28. mar. 2007

OLJEUTVINNING ETTER PEAK OIL

Jeg har gjennom et par nylige innlegg her på bloggen dokumentert hvordan institusjonelle prognoser spår forsyningen av olje og naturgass mot 2030, og samtidig hvor lite de (institusjonelle prognosene) tar hensyn til historikken i utvinnings og reserveutvikling.

Det som er tankevekkende med ”Peak Oil” er at ingen nå kan si sikkert NÅR (før i ettertid (rearview mirror)), og samtidig hevde at de kan utvikle en god prognose for hvordan verdens oljeutvinning vil utvikle seg på baksiden av toppen.

Selv om mange erfarne, talentfulle og innsiktsfulle individer ulike steder i verden mer eller mindre kollektivt gjennom noe tid frivillig og sjenerøst har delt på og modnet sine oppfatninger og vil fortsette med det, vil de til syvende og sist ende opp med å erkjenne at noe av det som er utfordringen med ”Peak Oil” er å utvikle en forventningsrett prognose for oljeutvinningen på nedsiden. (Om det da har noen betydning.)

Jeg vil i dette innlegget dele med leserne noen av mine observasjoner og oppfatninger/tanker, som kan tjene som illustrasjon(er) på hvilke utfordringer dette er. Jeg har forenklet splittet det som vil påvirke fremtidig oljeutvinning i to faktorer presentert i tre scenarier;

1) Geologiske faktorer (below ground factors).

Normalt beskrives utvinningen fra oljefelt med tre faser, oppbyggingsfasen, platåfasen og hale fasen. Oljefelt produserer i halefasen inntil det ikke lenger er økonomisk lønnsomt. Dette refereres ofte til som en geologisk faktor.

For ytterligere å illustrere geologiske faktorer kan det nå dokumenteres hvordan utvinningen fra felt, som Cantarell i Mexico, felt i Nordsjøen, Yibal i Oman og gjennom en fenomenal frivillig internasjonal og kollektiv innsats, verdens største oljefelt Ghawar i Saudi Arabia (egentlig flere felt) som nå har verdens største utvinningskapasitet og har vært gjenstand for offensive dreneringsstrategier med ”State of the Art” teknologier, nå er eller er nær ved å bli gjenstand for dramatiske fallrater som verken operatører og/eller myndigheter offentlig har gitt noe klart forvarsel om ville skje.

Et stikkord her om hva som påvirker utviklingen i fallratene fra oljefelt er det som med fagterminologi omtales som ”Fractional Flow”.

2) Politiske og/eller økonomiske faktorer (above ground factors).

Politiske faktorer kan være endringer av utvinningen gjennom kartellets kvoter.
Det kan være militære intervensjoner som i perioder reduserer oljeutvinningen. Politiske faktorer omfatter også land hvis politiske struktur blir svekket gjennom vedvarende interne rivaliseringer (borgerkrig) inntil dysfunksjonalitet oppstår som også berører oljeutvinningen.

Økonomiske faktorer kan også være fremskyndet avslutning av utvinningen fra felt og/eller utsettelse av alternativer som mister lønnsomhet gjennom en målrettet prosess.
(Dette er mer inngående diskutert i avsnittet ”HYPOTESE: OPEC kan, etter ”Peak Oil”, effektivt kontrollere oljeprisen.” lenger nede i innlegget.)

Med andre ord; Kan og vil markedet manipuleres om det blir dominert av en aktør (eller et kartell)?

TRE PRINSIPIELLE SCENARIER

For å forenkle fremstillingen har jeg her begrenset valget til tre scenarier etter toppen (post ”Peak Oil”) som det er mulig å legge frem gode argumenter for at de hver for seg er sannsynlige.

SCENARIENE:

A) Opprettholde maksimal oljeutvinning, dvs hovedsakelig geologisk beskranket
B) Mellomscenario delvis geologisk og politisk/økonomisk beskranket
C) Kollaps, geologiske og politiske/økonomiske faktorer i perfekt allianse



Figuren ovenfor viser den historiske oljeutvinningen for perioden 1980 - 2006, og tre mulige baner mot 2030.

Figuren ovenfor viser historisk utvinning av råolje, kondensat og NGL for årene 1980 - 2006. (1980 – 2005 er basert på BP Statistical Review 2006, og for 2006 er data fra EIA International Petroleum Monthly lagt til grunn.)

For ordens skyld, fargekodingen av scenariene har ikke til intensjon å signalisere noe om den relative sannsynligheten mellom scenariene, men varianter av sort og grått er bevisst brukt for å symbolisere effektene fra hva som kan ha startet eller er nær ved å starte for verdens oljeforsyning. Videre er de indikerte tidspunktene for ”Peak Oil”, ikke noe uttrykk for estimater eller synspunkter om når, de er kun vist av illustrative årsaker.

Av utvinningsprofilene som er presentert i figuren i dette innlegget er det mulig å rasjonalisere at hvert enkelt inneholder grader av sannsynlighet med ulike innslag av geologiske og politiske/økonomiske faktorer.

Beskrivelsen av den fremtidige oljeutvinningen kan nå ikke bli annet enn intuitivt begrunnet støttet på historiske data.

SCENARIO A

Dette scenariet illustrerer en fremtidig oljeutvinning som utelukkende blir dominert av geologiske faktorer. Leserne vil forhåpentligvis komme til å ønske dette scenariet.

Her vil oljeprisen stige jevnt og gradvis drive ut etterspørsel fra forbrukere som er nederst i næringskjeden eller som må ”kaste inn handkledet” da oljeprisøkningene eroderer virksomhetens lønnsomhet. Prisøkningene vil gi kontinuerlige incentiver for lengre drift av oljefeltene, leting og utvikling av nye funn og investeringer i alternativer.

De som tror at en aksept av prisøkningene kombinert med substitusjon til ”grønnere” alternativer vil sikre en videreføring av økonomisk vekst, vil etter noe tid bli………skuffet.

Dette scenariet kan gi muligheter for styrte omstillinger selv om det vil kreve stor politisk gjennomføringsvilje for å få til omlegginger og endringer av vaner for alle.

SCENARIO B

Scenario B er ment å illustrere en mellomsituasjon med blandinger av geologiske og politiske/økonomiske faktorer.

SCENARIO C

I dette scenariet er de geologiske faktorene utnyttet i en bevisst allianse av politiske og økonomiske faktorer.

En dyp økonomisk resesjon som gradvis går over i en voksende depresjon, som kraftig bremser økonomisk aktiviteter og forbruk og etterspørsel etter olje, kan i lange perioder gi et tilbudsoverskudd med fallende oljepriser. Profilet som beskriver scenario C utgjør mye av formelen for noe som rakst leder til økonomisk kollaps.

Vil noen finne muligheter i scenario C?

Det som følger er noen tanker om hva som også kunne skje under scenario C

LITT MER OM PEAK OIL, OPEC OG SAUDI ARABIA

I debattene om ”Peak Oil” er mye tid og fokus brukt på Saudi Arabia og utviklingen de siste månedene i utvinningen (spesielt fra Ghawar), lanseringer og diskusjoner av årsaker til den reduserte utvinningen, og om det snart vil bekreftes gjennom offisielle data at Saudi Arabia har passert toppen.

Isolert sett er det viktig å forstå hva som skjer og vil skje med utvinningen i Saudi Arabia og få gode vurderinger av størrelsen av gjenværende utvinnbare oljereserver.

Kan det også tenkes at mange av debattantene gjennom denne ensidige fokuseringen kan overse et poeng som er viktig?

Jeg vet selvsagt ikke, men jeg kan dele noen av mine tanker og observasjoner med leserne.

”Peak Oil” vil innebære at OPEC i sterkere grad vil kontrollere det globale markedet. Det er viktig å ha klart at i 2005 hadde OPEC omtrent 64 % av den globale netto oljeeksporten. Med Angola som nytt medlem og Ecuador, som vurderer å gjeninntre i OPEC, så vil OPEC øke sin kontroll over volumet i oljemarkedet.

Videre faller oljeutvinningen hos andre viktige netto oljeskportører som Mexico og Norge som sammen hadde vel 10 % i 2005. Russland hadde i 2005 rundt 16 % av verdens netto oljeeksport, noe som resulterer i at rundt 10 % kom fra andre, deriblant 2-3 % fra Angola.

Det er en utbredt oppfatning om at ”Peak Oil” vil påvirke vekstretningen i de industrialiserte økonomiene. Prisøkningene hittil har resultert i inflatorisk press, og en redusert tilgjengelighet til olje vil fremskynde en resesjon, som etter hvert vil gå over i en stadig dypere (økonomisk) depresjon.

En lavere økonomisk aktivitet vil senke etterspørselen etter olje og kan for en periode (eller i perioder) gi tilbudsoverskudd med fallende oljepris. Oljemarkedet har vært og preges nå av aktører som konkurrerer, og så langt har dette gitt god balanse mellom tilbud og etterspørsel, og holdt prisene (etter mitt syn) på et altfor lavt nivå. Dette endrer seg etter ”Peak Oil”, og det som følger i kjølvannet kan bli sett på som en mulighet av kartellet som globalt kontrollerer mesteparten av denne ikke fornybare ressursen.

HYPOTESE: OPEC kan, etter ”Peak Oil”, effektivt kontrollere oljeprisen.

Hvorfor vil OPEC i en situasjon der mange økonomier erfarer kontraksjon (eller verre kollaps) ha interesse av å slippe oljeprisen kontrollert ned?

Den offisielle forklaringen kan være at de gjennom det søker å fremstå som samarbeidende, ansvarlige, pålitelige, vestlig orienterte og gi sitt bidrag til å gi ny giv til de industrialiserte økonomiene, og gjennom det delta i en form for global byrdedeling.

Det oppnås (etter mitt syn) også noe annet (tilsiktet eller ikke), en bonus som ethvert kartell søker å tilstrebe.


Figuren ovenfor viser den historiske oljeutvinningen fra norsk sokkel (sekundær y akse) sammen med utviklingen i nominell oljepris (primær y akse). Gjennom å fungere som svingprodusent i mange år sørget OPEC for en lav og forutsigbar oljepris inntil den globale kapasitetsgrensen og mye sannsynlig ”Peak Oil” ble nådd.

Utvinningen fra Nordsjøen bidro til det dramatiske prisfallet for olje midt på 80-tallet, reduserte OPEC sin markedsandel, og må ha vært slitsomt for blant annet Saudi Arabia som får mesteparten av sine inntekter fra salg av olje. En vanlig kommentar til figuren ovenfor har vært at Norge produserte og solgt oljen på billigsalg.

Kan det være at det er nettopp dette OPEC har ønsket, for etter ”Peak Oil” å få større markedskontroll?

Lave oljepriser virker også avskrekkende på investeringer i alternativer, og sørget for å opprettholde brukernes avhengighet til olje. Tenk litt på president Bush sin formulering om ”Oil Addiction”.

Vil nå et helt nytt sett av revolusjonære regler bli brakt på banen som få har viet oppmerksomhet og som dermed nå er dårlig forstått?

Den vanlige løsningen som lanseres når temaet om knapphet på olje blir brakt på banen er at dette innebærer høyere priser og at markedet gjennom økte investeringer (ref bio og hydrogen) vil sørge for løsninger, med andre ord det koker ned til å skape en illusjon av at energitilgjengelighet kan løses med bruk av en mekanisme, penger. Hubbert advarte om dette for mange tiår siden.

Det de færreste forstår er at penger er en genial og effektiv mekanisme som fungerer godt under økonomisk vekst. Hva vil skje med pengesystemet når tilgjengeligheten til den egentlige fysiske drivkraften for økonomisk vekst svekkes?

Mye av den alternative oljeutvinningen enten det er på dypt vann (mesteparten av oljeutvinningen hos det nye OPEC medlemmet Angola foregår på dypt vann), utvinning fra tjæresand, GTL, eksotisk energi fra bio (eller hydrogen) eller haleproduksjon fra felt i Nordsjøen krever relativ høy oljepris for å være lønnsom. En lav oljepris (nå ansett å være $25 - 30/fat) over en periode (om dette er 3, 5 eller 10 år er ikke poenget her) vil akselerere nedbyggingen av dyr kapasitet utenfor kartellet og/eller utsette lete og utbyggingsaktiviteter som krever høy oljepris for realisering, og på det viset gradvis øke kartellets markedsandel og kontroll.

Det verserer en del forestillinger om at oljeutvinningen i noen land i Midt Østen er lønnsom ved en oljepris på $1 - 2/fat uten at dette har blitt dokumentert. Analytikere som kjenner oljevirksomheten i Midt Østen hevder den er lønnsom rundt $10 - 12/fat. Uansett vil landene som nå har lave utvinningskostnader og store reserver kunne ha marginene på sin side om de har som mål å styrke sin langsiktige globale posisjon i et fremtidig globalt oljemarked gjennom en periode å holde prisen lav for å kontrollere fremveksten av alternativer, og dermed på sikt bedre plattformen (inklusiv kundegrunnlaget) for egen dominans og høsting.

”Peak Oil” kan avdekke forskjellene mellom to forretningsfilosofier.

De fleste kommersielle oljeselskaper fokuserer (nærmest ensidig) på lønnsomhet, og selskapene er styrt av nåverdi/internrente (egentlig mekanismen beskrevet ovenfor) i sine beslutninger. En lav oljepris over noe tid (dvs noen år) vil bli slitsomt for de kommersielle aktørene, da den lave oljeprisen, utover å redusere overskuddene, også påvirker lete og utbyggingsaktivitetene og trekker frem i tid det tidspunktet der en del av de gjenværende utvinnbare oljereservene fra felt i utvinning, ikke vil være økonomiske. (I enkelte sammenhenger blir dette illustrert med å si at verden nå er tom for olje til $30/fat.)

En lav oljepris over noe tid vil i tillegg redusere den finansielle styrken til de kommersielle aktørene (det vil si internasjonale oljeselskaper).

Om det konkret ble sett på Nordsjøen så ville en lav oljepris over noe tid medføre at nedstengning av felt ble trukket frem i tid, dermed akselerert fall i utvinningen og nedskrivning av økonomiske reserver. Om selskapene ville være villige til senere (dvs 3, 5 eller 10 år) å gjenstarte slike felt om oljeprisen igjen gir lønnsomhet er uvisst. En slik strategi krever at eierne har økonomisk evne (i beste fall) til å ta kostnader i en periode og være villige til blant annet å holde på nøkkelpersonell.

Her vil nok eiernes (aksjonærenes) krav til profitt maksimering vinne frem. Med andre ord, utvinningen blir mest sannsynlig stengt ned når den blir ulønnsom. I tillegg vil usikkerheten om kartellets videre prispolitikk og vissheten om at det nærmest sitter med komplett priskontroll virke demoraliserende.

Jeg mener nå bedre å skjønne Matt Simmons sitt rasjonale for ikke å ha aksjer i de store oljeselskapene, nå som ”Peak Oil” er, eller kryper nærmere.

Dette kan påvirke regjeringer i land med oljeutvinning som er bevisste oljens strategiske natur, til å subsidiere eget lands oljeutvinning, eller introdusere andre løsninger (nasjonalisering?) for å dempe avhengigheten fra kartellet.

OPEC kan være bevisst alt dette, og det har gjennom historien vært en rekke lange og bitre feider mellom mange av de kommersielle oljeselskapene og regjeringene i land som har nasjonalisert sin oljevirksomhet og senere etablert og blitt medlemmer i OPEC.

Hva vi ofte overser i et moderne samfunn er at historiske hendelser ofte dukker opp i nuet for å bidra til å forme fremtiden,…….også vår.

Leserne kan basert på hva som er beskrevet ovenfor, egne observasjoner og refleksjoner prøve å finne svar på spørsmålet; Hva problemer en kontraksjon (eller verre kollaps) i de industrialiserte økonomiene utgjør for OPEC landene?

For de av leserne som er skikkelig interesserte i mer om oljens historikk vil jeg igjen anbefale boken ”THE PRIZE, the Epic Quest for Oil, Money and Power” av Daniel Yergin.

Jeg leste ikke boken…….jeg studerte den fra perm til perm, og det er basert på hva jeg forstod om historikken at jeg nå også holder muligheten åpen for at ”Peak Oil” vil kunne utgjøre ”et mulighetenes vindu” for OPEC.

MULIGHETENES VINDU

Kan det være at OPEC, med blant annet Saudi Arabia, som tok den verste støyten under oljepriskollapset tidlig på 80-tallet utløst av oljeflommene fra Nordsjøen, Mexico og Alaska, i noen år har ventet på et ”mulighetenes vindu” og sett at dette kommer i form av det som kalles ”Peak Oil”?

Jeg skal vel være den første til å innrømme at på veien opp har OPEC fungert som velvillig svingprodusent som har sikret en stabil og lav oljepris gjennom flere tiår. Det kan ikke utelukkes at dette samarbeidet også har vært en del av en mer langsiktig strategi, som omfattet å la en del av konkurrentene utvinne ferdig og selge oljen sin billig.

Det jeg forsøker å stille spørsmål om (og jeg håper inderlig jeg tar feil) er ved/etter ”Peak Oil” vil mye endre seg, og siden oljemarkedet er og vil være dominert av et kartell så bør mulighetene for at spillereglene endres….. absolutt holdes åpen.

VI BØR VÆRE GLADE FOR EN HØY OLJEPRIS

Når jeg bruker formuleringen i overskriften over så er det ikke bare fordi A/S Norge enda i noen år vil kunne forsette å nyte godt av voksende oljepriser, det er etter mitt syn en hyggelig bonus.

Uansett hvordan vi snur og vender på det vil ”Peak Oil” innebære endringer, forskjellen mellom scenariene beskriver tempoet disse vil skje i. Etter å ha fulgt ”Peak Oil” debatten noen år tett, og presentert litt om utviklingen i den globale energiforsyningen her på bloggen, har jeg kommet til at vi bør forstå å sette pris på en voksende oljepris fremover, da dette alternativet vil gi den mildeste overgangen til et samfunn med (forhåpentligvis) gradvis mindre olje og energi forbruk.

Vi vil nok om kort tid se tilbake på, og bedre forstå hvorfor dagens råoljepris på rundt 0,50 NOK/kopp (0,2 liter) egenlig var altfor lav.

Det at Norge nå er verdens tredje største eksportør av hydrokarboner, har en energimix med omtrent 70 % fornybar vannkraft og ligger i et fredelig hjørne av verden, vil ikke garantere en fullstendig isolasjon fra det som store deler av den øvrige verden nå gradvis blir berørte av.

Vi utgjør en del av en globalisert økonomi og vår unike posisjon nå innebærer at effektene fra ”Peak Oil” vil i noe tid kunne bli kraftig dempet relativt andre og mer ressurssvake land.

“WATER IN THE GAS TANK”

For de av leserne som søker enda mer dokumentasjon og tolkninger om oljeutvinningen i Saudi Arabia, kan innlegget "Water in the Gas Tank" og diskusjonene fra mandag 26. mars på THE OIL DRUM sterkt anbefales og studer spesielt figurene som viser tverrsnittene fra reservoarsimuleringene av 'Ain Dar, som er en viktig del av Ghawar.

Og dersom noen ønsker mer innsikt i mitt rasjonale om kartellet kan de lese essayet ”Faustus and the Monkey Trap” av John Michael Greer her.
……………

Om det nå er noen av leserne som føler et akutt behov for en tablett for å dempe det verste nerveslitet, så bør det være av de på størrelse med en………..ishockeypuck.

Etterpå kan de som enda føler for det poste kommentarer.

UKENS SITAT:

“It’s not that I’m stupid; I just have bad luck when I am thinking.”


4 kommentarer:

En skremt en sa...

Det er imponerende å lese innleggenen her på Kveldssong. Kvaliteten på analysenne og bakgrunnstoffet er gjennomarbeidet og klart og lettfattelig fremstilt.
Vet ikke hvor mange som leser her men burde ikke innlegga blitt oversatt til engelsk og publisert på The Oil Drum. Det som står her er jo helt i tråd med stilen på TOD.
(Kanskje en oppgave for CQD)

Anonym sa...

Ville bare si meg enig på alle punkter her. Ingen over, ingen ved siden...

(noen av innleggene kunne kanskje vært brutt opp i flere mindre)

Isotopen sa...

Ishockeypucken er tatt, for skul også hen på uranoksidprisene.
Fra 8 til 95 $/pund på 6 år, og mange nye A-kraftverk på beddingen.
Nei herregud mor denne lingningen har bare en løsning!

Energimann sa...

Først takk for de hyggelige tilbakemeldingene.

Jeg har vært kontaktet av redaktøren for TOD Europe og Euan Mearns (som leser norsk), som bidrar fast, og blitt oppmuntret til å oversette noen av innleggene til engelsk og poste på TOD Europe (jeg får også e-post fra lesere av TOD som kommer med de samme oppmuntringene). Jeg er også blitt gjort oppmerksom på av flere at figurene jeg lager og bruker på ”Kveldssong…..” har begynt å leve sitt eget liv i cyberspace, og blir blant annet brukt i profilerte presentasjoner.

Jeg er nå i tidsskvis med å oversette, men kan komme til å sende noe til TOD rett etter påske.

Det var skrytet.

De siste innleggene har jeg vært oppmerksomme har vært noe lange. Strategien min med å skrive innlegg har over tid vært å bygge opp en referansedatabase gjennom innleggene på bloggen. Likeledes har jeg søkt å gjøre terskelen lav, dvs å nå så mange lesere som mulig.

Jeg har litt liten sans for tabloidfremstillinger da temaet energi er komplekst og jeg registrerer at energianalfabetismen har et sterkt grep på folk.

Normalt søker jeg å holde innleggene på maks 1,5–2 A4 sider (……..med font størrelse 2 ;-)).

Jeg er av den oppfatning at fremtidens enrgisikkerhet holder en rekke komplekse sammenhenger som jeg oppfatter enda er, og vil enda i lang tid være dårlig forstått (før det er for sent), og av og til kan det bli vanskelig å presentere disse isolert. Dette kan selvfølgelig løses gjennom en serie med kortere (2-3) innlegg.

Legg merke til kommentaren fra isotopen og prisutviklingen for uranoksid. Kan det være at en rekke kjernekraftverk blir iverksatt uten at det der konstatert at brenslet vil være der?
…………..
En ting er å presentere harde fakta og så gjøre ekstrapolasjoner inn i fremtiden, men jeg tror (jeg kunne skrevet en bok om hvorfor) at også andre faktorer vil komme i spill ettersom det konstateres at ”Peak Oil” er nådd.

La meg illustrere det med denne ferske meldingen fra New York Times som siterer kong Abdullah av Saudi Arabia;

King Abdullah of Saudi Arabia told Arab leaders on Wednesday that the
American occupation of Iraq is “illegal,”
and he warned that unless Arab governments settle their differences, foreign powers like the United States would continue to dictate the region’s politics.
[uthevet av meg]

Samtidig kommer det meldinger om at Kong Abdullah har avlyst sin tilstedeværelse ved en middag som president Bush skulle holde til ære for kongen i Washington.

Jeg vil ikke utelukke at spøkelser fra den nære (dvs siste 100 år) Midt Østens historie igjen kan komme til å prege regionens holdninger mot Vesten, og ved ”Peak Oil” har de virkelig midlene til å demonstrere det, og før vi konkluderer med at det ville være kyniske av dem, bør vi kanskje også se ting fra deres perspektiv. (Vi behøver ikke være enige, men dette vil også handle om føleleser, ulike kulturer basert på to religioner med stolte og bevisste tilhengere.)

Støre fikk ikke tale under denne kongressen i Riyadh (Norge er konkurrent til OPEC og oppfattes i tillegg som USA vennlig). Igjen og for all del jeg sier ikke at det er sammenhenger, ……..men kan heller ikke utelukke det.

De harde fakta støtter opp om isotopen sin påstand om at ”denne likningen gir [i grove trekk] bare en løsning”.

Vi kan håpe at noen av våre politikere har begynt å se skriften,…. men vær så snill, ikke hold pusten mens dere venter på at de skal bekrefte det.

Senere i dag presenterer GAO (det amerikanske motstykket til Riksrevisjonen) sin rapport om Peak Oil.

Legg inn en kommentar