOK så ville SPU kunne byttes til rundt 3,0 milliarder fat olje (@US$132/fat).

Målt i strategiske råvarer faller altså SPU nå i verdi, noe som ikke burde være overraskende siden prisveksten på råvarer nå er større enn veksten i markedsverdien for SPU.

ER EN PERFEKT FINANSIELL STORM I EMNING?

Mange av de som følger den internasjonale finansuroen har lenge ment at denne nå befinner seg inne i orkanens øye, og det er vanskelig å spå om hvordan finansuroen vil arte seg når resten av orkanen trekker inn over et fra før turbulent finansielt landskap.

GEAB (Global Europe Anticipation Bullentin) publiserte nylig noen utsikter for verdensøkonomien; ”June/July 2008 – New Tipping Point in the Global Systemic Crisis: When the Illusion that the Crisis is under control fades away…” lister følgende 7 punkter omkring utsiktene frmover;



  • Eiendomsmarkedet: En bunnløs sjakt

  • Globale finansboblen: Inflasjonen er på fremmarsj

  • Amerikansk økonomi: Resesjonen etablerer seg

  • Amerikansk offentlig gjeld: ”The big return”

  • Amerikansk dollar: Det ikke eksisterende omslaget

  • Europa: Dekopling bekreftet – Hjertet av Euroland står mot / UK går inn i resesjon

  • Asia: Alvorlig nedgang ventes


Artikkelen inneholder en del grafikk og dokumentasjon som burde gi opphav til revisjon av illusjonene til mange. (Rapportene fra GEAB kan abonneres på.)

De som så vidt har skaffet seg litt innsikt i ”sub-prime” og "Monoline meltdown?" kan nå lære mer om Alt-A hos Mr. Mortgage.


Det kan bli interessant å følge utviklingen i markedsverdien av SPU i tiden fremover.


KILDER:
[1] SPU, Norges Bank og Finansdepartementet


[2] Oljedata; Oljedirektoratet


[3] Oljepris, EIA


[4] Hvetepris, USDA



2008 © RUNE LIKVERN

12. mai 2008

OLJEPRIS OG AMERIKANSK DRIVSTOFF FORBRUK


Ved å se seg om i medieverdenen er det åpenbart ikke mangel på ideer, oppfatninger, forklaringer, bortforklaringer, synsinger etc. til hva som er årsaken til veksten i oljeprisen. Hver gang det skjer oppadgående bevegelser i oljeprisen presenterer media de samme analytikerne som gjentar sin for lengst etablerte liste over mistenkte. Det synes imidlertid å være et underskudd på erkjennelse av og referanse til hva de harde dataene forteller. En studie av de harde dataene utgjør lite lystelig lesning.

Det at alle ekspertene, som media så langt har brukt til å spå om oljeprisutviklingen, bommer så fatalt med sin innsikt, som i utgangspunktet burde være bedre enn hos folk flest, forteller isolert sin egen historie. Det kan virke som denne innsikten egentlig begrenser seg til å resitere bulletiner fra Bloomberg News, CNBC, CNN osv.
OLJEPRISEN
Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeprisen (Brent) fra januar 2001 til mai 2008.
Det å spå om oljeprisen synes å være en stadig dristigere risikosport og burde vel få flere til å begynne å undres på hva som er de reelle fundamentale årsakene til den voksende volatiliteten. Svingningene i oljeprisen svekker forutsigbarheten som mange bedrifter er avhengige av, som for eksempel innen luftfarten, som nå stadig må nedskalere og/eller fusjonere i heroiske forsøk på å få tilbake sorte tall på bunnlinjen, for uten sort blir veien kort til skifteretten.

Oppenheimers oljeanalytiker, Fahdel Gheit, har innsett klokskapen i ikke lenger å delta i denne risikosporten (spå oljeprisen) og konkludert med at det å spå om oljeprisen blir som å tippe lotto, der den som tipper riktig gjør det ikke på grunn av at vedkommende er smart, men fordi vedkommende har flaks. Åpenbart kan vi vente en revisjon av den universelle definisjonen for smart i fremtiden…….den vil nå også inkludere omfanget av flaks

Det skal visstnok være tilbudt mer enn nok olje til US$1 000/fat ute i markedet, men det synes nå å være liten interesse for denne oljen. Det er med andre ord ikke et tilbudsunderskudd som er problemet i markedet. Problemet er at tilbudet av olje til under US$100/fat nå er alt for lavt (om det da i det hele tatt eksisterer), olje til US$50/fat ble markedet utsolgt for en tid tilbake.

BENSINFORBRUK, USA
Figuren overfor er basert på data fra EIA TWIP (This Week In Petroleum) og viser utviklingen i det amerikanske bensinforbruket (mot den primære y-aksen MERK: aksen er ikke nullskalert), sammen med en 52 ukes glattet gjennomsnitt (rød linje) og utviklingen i den gjennomsnittlige vektetede bensinprisen i USA, sort linje.

Figuren illustrerer hvordan bensinprisen er gjenstand for sesongmessige svingninger, der prisen normalt går opp i kjøresesongen. De tre siste årene har imidlertid bensinprisen begynt å legge på seg mange uker før den offisielle starten på kjøresesongen og det som er annerledes i 2008 er at bensinforbruket faller mens prisen vokser. Figuren illustrerer at det kan synes som at ”demand destruction” starter ved US$3/gal.

Data fra EIA viser et fall i det amerikanske bensinforbruket på under 1 % (mindre enn 0,8 %) hittil i 2008 relativt samme periode i 2007. I de to foregående årene vokste forbruket og prisen sammen. (Dataene kan bli gjenstand for fremtidige revisjoner, men det er grunn til å tro at de nå viser en riktig trend.)
DIESELFORBRUK, USA

Figuren ovenfor viser utviklingen i det amerikanske dieselforbruket fra 1. jan 2000 til 5. mai 2008, mot den venstre y-aksen (merk: aksen er ikke nullskalert) sammen med en 52 ukers glattet gjennomsnitt (rød linje) og prisutviklingen (US$/Gallon), sort linje, mot den høyre y-aksen.

Figuren illustrerer at dieselforbruket falt med nærmere 3 % hittil i 2008 relativt samme periode i 2007. Det er en synlig knekk i forbrukskurven da dieselprisen passerte US$3,50/Gal. Igjen er det grunn til å tro at dataene fra EIA viser en riktig trend og årsakene til fallet i forbruket kan være mange og forankret i lavere økonomisk aktivitet. Mye varetransport går på landeveien og fallende besøk til supermarkedene og gjennom det mindre innkjøp av ”stuff” kan her være medvirkende årsak.


To indikatorer som kan hjelpe og identifisere årsakene vil være omsatt varevolum hos kjøpesentra som Wal-Mart, og utviklingen i USA sitt handelsunderskudd justert for energiimport.


Dataene som er ferske kan inneholde noe støy, men de gir nå grunn til å tro at de beskriver en riktig trend.


Totalt er forbruket av bensin og diesel i USA hittil i 2008 redusert med omtrent 1,5 % relativt samme periode i fjor.
Det reduserte forbruket av bensin og diesel i USA reiser noen interessante spørsmål.

  • Skyldes nedgangen prisøkningene som nå virkelig begynner å bite hos forbrukerne?
  • Skyldes nedgangen fallende global forsyning (eller fallende netto eksport) av råolje/kondensat?
  • Eller en kombinasjon av de to ovenfor?

Om den globale forsyningen hittil i 2008 har vært identisk med nivået i samme periode i 2007 så vil nedgangen i USA ha blitt kompensert gjennom økt forbruk et annet sted på kloden og da hos noen med bedre betalingsvilje enn amerikanske forbrukere…..og de er det ikke mange av nå.

I dette innlegget som inkluderte data fra EIA på den globale oljeforsyningen til og med januar 2008 viste disse at det hadde vært en vekst i forsyningen i januar 2008 relativ januar 2007. Imidlertid vil en enda måtte avvente ytterligere historiske data for å se hvordan utviklingen videre gjennom 2008 virkelig blir.
Dersom den globale oljeforsyningen (eller den globale netto eksporten) nå har startet på en sørlig ferd, så vil dette fortsatt gi styrke til oljeprisen og ytterligere inflatorisk press. Om oljeprisutviklingen, forbruksutviklingen for bensin/diesel i USA og lagerstatus (petroleum) i USA nå kan tjene som indikatorer for forsyningssituasjonen globalt for olje, så peker disse indikatorene på en stram forsyningssituasjon og prisingen av olje forgår som kjent ved det marginale fat.

Det som nå er interessant er at ferske data fra statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet viser en nedgang i bensin og dieselforbruket i USA hittil i 2008 relativt samme periode i 2007. De siste ukene har det vært god lagerbygging (med gode lagernivå) i USA, isolert sett er disse informasjonsbiter som skulle indikere at prisen på råolje skulle bli gjenstand for nedadgående press fra den usynlige hånden til Mr. Marked. Dette skjer altså ikke, råoljeprisen fortsetter jakten på nye rekorder. Det kan nå synes som om at Mr. Marked sin ”usynlige hånd” for oljeprisen er i ferd med å omdannes til en………usynlig og hardtslående knyttneve.

Forklaringene om at det er spekulanter og svekket dollar som driver prisen til værs forklarer ikke det hele. Normalt er det raffinerier som kjøper råolje og disse har lager for denne. Hvor skal spekulantene gjøre av sin råolje? Hvilke posisjoner har disse spekulantene i så fall inntatt? Et bilde av dette kunne fort illustrere risikoeksponeringen deres.


UTVIKLINGEN I AMERIKANSKE DOLLAR

Figuren ovenfor viser utviklingen i vekslingskursen for amerikanske dollar (US$) mot norske kroner og EURO (€) for perioden 1. januar 2001 til 9. mai 2008. Den amerikanske dollaren har nå nesten tapt halvparten av sin verdi mot disse valutaene siden sommeren 2001.

Hittil i 2008 har den amerikanske dollaren mistet omtrent en sjettedel av sin verdi mot blant annet norske kroner og EURO (€) relativt samme periode i fjor. Oljeprisen i fjor på denne tiden lå rundt US$65/fat, så en korreksjon i oljeprisen for en svekket dollar skulle tilsi en oljepris rundt US$77/fat nå.

Det å skulle tilskrive den øvrige veksten i oljeprisen på rundt US$50/fat til spekulanter blir mildt sagt lettvint.

SPEKULANTENE

Spekulantene er en sikker gjenganger på listen over mistenkte når endringer i oljeprisen skal forklares folk flest. I prinsippet kan det spekuleres etter to linjer i oljemarkedet, enten ved å innta lange posisjoner, dvs inngå kontrakter nå på leveranser si 5 år frem i tid, eller innta korte posisjoner (”shorte”), selge en leveranse (normalt bestående av n porsjoner på 1 000 fat) nå og tilbakelevere ”lånet” noen måneder frem i tid. Mengden korte posisjoner vil til enhver tid være lik mengden lange posisjoner. Mye taler for at ”shorting” er det som driver spekulantene, dvs disse aktørene selger nå olje som de ”låner” hos noen som er ”long”, mot å tilbakelevere dette lånet innen noen dager eller måneder. De som ”shorter” vedder med andre ord på at oljen skal ned i pris et stykke frem i tid, og fortjenesten ligger i den potensielle differansen mellom oppnådd pris nå og en fremtidig gjenkjøpspris.

De som har fulgt utviklingen i råvaremarkedet noe tid vil imidlertid ha registrert noe særegent ved den siste tids prisoppgang på olje, og det ligger i varigheten (ref figuren lenger oppe i innlegget). Gull som etter en kort gjesteopptreden over US$1 000/unse i mars i år er nå under US$900/unse.

Varigheten av den høye oljeprisen burde nå være et signal om at ”shorting” i olje nå i voksende grad er en eksklusiv risikosport for de som gjerne kan og vil skilles fra pengene sine. Risikoen øker nå raskt for at de som har gått ”short” vil måtte kjøpe og tilbakelevere oljen ved en høyere pris enn den de solgte for.
På den annen side vil det enda ta lang tid før vi får oppleve ”Peak Stupidity”……..om noensinne.

Dersom en gruppe spekulanter driver opp oljeprisen så vil disse være avhengige av lagerplass. Dette kan selvfølgelig lagres om bord i tankskip som så ankrer opp. Er dette nå en del av virkeligheten kan en sikkert gå tørrskodd på disse tankskipene fra Bergen til New York i august, samtidig med at tankratene drar til himmels.

Dersom forklaringene til snakkehodene i media nå har noen som helst kraft hos folk flest vil jeg her lansere en ny (og minst like kraftfull og troverdig) forklaring til oppgangen i oljeprisen. Prisfastsettelsen i markedet for råolje blir nå fullstendig dominert av aktivitetene fra de destruktive, menneskevonde og usynlige gnomene (disse gnomene er i slekt med krakknissene, og informerte kilder vil ha det til at deres faderlige opphav er katastrofenissen, noe som dessverre ikke lar seg bevise gjennom DNA testing. Det at gnomene er usynlige vanskeliggjør også alle antropologiske studier av arten, noe som dermed forklarer den mangelfulle dokumentasjonen om arten).


Jeg kan selvfølgelig ikke bevise dette med de usynlige gnomene og heldigvis (for meg) kan ingen andre …………motbevise det.

Ha fortsatt en god dag!

PS! I det siste har jeg begynt å bruke tonic til havregrynene, kan dette være et omen?

…….

”The significance of crises is the indication they provide that an occasion for retooling has arrived.”

-Thomas S. Kuhn
The structure of Scientific Revolutions

KILDER:
[1] DATA PÅ OLJEPRIS, BENSIN/DIESEL PRIS OG BENSIN/DIESELFORBRUK I USA;EIA; This Week In Petroleum
[2] VALUTADATA; NORGES BANK


2008 © RUNE LIKVERN

12. apr. 2008

EIA IPM APRIL 2008

Aprilutgaven fra statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet (Department Of Energy, Energy Information Administration, International Petroleum Monthly; DOE/EIA/IPM) internasjonale petroleumsoversikt ble nylig publisert, inkluderer detaljerte data for den globale forsyningen av all energi i væskeform til og med januar 2008.

I månedens utgave var det gjort mindre revisjoner av dataene. Imidlertid forblir hovedbildet av verdens oljeproduksjon som beskrevet tidligere.

For 2007 var den globale forsyningen av all energi i væskeform 4 kb/d høyere enn i 2006 og 30 kb/d lavere enn i 2005. Med tanke på at dataene kan bli gjenstand for fremtidige revisjoner inntil 18 måneder tilbake i tid gir ikke tallene så langt noen grunn til å svekke oppmerksomheten omkring ”Peak Oil”.

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning av all energi i væskeform (i millioner fat per dag; Mb/d splittet på råolje/kondensat, NGL og annen energi i væskeform (AEV), som blant annet CTL, GTL, etanol, metanol, biodiesel etc.) slik dette ble rapportert av EIA i april 2008 for perioden januar 2001 til og med januar 2008.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

For alle praktiske formål har den globale oljeforsyningen nå vært flat gjennom mer enn tre år. I den ferskeste rapporten fra EIA viser dataene foreløpig en topp i total forsyning av all energi i væskeform i desember 2007.

I diagrammet er også tegnet inn et bevegelig gjennomsnitt for de siste 12 månedene for å glatte ut svingninger fra den ene måneden til den andre, og for å tydeliggjøre trenden i total global oljeforsyning.

Dataene viser nå at den globale forsyningen av all energi i væskeform hadde en topp i desember 2007 på 85,81 Mb/d, og nest høyeste registrering (så langt) var i januar 2008 på 85,80 Mb/d.

Pr januar 2008 er høyeste oppgitte utvinning (i millioner fat for dagen; Mb/d) for råolje, kondensat (R + K) og NGL eller kombinasjonen av disse (R + K + NGL) som oppgitt nedenfor;

  • (R + K) JAN 2008 (74,47 Mb/d)
  • (NGL) DES 2007 (8,06 Mb/d)
  • (R + K + NGL) JAN 2008 (82,50 Mb/d)
  • ALL ENERGI I VÆSKEFORM DES 2007 (85,81 Mb/d)

Verdens forsyning av råolje og kondensat var 0,265 Mb/d lavere for hele 2007 relativt 2006. For 2006 viser dataene at forsyningen var 0,268 Mb/d lavere enn i 2005. Siden 2005 er altså den globale forsyningen av råolje og kondensat redusert med 0,53 Mb/d. Forsyningen av (R + K) har vist en voksende trend gjennom de siste 5-6 rapporterte månedene, og det er enda for tidlig å konkludere om denne trenden vil vare gjennom 2008 og bortenfor.

(”The Cornucopians” kan nok enda gjøre lurt i å la champagnene stå i kjøleskapet. Bildet brukt i bakgrunnen er ment å symbolisere at om etterspørselen bare blir stor nok så kanskje markedet vil fremskaffe noen flere……..jordkloder…….og dermed sikre BAU.)


Figuren ovenfor viser daglig gjennomsnitt på årlig basis for årene 2003 til 2007. Diagrammet viser at forsyningen av all energi i væskeform har vært flat for årene 2005 - 2007. Diagrammet illustrerer og den reduserte forsyningen av råolje og kondensat. Drivstoff for fly har normalt 8 til 16 karbonatomer i kjede da dette gir ønsket stabilitet. Dette kan illustrere betydningen av råolje og kondensat for blant annet luftfartsindustrien.
Siden annen energi i væskeform viser vekst, 240 kb/d fra 2005 til 2007, er det brukt et bakgrunnsbilde som viser noe av råstoffet for denne kategorien.
MERK: y-aksen er ikke nullskalert.


UTVINNINGEN AV NGL

Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinningen av NGL (Natural Gas Liquids) for perioden januar 2001 til og med januar 2008. NGL stammer både fra petroleumsutvinningen og fra raffinering av petroleum.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

For NGL (Natural Gas Liquids) viser dataene fra EIA at NGL så langt hadde en topp i desember 2007. I følge EIA økte NGL forsyningen i 2007 til 7 916 kb/d (7,80 Mb/d) som er en økning på 121 kb/d relativt 2006.

Annen energi i væskeform (AEV) hadde en foreløpig topp i juli 2007 på 3,81 Mb/d. I denne kategorien er blant annet etanol, metanol og biodiesel inkludert, og som kjent har mange av disse energibærerne lavere volumetrisk energitetthet enn råolje og kondensat.

I følge EIA sine data vokste denne kategorien, AEV, med 0,146 Mb/d i 2007 relativt 2006. Å spå retningen på utviklingen for agrodrivstoff synes nå vanskelig da effektene fra satsingen på dette blir stadig mer synlige og reiser (endelig) voksende etiske og politiske betenkeligheter.

Alternativene klarer ikke på energibasis fullt ut å kompensere for den reduserte forsyningen av råolje og kondensat.


RUSSLAND

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i råolje, kondensat og NGL utvinningen for Russland fra januar 2001 til januar 2008 sammen med en glattet 12 måneders kurve.

Data for råolje og kondensat utvinningen i Russland viser nå at veksten har bremset opp og er i ferd med å flate ut.
MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

OLJEPRISEN Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeprisen gjennom året for 2004 og frem til nå. Siden den totale forsyningen har vært flat gjennom de siste årene med voksende nettoimport for OECD landene og Kina og vekst i forbruket i hos de folkerike oljeeksportørene ventes det at en brattere prisstigning tjener til en akselerert global omfordeling av olje etter betalingsvilje.
Nyhetene har daglige meldinger fra et voksende antall land som ikke klarer å følge med i denne budkrigen og som samtidig raskere får merke følgende fra satsingen på agrodrivstoff.
En refleksjon her kan være at industrialiserte økonomier er så til de grader utformet for vekst, at når den billige oljen til å realisere veksten ikke fullt ut er der, så reagerer industrialiserte økonomier nærmest automatisk med global prisrasjonering av oljen i forsøk på å videreføre egen vekst.
De første månedene av 2008 har oljeprisen i gjennomsnitt vært US$30 - 40/fat (eller 50 - 80 %) høyere enn samme periode i 2007 og siden oljeprisen drar med seg prisen på annen energi, vil veksten i energiprisene isolert nå kunne bli betalt med den ventede veksten i verdens brutto nasjonal produkt.

OPPSUMMERING


De ferskeste dataene fra EIA på all energi i væskeform, opprettholder fortsatt 2005 som året med Peak Oil. Den svekkede veksten i den amerikanske økonomien (der flere og flere nå bruker R ordet), smitteeffektene fra dette, en voksende global kredittskvis, voksende inflasjon, fallende boligpriser etc. vil raskere påvirke forbrukeradferd og dermed blant annet etterspørsel etter olje og kan dermed bidra til å trekke oppmerksomhet vekk fra de fundamentale forholdene i den globale oljeforsyningen for en periode…………inntil tilbudet blir lavere enn etterspørselen…….igjen.

KILDER:

[1] EIA, INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, April 2008
[2] EIA, This Week In Petroleum

12. feb. 2008

EIA IPM FEBRUAR 2008

Februarutgaven fra statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet (Department Of Energy, Energy Information Administration, International Petroleum Monthly; DOE/EIA/IPM) internasjonale petroleumsoversikt ble nylig publisert, inkluderer detaljerte data for den globale forsyningen av all energi i væskeform til og med november 2007.

I månedens utgave var det gjort mindre revisjoner av dataene. Imidlertid forblir hovedbildet av verdens oljeproduksjon som beskrevet tidligere.

For de 11 første månedene av 2007 var den globale forsyningen av all energi i væskeform 100 kb/d lavere enn for samme periode i 2006.


Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning av all energi i væskeform (i millioner fat per dag; Mb/d splittet på råolje/kondensat, NGL og annen energi i væskeform (AEV), som blant annet CTL, GTL, etanol, metanol, biodiesel etc.) slik dette ble rapportert av EIA i februar 2008 for perioden januar 2001 til og med november 2007.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

For alle praktiske formål har den globale oljeforsyningen nå vært flat gjennom tre år. I sin ferskeste rapport viser dataene fra EIA foreløpig en topp i total forsyning av all energi i væskeform i juli 2006. Dataene kan bli gjenstand for fremtidige revisjoner.

I diagrammet er også tegnet inn et bevegelig gjennomsnitt for de siste 12 månedene for å glatte ut svingninger fra den ene måneden til den andre, og for å tydeliggjøre trenden i total global oljeforsyning.

For hele 2006 var den globale forsyningen av all energi i væskeform 34 kb/d (34 000 fat/dag) lavere enn i 2005. De faste leserne av denne bloggen vil registrere at tallene fra EIA sin månedsrapport for februar 2008 innebærer mindre revisjoner av dataene fra tidligere innlegg i denne serien her på bloggen.

Dataene viser nå at den globale forsyningen av all energi i væskeform hadde en topp i juli 2006 på 85,47 Mb/d, og nest høyeste registrering (så langt) var i oktober 2007 på 85,45 Mb/d. Mai 2005 er fortsatt den måneden, så langt, som viser en topp i totalutvinningen av råolje, kondensat og NGL.

Pr november 2007 er høyeste oppgitte utvinning (i millioner fat for dagen; Mb/d) for råolje, kondensat (R + K) og NGL eller kombinasjonen av disse (R + K + NGL) som oppgitt nedenfor;

  • (R + K) MAI 2005 (74,30 Mb/d)
  • (NGL) NOV 2007 (8,04 Mb/d)
  • (R + K + NGL) MAI 2005 (82,09 Mb/d)
  • ALL ENERGI I VÆSKEFORM JULI 2006 (85,47 Mb/d)

Verdens forsyning av råolje og kondensat var 0,268 Mb/d lavere for hele 2006 relativt 2005, og forsyningen av råolje og kondensat var 0,35 Mb/d lavere i de 11 første månedene av 2007 relativt samme periode i 2006.

2007 kan på årlig basis komme ut identisk med 2006 om data for den globale forsyningen viser at all energi i væskeform var på 85,4 Mb/d i desember 2007.

For C + C (råolje og kondensat) vil forsyningen gjennom hele 2007 bli identisk med 2006 om tallene for desember blir 77,4 Mb/d og rundt 81 Mb/d om 2007 skal bli identisk med 2005.

Gjennomsnitt for jan - nov 2007 var på 73,22 Mb/d.

RUSSLAND

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i råolje, kondensat og NGL utvinningen for Russland fra januar 2001 til november 2007 sammen med en glattet 12 måneders kurve.

Data for råolje og kondensat utvinningen i Russland viser nå at veksten har bremset opp og er i ferd med å flate ut.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

I Russland øker det innenlandske forbruket av olje nå raskere enn utvinningen, noe som reduserer Russlands netto eksport.

UTVINNINGEN AV NGL

Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinningen av NGL for perioden januar 2001 til og med november 2007.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

For NGL (Natural Gas Liquids) viser dataene fra EIA at NGL så langt hadde en topp i november 2007. I følge EIA økte NGL forsyningen i 2006 til 7 795 kb/d (7,80 Mb/d) som er en økning på 141 kb/d relativt 2005.

Annen energi i væskeform (AEV) hadde en foreløpig topp i juli 2007 på 3,81 Mb/d. I denne kategorien er blant annet etanol, metanol og biodiesel inkludert, og som kjent har mange av disse energibærerne lavere volumetrisk energitetthet enn råolje og kondensat.

I følge EIA sine data vokste denne kategorien, AEV, med 0,13 Mb/d i de 11 første månedene av 2007 relativt samme periode i 2006. Råolje og kondensat hadde et fall på 0,36 Mb/d i årets 11 første måneder relativt samme periode i 2006.

Alternativene klarer med andre ord ikke fullt ut å kompensere, verken på volum eller energibasis, for den reduserte forsyningen av råolje og kondensat.

OLJEPRISEN

Figuren ovenfor viser utviklingen i oljeprisen fra januar 2001 og frem til nå. Ved å sammenholde denne figuren med figuren for utviklingen i global oljeforsyning synes det som om en brattere prisstigning i voksende grad tjener til en global omfordeling av olje etter betalingsvilje.
Fra det tidspunktet veksten i den globale oljeforsyningen stoppet opp, høsten 2004, så startet oljeprisen å klatre nordover og viser nå større sesongvariasjoner og høyere volatilitet.
En refleksjon her kan være at industrialiserte økonomier er så til de grader utformet for vekst, at når oljen til å realisere veksten ikke fullt ut er der, så reagerer industrialiserte økonomier med global prisrasjonering av oljen i forsøk på å videreføre egen vekst.

Dette inntrykket forsterkes gjennom å observere utviklingen i bensinforbruket for USA der økningene i oljeprisen så langt ikke har redusert etterspørselen/forbruket av bensin, ref figuren ovenfor. Veksten i forbruket synes imidlertid nå å ha bremset opp.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

OPPSUMMERING

De ferskeste dataene fra EIA på all energi i væskeform, synes nå å styrke 2005 som året med Peak Oil. Den svekkede veksten i den amerikanske økonomien (der flere og flere nå bruker R ordet), smitteeffekten fra dette, en voksende kredittskvis, fallende boligpriser etc. vil nå raskere påvirke forbrukeradferd og dermed etterspørsel etter blant annet olje og kan dermed bidra til å fortsette å trekke oppmerksomhet vekk fra de fundamentale forholdene i den globale oljeforsyningen……….for en periode inntil tilbudet blir lavere enn etterspørselen…….igjen.

KILDER:

[1] EIA, INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, February 2008
[2] EIA, This Week In Petroleum