Tittelen på denne bloggen er ”Kveldssong for hydrokarbonar”, noe som kan skape en forventning om at noe annet vil komme i stedet for olje og naturgass ettersom kildene tømmes. Jeg kjenner ikke til noen andre betydelige energikilder nå enn….KULL.Figuren ovenfor viser utviklingen i verdens kullforbruk fra 1965 til 2004, splittet på nasjoner som i 2004 brukte 50 MTOE (Millioner Tonn Olje Ekvivalenter) eller mer. Kina er nå verdens største kullforbruker og produsent (Kina er ikke omfattet av Kyoto-protokollen) foran USA.
Ca. 70% av det kinesiske energiforbruket i 2004 kom fra kull.
Kullforbruket i Kina har hatt en vekst de siste tre årene på mellom 14 og 34 %.
I samme perioden har det globale kullforbruket økt med mellom 6 og 9 % årlig, og i 2004 var kull den nest største primærenergikilden med ca. 27 % av totalen, og er i øyeblikket den energikilden med den største veksten globalt (vokste med over 6 % fra 2003 til 2004).
Kull la grunnlaget for den industrielle revolusjonen, fyrte dampmaskiner og var den dominerende primærenergikilden til tidlig på 1960 tallet, da olje tok over som viktigste energikilde, en rolle oljen har hatt siden, og i 2004 utgjorde olje ca. 37 % av verdens totale primære energiforbruk.
Kull brukes nå i hovedsak til dampfremstilling for elektrisitetsproduksjon.
Figuren ovenfor viser verdens reserver av olje, naturgass og kull ved slutten av 2004. Kull er grovt delt inn i to klasser, det høyverdige sorte kullet (antrasitt) og brunkull (lignitt).Med et forbruk på 2004 nivå vil verdens kullreserver kunne vare i mellom 160 - 170 år.Siden kullforbruket fortsatt forventes å øke, vil selvsagt dette påvirke levetiden for reservene.
Gjennom CTL (Coal to Liquids) er det mulig å utvinne energi i væskeform fra kull. Dette ble blant annet gjort i Tyskland under andre verdenskrig og i mer moderne tid i Sør Afrika som har over 5 % av verdens kullreserver. Kina har visstnok under bygging flere CTL anlegg.
I ”Peak Oil” debatten blir det ofte vist til at verden har store energireserver i form av kull, og når oljeutvinningen faller vil blant annet kull i CTL anlegg kunne dempe fallet i utvinningen av konvensjonell olje.
Det tar noen år å bygge slike anlegg og skalere opp produksjonen, de er kostbare og det krever at utvinningskapasiteten for kull økes, og i øyeblikket utvinnes kull i et tempo både i Kina og USA som strekker infrastrukturen til det ytterste. Kina fulgt av USA er nå verdens største kullprodusenter og stod for nesten 55 % av den globale utvinningen i 2004.
De landene med de største andelene av de globale kullreservene i 2004 var;
USA med over 27 % med en R/P = 245
Russland over 17 % med en R/P mer enn 500
Kina over 12 % med en R/P = 59
India over 10 % med en R/P = 229
R/P (Reserver over Produksjon, antall år reservene vil vare med utvinningstempo som i 2004)
To tredjedeler av verdens kjente kullreserver befinner seg altså i 4 land.
Oversikten viser at Kina som fortsatt har sterk økning i kullutvinningen, vil teoretisk kunne tømme sine kullreserver på mindre enn 50 år.
…Og hva da?
Land der den industrielle revolusjonen startet har nå lite gjenværende kullreserver.
Storbritannia har ubetydelige volumer som vil kunne vare i 9 år med et utvinningstempo som i 2004 og importerer nå mer enn halvparten av sitt kullforbruk.
I Tyskland har kullutvinningen og forbruket falt kraftig siden tidlig på 1990 tallet og de kjente reservene vil vare i 32 år med et utvinningstempo som i 2004. Tyskland importerte i 2004 ca. 35 % av sitt kullforbruk.
Begge landene har erstattet mye av sitt kullforbruk med naturgass og kjernekraft.
Kullprisene har i likhet med andre energipriser vist en sterk vekst siden 2003/2004.
Etter hvert som olje og naturgassreservoarene tømmes vil kull få en økende relativ betydning som energikilde og gjeninnta tronen som ”King Coal”.
Kan det være at dampskip og damplokomotiv får sin renessanse om et par tiår?
KILDER:
[1] BP STATISTICAL REVIEW OF WORLD ENERGY, JUNE 2005
