La det være klart at CO2 er en drivhusgass, og at CO2 innholdet i jordens atmosfære har svingt gjennom klodens geologiske faser, og at målinger gjennom de siste tiårene har dokumentert at CO2 konsentrasjonen har vokst raskt. Dette har skjedd samtidig med at det er observert mer ekstremvær og intensivert debattene om klimapolitiske tiltak.
Er Peak Oil og klimaendringer en ”teknologisk greie” eller ”sosial greie”?
I en industrialisert økonomi (høyteknologisk samfunn) er politikk ikke noe annet enn ritualisert stammekrig. CO2 (eller mer generelt utslipp av klimagasser) er i økende grad blitt et tema der den enkelte blir oppfordret til å bidra gjennom endringer av vaner gjennom synliggjøringen av sammenhengene mellom forbruk, utslipp av klimagasser og klimaendringer.
Det er ingen samfunn som har overlevd en nedtapping av sine strategiske ressurser. I et høyteknologisk samfunn som vårt er olje og naturgass fundamentale strategiske ressurser. Det hjelper lite å vise til at befolkningen på Påskeøya ikke hadde tilgang til den samme avanserte teknologien som oss, og dermed vil ikke et høyteknologisk og kompleks samfunn som vårt bli gjenstand for samme skjebne som mer primitive samfunn. Det er denne sammenblandingen av teknologi og energi som blir brukt for å lede oppmerksomheten vekk fra alvoret.
Energi kryper stadig høyere opp på den geopolitiske agendaen, samtidig med at det skapes et inntrykk av at økonomer og teknologi skal sikre ”business as usual”.
EU25, FOSSILT ENERGIFORBRUK OG CO2 UTSLIPP
I dette innlegget skal dette illustreres ved å se litt nærmere på utviklingen av og prognosene for energibruk, endring av energimix og CO2 utslipp for landene i EU25.
Figuren viser utviklingen i fossilt energiforbruk for EU25 for årene 1970 til 2006 i MTOE (Millioner Tonn Olje Ekvivalenter) fordelt mellom olje, naturgass og kull. Figuren illustrerer at etter de dramatiske oljeprisøkningene tidlig på åttitallet og den påfølgende nedkjølingen av økonomien, falt forbruket, primært av olje som ikke begynte å vokse igjen før i andre halvdel av åttiårene samtidig med at oljeprisene falt. Gradvis overtok naturgass og kjernekraft noe av kull og olje sin rolle innenfor EU25 sin energiforsyning og bidro til veksten i energiforbruket for EU25. Legg merke til at prognosen (fra US Department of Energy; International Energy Outlook 2007, referanse scenarioet) mot 2020 venter ikke noen økning i oljeforbruket for EU25 og at kullforbruket ventes å falle noe til fordel for naturgass.
Figuren nedenfor viser utviklingen i CO2 utslippene fra fossile energikilder for EU25 for den samme perioden og en prognose mot 2020. Økt bruk av kjernekraft og naturgass bidro til å bremse veksten i CO2 utslippene for EU25. Forbruket av kull har de siste årene igjen vist vekst, og dette bør ses i sammenheng med de sterke økningene i oljeprisen og dermed også naturgassprisene.
Med andre ord synes det som prisfordelen med kull, selv om også kullprisene har hatt en sterk vekst, bidrar til økt kullforbruk. Dette skulle under ellers like forhold og forventninger til vekst bidra til en akselerasjon av CO2 utslippene for EU25.
Innenfor EU 25 stod olje for omtrent 57 % og kull for vel 20 % av CO2 utslippene i 2006. CO2 fangst og deponering fra stasjonære anlegg synes å være den mest praktiske og kostnadseffektive løsningen for å redusere CO2 utslippene.
EU kunngjorde for en tid tilbake en målsetning om å redusere CO2 utslippene med 20 % innen 2020. Ideelt sett og noe forenklet kan denne målsetningen nås gjennom å fange CO2 fra alle kullkraftverkene innenfor EU25 (kull brukes i hovedsak til elektrisitetsproduksjon) og deponere denne. Dette er en oppfatning som markedsføres av blant annet E.On Ruhrgas toppsjef her.
Nå kan CO2 fangst fra kullkraftverk og i noen grad fra naturgasskraftverk (det norske ”månelandingsprosjektet”) synes som det mest praktiske. Dette da olje primært brukes innenfor transportsektoren og i petrokjemisk industri.
CO2 fangst og deponering kommer imidlertid med en pris også i form av redusert tilgjengelig nyttig energi, da CO2 fangst og deponering krever energi, og grovt går omtrent en tredjedel av den produserte energien med til CO2 fangst og deponering. Dette kan løses på blant annet følgende vis;
- Oppskalering av (kull)kraftverk for å ta høyde for energiforbruk ved CO2 fangst og deponering for å opprettholde produksjon og forbruk av nyttig energi.
- Substitusjon med naturgass for kull, noe som resulterer i lavere CO2 utslipp ved samme energiproduksjon.
- Akseptere en reduksjon av nyttig energi for å drive CO2 fangst og deponering. For EU25 ville dette redusere tilgjengelig nyttig energi med 6 - 7 %. Reduksjonen i energiforbruk kan synes som overkommelig, og kostnadene som andel av BNP er av enkelte oppgitt til rundt 1 % (av BNP). Det kan synes som at en slik målsetning er innenfor rekkevidde gjennom en kombinasjon av en rekke virkemidler; økt produksjon gjennom fornybare kilder, energieffektivisering og konservering.
”So far, so good.” eller?
Som kjent skjer ingenting i et vakuum, og mange av denne bloggens lesere venter at den globale oljeutvinningen vil toppe i nær fremtid, hvis den ikke allerede har gjort det, og at etter toppen vil forsyning sette premissene for fremtidig oljeforbruk.
NATURGASSFORBRUK, -PRODUKSJON OG RESERVER I EU25
Achilleshælen i europeisk energiforsyning er olje og naturgass, som blant annet ble beskrevet i dette innlegget. Ettersom Nordsjøen tømmes, økes importavhengigheten av olje og naturgass, noe som av prishensyn kan friste til å øke kullforbruket for å opprettholde økonomisk vekst. De som leser denne bloggen vet at jeg mener ”Peak Oil” er nær, er nå eller nylig har vært, og så langt er det ingenting som tyder på at denne virkeligheten har nådd energiplanleggerne i EU, selv om IEA stadig kommer med kryptiske og mer dramatiske hentydninger om den fremtidige forsyningssituasjonen for olje (eller all energi i væskeform).
”Peak Oil” handler om forsyning (eller mangel på sådan) og vil derfor fortsette å sende olje (og naturgassprisene) i været om ikke ”subprime”, kredittskvis, boligboble etc. sender noen av de store industrialiserte økonomier inn i en alvorlig resesjon som temporært rammer energiforbruk og energipriser.
Kunne det være en ide for politikerne å undersøke litt mer omkring ”Peak Oil” og fremtidig naturgassforsyning før tunge beslutninger blir tatt om CO2 fangst og deponering?
Her handler det tross alt om allokering av store samfunnsmessige ressurser, og da bør en være sikker på at disse gjøres riktig, siden ”Peak Oil” handler om en knapphetssituasjon og dårlige ressursallokeringer vil bidra til å forverre situasjonen.
Forventningen om en utflatning i oljeforbruket innenfor EU25, vil med bakgrunn i Peak Oil fortone seg som optimistisk.
Dersom uavhengige og gode faglige studier om den nære utviklingen i forsyningssituasjonen for olje og naturgass i det minste kunne gi argumenter om enda å vente litt før vidtrekkende beslutninger tas, så kan det være at fysikken representert ved geologiske beskrankninger vil kunne bidra til utslippsreduksjoner av klimagasser.
Data fra BP Statistical Review 2007 viser nå at naturgassforbruket i Russland vokser raskere enn utvinningen. I dette innlegget ble det presentert hvordan Gazprom så for seg veksten i utvinningen mot 2030. Mot 2020 venter Gazprom en økning i utvinningen på 40 – 50 GSm3/år. Nå tyder mye på at Russland bare vil kunne dekke en liten del av det voksende gapet i EU25 sitt naturgassforbruk mot 2020.
Total fall i utvinningen fra EU25 + Norge vil i 2020 kunne utgjøre rundt 100 GSm3/år, samtidig med at forbruket ventes å øke med rundt 100 GSm3/år. Ref det forrige innlegget om norsk naturgassutvinning.
Nå synes det mer og mer som at total naturgassforbruk i EU25 vil bli nærmere 400 GSm3/år enn rundt 600 GSm3/år som prognosen venter i 2020. En vekst i importen på 200 GSm3/år mot 2020 er betydelig, selv med vekst i leveransene fra Nord Afrika, Russland og i form av LNG. Nå er det ingenting som tyder på at denne veksten vil bli møtt for EU25.
Når det så skal oppsummeres hvordan naturgassforsyningen for EU25 vil bli mot 2020 så er det ingen tvil om at denne kan karakteriseres som meget utfordrende for å bringe inn nok gass til å sikre ventet vekst mot 2020.
OPPSUMMERING
I dette innlegget er det vist at det er flere ting som nå tyder på at forbruket av fossile energikilder vil bli redusert mot 2020 enn at forbruket vil øke. Det burde være i et sånt perspektiv at regjeringer burde vurdere målsetningene om reduksjoner i CO2 utslipp og andre klimagassutslipp.
Kull vil være en vekstkandidat, men det er ingenting som nå tyder på at EU25 legger opp til en sterk vekst i kullforbruket, snarere tvert imot.
Det ventes normalt at autoriteter skal tenke for folk. ”Gruppetenking” skal undertrykke dissidenter eller det som ikke er definert å være ”politisk korrekt”. ”Gruppetenking” innenfor regjeringer er spesielt bekymringsfullt, da gale beslutninger rammer hele samfunn.
FALLGRUVER VED ”GRUPPETENKING”
Når det gjelder energi er situasjonen i dag at ingen (rettere sagt beklagelig få) autoriteter innen media, akademia, energianalytikere (både private og institusjonelle) tror at energiprisene er langsiktig oppadgående. Det er å håpe at disse snart innser ubalansen mellom forsyning og etterspørsel, og at det om kort tid kun vil handle om….….forsyning.
Hva refleksjoner har de egentlig gjort seg de som nå ønsker at deres barn og barnebarn skal få oppleve fortsatt vekst?
Er de bevisste at deres egne handlinger nå danner grunnlaget for en fremtid med lavere levestandard?
-------------------------------
“Government is too big and too important to be left to the politicians.”
—Claire Huchet Bishop
“In troubled times like these, we can all take solace in knowing that the invisible hand and the best economists in the world will rush in to save the day. Do not despair, have faith.”
-Kommentar 24.11. 2007 på The Oil Drum
“It’s the ENERGY, stupid!”
--------------------
KILDER:
[1] DOE/EIA IEO 2007
[2] BP STATISTICAL Review 2007