14. jan. 2007

SOKKELÅRET 2006 OG HUBBERTs ”REVISITED”

Fredag 05. januar 2007 holdt OD presentasjon(er), med tilstedeværelse av blant annet statsråden, om utviklingen i petroleumsutvinningen og ressursutviklingen for norsk sokkel basert på resultatene gjennom 2006 og presenterte da også utsiktene fremover inklusiv femårsprognoser (dvs 2007 - 2011) for utvinningen av råolje, kondensat, NGL og naturgass. I dette innlegget skal jeg presentere og kommentere råoljeutvinningen relativt det jeg tidligere har presentert her på ”Kveldssong for hydrokarbonar” gjennom flere innlegg.

Figuren viser historisk råoljeutvinning fra norsk sokkel slik dette er rapportert av OD. I figuren er tegnet inn femårsprognosen fra OD fra 2006 (røde sirkler forbundet med rød linje), femårsprognosen fra OD fra i år (blå sirkler forbundet med blå linje) og prognosen utviklet med Hubberts lineærisering (HL for de av dere som følger debattene på ”The Oil Drum”) tegnet inn med gule trekanter forbundet med sort linje. Prognosen med Hubberts er basert på lineærisering av historiske utvinningsdata for perioden 1982 til 1998. (Mer om Hubberts metode for norsk sokkel i dette innlegget fra mars 2006.)

Det som vakte betydelig oppmerksomhet ved årets presentasjon (ref blant annet E24 og NRK) var den store nedjusteringen av prognosene for oljeutvinningen for de neste fem årene. For 2007 er nedjusteringen 400 000 fat for dagen, eller 15 %, relativt prognosen fra 2006. Relativt var utvinningen nedjustert med samme størrelsesorden for årene 2008 - 2010.

Avviket mellom prognosene fra 2006 og 2007 utgjør omtrent 550 millioner fat for årene 2007 - 2010, som ved en oljepris på 350 NOK/fat utgjør omtrent 200 milliarder kroner.

(Det kan selvfølgelig diskuteres om dette representerer utsatte eller tapte inntekter, og ved en fremtidig høyere oljepris vil dette kunne slå positivt ut ved eventuell forsinket utvinning, men her ønsker ikke jeg å spekulere videre i alle om og hvis.)

En av presentasjonene fra OD viste også OD sin prognose (med usikkerhetsspenn) sammen med operatørene sine prognoser. Det som fanget interessen var at operatørene sine prognoser (som også er tegnet inn i ODs presentasjoner) er mer optimistiske enn OD sine de neste fem årene.

I figuren er tegnet inn prognosen med Hubberts metode for årene 2000 - 2011, og så langt viser den seg å treffe svært bra. For årene 2000 - 2006 har prognosen med Hubberts metode truffet med en nøyaktighet innenfor 3 %, og sett i relasjon til metodens enkelhet må dette kunne karakteriseres som akseptabelt da Hubberts metode her konkurrerer mot summen av data fra flere omfattende og kostbare datasimuleringsmodeller av de enkelte feltene hos operatørene.

De som er lite kjent med Hubberts metode stiller ofte for store forventninger til metoden, som baserer seg på lineærisering av historiske utvinningsdata. For de regionene i verden der gode data foreligger (blant annet Norge, USA, Texas) har metoden vist seg å gi akseptable prognoser.

For de siste årene er det observert at Hubberts metode i voksende grad tenderer å overestimere oljeutvinningen fra norsk sokkel (dette kan skimtes i figuren ved at historisk utvinning med tiden i økende grad blir liggende under prognosen med Hubberts).

En ”bottom up” analyse gir en prognose for utvinningen som slynger seg rundt og nært prognosen med Hubberts metode for årene 2007 - 2011.

Figuren illustrerer også at prognosen med Hubberts forventer (med unntak av inneværende år) enn langt lavere utvinning enn OD sin ferskeste femårsprognose. Hvilken som etter hvert treffer nærmest vil kun historien gi svar på. Forskjellen for 2011 mellom Hubberts og ODs ferskeste prognose er rundt 0,5 Mb/d eller rundt 25 %.

Imidlertid gitt nøyaktigheten av prognosen med Hubberts (for norsk sokkel) så langt, så synes sannsynligheten høy for at fremtiden vil bringe nye og store nedjusteringer i prognosene fra OD, og større nedjusteringer i prognosene fra operatørene.

Dette bringer igjen oppmerksomheten til diskusjoner i fagmiljøer om de reelle virkningene av ”state of the art technologies”, og som i de fleste andre saker er det også her etablert to leirer. Den ene leiren, med blant annet Matt Simmons, hevder at ”state of the art technologies” resulterer i ”uhyrlige fallrater” og i liten grad bidrar til total økt utvinning, men akselerert utvinning.

Hva som er riktig, om det i det hele tatt kan fastslås, kan det enda ta noe tid før noe kan sies med større sikkerhet, men det som virker påfallende er at på tross av alle de store og komplekse datamodellene av reservoarene så virker det også som at operatørene finner det mer enn utfordrende å produsere forventningsrette utvinningsprognoser. Som mange av leserne er oppmerksomme på har en rekke oljeselskaper i senere tid og i akselererende tempo nedjustert sine utvinningsmål.

Godheten av operatørenes modeller er sterkt avhengige av hvor godt forholdene i undergrunnen er forstått.

UTVINNINGSPROGNOSE FOR 2007

OD sin nåværende prognose for råoljeutvinningen for 2007 er nå på 2,23 Mb/d.

Prognosen for 2007 for råoljeutvinningen fra norsk sokkel basert på Hubberts metode er på 2,24 Mb/d. Hubberts metode er en såkalt ”top down” analyse.

En prognose basert på en ”bottom up” analyse for 2007, presentert tidligere (juli 2006), kom ut med 2,18 - 2,25 Mb/d for 2007. Siden denne prognosen ble presentert har kondensat utvinningen, siden november 2006, fra Kristin, Mikkel og Åsgard (totalt 0,10 - 0,12 Mb/d) blitt rapportert som olje (Halten blend), og på denne bakgrunnen justeres ”bottom up” analysen for 2007 tilsvarende.

Det som kan være kilder til usikkerheter er utviklingen i fallratene, som så langt fortsatt er akselererende, og forsinkelser i oppstart av nye utbygginger. ”Bottom up” analysen for 2007 forventer nå en noe høyere utvinning enn OD sin nåværende prognose.

RESERVEUTVIKLING


Figuren ovenfor viser utviklingen i reserveutviklingen for olje etter klasse på norsk sokkel. Figuren illustrerer at de totale ressursanslagene fra det ene året til det andre har endret seg lite gjennom de siste 7 årene, og for alle praktiske formål har anslaget over totale utvinnbare ressurser fra norsk sokkel ligget rundt 30 milliarder fat råolje, hvorav omtrent 20 milliarder fat nå er solgt og levert.

Ressursregnskapet fra OD viste at ved årsskiftet 2006 var gjenværende utvinnbare reserver 6,8 milliarder fat, i tillegg kommer ressurser i felt og funn. Reservene gir et R/P forhold på 7,9, som teoretisk beskriver at utvinningsnivået i 2006 vil kunne opprettholdes i nærmere 8 år til. I realiteten vil utvinningen falle og R/P forholdet endres med tiden.

Dersom OD sin prognose mot 2011 legges til grunn, og det ikke justeres for at ressurser med tiden vil reklassifiseres som reserver (dvs ingen ”reservevekst”), vil R/P forholdet ved årsslutt 2011 bli 3,7 og gjenværende utvinnbare oljereserver være 2,7 milliarder fat.

Poenget med å illustrere en teoretisk utvikling i R/P forholdet, er at dette kan gi en indikasjon på at utvinningen i årene mot 2011 (etter 2007) vil kunne bli lavere enn hva nåværende prognose fra OD spår.

Med tiden vil det imidlertid modnes frem ressurser fra felt og funn til reserver, derfor vil gjenværende utvinnbare reserver ”vokse” og dermed R/P forholdet. En reservevekst på 2,4 milliarder fat til 2011 sammen med OD sin utvinningsprognose mot samme år vil kunne gi et R/P forhold på rundt 7 i 2011. Med tiden blir veksten i reserver mer utfordrende siden ”de lette fatene” allerede er utvunnet.

En gjennomgang av OD sitt ressursregnskap viste at ved årsskiftet 2006 var det 5 funn som hadde estimerte utvinnbare oljereserver som var høyere enn 50 millioner fat, og som det foreløpig ikke er fattet beslutning om utbygging av.

Mange av funnene som det enda ikke er fattet beslutning om er små og/eller tidskritiske, dvs de er avhengige av synergieffekter fra nærliggende installasjoner for å bli økonomisk drivverdige. Om disse ikke kan utvinnes gjennom å utnytte fordelene fra installasjoner som er i drift, vil de kunne gå tapt for all tid ved nedstengninger av vertsinstallasjoner når videre drift av disse blir ulønnsomme.

Det synes derfor nå som at reserveveksten mot 2011 i hovedsak vil komme fra felt som allerede er i drift, noe som styrkes av ressursregnskapet fra OD. Imidlertid viser utviklingen i fallratene (som er illustrert og beskrevet i mange tidligere innlegg på denne bloggen) at denne veksten i fremtiden kan bli begrenset.

Det er heller ikke klart om ressursregnskapet inkluderer effektene av økonomisk levetid for felt som er i utvinningsfasen. Som kjent drives et felt så lenge det er lønnsomt og noen felt vil i nær fremtid nærme seg lønnsomhetsgrensen. Dette og nye funn kan også være kilder til fremtidige justeringer av gjenværende utvinnbare oljereserver på norsk sokkel.


Har leserne kommentarer/betraktninger til innlegget, og vil prognosen med Hubberts fortsette å vise seg som mest forventningsrett?

KILDER:
[1] OD, SOKKELÅRET 2006, PRESENTASJON AV ODs DIREKTØR
[2] OD, HISTORISKE UTVINNINGSDATA

15 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg leser i mine linker om den berømte Hubbert's metode og dens konklusjoner, men ikke om selve metoden. Er det en formel ? Hvordan brukes den ? At det ikke kan oppnås høyere produksjon når halve kilden er tømt forteller vel egentlig ikke noe om metoden.
Noen bra linker her ?

Energimann sa...

Den såkalte Hubberts metode ble brukt av den amerikanske geofysikeren/geologen Marion King Hubbert, ansatt i SHELL, til å beregne og presentere i 1956 at USA (Lower 48; altså eksklusiv Mexicogulfen og Alaska) sin oljeutvinning ville nå en topp (kapasitet) rundt 1970. Noe den også gjorde. Metoden er senere brukt for en rekke andre regioner med gode resultater, og en rekke geologer har benyttet metoden til å beregne når den globale oljeutvinningen vil nå toppen.

Den underliggende metoden bygger på Hubberts postulat om at utvinnings(kapasiteten) er avhengig av en fraksjon av den gjenværende (utvinnbare) oljen. Tilsvarende vil gjenstående årlige funn være avhengige av fraksjoner av den oljen som enda ikke er funnet. Egentlig strekker utviklingen av metoden seg lenger tilbake i tid til belgieren Pierre Verhulst som utviklet den i 1838.

På engelsk omtales metoden som ”logistic” som ikke må forveksles med ”logistics” selv om de begge har et felles gresk opphav.

Metoden baserer seg på at løpende årlig utvinning (Q) divideres med løpende kumulativ utvinning (Qcum). Ved å tegne inn disse størrelsene (Q/Qcum mot Qcum) i et diagram ble det observert at for land/regioner med gode historiske data ville disse punktene med tiden bli liggende på en tilnærmet rett linje. Ved å forlenge denne linjen (med minste kvadraters metode eller gjennom grafisk løsning) var det mulig å få frem et estimat (Qt) for totale utvinnbare oljevolumer for et land/region der denne linjen traff x-aksen. En lineærisering for norsk sokkel for perioden 1982 - 1998 kommer ut med 27 - 28 milliarder fat, mens OD nå opererer med et estimat på totalt omtrent 30 milliarder fat. (hvor mye som til syvende og sist blir utvunnet fra norsk sokkel vil kun vites når det siste feltet er stengt ned.)

Herfra er det mulig å utvikle likningen for utvinningsprognosen til;

Q = a * (1 – Qcum/Qt) * Qcum

der leddet (1 – Qcum/Qt) viser at utvinningen vil bevege seg mot null.

som kan skrives om til

1/Q = 1/{a + (1 – Qcum/Qt) * Qcum} der 1/Q kommer ut som år pr milliard fat.

Vet vi nå total utvinning ved et tidspunkt, eksempelvis i år 1992,1 er det nå mulig å få ut prognosen for hele perioden. Den resulterende grafen blir en symmetrisk kurve som viser en topp når omtrent halvparten av oljen er utvunnet.

Hva mener du med at ”At det ikke kan oppnås høyere produksjon når halve kilden er tømt forteller vel egentlig ikke noe om metoden”?

Metoden forutsetter ingen restriksjoner i utvinningen. For enkelte OPEC (og tidligere Sovjetunionen) land har utvinningen (Q/Qcum) vært påvirket av politiske hendelser som gjør det vanskelig å oppnå gode estimater over totale utvinnbare volumer (derigjennom gjenværende utvinnbare volumer og en prognose på fremtidig utvinning)

Hele poenget med metoden er at den viser at maksimal utvinning nås når omtrent halvparten av de utvinnbare volumene er utvunnet. Dette kan dokumenteres for en rekke oljefelt også på norsk sokkel.

Igjen skal en være varsom med å forvente for mye av Hubberts metode. Det er observert at dersom lineæriseringen for norsk sokkel legger til grunn data for perioden 1982 - 2006, så faller estimatet på totale (og dermed gjenværende utvinnbare) oljereserver fra norsk sokkel. Dersom Hubberts beskriver en riktig trend kan det ventes at gjenværende utvinnbare norske oljereserver blir gjenstand for fremtidige revisjoner ned.

Her vil kun tiden gi det endelige svaret.

-------------
Mer om Hubberts metode finnes blant annet i boken ”Beyond Oil, the View from Hubberts Peak” av Kenneth S. Deffeyes.


Ble det klarere nå?

Mriswith sa...

Veldig fin forklaring. Såg ein forklaring på theoildrum, men forstod den ikkje heilt. Kenneth S. Deffeyes er ei av dei få bøkene om peak oil eg har tenkt på å lese, anbefaling?

elgisolnedgang sa...

Må berre vedgå at det vesle eg kan om Peak Oil har eg lært her på denne bloggen, på energikrise.no og liknande stader. Men ettersom vi truleg er, eller nettop har vore på toppen, bør vi kanskje prioritere å skaffe oss ei god reisehandbok for nedturen. Det er vel berre å innsjå at vi har vore på Peak Oil. No skal vi snart ned til Valley..... Og om eg er vel pessimistisk, er det i allfall ikkje for tidleg å førebu seg. (Miljøet hadde tent på om vi hadde starta førebuingane for 100 år sidan). Å hevde at vi ligg godt an ville vel vere ei aldri så lita overdriving.

Energimann sa...

Jeg kan anbefale Deffeyes bok som jeg refererte til lenger oppe, den inneholder mer detaljer. Deffeyes skriver også med en humoristisk ”touch”.
Videre finnes mer om Hubberts metode (og matematikken) av Seppo Korpela (gjør et søk på nettet) blant annet i boken ”The final energy crisis” som muligens er å få kjøpt på Amazon.com..
------
En god reisehandbok hadde vært vel og bra. Jeg tror at det finnes løsninger blant annet gjennom lokale initiativ, men uansett er utfordringene av en slik karakter at det krever engasjement av regjeringer. Vi ser vel allerede nå at en del regjeringer har startet en ”realignment” med tanke på den nye fremtidige energivirkeligheten.
-------
Jeg kan anbefale en hovedoppgave av Sally Odland som beskriver en del tankevekkende utfall av den nye energivirkeligheten. Rapporten (pdf på 1,25 MB) kan lastes ned gjennom lenker på EnergyBulletin og The Oil Drum (dagens diskusjonstråd).
--------
Det kan også nevnes at OD sin (foreløpige) oversikt (presentert 05. jan 2006) viste gjenværende utvinnbare oljereserver på 1 078 MSm3 (millioner standard kubikkmeter) per 31.12. 2006.
Per 31.12. 2005 var denne 1 231 MSm3 og I løpet av 2006 ble det utvunnet omtrent 136 MSm3, noe som isolert skulle gi 1 095 MSm3 per 31.12. 2006. Med andre ord indikerer dataene fra OD at det ikke har vært noen tilvekst av nye oljereserver i 2006, men heller en revisjon ned av utvinnbare reserver med omtrent 20 MSm3. Dersom dette er tilfellet kan det være at det kommer nye fremtidige nedjusteringer i gjenværende utvinnbare oljereserver. Dette gjelder som sagt råolje.

Det at leting av olje etter hvert gjør det vanskelig å få til vekst i reservene, har visstnok Sør Korea funnet ut (en av verdens største forbrukere som importerer omtrent alt sitt oljeforbruk).
De skifter nå strategi fra å lete etter til å kjøpe påviste reserver. Dette viser også at enkelte importland nå erkjenner en nasjonal langsiktig strategi der det gjelder å ha kontroll i hele forsyningskjeden.

Lenke: http://www.signonsandiego.com/news/business/20070115-0152-korea-oil-investments.html

Energimann sa...

Det skal selvfølgelig være 05. jan. 2007.

Tomtønna sa...

Ei reisehandbok slik vi er vane med å lese ho, har vel som føresetnad at nokon har vore der og kan fortelje korleis landskapet er...

No er vi på veg inn i "uncharted territory", så då lyt vi vel leite opp nye vegar. Problemet er at mykje av det vi driv med i dag, vil vere reint ut "kontraproduktivt" sett i eit peak oil-perspektiv.

Kva sjansar ville eg ha i (lokal)politikken dersom eg hadde følgjande program:

-Nei til vidare vegutbyggging
-Nei til nedbygging av (sentrumsnære) jordbruksareal
-Nei til utviding/opprusting av flyplassar
-Nei til investeringar i turistindustrien
-Ja til tollvern for oppbygging av småskalaindustri innan tekstil/sko og andre basisvarer
-Subsidiar til dei same
-Ja til sterk auke i skattar på forbruk av fossile brensler
-1000% toll på juletrpynt
-etc.etc.

Eg trur (nokre av) desse tiltaka kunne vere fornuftige med omsyn på ei energiknapp framtid. Men det ville sikkert og visst sette både økonomi og arbeidsplassar i fare, og såleis vere fullstendig uansvarleg...

Å kome historia i forkjøpet har synt seg vanskeleg. Vi får vel berre vente og sjå. Mi største uro er kva stadig meir desperate tiltak som vil bli gjort for at vi skal kunne "halde fram som før." Erkjenninga av at dette berre ikkje går, sit nok svært langt inne. Mykje som ein ikkje hadde trudd skulle kunne skje, har då skjedd. -trur eg.

Michael Klare hadde i går eit innlegg kalla Is Energo-fascism in Your Future?

Både energi- og anna fascisme trur eg blir ei utfordring ettersom krybba tømest.




Eg ser at Oljedirektoratet prøver å forklare sin måte å rekne på.

"Sokkelens spåmenn"...hm høyrdest ikkje særleg kvalitetssikra ut.

Frederic Hauge hadde for noko sida nettmøte i "Aftenposten". Han fekk eitt spørsmål på engelsk:

I read today that you are advocating increased use of biofuels in transportation fuels (i.e. petrol). Offhand, do you know what is the EROEI (Energy Returned on Energy Invested) for biofuels? Do you see this as sustainable? And in your vision will we just take agricultural land and start using it to produce biomass to keep our cars running and perpetuate our current unsustainable way of living?
P. Coil, Oslo

Frederic Hauge The energy return varies between productions, but efficient production of biofuels is possible. We believe bioenergy should be produced from industry and household waste, forrest waste, sewage, forrestry and agriculture. The potential is considerable, and should be utilised in order to indeed change our way of living to become sustainable.

P.Coil er ikkje noko dårleg namn..."Hydrogen-Hauge" tok det ikkje.

Tomtønna sa...

...og førebels er M. King Hubbert konge...

Energimann sa...

For de av leserne som er i tvil angående informasjonen i en tidligere kommentar fra meg på denne tråden, så viser OD sine (foreløpige) tall at den såkalte reserveveksten for olje på norsk sokkel var negativ i 2006, dvs nedjusteringen av gjenværende utvinnbare reserver var større enn hva som ble utvunnet gjennom 2006.

Jeg er ikke pessimistisk av natur, men denne meldingen fra International Herald Tribune viser at også Brazil har problemer med sin reservevekst;

Reservevekst i Brasil


Om lokalpolitikk og program for lokalpolitikk vet jeg lite, men jeg kan ikke huske at noen som har foreslått 1 000 % økning i toll på julepynt har blitt valgt. :-)


Med hensyn til rapporten STRATEGIC CHOICES FOR MANAGING THE TRANSITION FROM PEAK OIL TO A REDUCED PETROLEUM ECONOMY av Sarah Odland

viser hun som funksjon av den mest sannsynlige tid til “Peak Oil” (dvs 0 – 7 år (i 2006) også definert som det pessimistiske) og strategisk tilnærming, tabell 8 ”Oil Endgame Payoffs Best Possible Outcomes” to utfall ”Economic Tailspin” eller ”Corporate State”.

Jeg fant rapporten tankevekkende og noe å arbeide videre med.


Apropos reisehåndbøker;

If you don’t know where you’re going, you’re gonna end up someplace else.
– Yogi Berra

Anonym sa...

sitat fra http://www.npd.no/Norsk/Aktuelt/Nyheter/8.1.2007+sokkelens+spaamenn.htm

"Vi bruker fire-fem årsverk på jobben, men i den mest hektiske perioden hver høst er 30-40 medarbeidere involvert i dette omfattende arbeidet."

og likevel (eller kanskje på grunn av?) er prognosene det vi på godt norsk må kunne kalle "heilt på trynet".

elgisolnedgang sa...

Las i dag om alle grunnane til ikkje å utvinne oljen på Snøhvit. Lurer no på om det er meir av dei norske oljereservane som står i fare for å få same skjebne. Nokon som har oversikt ?

Energimann sa...

Hallo elgisolnedgang

1 ) Mange av funnene (RK 4 og 5; RK Ressursklasse) på norsk sokkel som det enda ikke er fattet noen beslutning om utbygging av er små og/eller såkalte tidskritiske (dvs de er avhengige av synergier fra andre installasjoner som er i drift for å kunne bli lønnsomme).

I følge OD sitt detaljerte ressursregnskap per 31.12. 2005 var det totalt 6 funn med estimerte utvinnbare reserver over 50 millioner fat som det enda ikke er fattet beslutning om utbygging av. Totalt har OD estimert at disse 6 feltene har rundt 410 millioner fat råolje.

Videre er det 3 funn med estimerte utvinnbare volumer mellom 25 millioner fat og 50 millioner fat i RK 4 og 5 som det enda ikke er fattet beslutning om utbygging av.

Funn under 25 millioner fat, med brutto produksjonsverdi på om lag 7 milliarder kroner (gitt en oljepris på 300 NOK/fat) er det utfordrende å få økonomi i.

2 ) Det er videre uklart om OD sine estimater på totale og gjenværende utvinnbare reserver tar høyde for økonomisk lønnsomhet for felt som er i drift. Dette kan innebære at noen reserver i felt, som med tiden blir ulønnsomme, vil kunne gå tapt for alltid.

3 ) Felt som er og/eller snart kommer i drift kan bli gjenstand for revisjoner (i begge retninger) av totale og gjenværende utvinnbare reserver etter som det oppnås bedret forståelse av disse.

Jeg håper det ovenfor kan virke avklarende.

-------------

Ellers blir det spennende å se om P. Coil kommer med nye utspill.

Anonym sa...

Er det ikke å ta litt i når OD sier felt er tapt for alltid?

Hva med langt frem i tid når kanskje oljeprisen er flere hundre dollar pr fat?

Eller er det slik at en utvinning blir ulønnsom uansett oljepris pga behovet for fossilt brensel til drift av supply-skip, bygging av rigger/platformer o.l. i forbindelse med det aktuelle feltet?

Energimann sa...

Er det ikke å ta litt i når OD sier felt er tapt for alltid?

Dette avhenger av tidshorisonten som legges til grunn. En del små/marginale felt får nå lønnsomhet ved å ”dele” på noen av kostnadene med eksisterende eller andre felt. Dersom feltene som ”bærer” de mindre stenges ned, så blir utviklingen av små felt (gjerne satellitter) krevende.

Det kan enda ta noe tid før oljeprisen når flere hundre dollar.

Det siste punktet handler om EROEI, det er klart at dersom oljen utvinnes for energiformål og det krever et fat olje for hvert fat som utvinnes, blir dette lite hensiktsmessig sett fra et energiståsted.
Det kan imidlertid være situasjoner der oljen ikke skal brukes til energiformål, men til noe som er definert langt mer høyverdig, og da kan det være en velger å se bort fra energiregnskapet.

Syklist sa...

Er ikke problemet på Snøhvit at de ønsker å produsere gass fra et felt som også inneholder olje? Slik jeg har forstått det må man produsere oljen først med høyt trykk i feltet for deretter å tappe gassen ved stadig lavere trykk. Etter at trykket synker under boblepunktet for oljen er det vanskelig (umulig?) å få ut mer olje. Er det ikke dette som er problemet med Snøhvit? Og er det ikke da også riktig å si at det er tvilsomt om oljen noen gang kan utvinnes? (Er på litt tynn is her, så takker for korrigerende kommentarer..)

Legg inn en kommentar