PEAK OIL, CO2 OG LEDELSE

Overskriften kan ved første øyekast virke som ikke å ha noe med hverandre å gjøre. Utfordringen min med dette innlegget er å forsøke og vise at disse tre tingene (og en rekke andre ting) har mer med hverandre å gjøre enn hva som nå synes å være en fremherskende oppfatning.

La det være klart at CO2 er en drivhusgass, og at CO2 innholdet i jordens atmosfære har svingt gjennom klodens geologiske faser, og at målinger gjennom de siste tiårene har dokumentert at CO2 konsentrasjonen har vokst raskt. Dette har skjedd samtidig med at det er observert mer ekstremvær og intensivert debattene om klimapolitiske tiltak.

Er Peak Oil og klimaendringer en ”teknologisk greie” eller ”sosial greie”?

I en industrialisert økonomi (høyteknologisk samfunn) er politikk ikke noe annet enn ritualisert stammekrig. CO2 (eller mer generelt utslipp av klimagasser) er i økende grad blitt et tema der den enkelte blir oppfordret til å bidra gjennom endringer av vaner gjennom synliggjøringen av sammenhengene mellom forbruk, utslipp av klimagasser og klimaendringer.

Det er ingen samfunn som har overlevd en nedtapping av sine strategiske ressurser. I et høyteknologisk samfunn som vårt er olje og naturgass fundamentale strategiske ressurser. Det hjelper lite å vise til at befolkningen på Påskeøya ikke hadde tilgang til den samme avanserte teknologien som oss, og dermed vil ikke et høyteknologisk og kompleks samfunn som vårt bli gjenstand for samme skjebne som mer primitive samfunn. Det er denne sammenblandingen av teknologi og energi som blir brukt for å lede oppmerksomheten vekk fra alvoret.

Energi kryper stadig høyere opp på den geopolitiske agendaen, samtidig med at det skapes et inntrykk av at økonomer og teknologi skal sikre ”business as usual”.

EU25, FOSSILT ENERGIFORBRUK OG CO2 UTSLIPP

I dette innlegget skal dette illustreres ved å se litt nærmere på utviklingen av og prognosene for energibruk, endring av energimix og CO2 utslipp for landene i EU25.

Figuren viser utviklingen i fossilt energiforbruk for EU25 for årene 1970 til 2006 i MTOE (Millioner Tonn Olje Ekvivalenter) fordelt mellom olje, naturgass og kull. Figuren illustrerer at etter de dramatiske oljeprisøkningene tidlig på åttitallet og den påfølgende nedkjølingen av økonomien, falt forbruket, primært av olje som ikke begynte å vokse igjen før i andre halvdel av åttiårene samtidig med at oljeprisene falt. Gradvis overtok naturgass og kjernekraft noe av kull og olje sin rolle innenfor EU25 sin energiforsyning og bidro til veksten i energiforbruket for EU25. Legg merke til at prognosen (fra US Department of Energy; International Energy Outlook 2007, referanse scenarioet) mot 2020 venter ikke noen økning i oljeforbruket for EU25 og at kullforbruket ventes å falle noe til fordel for naturgass.
Figuren nedenfor viser utviklingen i CO2 utslippene fra fossile energikilder for EU25 for den samme perioden og en prognose mot 2020. Økt bruk av kjernekraft og naturgass bidro til å bremse veksten i CO2 utslippene for EU25. Forbruket av kull har de siste årene igjen vist vekst, og dette bør ses i sammenheng med de sterke økningene i oljeprisen og dermed også naturgassprisene.
Med andre ord synes det som prisfordelen med kull, selv om også kullprisene har hatt en sterk vekst, bidrar til økt kullforbruk. Dette skulle under ellers like forhold og forventninger til vekst bidra til en akselerasjon av CO2 utslippene for EU25.

Innenfor EU 25 stod olje for omtrent 57 % og kull for vel 20 % av CO2 utslippene i 2006. CO2 fangst og deponering fra stasjonære anlegg synes å være den mest praktiske og kostnadseffektive løsningen for å redusere CO2 utslippene.

EU kunngjorde for en tid tilbake en målsetning om å redusere CO2 utslippene med 20 % innen 2020. Ideelt sett og noe forenklet kan denne målsetningen nås gjennom å fange CO2 fra alle kullkraftverkene innenfor EU25 (kull brukes i hovedsak til elektrisitetsproduksjon) og deponere denne. Dette er en oppfatning som markedsføres av blant annet E.On Ruhrgas toppsjef her.
Nå kan CO2 fangst fra kullkraftverk og i noen grad fra naturgasskraftverk (det norske ”månelandingsprosjektet”) synes som det mest praktiske. Dette da olje primært brukes innenfor transportsektoren og i petrokjemisk industri.

CO2 fangst og deponering kommer imidlertid med en pris også i form av redusert tilgjengelig nyttig energi, da CO2 fangst og deponering krever energi, og grovt går omtrent en tredjedel av den produserte energien med til CO2 fangst og deponering. Dette kan løses på blant annet følgende vis;

1. Oppskalering av (kull)kraftverk for å ta høyde for energiforbruk ved CO2 fangst og deponering for å opprettholde produksjon og forbruk av nyttig energi.
2. Substitusjon med naturgass for kull, noe som resulterer i lavere CO2 utslipp ved samme energiproduksjon.
3. Akseptere en reduksjon av nyttig energi for å drive CO2 fangst og deponering. For EU25 ville dette redusere tilgjengelig nyttig energi med 6 - 7 %. Reduksjonen i energiforbruk kan synes som overkommelig, og kostnadene som andel av BNP er av enkelte oppgitt til rundt 1 % (av BNP). Det kan synes som at en slik målsetning er innenfor rekkevidde gjennom en kombinasjon av en rekke virkemidler; økt produksjon gjennom fornybare kilder, energieffektivisering og konservering.

”So far, so good.” eller?

Som kjent skjer ingenting i et vakuum, og mange av denne bloggens lesere venter at den globale oljeutvinningen vil toppe i nær fremtid, hvis den ikke allerede har gjort det, og at etter toppen vil forsyning sette premissene for fremtidig oljeforbruk.

NATURGASSFORBRUK, -PRODUKSJON OG RESERVER I EU25

Achilleshælen i europeisk energiforsyning er olje og naturgass, som blant annet ble beskrevet i dette innlegget. Ettersom Nordsjøen tømmes, økes importavhengigheten av olje og naturgass, noe som av prishensyn kan friste til å øke kullforbruket for å opprettholde økonomisk vekst. De som leser denne bloggen vet at jeg mener ”Peak Oil” er nær, er nå eller nylig har vært, og så langt er det ingenting som tyder på at denne virkeligheten har nådd energiplanleggerne i EU, selv om IEA stadig kommer med kryptiske og mer dramatiske hentydninger om den fremtidige forsyningssituasjonen for olje (eller all energi i væskeform).

Figuren ovenfor viser utviklingen i naturgassforbruket for EU25 fra 1970 til 2006 og en prognose mot 2020. Figuren viser at forbruket ventes å vokse med omtrent 100 GSm3/år til 2020.

”Peak Oil” handler om forsyning (eller mangel på sådan) og vil derfor fortsette å sende olje (og naturgassprisene) i været om ikke ”subprime”, kredittskvis, boligboble etc. sender noen av de store industrialiserte økonomier inn i en alvorlig resesjon som temporært rammer energiforbruk og energipriser.

Kunne det være en ide for politikerne å undersøke litt mer omkring ”Peak Oil” og fremtidig naturgassforsyning før tunge beslutninger blir tatt om CO2 fangst og deponering?

Her handler det tross alt om allokering av store samfunnsmessige ressurser, og da bør en være sikker på at disse gjøres riktig, siden ”Peak Oil” handler om en knapphetssituasjon og dårlige ressursallokeringer vil bidra til å forverre situasjonen.

Forventningen om en utflatning i oljeforbruket innenfor EU25, vil med bakgrunn i Peak Oil fortone seg som optimistisk.

Dersom uavhengige og gode faglige studier om den nære utviklingen i forsyningssituasjonen for olje og naturgass i det minste kunne gi argumenter om enda å vente litt før vidtrekkende beslutninger tas, så kan det være at fysikken representert ved geologiske beskrankninger vil kunne bidra til utslippsreduksjoner av klimagasser.
Data fra BP Statistical Review 2007 viser nå at naturgassforbruket i Russland vokser raskere enn utvinningen. I dette innlegget ble det presentert hvordan Gazprom så for seg veksten i utvinningen mot 2030. Mot 2020 venter Gazprom en økning i utvinningen på 40 – 50 GSm3/år. Nå tyder mye på at Russland bare vil kunne dekke en liten del av det voksende gapet i EU25 sitt naturgassforbruk mot 2020.
Figuren ovenfor viser utviklingen i naturgassutvinning og naturgassreserver for EU25+Norge. Figuren illustrerer godt det bratte fallet i utvinning og nedtapningen av naturgassreservene. Mot 2020 ventes det nå at naturgassutvinningen vil falle med rundt 100 GSm3/år for EU25+Norge.

Total fall i utvinningen fra EU25 + Norge vil i 2020 kunne utgjøre rundt 100 GSm3/år, samtidig med at forbruket ventes å øke med rundt 100 GSm3/år. Ref det forrige innlegget om norsk naturgassutvinning.

Nå synes det mer og mer som at total naturgassforbruk i EU25 vil bli nærmere 400 GSm3/år enn rundt 600 GSm3/år som prognosen venter i 2020. En vekst i importen på 200 GSm3/år mot 2020 er betydelig, selv med vekst i leveransene fra Nord Afrika, Russland og i form av LNG. Nå er det ingenting som tyder på at denne veksten vil bli møtt for EU25.

Når det så skal oppsummeres hvordan naturgassforsyningen for EU25 vil bli mot 2020 så er det ingen tvil om at denne kan karakteriseres som meget utfordrende for å bringe inn nok gass til å sikre ventet vekst mot 2020.

OPPSUMMERING

I dette innlegget er det vist at det er flere ting som nå tyder på at forbruket av fossile energikilder vil bli redusert mot 2020 enn at forbruket vil øke. Det burde være i et sånt perspektiv at regjeringer burde vurdere målsetningene om reduksjoner i CO2 utslipp og andre klimagassutslipp.

Kull vil være en vekstkandidat, men det er ingenting som nå tyder på at EU25 legger opp til en sterk vekst i kullforbruket, snarere tvert imot.

Det ventes normalt at autoriteter skal tenke for folk. ”Gruppetenking” skal undertrykke dissidenter eller det som ikke er definert å være ”politisk korrekt”. ”Gruppetenking” innenfor regjeringer er spesielt bekymringsfullt, da gale beslutninger rammer hele samfunn.

FALLGRUVER VED ”GRUPPETENKING”

• I et komplekst samfunn blir ressursallokering basert på forventninger fra ”gruppetenking” og fremherskende forutinntatthet. (Ref fokus på klimaendringer kontra energiforsyning.)
• Autoriteter er gjerne under påvirkning fra ”gruppetenking”.
• ”Gruppetenking" kan ikke påvirke virkeligheten fra geologi og nedtappingen av fossile energiressurser.
• Energi er en forutsetning for et komplekst samfunn.
• De kommende olje og naturgass (energi)krisene blir de største utfordringene vår sivilisasjon vil stå overfor, takket være kortsiktig lederskap som har tatt få skritt for å planlegge for dem.

Når det gjelder energi er situasjonen i dag at ingen (rettere sagt beklagelig få) autoriteter innen media, akademia, energianalytikere (både private og institusjonelle) tror at energiprisene er langsiktig oppadgående. Det er å håpe at disse snart innser ubalansen mellom forsyning og etterspørsel, og at det om kort tid kun vil handle om….….forsyning.

Hva refleksjoner har de egentlig gjort seg de som nå ønsker at deres barn og barnebarn skal få oppleve fortsatt vekst?

Er de bevisste at deres egne handlinger nå danner grunnlaget for en fremtid med lavere levestandard?

-------------------------------
“Government is too big and too important to be left to the politicians.”
—Claire Huchet Bishop

“In troubled times like these, we can all take solace in knowing that the invisible hand and the best economists in the world will rush in to save the day. Do not despair, have faith.”
-Kommentar 24.11. 2007 på The Oil Drum

“It’s the ENERGY, stupid!”
--------------------
KILDER:
[1] DOE/EIA IEO 2007
[2] BP STATISTICAL Review 2007

VIL NORGE NÅ ”PEAK NATURAL GAS” I 2010?

I dette innlegget ble det vist at norsk sokkel hadde ”Peak Hydrocarbons” i 2004. Nedenfor er en figur oppdatert med de ferskeste offisielle utvinningsdataene fra OD (Oljedirektoratet).

Pr september 2007 var den totale norske petroleumsutvinningen omtrent 0,5 MFOE/d (Millioner Fat OljeEkvivalenter pr dag) lavere enn i 2004. Oljeutvinningen faller og ventes å falle i årene fremover.
0,5 MFOE/d utgjør omkring 30 GSm3/år (milliarder standardkubikkmeter) med naturgass. Utvinningsprognosen (lenger ned) venter en vekst i naturgassutvinningen på 12 GSm3 fra 2007 til 2008. Dette kan være nok til å kompensere for fallet i oljeutvinningen fra 2007 til 2008, og på det viset holde total petroleumsutvinning fra norsk sokkel konstant.

Stabil lav produksjon fra norsk sokkel, tittelen kan virke som en sen erkjennelse av at olje og petroleumsutvinningen fra norsk sokkel har toppet. Det er med bakgrunn i reservegrunnlaget, slik dette er presentert av OD, nå vanskelig å finne støtte for en fremtidig vekst i den totale norske petroleumsutvinningen. Den forrige olje og energiministeren dristet seg i et intervju å spå at den totale norske petroleumsutvinningen ville kunne få en ny og høyere topp tidlig i neste tiår.

I dette innlegget presenterte jeg mine prognoser mot 2010 mot det som ble presentert av OD og OED (Olje og Energidepartementet) for total norsk petroleumsutvinning.

Jeg er i ferd med å oppdatere mine prognoser, og utviklingen i oljeutvinningen (spesielt fra Sørlige Nordsjøen; dvs Ekofiskområdet, Valhall og Ula) gir nå grunn til å vente at total norsk petroleumsutvinning blir lavere enn hva jeg ventet for et år siden. I det refererte innlegget var det en figur som viste at det var et sprik mellom OD/OED og mine prognoser mot 2010 på 20 - 25 %. Dette spriket synes ved årets oppdatering å øke med ytterligere 5 %, med andre ord har utvinningsutviklingen gitt grunnlag for ytterligere nedjustering av min prognose.

Her vil jeg nå presentere utsiktene for naturgassutvinningen mot 2020, da naturgass skulle bli det som skulle sørge for fortsatt vekst i den totale norske petroleumsutvinningen.

RESERVEGRUNNLAGET



Figuren ovenfor viser utviklingen i de norske naturgassressursene etter klasse slik OD har presentert disse i ressursrapportene gjennom de siste 7 årene. Figuren illustrerer at gjennom de siste 5 årene har totalen av disse ressursene vært tilnærmet konstant. Dette samtidig med en høy lete aktivitet og lav funnrate.

Ressursene (rettere sagt reservene) gir nå grunnlag for å presentere en prognose (ref lenger ned i dette innlegget) for naturgassutvinningen fra norsk sokkel mot 2020.

Estimatene over uoppdagede ressurser har falt gjennom perioden som er presentert her, og disse er ikke inkludert i figuren ovenfor, da disse først må påvises og helst erklæres drivverdige før de får noen interesse. Skulle det påvises nye store naturgassressurser på norsk sokkel i nær fremtid, vil disse kunne få en effekt på den norske naturgassutvinningen om 8 - 10 år, dvs sent i den prognoseperioden som presenteres her.

”Spranget” i utvinnbare naturgassreserver fra 2002 til 2003 skyldes i hovedsak beslutningen om utbygging av Ormen Lange.

PROGNOSE MOT 2020

Denne lenken leder til kapittel 5 av OEDs Faktahefte for 2007 og viser en figur (et stykke nede på siden) der leveransene av naturgass fra Norge ventes å nå 120 - 150 GSm3 (milliarder standardkubikkmeter) rundt 2015. I 2006 var de norske naturgassleveransene omtrent 87 GSm3.

Figuren ovenfor viser det historiske naturgassalget fra norsk sokkel splittet på felt og min prognose for perioden 2007 - 2020.
Prognosen ovenfor resulterer i en akkumulert utvunnet og solgt volum av naturgass på omtrent 1 400 GSm3 for årene 2007 - 2020, eller omtrent halvparten av ODs rapporterte gjenværende oppdagede naturgassressurser ved årsslutt 2006.

I prognosen er det tatt hensyn til feltvis historisk utvinning, gjenværende utvinnbart ved årsslutt 2006 slik dette er rapportert av OD og R/P forholdet. Med andre ord er prognosene for de enkelte felt ventet å være forventningsrette.

Tidligere i høst ble videreutviklingen av Trollfeltet stanset av olje og energiministeren. Hadde Troll videreutvikling blitt godkjent, ville dette kunne skjøvet den høyere toppen i den norske naturgassutvinningen ut til 2013/2014. Troll videreutvikling ville innebære en akselerert nedtapping av de norske naturgassreservene.

Den bratte veksten i naturgassalget fra 2007 til 2008 skyldes i hovedsak oppstart av Ormen Lange, Snøhvit, Statfjord senfase og at Kvitebjørn ventes å produsere gjennom hele året på merkeplatekapasitet.

Naturgass fra Snøhvitfeltet blir kjølt ned til LNG (Liquefied Natural Gas) og skipet på kjøl til kjøpere. Den øvrige naturgassen blir transportert i rørledninger til kjøperne på det kontinentale Europa og til Storbritannia. Prognosen viser at naturgass i rørledning, vil etter en periode med vekst mot 2010/2012, igjen nå samme nivå som i 2006/2007 rundt 2016.

Prognosen illustrerer at mot 2020 blir Troll, Ormen Lange og Snøhvit stammen av felt for de norske naturgassleveransene. Noen felt som blant annet Hild, Skarv, Valemon og Victoria ventes å bli bygd ut sammen med økt utvinning av betingede ressurser i eksisterende felt, noe som vil løfte prognosen noe fra tidlig i neste tiår og mot 2020, men det er nå liten grunn til å tro at disse feltene vil kunne løfte norsk naturgassutvinning mot nye høyder. Det skal ikke her utelukkes at det kan påvises nye store naturgassforekomster på norsk sokkel, men disse vil ikke kunne gi noe større bidrag før om 8 - 10 år (ref Ormen Lange som ble påvist i 1997 og kom i utvinning i 2007).

Gitt det som vites nå vil den norske naturgasseksporten bli beskjeden etter 2035 - 2040.

Prognosen mot 2020 viser at det er rom for vekst i de norske naturgassleveransene mot det kontinentale Europa og Storbritannia mot 2010/2012, men at etter det, vil kjøperne i voksende grad måtte konkurrere om en fallende norsk naturgassutvinning.
Storbritannia venter rundt 2020 å importere omtrent 80 % av sitt årlige naturgassforbruk på 100 GSm3, og har vel ventet at mye av dette skulle dekkes opp i sitt nærområde av norsk gass.
Figuren over viser utviklingen i Storbritannia sin naturgassimport fra Norge. Legg merke til de store sesongmessige svingningene i naturgassimporten.

Nå kan det synes som at det er mer realistisk å vente at norske gassleveranser til Storbritannia i 2020 blir på samme nivå som i ……..2006, da total norsk naturgasseksport var vel 14 GSm3 i følge data fra DTI (Department of Trade and Industry).

OPPSUMMERING

I dette innlegget er det vist og diskutert at reservegrunnlaget for naturgass og utvinningsutviklingen nå gir grunn til å vente en topp i den norske naturgassutvinningen i 2010 - 2012 på rundt 110 GSm3. Dette står i sterk kontrast til ferske offisielle prognoser fra OD/OED som venter en total norsk naturgassutvinning på 120 - 150 GSm3/år rundt 2015.

I et tidligere innlegg ble OD sine oljeutvinningsprognoser sammenliknet med andre prognoser som nå gir grunn til å vente kraftige nedjusteringer av OD sine prognoser. Dette synes nå også å måtte ventes for OD/OED sine prognoser for naturgassutvinningen. Det er ikke sikkert at eksisterende og potensielle kjøpere av norsk naturgass vil synes noe særlig om det. Årsakene er blant annet beskrevet i innlegget om Europas energiutfordringer.

Direktøren for italienske ENI prøver her å rette søkelyset mot økt avhengighet av russisk naturgass. Det er verdt å merke seg at han ikke nevner Norge som en kilde for økt fremtidig europeisk gassforsyning.

Planleggerne i EU vil selvfølgelig legge til grunn offisielle (utvinnings)prognoser når de skal estimere fremtidig importbehov for energi og ikke minst……hvorfra.

IEA har allerede introdusert korreksjonsfaktorer (som jeg mener er for optimistiske) for offisielle norske oljeprognoser.

Det synes nå som at korreksjonsfaktorer blir det også behov for å anvende på norske utvinningsprognoser for naturgass.

Det synes som den nye olje og energiministeren sammen med finansministeren bør belage seg på flere dårlige nyheter om den fremtidige norske petroleumsutvinningen.

Av alle offisielle (energi)prognoser jeg har studert gjennom noen år er de offisielle norske suverent i en klasse for seg selv, og det skyldes garantert ikke datagrunnlaget på ressurser og historisk utvinning.

Har leserne kommentarer?

KILDER:
[1] ODs ressursrapporter
[2] ODs månedlige utvinningsdata
[3] DTI, UK nat gas imports and exports

VAR ”PEAK OIL” I 2005? (forts. 08)

Det er nå rundt to måneder siden jeg har presentert den løpende utviklingen i den globale forsyningen av all energi i væskeform slik dette blir rapportert av EIA i IPM (International Petroleum Monthly).

I dag har E 24 en artikkel med overskriften "Peak Oil" er her, så her følger mer dokumentasjon som tvilerne kan fordype seg i.

EIA IPM NOVEMBER 2007

Novemberutgaven fra statistikkenheten i det amerikanske energidepartementet (Department Of Energy, Energy Information Administration, International Petroleum Monthly) internasjonale petroleumsoversikt ble nylig publisert, inkluderer detaljerte data for den globale forsyningen av all energi i væskeform til og med august 2007.

I månedens utgave var det gjort mindre revisjoner av dataene. Imidlertid forblir hovedbildet av verdens oljeproduksjon som beskrevet i tidligere innlegg (første her) i denne serien.

For de åtte første månedene av 2007 var den globale forsyningen av all energi i væskeform 237 kb/d lavere enn for samme periode i 2006.



Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning av all energi i væskeform (i millioner fat per dag; Mb/d splittet på råolje/kondensat, NGL og annen energi i væskeform (AEV), som blant annet CTL, GTL, etanol, metanol, biodiesel etc.) slik dette ble rapportert av EIA i november 2007 for perioden januar 2001 til og med august 2007.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

For alle praktiske formål har den globale oljeforsyningen vært flat i snart tre år og unntakelsesvis har den nominelle oljeprisen beveget seg under $50/fat. Fredag 12. januar i år sluttet oljeprisen (Brent) rett under $50/fat. Nå er den over $95/fat (WTI) og blant annet på grunn av lagertekkene (olje) i USA ventes den fortsatt å ville legge på seg. Normalt har oljeprisen de siste årene trukket seg noe tilbake etter ”driving season” og under fyringssesongen (ref figur lenger nede i innlegget). Dette året viser oljeprisen så langt ingen vilje til å gjenta tidligere års mønster. Dersom prisøkningen (omtrent $20/fat) siden begynnelsen av september og til nå reflekterer den fundamentale globale forsyningssituasjonen for olje, er det nå liten grunn til å vente at fremtidige utgaver av EIA IPM vil vise en vekst i den globale oljeforsyningen utover høsten og vinteren.

I diagrammet er også tegnet inn et bevegelig gjennomsnitt for de siste 12 månedene for å glatte ut svingninger fra den ene måneden til den andre, og for å tydeliggjøre trenden i total global oljeforsyning.

For hele 2006 var den globale forsyningen av all energi i væskeform 28 kb/d (28 000 fat/dag) lavere (eller rundt 0,033 prosent og IKKE justert for energiinnhold) enn i 2005. (EIA og IEA forventet i 2005 at oljeforbruket (og forsyningen) ville vokse med 1,5 - 2,0 % i 2006 relativt 2005.)

De faste leserne av denne bloggen vil registrere at tallene fra EIA sin månedsrapport for november 2007 innebærer mindre revisjoner av dataene fra forrige innlegg i denne serien her på bloggen.

Dataene viser nå at den globale forsyningen av all energi i væskeform hadde en topp i juli 2006 på 85,467 Mb/d, og nest høyeste registrering (så langt) var for mai 2005 på 85,379 Mb/d. Mai 2005 er fortsatt den måneden, så langt, som viser en topp i totalutvinningen av råolje, kondensat og NGL.

Pr august 2007 er høyeste oppgitte utvinning (i millioner fat for dagen; Mb/d) for råolje, kondensat (R + K) og NGL eller kombinasjonen av disse (R + K + NGL) som oppgitt nedenfor;

• (R + K) MAI 2005 (74,30 Mb/d)
• (NGL) FEB 2007 (8,02 Mb/d)
• (R + K + NGL) MAI 2005 (82,09 Mb/d)
• ALL ENERGI I VÆSKEFORM JULI 2006 (85,47 Mb/d)

Verdens forsyning av råolje og kondensat var 0,262 Mb/d lavere for hele 2006 relativt 2005, og forsyningen av råolje og kondensat var 1,79 Mb/d lavere i august 2007 relativ mai 2005.

For hele 2006 var (R + K + NGL) 121 kb/d lavere enn i 2005. Selvfølgelig er ikke dette signifikant og vil enda ikke kunne rettferdiggjøre at definitive konklusjoner kan trekkes, men viser en nedadgående trend i forsyningen. En justering for effektene fra orkanene Katrina og Rita vil ytterligere forsterke 2005 sitt kandidatur for Peak Oil.

Så langt viser offisielle data fra EIA at den måneden med den nest høyeste råolje og kondensat utvinningen var desember 2005 med 74,27 Mb/d.

UTVINNINGEN AV NGL

Figuren ovenfor viser utviklingen i utvinningen av NGL for perioden januar 2001 til og med august 2007.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

For NGL (Natural Gas Liquids) viser dataene fra EIA at NGL så langt hadde en topp i februar 2007. I følge EIA økte NGL forsyningen i 2006 til 7 795 kb/d (7,80 Mb/d) som er en økning på 141 kb/d relativt 2005.

ASPO har i sin prognose lagt til grunn en global forsyning på 10 Mb/d av NGL i 2010.

De tre siste årene har den globale NGL utvinningen økt med omtrent 0,6 Mb/d, og med en fortsatt årlig vekst i den globale NGL utvinningen på 0,2 Mb/d, så vil den globale NGL utvinningen bli liggende langt under ASPO sin prognose for 2010. Figuren viser at den globale NGL utvinningen nå viser svekket vekst.

De historiske dataene fra EIA gir nå meget dårlig støtte for å vente en NGL utvinning på 10 Mb/d i 2010.

Annen energi i væskeform (AEV) hadde en foreløpig topp i juli 2007 på 3,81 Mb/d. I denne kategorien er blant annet etanol, metanol og biodiesel inkludert, og som kjent har mange av disse energibærerne lavere volumetrisk energitetthet enn råolje og kondensat.

I følge EIA sine data vokste denne kategorien, AEV, med 0,10 Mb/d i de åtte første månedene av 2007 relativt samme periode i 2006. Råolje og kondensat hadde et fall på 0,47 Mb/d i årets 8 første måneder relativt samme periode i 2006.

Alternativene klarer med andre ord ikke fullt ut å kompensere, verken på volum eller energibasis, for den reduserte forsyningen av råolje og kondensat.

RUSSLAND

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i råolje, kondensat og NGL utvinningen for Russland fra januar 2001 til august 2007 sammen med en glattet 12 måneders kurve.

Data for råolje og kondensat utvinningen i Russland viser nå at veksten har bremset opp, og har for alle praktiske formål vært flat de siste 12 månedene.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

SAUDI ARABIA

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i olje, kondensat og NGL utvinningen for Saudi Arabia fra januar 2001 til august 2007 sammen med en glattet 12 måneders kurve.

Data for råolje og kondensat utvinningen i Saudi Arabia viser at denne er redusert fra 9,30 Mb/d i august 2006, og har ligget flatt på 8,60 Mb/d i perioden februar til og med august 2007.
Dataene fra EIA for NGL utvinningen i Saudi Arabia har ligget flatt på 1,427 Mb/d for perioden januar 2006 til august 2007.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.


OPPSUMMERING

Historiske data fra EIA bekrefter fortsatt en flat global forsyning av all energi i væskeform.

Så langt viser data fra EIA at den totale globale forsyningen av all energi i væskeform og på energibasis hadde en topp i 2005.

Fallet i den globale forsyningen i 2006 relativt 2005, som er langt, langt under 1 %, er selvfølgelig ikke signifikant. Imidlertid om den nå ses i sammenheng med data fra EIA for august 2007, Cantarell (i Mexico) som nå stuper, at sannsynligheten [basert på tilgjengelig analysert dokumentasjon] for at den mest produktive delen av verdens største oljefelt Ghawar i Saudi Arabia nå opplever redusert utvinning, fallende utvinning fra andre produktive regioner som ikke blir balansert med tilsvarende økninger fra regioner i fortsatt vekst, vil jeg opprettholde min spådom om at den globale forsyningen av all energi i væskeform for hele 2007 blir lavere enn i 2006.

OLJE OG ØKONOMI

I dette innlegget ble det også presentert en figur som viste hvordan oljepris og renter har fulgt hverandre siden i 1980.

I artikkelen "Rentene kan bli høyere enn Gjedrem tror" argumenterer en økonom for at rentene i Norge på sikt kan bli høyere enn hva Norges Bank nå tror.

De færreste klarer å erkjenne sammenhengene mellom blant annet energipriser, økonomisk aktivitet, inflasjon og renter. Veksten i energiprisene bidrar til økonomisk turbulens som forsøkes løst gjennom temporære finansielle grep som å tilføre markedene mer penger og/eller renteendringer. Fokus rettes mot ulike boligbobler (ref subprime krisen) og kraftige nedskrivninger for bankene som har vært tungt eksponert.

Fra artikkelen "Verden bremses av oljeprisene" følger det som er en utbredt oppfatning av en høy oljepris;

”Fungerer den [oljeprisen] som en skatt på forbruket slik at høy pris demper veksten.”

Dette reflekter en utbredt oppfatning av at energi skal det alltid være rimelig og rikelig tilgang på og bidra til en høy grad av forutsigbarhet. Kan det være at vi nå beveger oss inn i en æra der disse oppfatningene blir gjenstand for en fundamental revisjon?

Figuren ovenfor viser prisutviklingen for Brent siden januar 2004 og frem til nå. På tre år har oljeprisen doblet seg, og nå setter oljeprisen jevnlig nye rekorder fulgt av et vell av forklaringer fra ulike eksperter der kun et fåtall viser til fundamentale fysiske årsaker.

Vil oljeprisen passere US$110/fat før slutten av 2007?


-----------------------------------

Har leserne kommentarer de ønsker å dele?


KILDER:

[1] EIA, INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, NOVEMBER 2007