4. sep. 2007

KINA, VEKST I ØKONOMI OG ENERGIFORBRUK

Denne gangen har jeg valgt å se litt nærmere på Kina sin vekst i energiforbruk og utviklingen i Kinas handelsbalanse med USA og den øvrige verden (ROW; Rest Of World). Kina har med årene utviklet seg til å bli en betydelig global produsent av forbruksvarer.

Kina er nå verdens nest største forbruker av olje, verdens femte største oljeprodusent og verdens nest største energiforbruker (Kinas energiforbruk er nå like høyt som EU25) etter USA. Kina er nå verdens tredje største nettoimportør av olje etter USA og Japan etter å ha vært netto eksportør av olje til 1993.


Figuren overfor viser utviklingen i Kinas energiforbruk splittet på kilder for årene 1965 til 2006 basert på data fra BP Statistical Review 2007. Veksten i det kinesiske energiforbruket skjøt virkelig fart fra 2003. I et annet diagram lenger ned i dette innlegget vises utviklingen i Kinas handelsoverskudd med USA og den øvrige verden. Figuren over illustrerer også effektene på energiforbruket fra resesjonen i Asia i 1998 (samme året som den gjennomsnittlige nominelle oljeprisen var US$12 -13/fat, og i perioder under US$10/fat!).

Veksten i Kinas økonomi speiles av Kinas vekst i energiforbruk. Kull har vært, er og vil i enda noe tid være Kinas største energikilde, og kullets relative andel av det kinesiske energiforbruket utgjør nå omtrent 70 % av Kina sitt primære energiforbruk. Kina har nå et kullforbruk som er dobbelt så stort som verdens nest største kullforbruker, USA.

Kjernekraft gir et beskjedent bidrag til den kinesiske energiforsyningen og vannkraft viser en svakt voksende trend og ventes å øke sitt relative bidrag ettersom anleggene knyttet til ”Tre Kløfter” blir satt i produksjon.

Selv om naturgassforbruket i Kina har vokst i absolutte termer, er naturgassens andel i den totale kinesiske energiforsyningen beskjeden, og har ligget rundt 3 til 4 % siden tidlig på 1970 tallet. Kina hadde ved årsslutt 2006 mindre naturgassreserver enn Norge og en utvinning i 2006 som var omtrent to tredjedelers av Norges. En vekst i det kinesiske naturgassforbruket vil kunne kreve økt import og da fra Russland og land i Midt Østen (LNG). Dette da offisielle data for naturgassreservene i Kina alene ikke gir grunnlag for en bærekraftig vekst i naturgassforbruket.

Data fra 2005 viser at Kina sin spesifikke energieffektivitet (uttrykt som antall US$ nasjonalprodukt skapt fra et TOE (Tonn Olje Ekvivalent (primærenergi)) var omtrent som den globale snittet på US$ 5 700/TOE (2005).

USA hadde US$ 5 300/TOE (2005), India US$ 9 300/TOE (2005) og Norge US$ 4 300/TOE (2005). Denne parameteren indikerer hvor effektivt en nasjon bruker energi, og det er verdt å merke seg at Norge nå har en av verdens minst energieffektive økonomier og at India er nå en av verdens mest energieffektive økonomier. Dette er forhold som vil bli mer synlige ettersom tilgjengeligheten til noen av de viktigste energiressursene svekkes.

Mer om dette temaet i dette innlegget.


Figuren illustrerer veksten i Kinas oljeforbruk, oljeutvinning og oljeimport for årene 1965 til 2006.
I følge BP Statistical Review 2007 hadde Kina et R/P forhold på 12,1 for olje ved slutten av 2006. R/P forholdet indikerer at videre vekst i den kinesiske oljeutvinningen vil bli utfordrende, noe som er ytterligere illustrert i figuren under som viser utviklingen i den kinesiske olje og kondensat utvinningen for perioden januar 2001 til og med mai 2007 slik dette er rapportert av EIA IPM (Energy Information Administration, International Petroleum Monthly).


Diagrammet viser den svekkede veksten i oljeutvinningen i Kina, og med forventninger om at verdens fjerde største oljefelt, det kinesiske Daiqing, har startet/er nær ved å starte på sin irreversible nedtur, R/P forholdet for Kina, er dette faktorer (under ellers like forhold, dvs fortsatt sterk vekst i den kinesiske økonomien) som illustrerer at den kinesiske oljeimporten snart vil komme til å vokse raskere og dermed øke presset mot prisen på olje og andre råvarer.



Diagrammet overfor viser det akselererende handelsoverskuddet Kina har hatt med USA og den øvrige verden (ROW; Rest Of World), og siden dette totale underskuddet er mindre enn det med USA, indikerer dette at Kina nå har handelsunderskudd med noen av sine handelspartnere.

Blant land som er klassifisert som netto eksportører av energi er det kun Russland som nå kommer med blant de ti største handelspartnerne til Kina (Russland var nummer 10 i 2006). Tallene for 2006 fra THE US - CHINA BUSINESS COUNCIL indikerer at handelen mellom Kina og Russland for dette året var balansert.

Hva er her formålet med å presentere noen få nøkkeldata om utviklingen i Kinas handel med omverdenen?

Dette hjelper å illustrere at handelen med energi, selv for verdens nest største energiforbruker og en av verdens største og voksende økonomier blir relativt liten sett i sammenheng med den totale handelen, selv med den siste tids sterke vekst i energiprisene. Videre illustrerer det at Kina, med sine akkumulerte handelsoverskudd og relativt energieffektive økonomi, skulle ha gode finansielle muskler og forutsetninger til å kunne bli en sterk aktør i fortsettelsen på den globale budkrigen for olje og energi.

Kina startet en prosess for å redusere importavhengigheten av energi i flytende form ved blant annet å starte og skalere opp produksjonen av biobrensler i et forsøk på å redusere importavhengigheten. Dette bidrog til en kraftigere vekst i matvareprisene, og nylig la kinesiske myndigheter ned forbud om videre utvikling av dette alternativet.

Figuren lenger oppe illustrerer USAs og den øvrige verdens akselererende handelsunderskudd med Kina for årene 1995 til 2006. USA er nå Kinas største handelspartner.

For årene 1995 til og med 2006 var det akkumulerte amerikanske handelsunderskuddet med Kina vel US$1 200 milliarder. Status på og den akselererende veksten i det amerikanske handelsunderskuddet med Kina har fått enkelte analytikere til å begynne å spekulere i hva muligheter dette gir Kina til blant annet å påvirke utviklingen i amerikansk økonomi.

Den amerikanske netto oljeimporten (råolje, raffinerte petroleumsprodukter og NGL) er nå omtrent 5 milliarder fat årlig.

Ved en oljepris på US$70/fat, gir dette nå isolert sett et årlig bidrag til det amerikanske handelsunderskuddet på US$350 milliarder (som nå tilsvarer omtrent størrelsen av Norges brutto nasjonalprodukt), og det amerikanske handelsunderskuddet med Kina var i 2006 vel US$230 milliarder. Det er disse som nå er hovedkomponentene i det amerikanske handelsunderskuddet og kan komme til å illustrere et fremtidig dilemma for amerikanske forbrukere og for veksten i de kinesiske, amerikanske og øvrige økonomier.

Det er blant annet det kinesiske overskuddet på handelen med USA som nå også bidrar til å finansiere de amerikanske og verdens øvrige forbrukeres voksende appetitt på kinesiske forbruksvarer. En voksende oljepris vil gradvis medføre en omprioritering der de kinesiske lånene til USA i økende grad blir brukt til å finansiere en voksende oljepris, som reduserer forbruket av kinesiske forbruksvarer, som dermed reduserer det kinesiske handelsoverskuddet med USA, som igjen reduserer Kinas evne til å låne USA penger.

En voksende oljepris vil med andre ord resultere i det som i reguleringsteknikken omtales som ”positive feedback”, og settes nå dette inn i likningen sammen med ”subprime” krisen og justeringer av rentene til en rekke amerikanske boligeiere senere i høst, husholdningenes sparenivå, voksende matvarepriser, finansiell uro, rentenivå, inflasjon, psykologi og for ikke å glemme ”peak oil” så begynner konturene av svaret å bli………interessant.

De fleste leserne av denne bloggen er vel oppmerksomme på at utsagnet ”måtte du leve i interessante tider”……………..er en gammel kinesisk forbannelse.


Har leserne observasjoner de ønsker å dele?


KILDER:

[1] EIA, INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, AUGUST 2007
[2] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, JUNE 2007
[3] CIA WORLD FACT BOOK, 2007
[4] THE US - CHINA BUSINESS COUNCIL

3 kommentarer:

yahoo sa...

Takk Rune, for at du ufortrødent lærer fra deg og stadig kommer opp med nye innfallsvinkler til utfordringene(!) og innhenter facts for meg og noen andre disippler.

Altså når man følger med i MSM så får man jo med seg at det er mye ”Kina meg her og Kina meg der... energi, CO2 utslpp, kvoter, handel,vandel...” Man blir presentert seg tall og størrelser og tidsaspekter innbakt i en artikkel – og tenker : akk .

Men - ved å logge seg på ”kveldssong..” så får disse ”Kina-syndromene” og veldig mye annet mening. Det er ingenting i hele verden som kan beskrive framtidsutsiktene ”for noe” – uten og vite hvordan ”det var før” - OG når man får et tidsintervall med data seg servert, med en linje som beskriver trenden ... ”for dette noe” ....ja se det , ”da kan man plutselig se inn i framtiden”.

Når jeg ser ene og alene på den første energi-plansjen for Kina, så ser jeg trøbbel. Barlett og eksponensialfunksjoner vet du 7% vekst er dobling innen 7 år.... samt liknende tall for reduksjoner..

Og du nevner også kjeltringen R/P – det er ikke mange individer på planeten som begriper betydningen av den derre derre ... :-)

Personlig er jeg blitt ”hektet” på prinsippene rundt EROEI for fornybare energi-ressurser – dette kommer til å bli en varm potet om noen år.... jeg holdt på å si ”flytende fossile” må bare bli dyr nok først. Altfor mye av energi-kostnadene for Windturbiner, PV og annet - er masket vekk i form av billig fossil. Det ser forøvrig ut til at ”ideen” hydrogen har råtnet på rot – og godt er det ...

”spennende tider ! .... not really ....... just kiddn’..”

yahoo

Rune Likvern sa...

HALLO YAHOO,

Takk for tilbakemelding(er).

Jeg har lenge vær av den oppfatning at det å presentere saker grafisk øker sjansene for at flere ser hva som er i ferd med å skje,…..tidsaksen blir i så måte svært viktig.

Det blir interessant å følge med på om energiforsyningen etter hvert vil sette rammene for videre kinesisk økonomisk vekst. Jeg tror ikke at den veksten Kina har nå er bærekraftig. Ingen vekst er som kjent bærekraftig.

”Kjeltringen” R/P er det åpenbart få som skjønner (eller bryr seg med). I en rekke tilfeller ville en rask sjekk av R/P avdekke svakheter i mange prognoser (blant annet for oljeutvinningen fra norsk sokkel).

EROEI vil komme til å få en voksende betydning. Dessverre er denne størrelsen dårlig kommunisert og forklart.

”Will it be EROEI that finally puts hydrogen to a terminal rest?” ;-)

p.g.sætre sa...

Ja, sjølv Kina kjenner nok veksesmertene. Her er eit lite (og kanskje kuriøst)døme:

I Kina er der mange grisar. Siste tida har desse vore plaga av "blue ear disease" og næringa har fått seg ein knekk. Dermed har behovet for kraftfor vore lavt ei tid. No er epidemien på retur og behovet for kraftfor aukande att. Tidlegare har Kina importert store mengder soya frå USA.Import derifrå er no mindre aktuelt grunna høge kostnader og soyahandelen med India, som ligg nærmare, er aukande. Det er dei rekordhøge fraktratene i bulkmarknaden som er kostnadsdrivande. Ratene har faktisk dobla seg på eitt år. Kva er så årsaka til denne auken? Jau, det er Kina sin eigen enorme import av kol og malm som pressar prisane opp.

Sjølv for Kina gjeld det gamle ordtaket:

Same korleis ein snur seg, er rumpa bak

Legg inn en kommentar