26. apr. 2007

AMERIKANSKE BENSINLAGRE OG BENSINPRIS

Etter hvert har også den norske pressen begynt å publisere data på lagerutviklingen i USA for råolje, bensin og destillater.

Men hva er det folk flest får ut av disse dataene?

Jeg er av den oppfatning at det å følge historikken og utviklingen i petroleumslagrene i USA (der dataene publiseres ukentlig av EIA) kan være en indikator for prisutvikling fremover siden USA nå forbruker omtrent 25 % av den globale oljeforsyningen. Isolert sett er de ukentlige tallene av liten verdi, uten at disse settes inn i en historisk sammenheng, og det gjøres korrigeringer for endringer i oljeimporten til USA.

Lagertallene svinger gjennom året og trekk eller bygging sier isolert ingenting.

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i råolje (eksklusiv SPR; Strategic Petroleum Reserve) og bensinlagrene i USA for perioden 01.januar 1990 og frem til forrige uke.

For å gjøre bildet noe klarere har jeg ekskludert destillat lagrene. Figuren illustrerer at summen av råolje og bensin på lager er nå tilfredstillende sammenlignet med tidligere år, og omtrent 50 Mb over nivået fra 2003. Importen og forbruket har riktignok økt, noe som skulle tilsi justering i lagernivå for å dekke et gitt antall dager forbruk (eller import) utelukkende med lagertrekk.

Figuren over lagernivå gir isolert ingen signaler om prisutvikling, siden nivåene nå ikke kan defineres som lave relativt den nære fortid. En trend er riktignok at lagernivåene i absolutte og relative termer med tiden har blitt lavere, og dette kan være et resultat av bedre lagerstyring etter ”Just In Time” prinsippet. Med andre ord virker det som at lagertallene slik de rapporteres av pressen mest er å betrakte som fyllstoff for å synliggjøre ”bredde”.

Uten at lagertallene settes inn i en sammenheng har de liten eller ingen verdi, og figuren illustrerer at lagernivåene nå kan fungere som et signal om stabil oljepris fremover.

La oss se litt nærmer på utviklingen i bensinlagrene.

Figuren ovenfor viser utviklingen i de amerikanske bensinlagrene på ukentlig basis for årene fra 2003 og til nå.

MERK: y-aksen er ikke nullskalert.

Bensinlagrene viser tydelige sesongvariasjoner og byggingen mot og trekkene under ”driving season” er godt synlige. Det som er nytt av året er at trekkene startet tidligere og har vært større enn de andre årene som er gjengitt i figuren. Det begynner nå å knytte seg spenning til om lagrene lar seg bygge til ”normalt” nivå foran kommende ”driving season”.

Det som nærer denne spenningen er at noen raffinerier i USA nå har redusert kapasitet på grunn av vedlikehold eller tekniske problemer for utstyr som er nødvendig for å raffinere tung og svovelholdig råolje. Dette gjør at i øyeblikket oppnår de lettere råoljene en premie, og spesielt den som går på kjøl, siden denne lasten kan få endret lossehavn flere ganger underveis fra produsentland.

Nå virker det som at markedet er godt forsynt med tyngre råoljer, men mangler de lettere som er ettertraktet på grunn av at de er enklere å raffinere.

Flere har registrert den siste tids økte spredning i prisen mellom WTI (West Texas Intermediate) og Brent, der Brent har oppnådd en temporær premie relativt WTI på grunn av større grad av mobilitet.

Dette illustrerer at pris på olje nå er gjenstand for flere påvirkninger som kvalitet og mobilitet, noe som kan tilsløre den virkelige forsyningssituasjonen.

Bensinimporten til USA er nå relativt lav, og skal lagrene bygges er det mye som tyder på at bensinimporten til USA må vokse merkbart de neste ukene. Dette er bensin som etter hvert blant annet europeiske kjøpere vil konkurrere med amerikanske kjøpere om.

Så langt er det lite som tyder på at denne budkrigen har tatt skikkelig av, og det tar som kjent noe tid å frakte bensin fra eksempelvis Europa til USA.

Utviklingen i de amerikanske bensinlagrene kan nå innevarsle en intensivert budkrig på bensin mot sommeren, der resultatet kan bli at bensinprisen stiger brattere enn oljeprisen. I mange av de europeiske landene blir økningen i bensinprisen kraftig dempet av skatte og avgiftssystemet mens amerikanske forbrukere raskere vil merke virkningene fra denne budkrigen.

Et annet interessant fenomen her er den såkalte ”psykologiske” faktoren. Ved hvilket nivå for de amerikanske bensinlagrene vil bekymringen blant de amerikanske forbrukerne få grobunn? Er det ved 170 millioner fat? Eller 150 millioner fat?

Grunnen til at det nevnes er at under oljekrisen i 1973 førte persepsjonen av mangel på bensin (det skal ikke mange skilt med ”utsolgt for bensin” til før en bred følelse av mangel sprer seg) til at folk ”toppet” tankene ved første anledning. Dette førte til en nærmest momentan, dramatisk etterspørselsøkning som systemet ikke var forberedt til å handtere, med det resultat at bensinstasjonene raskere gikk tomme, og dermed flere skilt med ”utsolgt for bensin”. Inntrykket av sviktende forsyning og mangel ble dermed forsterket, så dermed ble ”toppingen” ytterligere intensivert. (Det kom mange kreative løsninger på dette, som blant annet å begrense hvor mye bensin hver enkelt bil kunne få kjøpe på hver stasjon. Leserne kan tenke seg hvordan forbrukerne løste det.)

Slike effekter kan opptre igjen, og da kan bensinprisen virkelig …….tenne.

Skulle presentasjonene av data for lagerutviklingene for petroleum i USA ha noen verdi for norske forbrukere så burde de i større grad eksempelvis inngå i en analyse til å forklare forskjellen i den relative utviklingen i bensin og råoljeprisen.

Det er vel bare nå å forberede seg til nye ekspertforklaringer av de kommende økningene i bensinprisen, og det hører med til historien at i skrivende stund er oljeprisen (Brent og WTI) lavere enn til samme tid i fjor, og dollaren har krympet noe.

Har leserne synspunkter?

4 kommentarer:

Christopher Briggs sa...

Jeg tror at saken koker ned til hvor lenge amerikarnere kan fortsette med "kjøre"-kulturen - med svært billig drivstoff - som de nærmest har oppfattet som en menneskerettighet.

Den dagen at det ikke er mulig å fylle lagrene der borte, vil være korsveien tror jeg. Den dagen vil Peak Oil være *den* saken verden snakker om.

Det er omtrent som en gammel vits i hjemlandet mitt, da man hørte på værmelding. Vi pleide å si at regnet det i London regnet det i hele landet. En viss verdig hadde altså saken, når det skjedde der, som ikke var noe spesielt hadde det skjedd for eksempel i Nord England.

Jeg tror at det blir dessverre slik med virkelighetene om Peak Oil, selv om andre godt kan oppleve høyere priser og til og med knapphet før amerikarnere. Den dagen amerikarnere ikke kan reise ubegrenset noe lenger... er den dagen jeg tror ting kommer til å forandres for hele verden.

Dette gjelder selv om problemmet med å påfylle lagrene ikke på det første skal være vedvarende, men bare så lenge "kjøresesonet" varer. Så er det bare å vente på hva som må komme.. før eller senere.

elgisolnedgang sa...

Litt utanfor emnet, men har nokon ein kommentar til denne artikkelen henta frå E24 ?

http://e24.no/utenriks/article1773541.ece

Litt frå teksten:

Pumper opp mer olje.

Han opplyste at Saudi-Arabia nå er i gang med å øke produksjonskapasiteten fra 10,5 millioner fat om dagen til 12,5 millioner innen 2009. En ytterligere økning, muligens til 15 millioner fat pr. dag, vil bli vurdert i lys av markedsutsiktene neste år. Dette som gardering mot fremtidige "oljesjokk".

Er satsingen på alternative energikilder i ferd med å true oljens hegemoni?

syklist sa...

Uvidtenhet må være deilig. Kan noen fjerne peak oil fra hukommelsen min også?

Energimann sa...

elgisolnedgang

……og i noen meldinger blir det vist til at Saudi Arabia ikke ser behov for å øke utvinningskapasiteten.

syklist

……det finnes metoder for å fjerne ”Peak Oil” fra hukommelsen, men……..det betinger en høy smerteterskel og er sikkert verdt det. ;-)

Legg inn en kommentar