13. aug. 2007

ER RENTEN EN SKYGGE TIL OLJEPRISEN? (Revisited)

I dette innlegget fra mai 2006 ble spørsmålet reist på bakgrunn av et diagram som blant annet viste utviklingen i oljeprisen sammen med den amerikanske styringsrenten.
Det bør utvises tilbakeholdenhet mot å trekke for sterke konklusjoner fra fremstillingen her, da det blant annet vil være nasjonale og regionale forskjeller som påvirker sentralbanken(e)s rentefastsettelser.


Norge har vært, er og vil enda i noe tid være i en spesiell situasjon da landet er en av få netto eksportører av energi, primært olje og naturgass. For Norge vil det i tillegg være nødvendig å inkludere utviklingen i vekslingskursen mot amerikanske dollar, og utviklingen i netto olje eksport for å bedre eventuelle korrelasjoner av renten mot oljeprisen uttrykt i amerikanske dollar.

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i den nominelle og inflasjonsjusterte oljeprisen (den sekundære y-aksen) sammen med styringsrenten fra Norges Bank og NIBOR (Norwegian InterBank Offered Rate) (den primære y-aksen).

MERK! I figuren ovenfor er oljeprisen skiftet to år frem i tid, med andre ord er oljeprisen gjengitt i diagrammet for 2005 den aktuelle for 2003 osv. Dette er gjort for lettere å synliggjøre at/om renten trender i samme retning som oljeprisen med en tidsforsinkelse, og for Norge synes denne tidsforsinkelsen å utgjøre omtrent to år. For ordens skyld viser diagrammet at det er ingen lineær korrelasjon mellom oljepris og rente, men diagrammet synliggjør at det kan være en sammenheng mellom oljepris og renteutvikling. Dette virker sannsynlig da olje er en meget viktig innsatsfaktor for en industrialisert økonomi.

Generelt (og noe forenklet) synes den norske styringsrenten å følge retningen til oljeprisen. En fallende/lav oljepris synes å trekke renten ned og vice versa. Det er selvfølgelig andre faktorer som er med på å påvirke rentenivået som tilgangen til kapital, med andre ord lite kapital og høy etterspørsel vil presse renten opp og omvendt, da også penger er underlagt markedsmekanismene.

Skulle oljeprisen være en indikator for fremtidig renteutvikling, indikerer diagrammet at renten skal videre nordover, og kan komme til å forbli høy en tid fremover.
Norges Bank sin presentasjon fra slutten av juni viste en prognose der styringsrenten ville nå rundt 6 % i løpet av første halvdel av 2008. Om bevegelsen i oljeprisen er en indikator på rentenivå og varighet så kan norske låntakere være fornøyde om Norges Bank treffer med sin nåværende prognose.

Ved utgangen av juli 2007 var den veide (årlige) styringsrenten (foliorenten; som nå er 4,50%) fra Norges Bank rundt 4 % og det ventes at denne skal videre opp i løpet av året, noe som også vil trekke opp den veide (årlige) renten.

Det bør ikke herske noen tvil om at likningene som sentralbanksjefen rådfører seg med for å sette renten er komplekse og inneholder mange ledd med gjensidig ulik og vanskelig forutsigbar påvirkning. Økende energipriser gir inflatorisk press og bidrar etter hvert til voksende matvarepriser. Dette motvirkes delvis av fallende priser på en del importerte forbruksvarer fra blant annet Kina. Retningen på inflasjonen er med og setter premissene for retningen på renten. En økt rente svekker eksportindustriens konkurranseevne og reduserer forbrukernes disponible inntekt (med og uten lønnsøkninger).

I den grad (den nominelle og inflasjonsjusterte) oljeprisen er en indikator for rentenivået og historien gjentar seg (som den ofte gjør) gir oljeprisen en indikasjon på at styringsrenten skal høyere enn nåværende prognose fra Norges Bank, og en vedvarende høy oljepris kan sørge for at renten forblir på dette nivået en stund.

Dette bør også ses i sammenheng med utviklingen i markedet for boligkreditt i USA. En rekke av de gunstige boliglånene vil få endret betingelsene senere i høst, og det kan synes som at markedet representert ved børsene allerede har startet å diskontere inn effektene på lån fra amerikanske boligeiere (spesielt ”sub prime”) som ventes vil merke disse økningene i renter og avdrag.

Det synes å være en god sammenheng mellom utviklingen i prisene på råvarer av strategisk natur og rentene. Det mangler ikke på meningsberettigede som ønsker å uttale seg om renteutviklingen fremover, men det er langt mellom dem som forsøker å forklare sammenhenger mellom utviklingen i prisen på strategiske råvarer og renten(e).

IEA (det Internasjonale Energibyrået) venter nå en lavere etterspørsel (revidert ned 0,5 %) etter olje til høsten som en effekt fra utviklingen i det amerikanske boligmarkedet. Dette skjer mens oljeprisen (temporært?) faller samtidig med at IEA frykter høye lagertrekk og anmoder OPEC om å øke utvinningen.

EIA International Petroleum Monthly for august 2007 viser fortsatt at utvinningen av olje og kondensat så langt hadde en topp i mai 2005, og at så langt var det en topp i den globale forsyningen av all energi i væskeform i juli 2006. På årsbasis viser nå data fra EIA at 2005 var året med høyest forsyning av all energi i væskeform, og fallet i forsyningen synes å akselerere gjennom 2007. Dette tyder på at fortsatt vekst i den globale forsyningen av all energi i væskeform er utfordrende……….og vil fortsette å være det en tid fremover.

Tiden vil vise hvordan balansen mellom tilbud og etterspørsel etter olje utvikler seg. En resesjon vil senke etterspørselen etter olje, spørsmålet er om fallet i den globale oljeutvinningen vil være brattere (below ground factors) enn svekkelsen av etterspørselen fra en resesjon (above ground factors).

Om ”below ground factors” viser seg å bli dominerende kan det ikke ventes noen umiddelbar svekkelse av oljeprisen, noe som vil bidra til å forsterke resesjonen.

Det kan virke som den kommende høsten blir interessant og vil gi bedre indikasjoner……også for den videre utviklingen av renten.

Har leserne gjort observasjoner de ønsker å dele?

KILDER:
[1] NORGES BANK
[2] BP STATISTICAL REVIEW 2007
[3] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, AUGUST 2007

3 kommentarer:

Tomtønna sa...

Eg er ingen økonom, men om eg var det, ville eg vel heller ikkje vite kva veg renta skal..Så mykje har eg forstått at det er to ulike retningar mellom "ekspertane". Nokre snakkar om sterkt deflatorisk press, medan andre er overtydde om auka inflasjon. Nokre varslar ei periode med deflasjon etterfølgt av (hyper)inflasjon medan andre igjen varslar "stagflasjon" som i 70-åra.

Auken i pengemengda gjennom utlån dei siste åra har vore formidabel i dei fleste vestlege land. Langt større enn auken i saker og ting å bruke pengane på. Dette saman med høg oljepris skulle vel borge for ein solid inflasjon og høg rente som botemiddel.

Den thrilleren som utspelar seg i finansmarknadene for tida er verkeleg interessant. Det er merkeleg at ikkje det blir diskutert meir i "mainstream media". Dei einaste som slepp til der er finansnæringa sine eigne folk,som eg trur gjer meir for å røyk- enn å klårlegge. Interessante innlegg derimot på "The Oil Drum", mellom anna her og her.

Elles var peak oil tema i "Søndagsavisen" på P2 i dag. (ja, programleiar Eva Nordlund brukte ordet fleire gongar!)

Vår gamle kjenning Figenschou, oljeanalytikar Arnfinn Wigestrand frå Enskilda og minister Enoksen diskuterte. Ikkje noko nytt sjølvsagt, men Enoksen hadde lært seg det framifrå "argumentet" om at steinalderen ikkje enda på grunn av stein etc. etc.

Peak oil vart referert til som teori, medan det ikkje var teori at auka prisar og betre teknologi ville berge oss. Dei første 10 minutta i programmet som du finn her

Mriswith sa...

Takk for tipset tomtønna. Eg vart skuffa over programleiaren sitt spørsmål om åpning for oljeboring i Lofoten og nordområda var den logiske konsekvensen av oljetoppen. For meg er den logiske konsekvensen av oljetoppen at vi sparer desse områda til ein regnfull dag.

Vidare må eg sei at eg begynner å bli lei av alle folka som seier at det ikkje er peak oil så lenge det er forårsaka av menneskelege faktorar snarare enn geologiske faktorar. Arnfinn Wigestrand fall nemleg i denne kategorien.

Tomtønna sa...

"Å finne meir" er ryggmargsrefleksen når det blir snakk om oljetoppen. Dette kan vel vere How to push the oil levers in the wrong direction.

Matt Simmons er tydeleg oppgitt over å ikkje nå fram med faktabaserte og ugjendrivelege argument. Eg synes han argumenterer godt (men det er langt) i den siste Financial Sense Newshour

Legg inn en kommentar