LITT OM GTL (Gas to Liquids)

Sakte og sikkert synker visheten inn om at hydrogen ikke blir fremtidsløsningen til å erstatte hydrokarbonene. Flere uavhengige utredninger konkluderer med at hydrogen, med dagens kjente fremstillingsteknologier, er et energisluk, det er dermed ikke sagt at hydrogen kan finne en plass i en fremtidig energiforsyning, men nå synes rollen til hydrogen å bli veldig beskjeden. Illusjonen om hydrogensamfunnet har vel de fleste seriøse aktører akseptert som nettopp det.

Bio drivstoff fremmes som neste redningsplanke, men også her viser energiregnskapene at i beste fall er energigevinsten beskjeden. Den andre siden med bio drivstoff er at råvarene, spesielt korn, møter også konkurranse om å være menneske og dyreføde. Euforien rundt bio drivstoff vil nok gi seg etter hvert som flere blir oppmerksomme på at satsingen på bio drivstoff også møter dem ved handleturens slutt ved kassen på nærbutikken eller i supermarkedet.

Fellesnevneren for mye av satsingen på disse alternativene reflektere også en erkjennelse om at hydrokarbonene (olje og naturgass) er endelige fossile energikilder og fokus disse eksotiske alternativene gis nå burde også tjene som et signal om at noe er i gjære, for å uttrykke det litt folkelig.

Dette innlegget anerkjenner at GTL (Gas to Liquids) prosessen som teknisk konsept er reell, men en del nyhetsmeldinger i det siste tyder på at GTL kan ha støtt på virkeligheten, noe som strengt tatt er verre enn å møte veggen.

GTL løsningen er i ferd med å møte realitetene, og lenger nede vil det bli lagt ytterligere grunnlag til å stille spørsmål om dette er så smart en løsning. Alle ”gode” løsninger synes å gi opphav til nye problemer, og av og til kunne en masse verdifull tid vært spart om det ble valgt å raskere akseptere tilgjengelige historiske og fysiske fakta.

Diagrammet ovenfor viser en prinsippskisse for GTL prosessen.

Det blir ofte fremhevet at naturgass fra mer fjerntliggende områder, som Midt Østen, som i 2005 hadde vel 40 % av de påviste globale naturgassreservene, kan brukes som føde i GTL prosessen for å omdanne denne til energi i væskeform (som diesel), som kan benytte etablert infrastruktur for å nå forbrukerne. Andre regioner med store naturgassreserver, som foreløpig er uten markedsløsning, er Vest Afrika og Russland.

GTL gir rene sluttprodukter som kommer med en miljøfordel relativt tilsvarende produkter fra mange oljekvaliteter.

I øyeblikket bygger SHELL i Qatar et av verdens største anlegg for GTL som vil nå en kapasitet på 0,14 Mb/d. Nylig meldte Exxon at de har stanset planleggingen for et tilsvarende anlegg (kapasitet 0,15 Mb/d) i Qatar, og årsaken skal være veksten i investeringene for anlegget. GTL anlegg er kapitalkrevende og SHELL sitt anlegg er av enkelte oppgitt til å nå $18 milliarder, mot opprinnelige planlagte $5 milliarder.

For kort tid siden ble det estimert av EIA at den totale globale kapasiteten av GTL kunne nå 0,5 Mb/d i 2012. Dette synes vanskeligere nå etter Exxon sin beslutning som ble tatt i samråd med myndighetene i Qatar.

Dette kan også tjene som et av mange eksempler på forsyningsprognoser som med tiden blir revidert……ned. GTL klassifiseres av en rekke instanser (som EIA og IEA) som ukonvensjonelle oljer.

De indikerte investeringene ($18 milliarder) innebærer at 1 fat/d med GTL kapasitet koster rundt $120 000. Dersom det legges til grunn at anleggets levetid blir 30 år (som er vanlig for GTL og LNG anlegg) og en årlig regularitet for anlegget på 94 % (dvs 343 fulle driftsdøgn i kalenderåret, siden noe årlig nedtid vil være nødvendig for vedlikehold) gir dette omtrent 10 300 fulle driftsdøgn for anlegget i dets beregnede levetid.

Dette resulterer i en udiskontert enhetsinvestering (eller udiskontert enhetskapitalelement) for anlegget på rundt $12/fat.

Dersom det justeres for avkastningskrav (som for oljeselskapene normalt ligger mellom 7 - 10 %), kapitalkostnader, avskrivninger etc. vil enhetsinvesteringen raskt dobles, med andre ord vokse til rundt $25/fat. Dette er før driftskostnader (OPEX) er regnet inn og her ligger også kostnadene for naturgassføden.

Nå omsettes naturgass på Henry Hub (USA) for rundt $7,50/Mcf, og i Europa rundt $9,30/Mcf for fjerde kvartal i 2006 i følge flere norske oljeselskaper.

GTL prosessen gir tilbake omtrent 60 - 70 % av den energien som går inn som føde. Med andre ord for å få et fat (159 liter) GTL kreves 225 - 265 standard kubikkmeter naturgass, og da 1 Mcf = 1 000 kubikkfot = 28,32 standard kubikkmeter gir dette 7,9 - 9,4 Mcf (videre i betraktningen blir det lagt til grunn 8,5 Mcf naturgass for 1 fat GTL som i følge informasjon fra flere oljeselskaper reflekterer en god prosess).

Om naturgassprisen basert på Henry Hub ble lagt til grunn ville føden koste rundt $49/fat GTL, så må kapitalelementet legges til og driftskostnadene (operatører, administrasjon, forsikringer, logistikk etc.).

Gjennomgangen her viser at GTL anlegget som beskrevet krever en oljepris nå på godt over $70/fat for å kunne møte lønnsomhetskriteriene til eierne (Brent selges nå for rundt $60/fat). Nå skal det sies at det ikke vites hva naturgasspris nevnte anlegg i Qatar hadde forhandlet seg frem til, og det er grunn til å tro at denne er lavere enn på Henry Hub.

I mange av beregningene til oljeselskapene ble det lagt til grunn en gasspris på $0,50/Mcf i 2002 for føden til GTL anlegg.

Hva er det som forsøkes illustrert med betraktningene ovenfor?

Når oljeprisen, eller mer bredt energiprisene stiger, øker også kostnadene på innsatsfaktorene til blant annet GTL anlegg. Oljeprisen trekker som kjent med seg prisen på andre energikilder. Dermed synes GTL å være låst inne i et løp der det kontinuerlig blir utfordrende å konkurrere mot oljeprisen.

Utviklingen i naturgassprisen forklarer hvorfor GTL anlegg vanskelig vil bli aktuelle i Nord Amerika og/eller Europa. En annen side er at GTL anlegg i disse regionene ville legge beslag på fallende gassutvinning og naturgassreserver, noe jeg vil komme tilbake til i et senere innlegg som burde være ”scary reading”.

Det som ønskes belyst er argumentene om at GTL vil kunne være en løsning ved en fallende oljeutvinning. Betraktningen viser at GTL vanskelig vil bli konkurransedyktig med olje.

Flere prøver å peke på at noen av de enorme naturgassreservene i Russland vil måtte kunne brukes som føde til GTL anlegg. Det skulle være unødvendig å være geniforklart for å kunne forstå at russerne nok også har gjort sine beregninger og kommet til at naturgass tjener de mest på ved å fortsette å eksportere den som……..naturgass. Dette senker også kapitalinnsatsen (investeringene), gjennomføringstid og dermed risikoen

Så var det energibetraktningene, hva er det som er så smart ved å konvertere rundt 1,5 fat oljeekvivalenter (240 standard kubikkmeter) naturgass for å få tilbake 1 fat GTL?

1,5 fat oljeekvivalenter naturgass (forutsatt gjennomsnittlig 60 - 70 % termisk virkningsgrad) gir rundt 0,9 - 1,0 fat oljeekvivalent nyttig energi.

1,5 fat oljeekvivalent naturgass gir 1 fat GTL (forutsatt gjennomsnittlig 15 - 20 % termisk virkningsgrad) gir rundt 0,15 - 0,20 fat oljeekvivalent nyttig energi.

Naturgass brukt i brennere for oppvarming og ulike former for koking vil altså kunne gi 5 - 6 ganger mer nyttig energi enn som føde for GTL.

Matt Simmons har beskrevet prosessen med naturgass til å utvinne olje fra tjæresanden i Canada som ”Turning Gold into Lead” (Omdanne gull til bly; som kjent har alkymister (som det visstnok enda finnes noen av) gjennom lengre tid forsøkt å få prosessen til å gå andre veien, og fikk for disse bestrebelsene mange velfortjente skeptiske og krasse tilbakemeldinger for sin uteblivende suksess.)

GTL prosessen fortoner seg i en slik sammenheng som noe mindre edelt, og jeg vet ikke hva som ligger etter bly på verdiskalaen.

Dette kan også tjene som en illustrasjon på hvordan teknologien kan utvikles til å utnytte de gjenværende hydrokarbonreservene mindre effektivt (da tenker jeg energi, om noen var i tvil).
……………..
Det er ved sånne anledninger jeg blir påmint av en tidligere (nå avdød) fransk president sin beskrivelse av de tre veiene til undergangen;

Den første er gjennom kvinner, som er den…….morsomste.
Den andre er gjennom spill, som er den………….raskeste.
Den tredje er gjennom teknologi, som er den………sikreste.
………..

Vi får bare håpe at den eller de som kommer opp med dårligere metoder for å utnytte de gjenværende globale hydrokarbonene ikke blir oppmuntret med en Nobel pris i fysikk.


KILDER:
[1] Conoco; NATURAL GAS REFINING, Gas-to-Liquids and more…..
[2] SHELL; The Shell Qatar GTL Project, Doha 20th October 2003.
[3] EIA; International Energy Outlook.

VAR ”PEAK OIL” I 2005? (forts. 02)

Matt Simmons erklærte for kort tid tilbake ”We have hit Peak Oil” på Bloomberg Television, og her på Kveldssong for hydrokarbonar publiseres mye harde data fra ulike offisielle kilder. Så langt er det ingenting i de historiske dataene og forventninger til utviklingen i den nære fremtid som svekker Simmons erklæring.

EIA IPM FEBRUAR 2007

Statistikkenheten i det amerikanske energidepartementets månedlige internasjonale petroleumsoversikt (Energy Information Administration, International Petroleum Monthly) ble publisert nå i februar og inkluderer data til og med november 2006.

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total global forsyning av all energi i væskeform (i millioner fat per dag; Mb/d splittet på råolje/kondensat, NGL og annen energi i væskeform, som blant annet CTL, GTL, etanol, metanol, biodiesel etc.) slik dette ble rapportert av EIA i februar 2007 for perioden januar 2001 til og med november 2006.

Forsyningen av all energi i væskeform er plottet mot den primære y-aksen og mot den sekundære y-aksen er utviklingen i den daglige (handledager) nominelle oljeprisen (Brent spot) markert med små sorte sirkler

MERK: Den primære y-aksen er ikke nullskalert.

Siden prisene begynte å legge på seg for snart tre år siden skulle dette ha gitt forsyningsaktørene rimelig tid til å bringe mer olje ut i markedet. Det er dette som er kjernen i tilbudsøkonomien; økte priser vil (etter noe tid) gi økt tilbud. Så langt har denne effekten uteblitt for den globale oljeforsyningen, noe som forsterker inntrykket av at oljeforsyningen den siste tiden har vært gjenstand for geologiske beskrankninger som nylig er blitt forsterket gjennom politiske vedtak.

Diagrammet illustrerer godt den økende volatiliteten og nordlige trenden for oljeprisen og det siste året har oljeprisen variert med omtrent $30/fat mellom topp og bunnotering. Dette skulle i seg selv avstedkomme spørsmål om de fundamentale årsakene til disse dramatiske svingningene. Legg merke til at det ikke har vært slike kraftige svingninger i oljeprisen i noen som helst av 12 måneders periodene siden 2001.

Dette forsøkes tåkelagt av enkelte ved å forklare at olje til $30/fat tilhører historien, og at oljen i fremtiden blir langt dyrere, noe som ikke er annet enn et patetisk forsøk på å bortforklare at tilbudsøkonomien virker dårlig for en strategisk ikke fornybar ressurs som olje (og naturgass).

Siden forsyningen flatet ut har den nominelle oljeprisen bare med unntak beveget seg under $50/fat. Fredag 12. januar i år sluttet olje prisen rett under $50/fat, og tre uker senere hadde den lagt på seg $8/fat.

I diagrammet er også tegnet inn et bevegelig gjennomsnitt for de siste 12 månedene for å glatte ut svingninger fra den ene måneden til den andre, og for å tydeliggjøre trenden i utviklingen i total global forsyning.

Jeg oppfatter det som skjer som reelt nok, men det er mange tilfeller i den nære historie der prisen for energi har vært gjenstand for såkalte ”falske prissignaler”. I dette tilfellet skulle den lave prisen indikere at forsyningssituasjonen (”the fundamentals”) har bedret seg, noe som er vanskelig å spore fra data og informasjon fra troverdige offisielle kilder, noe som skaper inntrykk av at den siste tids sterke prisøkninger på energi nå kan bidra til å dempe veksten i økonomien og dermed etterspørselen etter energi (olje og naturgass).

OPEC besluttet å redusere utvinningen med 1,2 Mb/d fra 01. november 2006 og ytterligere 0,5 Mb/d fra 01. februar 2007, og blir reduksjonene effektive, vil effekten vises igjen gjennom økte lagertrekk hos importnasjonene og etter hvert fornyet press mot oljeprisen.

For de 11 første månedene i 2006 er den globale forsyningen av all energi i væskeform 39 kb/d (39 000 fat/dag) høyere (eller mindre enn 0,05 prosent) enn samme periode i fjor. (EIA og IEA forventet i 2005 at oljeforbruket (og forsyningen) ville vokse med 1,5 - 2,0 % i 2006 relativt 2005.)

Tallene fra EIA kan bli gjenstand for fremtidige revisjoner, og enda gjenstår data for desember 2006 før en kan bruke harde tall til å sammenlikne 2005 og 2006, men i alle tilfelle har nå den globale oljeforsyningen for alle praktiske formål vært flat gjennom de to siste årene.

Dataene viser nå at den globale forsyningen av all energi i væskeform hadde en topp i juli 2006 på 85,471 Mb/d (revidert ned 0,020 Mb/d siden forrige rapport), og nest høyeste registrering (så langt) var for mai 2005 på 85,313 Mb/d. Mai 2005 er også den måneden, så langt, som viser en topp i utvinningen av råolje, kondensat og NGL.

Pr november 2006 er høyeste oppgitte utvinning (i millioner fat for dagen; Mb/d) for råolje, kondensat (R + K) og NGL eller kombinasjonen av disse (R + K + NGL) som oppgitt nedenfor;·

• (R + K) MAI 2005 (74,15 Mb/d)
  
• (NGL) FEB 2005 (8,05 Mb/d)
  
• (R + K + NGL) MAI 2005 (82,08 Mb/d)
  
• ALL ENERGI I VÆSKEFORM JULI 2006 (85,47 Mb/d)

Professor Deffeyes har denne kommentaren til at mai 2005 så langt viser seg å være den måneden med den høyeste utvinningen av råolje og kondensat. Beregningene hans hadde kommet til november/desember 2005 som den måneden der den globale oljeutvinningen ville toppe. Kan det være at beregningsresultatene har blitt forpurret av orkanene Katrina og Rita?

For de 11 første månedene av 2006 var ( R + K + NGL ) 34 kb/d lavere enn samme periode i 2005. Selvfølgelig er ikke dette signifikant og vil enda ikke kunne rettferdiggjøre at endelige konklusjoner kan trekkes, men det sier noe om trenden i forsyningen.

EIA sine data viser at den globale forsyningen av råolje og kondensat hadde en topp i mai 2005 med 74,15 Mb/d.

Forsyningen av råolje og kondensat var 125 kb/d lavere for de 11 første månedene i 2006 relativt samme periode i 2005.

Så langt viser offisielle data fra EIA at den måneden med den nest høyeste råolje og kondensat utvinningen var desember 2005 med 74,12 Mb/d.

UTVINNINGEN AV NGL

For NGL (Natural Gas Liquids) viser dataene fra EIA at NGL fortsatt hadde en topp i februar 2005.

Data for NGL utvinningen i Russland viser at denne har falt med rundt 12 % i de elleve første månedene av 2006 relativt samme periode i 2005. Dette kan karakteriseres som et dramatisk fall.

Annen energi i væskeform hadde en foreløpig topp i august 2006 på 3,54 Mb/d som er 0,07 Mb/d over den forrige toppen fra juli 2006. I denne kategorien er blant annet etanol, metanol bio diesel inkludert, og som kjent har mange av disse energikildene en lavere energitetthet enn råolje og kondensat. Denne kategorien viser vekst, og det blir stadig stilt kritiske spørsmål, ikke minst av etisk karakter, ved å bruke mais og hvete for fremstilling av etanol. Videre viser mange beregninger at energigevinsten for fremstilling av etanol og metanol med bruk av korn i beste fall…….er svært usikker.

NORSK SEKTOR

Oljedirektoratet publiserte nylig data for utvinningen for hele 2006 og foreløpige data for januar 2007.

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i total petroleumsutvinning fra norsk sokkel splittet etter produktklassene som OD bruker. Siden oktober 2006 er kondensat fra Kristin, Mikkel og Åsgard rapportert som råolje (Halten Blend). Av den grunn bør utviklingen i totalen av råolje og kondensat følges for å identifisere trender. Gjennomsnittet av råolje og kondensat var i 2006 omtrent 0,2 Mb/d lavere enn for 2005.

Diagrammet viser også gjennomsnittlig daglig utvinning over året med heltrukne streker, og så langt toppet total norsk petroleumsutvinning i 2004.

I følge data fra EIA for de 11 første månedene av 2006 var Norge verdens 11. største oljeprodusent (råolje og kondensat).

MEXICO

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i olje, kondensat og NGL utvinningen for Mexico fra januar 2001 til desember 2006.

Utviklingen i det mexicanske oljefeltet Cantarell har blitt viet mye spalteplass de siste ukene, og den årlige fallraten for feltet blir av representanter for Pemex oppgitt til 15 %.

Dette er identisk med den kollektive fallraten som er beregnet for de av feltene på norsk sokkel som startet utvinning før 2002 og som er omtalt her.

En fallrate på 15 % er svært høyt, og medfører en halvering av utvinningen på litt over 4 år.

Mexico var i 2006 verdens 6. største oljeprodusent og 8. største nettoeksportør.

Det er fallraten(e) som har overasket både i og utenfor oljemiljøet, og det burde være et tankekors at denne kan by på ubehagelige overraskelser for den globale oljeutvinningen i den nære fremtid.

UTVINNINGEN I OPEC

Så langt har den rapporterte utvinningen (R + K + NGL) innenfor OPEC vist en topp i september 2005, og siden et svakt fall.

For OPEC er det for R + K + NGL rapportert en nedgang på gjennomsnittlig 366 kb/d (eller vel 1 %) i de elleve første månedene av 2006 relativt samme periode i 2005.

OPEC hadde en foreløpig topp i september 2005 på 34,51 Mb/d (R + K + NGL), og pr november 2006 hadde utvinningen falt med 1,28 Mb/d.

OLJEPRISEN

I ulike fora og av ulike analytikere blir det synset mye om oljeprisen, og enhver analytiker med respekt for seg selv har (i hvert fall!!) en mening om oljeprisen. Jeg har forsøkt å forstå retningen av generell karakter basert på de fundamentale forholdene for forsyningen.

Noe jeg mener er av betydning å følge er utviklingen i råoljeimporten og råoljelagrene hos verdens største importør og forbruker USA.

Det at oljen bruker tid på å forflytte seg fra eksportører (da tenker jeg her på Midt Østen og Vest Afrika) til importører (USA/Europa) innebærer at det vil ta tid fra at kjøperne begynner å by opp prisen (for å sikre flere kontrakter) til at oljen fysisk blir levert. Derfor virker det en smule underlig når tradere begynner å by opp prisen rett etter meteorologene har varslet kaldere vær for en periode. Det er som at bare prisen blir bydd tilstrekkelig opp like i etterkant av værevarselet, så vil olje omtrent som ved ren magi være øyeblikkelig tilgjengelig til å bekjempe effektene fra kuldegradene.

Jeg har ikke forstått det globale forsyningssystemet for olje til å ha en slik respons. Saken stiller seg annerledes for naturgass og elektrisitet.

Dersom mønstret for de siste årene i USA skulle gjenta seg i år, skulle dette innebære at importen igjen skulle begynne å vokse omtrent nå, og da også lagrene for å bygge en større buffer før ”driving season”.

Dette har så langt ikke skjedd, noe som begynner å få meg til å tro at denne forsinkede årlige budkrigen kan komme til å gi kraftigere utslag i år enn tidligere år. Det som også vil forsterke presset mot oljeprisen er forventingene om fortsatt fall i forsyningene på grunn av OPEC kutt og i hovedsak fallende utvinning i den øvrige verden.

OPPSUMMERING

En detaljert gjennomgang av de ferskeste dataene fra EIA forsterker inntrykket av muligheten for at ”Peak Oil” var i 2005 og nå har både Deffeyes og Simmons sagt klart og tydelig fra.

• Den globale forsyningen av all energi i væskeform viser fortsatt stagnasjon.
• Veksten fra de landene (Angola, Brasil og Canada), som så langt har stått for mye av veksten, svekkes fortsatt.
• Det forventes fortsatt nedgang i oljeutvinningen i Nordsjøen (OD nedjusterte nylig prognosen for oljeutvinningen fra norsk sokkel for 2007 med 0,4 Mb/d (eller 15 %!) relativt prognosen i fjor), det mexicanske feltet Cantarell ventes å få et dramatisk fall i utvinningen i nær fremtid.
• Oljeforsyningen fra OPEC har vist en fallende trend gjennom det siste året.
• 2007 vil starte med kutt i leveransene fra OPEC (1,2 Mb/d), og allerede ytterligere kutt (0,5 Mb/d) innenfor OPEC er vedtatt med virkning fra 01. februar 2007.
• Denne meldingen fra Financial Times (Oil and gas production in the North Sea is now expected to be about 10 per cent lower over the next few years than previously thought, according to the leading survey of the state of the industry.) viser bekymring over utviklingen på britisk sektor og nedjusterte forventninger. Det synes som regelen mer er at offisielle prognoser er for optimistiske enn forventningsrette.

Det blir åpenbart fortsatt interessant å følge utviklingen i rapporteringen av forsyningsdataene fra EIA i tiden fremover, og på ettersommeren 2007 kan det være at dataene fjerner grunnlaget for spørsmålet i overskriften.

Jeg lar spørsmålet fra tidligere overskrifter fortsatt følge rapporteringene i den globale oljeforsyningen basert på historiske data fra EIA.

-----------------------------------

KILDER:

[1] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, FEBRUARY 2007
[2] EIA STEO, FEBRUARY 2006
[3] OLJEDIREKTORATET, MÅNEDLIGE UTVINNINGSDATA, PUBLISERT FEBRUAR 2007
[4] PEMEX, UTVINNINGSDATA, PUBLISERT JANUAR 2007

Biodrivstoff treng næring

”Yara flyter på biodrivstoffbølgen” heiter det i Dagens Næringsliv sist laurdag. Kvifor det meir tabloide ”surfer” ikkje vart nytta, veit eg ikkje.

Yara er som kjent verdas største produsent av kunstgjødsel, eller mineralgjødsel som dei sjølve likar å kalle det.

No er det ”miljøvenleg biodrivstoff ” som er det hottaste på energifronten. Her i Europa blir dette sett på som eit svar på klimatrugsmålet, i USA er det eit steg på vegen for å bli uavhengig av importert energi. Som Energimann tydeleg viste oss i innlegget om Europa og energi, skulle den siste målsetjinga vere minst like aktuell for Europa som USA. Men i politiske krinsar ser det ut til at den komande energikrisa framleis er eit tabu.

Det verkar elles som hydrogen ikkje lenger er så salgbart som ”løysinga på framtidas energiutfordringar”. Både media og politikarar held no fram biodrivstoff som det neste store.

Her på bloggen har eg tidlegare uttalt ein viss skepsis kring biodrivstoff som løysing på noko som helst. Men at det gjev glimrande forretningsutsikter for Yara, er sikkert og visst.

Eg stiller meg også tvilande til klimagassrekneskapen for biodrivstoff. I tillegg til alle dei fossile innsatsfaktorane i produksjonen av denne, fører produksjon og bruk av nitrogengjødsel til auke i utsleppa av dinitrogenoksid, betre kjent som lystgass. Lystgass står for ni prosent av dei norske klimagassutsleppa. Etanol og lystgass høyrest i grunnen ut som ei festleg blanding, men kanskje ikkje i lengda..

I følgje IEA vil produksjonen av etanol og biodiesel meir enn doble seg til 2010 (frå 0,7 til 1,4 mb/d). Mellom anna på grunn av den sterke auken i etterspurnad etter biodrivstoff har prisane på mais, kveite og soya auka sterkt. Dette er godt nytt for Yara. Som direktør Ole Enger utaler til DN: ”Dette betyr at det blir mer konkurranse om bøndenes avlinger. Bøndene tjener mer penger, og da kjøper de mer gjødsel…”

I den siste kvartalsrapporten sin uttaler dei seg slik om marknadsutsiktene:

• Høge kornprisar fører til auka gjødselforbruk
• Nye målsetjingar for biodrivstoff i USA og Europa fører til høgre produksjon
• Positive globale marknadsautsikter reduserer fåren for overproduksjon
• Betra marknad i Brasil
• Strengare miljølovgjeving fører til auke i etterspurnaden etter industrivarer
• Yara sine energikostnader vil minke grunna fall i oljeprisen

Som vi ser er det framleis nokre jokerar i spel..

For å minske risikoen er det avgjerande å få politikarane med på laget:

”Enger understreker at markedet for biobrensel ser spennende og lovende ut, men sier at utviklingen vil være avhengig av de politiske rammebetingelsene.”

Subsidiar med andre ord.

Som Energimann kommenterte: Følgjene av biodrivstoffsatsinga vil kome til ein matvarebutikk nær deg. Same kvar du bur i verda.

Elles er Norge kasta ned frå pallen som oljeeksportør. Vi er no nede på 5.plass. Men i følgje Petromagasinet er norsk sokkel i betring. Så då er vel det berre midlertidig.

ASPO Norge

I det siste nyheitsbrevet frå ASPO er der to referansar til Norge. Det blir opplyst at ei underavdeling av ASPO er under skiping her i landet. Amund Prestegård, mannen bak filmen "Peak Oil, -Imposed By Nature" er initiativtakar, og ein ny nettstad www.asponorway.org skal vere oppe og gå i løpet av mars. Den lokale avdelinga vil stå for ASPO sin kongress i 2008, så då vil det vel bli noko publisitet om saka skulle ein tru..

Colin Campbell synest å ha tru på Ola Dunk:

"Life has not always been easy in the rugged terrain of Norway at the northern limits of Europe, but the hardships have bred a deep-seated sense of national and community co-operation which survives in the mindset despite the ravages of oil-based affluence. So Norway has much experience to offer in addressing the challenges of the post-Peak world."

For eigen del vil eg tilføye: Unfortunately these qualities now seem to be dwindling at an alarming pace...

Den andre referansen gjeld fusjonen mellom Statoil og Hydro, sett frå ein annan synsstad enn det som er vanleg i norsk presse.

Nyheitsbrevet les du her.

EUROPAS ENERGIUTFORDRINGER

I dette innlegget vil jeg presentere noen av energiutfordringene Europa vil stå overfor mot 2010 og bortenfor. Med Europa mener jeg her de 25 medlemslandene i EU (pr 2006) og land som tilhører denne politiske og økonomiske sfæren, som blant annet Norge og Sveits.

EU publiserte nylig målsetninger om å redusere utslippene av CO2 med 20 % mot 2020, videre at 20 % av EU sin energiforsyning i 2020 skal komme fra fornybare kilder (vannkraft, vind, solceller, biomasse etc.) mot nå 6 %.

På meg virker det som at energisituasjonen i Nord Amerika vies stor oppmerksomhet, som riktignok er viktig sett i lys av at landene i Nord Amerika er store forbrukere og importører av energi. I Nord Amerika synes en voksende del av både politikere og befolkning å være, eller bli oppmerksomme på disse realitetene.

En gjennomgang av tilgjengelige data om energi viser imidlertid at EU står overfor en energifremtid som faktisk og relativt sett, er langt mer utfordrende enn Nord Amerika sin.

Europa vil raskere få føling med de nye realitetene i energimarkedet enn Nord Amerika, samtidig med, og paradoksalt nok, oppmerksomheten og forståelsen om dette synes lavere i Europa enn i Nord Amerika.

Det den historiske utviklingen viser, og prognosene fremover synes å indikere, er at Europa allerede er innhentet av energivirkeligheten, og at premissene fremover allerede langt på vei er lagt, også fra naturens side.

EUs ENERGIFORBRUK

Figuren ovenfor viser utviklingen i EUs daglige energiforbruk målt i millioner fat oljeekvivalenter (heltrukken sort linje), der utviklingen i olje og naturgassforbruk er vist separat.

Frem til slutten av 60 tallet var kull den dominerende energikilden i Europa. Oljen fra de store funnene i Midt Østen jaktet på et marked, det amerikanske var velforsynt (oljeutvinningen ble til og med regulert i USA i denne perioden for å beskytte prisen), så Europa var en opplagt kandidat. Europa var en stor energikonsument, og olje var en langt mer potent og anvendelig energikilde enn kull. I tillegg kom olje med en miljøgevinst relativt kull, og en utfasing av kull (enkelte steder lovpålagt) bidro til en bedret luftkvalitet, særlig for mange storbyer.

Oljekrisen i 1973/1974 og prisøkningene på 3 - 400 % sendte de industrialiserte økonomiene i resesjon og reduserte forbruket/etterspørselen av olje for en kort tid. Oljekrisene i forbindelse med revolusjonen i Iran i 1979 og den påfølgende krigen mellom Irak og Iran førte til ny resesjon og fallende energiforbruk, som ikke ble reversert før etter 1983. I denne perioden hadde endringene i Europa sin energimix satt inn gjennom en voksende produksjon av elektrisitet fra kjernekraft (i stedet for olje) og voksende bruk av naturgass, samtidig med at kullforbruket fortsatt ble redusert. Dette skjedde parallelt med bedring av energieffektiviteten (virkningsgraden). Dette var en konsekvens av lærdommene av de første oljekrisene.

Siden 1983 har energiforbruket i EU for det meste vist en jevn vekst. Legg merke til at oljeforbruket i 2005 enda ikke hadde nådd tilbake til samme nivå som i 1979, selv om det har vist liten og jevn vekst siden 1983. Fra 1975 vokste utvinningen av olje og naturgass fra Nordsjøen, noe som bedret forsyningssikkerheten for EU ved at store kilder av olje og naturgass befant seg innenfor eller i EU sitt nærområde.

Den relative betydningen av olje og naturgass i EU sin energimix har vokst fra rundt 56 % i 1985 til rundt 67 % i 2005 (tallene inkluderer ikke biomasse, og inkluderes dette ville det fortsatt vise at hydrokarbonene olje og naturgass har økt sin relative betydning i den europeiske energimixen). Ser en dette i sammenheng med EU sine mål om å redusere CO2 utslippene skulle dette grovt innebære at olje og naturgass sin relative andel i energimixen skal tilbake til nivået rundt 1985 i 2020, og videre skal de fornybare energikildene sikre vekst i energiforbruket. Mye tyder allerede nå på at konsekvensutredningene av disse forslagene vil bli deprimerende lesning for de som har utarbeidet disse.

Årene fra midt på åttitallet og inntil nylig har vært preget av stabil og billig tilgang på energi i form av olje og naturgass. Dette innlegget vil dokumentere at dette har begynt å endre seg, og vil forsette med det i årene fremover. Det virker som at gjennom å la markedene styre energiforsyningen i de siste to tiårene har politikerne nærmest abdisert energiarenaen. La det imidlertid også være sagt at når ressurssituasjonen tillater energiforsyningen å vokse, vil nok markedet (i motsetning til politiske reguleringer) være bedre egnet til å gi stabil og billig forsyning.

Vil markedet være best egnet til å allokere energi der virkeligheten er fallende tilgjengelighet? Prisen på energi (og alt annet) vil selvfølgelig stige, og ved et eller annet punkt vil dette ramme en kritisk masse av forbrukere som vil kreve ”at noe må gjøres”.

Da blir det politikk.

Den globale energiforsyningen er i ferd med å endre seg, og en del aktører (energieksportører) har vært bevisst dette, samtidig med at Europa er i ferd med å bråvåkne, og etter hvert vil denne generasjonens politikere komme til kraftig å revidere sine virkelighetsoppfatninger om energi…….. og om mye annet. Det er også grunn til å tro at EU sin evne til samhandling i energispørsmål (og om miljø) vil eroderes ytterligere i årene fremover, ettersom store importland i voksende grad vil fortsette å inngå bilaterale avtaler for å sikre egen energiforsyning.

Fra mitt ståsted er verden nå på vei inn i en energivirkelighet med historiske dimensjoner (det kan høres pompøst ut, og leserne står fritt til å dele sine betraktninger og kommentere dette innlegget). Ved tidligere knapphetssituasjoner, eller energikriser, ble det etablert mekanismer og samarbeider som muliggjorde effektiv minimalisering av skadevirkningene. Mye av de fysiske verktøyene, blant annet i form av nedstengt utvinningskapasitet, var da tilgjengelige.

Tidligere virket det som at energi, av de ansvarlig involverte, ble forstått til også å handle om langsiktighet, noe som sterkt bidro til suksessen(e) av mottiltak.

Dette er ikke situasjonen lenger, og den kommende og langvarige energikrisen kan også komme til å sette samarbeidsvilje og evne nasjoner (importører) i mellom på alvorlige prøvelser. Disse kan bli forsterket gjennom at energieksportører nytter situasjonen til å forsøke å så splid mellom importnasjoner som tidligere var samarbeidspartnere.

Kan det være at de siste to tiårene med rikelig og billig energi gjennom bruk av markedsmekanismer har tillatt en tilbakelent holdning og visket ut mye av de hardt tilkjempede, viktige og historiske erkjennelsene omkring energi og langsiktighet?

OLJE

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i forbruk, utvinning og netto import av olje for de 25 medlemslandene i EU. I diagrammet er også tegnet inn EUs total oljeutvinning pluss Norges, siden mesteparten av den norske oljen omsettes i Norges nærområde.

De ville prissvingningene for olje de siste årene (som vist her) skulle jo (i hvert fall de som enda reagerer på elektriske støt) få noen og enhver til å stille spørsmål om de fundamentale årsakene.

Det er kjent fra køteori at når et system når sin kapasitetsgrense vil støyen øke. Om denne analogien overføres til det globale forsyningssystemet for olje skulle støyen med tiden vises igjen i form av voksende prissvininger for olje.

Diagrammet illustrerer fallende utvinning i Europa som sammen med økt forbruk vil kreve en kraftig økning av Europa sin import av olje fra andre regioner mot 2010 og bortenfor om nivået fra 2005 skal opprettholdes, og selvfølgelig mer ved fortsatt forbruksvekst.

Hvorfra kan Europa øke sin oljeimport?

Europa importerer nå omtrent en tredjedel av sin olje fra Russland og de månedlige tallene fra EIA viser at veksten i utvinningen i Russland nå flater ut eller faller svakt, samtidig med at Russlands eget forbruk vokser. Dette tyder på at Europa kan vente seg liten vekst i oljeleveranser fra Russland mot 2010, om noe i det hele tatt.

Dette skjer samtidig med at Mexico sin utvinning faller, noe som vil innebære redusert eksport fra Mexico til USA, og USA sin oljeutvinning ventes fortsatt å falle mot 2010.

Det er nå estimert at både Europa og USA vil kunne ha behov for å øke sin import med 1,5 - 2,0 Mb/d (til sammen 3,0 - 4,0 Mb/d) mot 2010 fra andre regioner som Afrika og Midt Østen for å opprettholde dagens forbruksnivå.

Så gjenstår det å se om disse regionene vil kunne dekke behovet for Europa, USA og den øvrige verden i årene fremover.

Et voksende antall land (spesielt fra Sørøst Asia) har gjennom de siste årene sikret egne nasjonale interesser for forsyning av strategiske varer, som energi og metaller til markedspris, gjennom å inngå langsiktige (typisk 20 år) forsyningskontrakter med produsentland. Dette reduserer tilbudet i det såkalte ”åpne” markedet som de fleste OECD landene (blant annet de fleste EU landene og USA) nå baserer sin forsyning på, og der olje av mange blir oppfattet som en annen vare.

Det er ikke bare utsiktene til en forestående topp i global oljeutvinning som vil drive prisene nordover, det er også mekanismer som at de som har basert sin import på å handle i det ”åpne” markedet i økende grad vil konkurrere mot hverandre om å sikre egen forsyning fra et krympende tilbud.

PEAK OIL representerer et fenomen som hittil har vært helt ukjent for verdens oljemarked og uten likhetstrekk med tidligere oljekriser, derfor vil dette introdusere nye og uprøvde løsninger. PEAK OIL (av mange spådd å bli et selgers marked) kan også introdusere nye måter å handle olje på, der selgere kan velge seg prefererte kunder som får sin olje til markedspris, mens de som ikke blir gjenstand for denne type eksklusivitet vil måtte nøye seg med………”restene”.

Ofte blir det vist til at USA sløser med sitt oljeforbruk illustrert med SUVer, noe som sikkert er riktig, men dette innebærer også at USA gjennom energieffektivisering enda kan ta ut et potensial. Dette vil vise seg vanskeligere i Europa som allerede har hentet ut mye av denne gevinsten gjennom tidligere og pågående energiøkonomiseringer.

NATURGASS

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i naturgassforbruk, utvinning og netto import i EU. Her er også Norge sitt bidrag vist. Diagrammet viser at EU + Norge hadde en topp i 2004, og selv om gassleveransene fra Norge vil vokse mot slutten av dette tiåret (og muligens et stykke inn i neste) så vil veksten fra Norge kun bidra til å dempe fallet i gassutvinningen i Europa. Figuren illustrerer at forbruket har vokst jevnt i Europa, og de fleste venter fortsatt vekst i naturgassforbruket, om enn ikke så sterk som i de siste årene.

Ifølge data fra DTI (Department of Trade and Industry) har gassutvinningen på britisk sektor (som toppet i 2000) falt med 8 % (6 - 7 milliarder kubikkmeter) i de 11 første månedene av 2006 relativt samme periode i 2005, og vil fortsette å falle.

Hvorfra kan Europa øke sin naturgassimport?

Et forsiktig estimat tyder nå på at Europa (justert for veksten i leveransene fra Norge) vil ha behov for ytterligere årlig import av 30 - 50 milliarder kubikkmeter i 2010. Noe vil komme fra LNG i Midt Østen (Qatar), som i hovedsak er bundet opp i langsiktige kontrakter med asiatiske land, og det er nå lite LNG som omsettes i spot markedet.

Europa vil få en voksende importavhengighet av naturgass fra Russland og Nord Afrika (Algerie og Libya etter 2010) og muligens etter hvert Midt Østen.

Her ble det vist at utvinningsveksten i Gazprom (som står for omtrent 85 % av den russiske gassutvinningen) mot 2010 i beste fall vil øke med omtrent 10 milliarder kubikkmeter for året, mot et nivå på omtrent 550 milliarder kubikkmeter i 2005. Selv om denne veksten utelukkende ble allokert til Europa, så vil ikke dette være nok til å lukke det gryende gapet mellom tilbud og etterspørsel.

Russisk økonomi vokser og energiforbruket med det, så det er vanskelig nå å se en betydelig vekst i de russiske gassleveransene til Europa mot 2010, etter 2015 kan dette endre seg, blant annet ved leveranser fra Shtokman.

Utsiktene for Europa når det gjelder olje og naturgassforsyning mot 2010 (og bortenfor) kan med det som er beskrevet ovenfor trygt kalles utfordrende og vil, ”bare” for å opprettholde forbruksnivået fra 2005, i voksende grad måtte basere sin forsyning av olje og naturgass fra mer fjerntliggende og ustabile regioner.

Dette synes også å være en oppfatning som presenteres kinesiske lesere.

Kjernekraft blir i økende grad markedsført som en løsning for å redusere importavhengigheten for energi og redusere CO2 utslippene. Kjernekraft kommer imidlertid med en høy NIMBY (Not In My Back Yard) faktor, noe som krever godt politisk håndverk for å realisere. Videre er byggetiden for kjernekraftverk 8 - 10 år etter politiske klarsignal er gitt.

Kullkraft kan realiseres på kortere tid, og Europa har (basert på data fra BP Statistical Review 2006) kullreserver for 70 - 80 års forbruk på 2005 nivå, og kull utgjorde omtrent 17 % av EU sitt energiforbruk i 2005. Dette indikerer at kullkraft på sikt vil kreve import ved en betydelig økning av kull i den europeiske energimixen. Ny kullkraft kan bli pålagt CO2 fangst og deponering av miljøhensyn. Dette vil forbrukerne måtte være villige til å betale for.

Europa sitter allerede i energiklemmen, og det som overrasker er at dette ikke ble forstått tidligere og planlagt for, da energiforsyning som sagt, krever langsiktighet.

En oppsummering av Europas energiutfordringer·

• Kombinasjonene av ”PEAK OIL” og krympende tilbud i det ”åpne” markedet for olje, vil bidra til å legge press på oljeprisene fremover uten at dette nødvendigvis sikrer ønsket volum for kjøpere, selv de med sterk betalingsevne.
  
• Utviklingen mot en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel for naturgass i Europa kan resultere i at forbruket, i hvert fall temporært, faller.
  
• Kjernekraft vil, selv om det blir bredt akseptert, kreve lang tid å realisere, og i beste fall kan dette gi vesentlige bidrag til EU sin energiforsyning tidligst etter 2015 gjennom å substituere naturgass og kull i elektrisitetsproduksjonen.
  
• Kullkraft vil kunne bli møtt med krav om CO2 fangst og deponering. Økt bruk av kullkraft representerer ingen bærekraftig utvikling.
  
• Så var det de fornybare da, hvor det vil komme vekst, men det kan etter hvert vise seg å bli for lite til å fylle etterspørselsgapet.
  

Med det jeg har beskrevet ovenfor synes EU sin målsetning om å redusere blant annet CO2 utslippene med 20 % til 2020 å være innenfor rekkevidde, med den store forskjellen at dette synes å ville nås av helt andre årsaker enn gjennom politiske målsetninger og vedtak.

Det som vil utspille seg i årene fremover vil være den ujevne kampen mellom fysikk og politikk, og i denne kampen vil politikernes (og de fleste velgernes) virkelighetsoppfatning om energi og dens betydning bli dramatisk endret.

Som forbrukere har vi gjennom noen tiår opparbeidet et tillitsforhold til energi (av ulike kilder) da denne har vært billig og rikelig tilgjengelig når vi trengte den.

Den kommende energivirkeligheten vil komme til å endre dette tillitsforholdet……….for alltid.

-----------------------------------

"Simmons has sung.."

(Berre ei lita melding "utanom ruta")

Den store saka i dag var sjølvsagt rapporten til FN sitt klimapanel. For oss som er opptekne av energisituasjonen i verda, er desse to sakene vel det som på engelsk blir kalla "a double whammy".

Vår gamle ven Matt Simmons var nyleg på Bloomberg News og utalte at peak oil er her no. Tidlegare har han sagt at vi berre vil kunne fastslå dette gjennom å sjå i "bakspegelen", så dette var jo friske takter! Friskt var det også når han her uttaler seg om PO og GW, og kva merksemd som vil bli dei respektive til del i den næraste framtida.

Sjå innslaget her