7. okt. 2006

”PEAK OIL” OG NETTO OLJEEKSPORT FRA 15 LAND

En av de faktorene som jeg oppfatter gir en tidlig indikasjon på effekter fra ”Peak Oil” er å følge med på utviklingen i fordelingen av netto eksport av all energi i væskeform. Mer presist, hvordan denne netto eksporten utvikler seg og omfordeles mellom grupper av importland.

Med netto eksport fra et land menes her differensen mellom oppgitte data på total utvinning fratrukket det samme landets eget forbruk i samme kalenderår, og det forutsettes at siden vi her har å gjøre med en fysisk vare at total netto eksport må være nokså identisk med total netto import.

Det å skulle sette sammen et slik bilde er en tidkrevende eksersis som virkelig utfordrer kreativiteten uten at dette skal gå på bekostning av kvalitet og muligheter for etterprøving av tredje parter. Dette da ulike kilder som BP Statistical Review og EIA har litt ulike regler for rapportering, stedvis mangelfullt datagrunnlag som forsøkes komplettert med data fra andre kilder (CIA) og små avvik i tallmaterialet, men uavhengig av dette og med litt tålmodighet, er det mulig å få frem bilder med harde fakta som klart identifiserer trender.

I dette innlegget vil også utviklingen for 15 land som i 2005 hadde en netto eksport på mer enn 1 Mb/d bli beskrevet, med en oppdatering på utviklingen basert på data fra EIA Petroleum International Monthly for oktober 2006, som inkluderer historiske data til og med juli 2006.

Jeg skal i dette innlegget forsette å trøtte (eller belønne?) dere eksklusive få som leser denne bloggen jevnlig, med mer historisk statistikk og harde fakta (så kom ikke etterpå å si at dere IKKE ble advart!).

Jeg håper og tror at de av dere som leser hele innlegget vil sitte igjen med en bedret forståelse av hva som nå skjer, hva tidlige effekter fra ”Peak Oil” som finnes og hvor, og kanskje det kan hjelpe til å forklare hvorfor ”folk flest” og politikere (her på berget) ikke har ”Peak Oil” særlig høyt oppe på agendaen……..enda.

Det triste er selvsagt at inntil ”Peak Oil” er dokumentert bortenfor enhver tvil vil det mistes mye verdifull tid som kunne vært anvendt til å planlegge og starte tilrettelegging for en fremtid med mindre olje.

I en tid der det raskt formes nye geopolitiske allianser basert på en bedret forståelse av verdien av strategiske ressurser (egentlig en voksende erkjennelse av mulighetene for fremtidig knapphet og dermed politisk posisjonering for dette), som energi i høyeste grad er, finnes det også klare tegn til en voksende ressursnasjonalisme hos de landene som i følge offisielle kilder har betydelige energiressurser.

Ved å følge utviklingen av den rapporterte utvinningen hos de store netto eksportørene er formålet å tidlig få øye på trender som kan forklare og underbygge forventninger til fremtidig forsyning og prisutvikling. Det er denne netto eksporten importører av olje konkurrerer om gjennom en intensivert budkrig for å sikre balanse mellom tilbud og etterspørsel innenfor egne grenser. Leserne forstår vel at enda vil betalingsevne og vilje hos de som deltar være avgjørende for å kunne sikre sin ”rettferdige andel” fra en etter hvert fallende global netto olje eksport.
Jeg har lenge vært av den oppfatning at effektene fra globale endringer i total netto eksport av olje (som vil falle relativt raskere enn global oljeutvinning av åpenbare grunner) i en tidlig fase vil synliggjøre hva ”Peak Oil” handler om, og tjener dermed som et forvarsel for hva mange andre har i vente ved å følge utviklingen hos de som allerede nå har økende problemer med å delta i denne globale budkrigen. Disse landene vil selvfølgelig raskt måtte innrette sine økonomier til et fallende olje og energiforbruk. Når jeg sier raskt, så kan dere ved å studere figuren nedenfor etter hvert vurdere selv ettersom dere jobber dere gjennom dette innlegget
.

Diagrammet ovenfor viser at netto importen til land innenfor OECD og Kina vokser og at øvrige land (unntatt OECD og Kina) har vært svakt fallende/flat og falt med ca 9 % fra 2004 til 2005. For noen land har fallet vært mer enn for andre. Diagrammet illustrerer også at med fallet i oljeprisen i 1998, steg importen fra øvrige land, med andre ord i 1998 hadde alle bedre råd til olje. Med prisstigningen fra 2004 til 2005 synes det som at disse øvrige som en reaksjon har redusert importen merkbart.

Oljeutvinningen i OECD landene hadde en topp i 1997 med 21,7 Mb/d og har siden falt 10 % og fortsetter å falle.

Legg også merke til svekkelsen av veksten i netto eksportkapasitet fra 2004 til 2005, dette skjedde samtidig med at det var en vekst i total global forsyning på omtrent 1 Mb/d. Dette indikerer økt innenlandsk forbruk hos eksportørene.

Hittil i 2006 har oljeprisen fortsatt å legge på seg, mens (som det blir dokumentert lenger nede) total forsyning og netto eksport kapasitet, i beste fall, er uendret i forhold til i fjor.

Det som også er dokumentert lenger nede er at total utvinning fra de 15 største eksportørene så langt i 2006 er flat samtidig med at importen til OECD og Kina øker.

Dette forsterker inntrykket av at øvrige importland fortsetter å sakke etter i den pågående globale budkrigen, oljen er en såkalt ”fungibel commodity” og det er dette som er ”demand destruction” i praksis.

Så langt jeg oppfatter mekanismene omkring global oljeforsyning og utviklingen i netto oljeeksport har jeg forenklet identifisert 3 mekanismer som fremover vil gjøre det gradvis vanskeligere for importørene med lav betalingsevne:

1) FLAT/FALLENDE GLOBAL OLJEFORSYNING
2) FLAT/FALLENDE NETTO OLJESKPORT OG VOKSENDE INNENLANDSK FORBRUK HOS OLJEEKSPORTØRENE
3) VOKSENDE IMPORT TIL BLANT ANNET OECD OG KINA

Dette er etter min oppfatning en kraftig kombinasjon som raskt tvinger landene med svak betalingsevne til å starte en hestekur mot oljeavhengigheten. Om det tar 2, 5 eller 10 år før en del av disse øvrige har fått redusert oljeimporten til det absolutte minimum som trengs for å holde litt sving i samfunnsmaskineriet (i hovedsak ordensmakt, noen offentlige oppgaver og forsvar) vites ikke. Men jeg tror leserne skjønner at dette kan komme til å gå fort….…veldig fort.

Historiske data viser realitetene i den globale oljeforsyningen, men folk flest i land med høy betalingsevne (rike land) vil i første omgang ikke oppleve fysisk mangel på petroleumsprodukter, ”bare” jevnt stigende priser som er gjenstand for en kraftig dempning av effekten fra økningen i råvareprisen gjennom skatte og avgiftssystemet.

Dette inntil at det blir vanskelig å presse etterspørselen fra mange av de øvrig land nedenfor et visst punkt, og derfra blir forsyningen til alle, i ulik grad, berørt av fysiske beskrankninger (les utvinningskapasitet). Med andre ord rike land som har mye penger får/har en tidsbuffer for når fysisk knapphet blir gryende merkbart.

Som leserne skjønner av det ovenfor, et nytt og alvorlig innhold til uttrykket; ”Å kjøpe seg tid.”

De landene som ikke klarer å henge med i budkrigen vil siden 2004 kunne ha redusert oljeimporten med anslagsvis 15 - 20 %……som bare er en forsiktig begynnelse. Tenk når fallet i den globale oljeutvinningen årlig faller med for eksempel 2 Mb/d (som kan vise seg å være et lite tall) over noen år, da vil ordet krise få en helt ny betydning for disse landene, i første omgang. For mange av disse landene er den reduserte importen synonymt med redusert forbruk og svekket økonomisk aktivitet.

Det er disse landene som nå ligger i globaliseringens randsone der billig og rikelig olje har kunnet realisere en imponerende global logistikkoperasjon for å gjøre sammenstillingen (produksjonen) av ulike forbruksvarer til en global arbeidsdeling der oppgaver blir brutt ned i mindre enheter for virksomheter med ansatte, som er villige til å jobbe for 50 cent/dagen i forventning om at de om noen år vil kunne oppnå $10/timen. Det er disse arbeiderne som gjennom satellittfjernsyn har fått et innsyn i de rike lands levestandard og globaliseringen gir næring til drømmene deres om at dette vil de også oppnå en dag.

Det er i denne randsonen bærekraften i globaliseringen vil få sin første alvorlige test som vil starte en prosess som synliggjør svakhetene. Dette vil innebære en realisering om at produksjonen gradvis må tilpasses en ny virkelighet med mindre og dyrere olje (med andre ord mindre mobilitet), og at oppgavene over tid vil konsentreres til land med høyere arbeidslønninger og dermed vil vi, som forbrukere, etter noe tid, bli møtt med økende priser for alle varer og tjenester.

(Jeg trenger vel ikke trekke resonnementet videre med å vise til allerede voksende sosial uro og misnøye rettet mot politiske myndigheter i enkelte land som Bangladesh, Nicaragua og Zimbabwe for å nevne noen. Uroen har oftere fått sin bakgrunn i dårlig regularitet på energiforsyningen (elektrisitet) og at myndighetene i noen av disse landene har fjernet subsidier på petroleumsprodukter, noe som har rammet hardt og brakt folk ut i gatene for å markere sin misnøye.)


I diagrammet ovenfor er netto eksportørene stablet på en slik måte at nederst er vist landene med fallende netto eksport de siste årene, som Iran, Mexico, Norge og Venezuela. Disse 4 landene hadde en total reduksjon i netto eksport på 0,48 Mb/d fra 2004 til 2005 (og for årets 7 første måneder var utvinningen totalt 0,36 Mb/d lavere for disse 4 enn samme periode i fjor). Dette indikerer nå at disse 4 landene i løpet av to år vil få redusert sin netto eksport kapasitet med 1,0 Mb/d.

Den sorte linjen med de hvite sirklene viser utviklingen i global netto oljeeksport. Den sorte linjen med sorte firkanter (ved den gule merkelappen) viser den estimerte netto olje eksporten fra de 15 største eksportørene i 2005.

Mer om utviklingen i netto oljeeksport i dette innlegget.
Noe å tenke på når det nå kan dokumenteres at det er vansker med å få til vekst i utvinningskapasiteten for olje globalt.

Diagrammet illustrerer også at veksten i netto eksporten (eller utvinningen) fra 2004 til 2005 fra de to landene med størst utvinningskapasitet (Saudi Arabia og Russland) så vidt klarer å kompensere for fallet fra de ovenfor omtalte 4.

Dataene så langt for 2006 viser at total global forsyning av all energi i væskeform viser en nedgang på 0,18 Mb/d for årets 7 første måneder relativt samme periode i fjor.
Nedgangen kan være bunnet i en kombinasjon av årsaker, der blant annet prisøkninger kan ha resultert i lavere forbruk i de landene/regionene der en høy oljepris nå skaper problemer. Det er derfor for tidlig å konkludere med at den globale utvinningen allerede har startet den irreversible reisen sørover.

På den andre siden har ikke prisøkningene resultert i økt tilbud av olje.

I 2005 var det 21 land som hadde en oljeutvinning som var 1 Mb/d eller høyere. Totalt hadde disse landene en utvinning på 69,8 Mb/d av 81,1 Mb/d, noe som utgjorde 86 % av den globale utvinningen (BP data).

Av disse 21 landene var det 15 som i 2005 hadde en netto eksport på 1,0 Mb/d eller mer.

USA, som i 2005 importerte i gjennomsnitt nesten 14 Mb/d (”and still growing”), er nå verdens største importør av petroleumsprodukter, og i 2005 hadde USA verdens tredje høyeste utvinning med 6,8 Mb/d. Canada hadde en utvinning på 3,0 Mb/d og en netto eksport på 0,8 Mb/d. Indonesia har siden 2005 vært netto importør av olje.

I 2005 hadde disse 15 landene (som hadde en netto eksport av olje på 1,0 Mb/d eller mer) en total utvinning på 51,6 Mb/d, noe som utgjorde knappe 64 % av den totale globale utvinningen.

Disse 15 hadde i 2005 en estimert total netto eksport på 40,3 Mb/d som utgjorde over 92 % av den globale netto eksporten.

OPEC hadde i 2005 en total utvinning 33,8 Mb/d som var nesten 42 % av den globale og en total estimert netto eksport på 27,9 Mb/d som var nesten 64 % av den globale netto eksporten.

Jeg lurer på om de som spådde en rask død for OPEC for noen år siden gjorde noen slike estimater i det hele tatt, eller var de drevet av å fortelle folk det de ønsket å høre?

Russland hadde i 2005 omtrent 16 % av den globale netto eksporten av olje.

Begynner leserne nå å se hva bilde jeg forsøker å formidle?

Da BP Statistical Review oppgir data for utvinning, men IKKE forbruk for Angola, Irak, Libya og Nigeria er netto eksporten fra disse landene estimert med tilgjengelige data fra CIA World Fact Book.

I følge CIA World Fact Book var det innenlandske konsumet av olje for de 4 landene figuren ikke omfatter;

Angola (2003 est.) 46 000 fat/dag
Irak (2005 est.) 352 000 fat/dag
Libya (2004 est.) 237 000 fat/dag
Nigeria (2003 est.) 310 000 fat/dag

Nigeria med sine anslagsvis 130 millioner innbyggere var (basert på data fra BP og CIA) i 2005 verdens åttende største netto eksportør av olje med rundt 2,3 Mb/d. Nigeria hadde (basert på forbruksdata for 2003 fra CIA) et spesifikt oljeforbruk på omtrent 0,9 fat/innbygger/år, mot Norges på omtrent 17 fat/innbygger/år i 2005.

Med andre ord det spesifikke oljeforbruket i Nigeria er rundt 5 % av det norske. Kanskje noe å tenke på når oljeprisen drar nordover om det er et reelt ønske å forstå noe av bakgrunnen for den bredt voksende misnøyen i landet som i økende grad resulterer i voldelige/krigsliknende handlinger.

Jeg skal ikke her bruke mange ord på Irak da jeg regner at de fleste leserne er bedre oppdatert enn meg selv om situasjonen i landet, men bare vise til at Irak nå har en netto eksport på omtrent 1,6 Mb/d.

Skulle situasjonen i Irak utvikle seg i en retning som medførte at denne eksporten for en periode, i beste fall, blir tatt ut av likningen for den globale netto eksporten, sammenholdt med erkjennelsen av at oljeprisen er lite elastisk, da trenger en verken se i grisemilt eller krystallkule for å spå at oljeprisen skal langt nordover…..og da muligens et stykke nord for $100/fat.

Det kan selvfølgelig også være andre hendelser, eller kombinasjoner av hendelser, som reduserer tilbudet av olje.

Utvinningen for OECD landene faller, noe som under ellers like forhold vil innebære økt import. Data fra EIA viser at nettoimporten til OECD landene vokste med et gjennomsnitt av vel 0,3 Mb/d for de 6 første månedene i år sammenlignet med hele 2005. Denne økte importen vil i hovedsak komme fra de landene som har netto eksportkapasitet.

Denne meldingen forteller at Kina i årets åtte første måneder økte importen til i gjennomsnitt 2,9 Mb/d, opp vel 15 % relativt samme periode i fjor, som tilsvarer en økning på 0,4 Mb/d. Oljeutvinningen i Kina viser fortsatt noe vekst, og den linkede meldingen viser også til sterk økning i kullutvinningen for Kina.

Dette dokumenterer at øvrige land, som helt eller delvis er netto importører av olje, så langt ytterligere har måtte fortsette å gi etter i den globale budkrigen på olje. Det vil selvfølgelig være forskjeller mellom landene avhengig av graden av selvforsyning av energi i ulike former.

Diagrammet ovenfor viser utviklingen i olje og kondensatutvinningen i årets 7 første måneder mot samme periode i fjor og for hele 2005 for 14 av de største netto eksportørene. Tallene fra EIA viser at for årets 7 første måneder var det en nedgang på 0,04 Mb/d relativt samme periode i fjor for de presenterte 14 landene. For NGL var det globalt en nedgang på 0,11 Mb/d ved sammenlikning av de samme periodene.

Det 15. landet, Kazakhstan, blir ikke rapportert separat av EIA, og det er her antatt at en endring for Kazakhstan ligger innenfor usikkerhetene i totalen for de rapporterte dataene fra de øvrige 14.

Sammenlikningen av de tilgjengelige utvinningsdataene for de 14 største netto eksportørene for årets 7 første måneder mot samme periode i fjor dokumenterer at disse, for alle praktiske formål, viser liten endring i den samlede utvinningen (det er grunn til å tro at noen av eksportørene øker innenlandsk forbruk da økte oljeinntekter åpner for økt konsum med blant annet økt privatbilisme), OECD og Kina øker fortsatt sin import…. og i dette spillet må noen redusere sin for at den globale eksport/import likningen for olje skal gå opp.

Det finnes land der dataene hittil i år viser økt utvinning, som Brasil, som av den grunn vil kunne redusere sitt importbehov, men disse landene vil være unntakene i en mer generell global trend.

For de av leserne som nå ønsker å finne mer konkrete bevis for noe av dette er det bare å gjøre søk på nettet om hva som skjer i land som nå gradvis reduserer sin import og la dette tjene som et forvarsel om hva alle i ulik grad har i vente.

Forvent også at statistikk om kort tid vil dokumentere dramatisk fall i oljeforbruket for noen av de fattigste landene som er avhengige av å importere størstedelen av oljen sin.

Kan det være at delegater fra noen av disse landene i sine fremtidige møter med sine bistandsland uttrykker;

”Ikke send mer penger!”

”SEND MORE OIL!….NOW!….…….please!”

Så etter denne gjennomgangen gjenstår det å høre om noen av leserne (de få som enda henger med) hva de mener om å følge omfordelingen av netto eksport kapasitet som indikator til å identifisere grupper av land som tidlig rammes av effektene fra ”Peak Oil”?

Og vil dette gi de første indikasjonene på svakhetene ved globaliseringen?

-----------------------------------

KILDER:

[1] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, Excel ark t34, t47
[2] EIA INTERNATIONAL PETROLEUM MONTHLY, OCTOBER 2006
[3] BP STATISTICAL REVIEW, JUNE 2006
[4] CIA WORLD FACT BOOK, 2006

9 kommentarer:

elgisolnedgang sa...

Det som kjem fram her dokumenterer i skræmande grad innhaldet i ein artikkel eg nett las i Aftenposten si nettutgåve

www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1369338.ece

straumkrisemannen sa...

ja, nettoeksport, og dermed nettoimport blir nok et interessant område å følge med på i framtida. Westexas og Khebab frå TOD/Graphoilogy har jo vært opptatt av same problemstillinga, og det er jo forståelig at folk frå importland er opptatt av dette, her på berget har vi jo nokre år igjen med positive tal. Kor mange fattige land er det eigentlig som har store problem med opptøyer og energitilgang? Bangladesh og Zimbabwe er dei to landa eg har høyrt mest om, men kanskje er det andre som nærmar seg kanten av stupet?

Anonym sa...

Hva med å lenke til oljebloggene som er på vgb.no?

Min er www.vgb.no/778 - lenker til de andre (rustbanking, CQD) finner du til venstre.

:-)

CQD Norway sa...

Wow. Det var mye.

Jeg måtte til og med printe det ut - 9 sider i alt - for å sette meg ned for å lese det. Av og til var det vanskelig å forstå, som for eksempel - "Opec hadde i 2005 en total utvinning 33,8 Mb/d som var nesten 42% av den globale og en total estimert netto eksport av 27,9 Mb/d som var nesten 64% av den global netto eksporten"... hæ, tenkte jeg?"

Var det 33,8 Mb/d som var 42% av den globale, hvordan kunne 27,9 bli 64% av det - eller var 42%-en av den 27,9 som igjen var 64% av... nei, her må jeg beklage at jeg ikke forstod!

Men jeg leste hele innlegget og understrekket viktige ting. Som for eksempel:

* Hva du mener egentlig er i ferd med å skje nå, noe jeg ville ha kalt for "posisjonering", (det du beskriver som en voksende erkjennelse av mulighetene for fremtidig knapphet).

* At du mener vi ser nå de første effektene av PO i de fattige landene som ikke kan følge med i budrunden for oljen.

* (spesielt viktig for min blog) "Det er derfor for tidlig å konkludere med at den globale utvinningen har startet den irreversible reisen sørover".

Apropos sistenevnt, er du vel enige i at OPEC dermed står overfor et dilemma - enten toppen er nådd, eller ligger ennå et kort stykke frem.

Hvis de velger å kutte produksjonen må jo utvinningen fortsette sørover (de vil nok visst si at det er redusert pga OPEC sin kutt, men det blir antageligvis bare mye vanskeligere å få utviklingen nordover igjen... siden man må sette det inn senere). Hvis OPEC har den kapasiten vil det så senere bare bli spist opp av fallende utvinningen andre plasser - noe du også var inn på her. På den andre siden, lar de være med å kutte, må de bevise at de virkelig har kapasisteten - noe som igjen bare vil tømme de gamle brønnene deres fortere... og prøver de å dekke over at de ikke har kapasiteten nå, så er dette sannelig et spil for tid.

Jeg hører hva du sier om at de rike landene først og fremst også kjøper tid(på bekostning av de fattige)... og at gjennom skattelette vil (for en tid) vi skjermes fra Peak Oil...

Mitt spørsmål er hvor lenge man egentlig kan fortsette sånn, siden som du er inne på, undergraves hele globaliseringens fundement. Og hele vårt vestlige samfunn er avhengi nettopp av at noen jobber 50 cent/dagen, slik at vi kan ha det som vi er blitt vant til.

Jeg tror altså at dette kan gå grådig fort jeg og, ikke nødvendigvis fordi vi ikke har bensin - men fordi det ikke er de varene i butikkene våre som vi nå tar for gitt... noe som igjen vil kreve en svær omlegging nettopp i vårt, rike samfunn.

elgisolnedgang sa...

Til cqd norway

I og med at OPEC-landa brenn opp ein mykje mindre andel av oljen dei produserer enn gjennomsnittsprodusenten, vil netto eksport frå OPEC utgjere ein høgre prosentdel av total nettoeksport enn av total utvinning.

Vonar at dette skulle forklare litt (og at eg sjølv har tolka tala rett )

Anonym sa...

Mycket pedagogisk beskrivning!

Egentligen är väl förändringsprocessen ganska enkel.

Vi har två typer av länder, oljeexportörer och oljeimportörer. När tiden lider minskar antalet oljeexportörer och antalet oljeimportörer ökar. Vid en viss tidpunkt kommer kvarvarande oljeexportörer inte att kunna förse alla nya och gamla oljeimportörer med all olja de vill ha! Eftersom priset i detta läge höjs så drabbas de fattigaste oljeimportörerna först.

Energimann sa...

Jeg skal fort og kort komme med presiseringer utdypninger, der dette er relevant, til de foreløpig innkommende kommentarene.

TIL ELGISOLNEDGANG

Jeg har fått meldinger fra flere opphissede elgjegere som lurer på hvor i skogen du nå er, ……..de vil nøye seg med UTM koordinater for sine GPS’er. ;-)

Takk for treffende link til artikkel i Aftenposten, igjen et bevis på at MMS etter min oppfatning rapporterer en rekke understrømmer uten fullt ut å trekke linjene til hva de fysiske årsakene er, …….men det kan være at de motvillig nærmer seg.


UTVIKLING I LAND PÅ ”KANTEN AV STUPET”
Ved å følge reportasjer om utviklingen i den senere tid som identifiserer bakgrunnen til uroen i en del land til det som med et samlebegrep er effektene fra energikrise er det mulig å finne land som nå er på vei utenfor stupet. Zimbabwe (med eller uten Mugabe) er et eksempel.

LINKING TIL ANDRE BLOGGER
På linkesiden til Energikrise.no er det opprettet linker til noen av VG bloggene som berører ”Peak Oil”.

KOMMENTARER TIL CQD Norway

Sitatet du referer til, gjengitt nedenfor;

”OPEC hadde i 2005 en total utvinning 33,8 Mb/d som var nesten 42 % av den globale og en total estimert netto eksport på 27,9 Mb/d som var nesten 64 % av den globale netto eksporten.”

Jeg ser at formuleringen er teknokratisk kompakt (og krever at en har de øvrige fakta i innlegget på netthinnen elle kladdearket foran seg), skal derfor bryte den mer opp;

OPEC hadde i 2005 en total utvinning på 33,8 Mb/d av den totale globale utvinningen på 81,8 Mb/d som dermed var nesten 42 % av den total globale oljeutvinningen.

OPEC hadde i 2005 en estimert total netto eksport (av olje; all energi i væskeform) på 27,9 Mb/d av den (estimerte) totale globale netto eksporten på 43,8 Mb/d, som var nesten 64 % av den globale netto eksporten.

Det er poenget mitt med OPEC sin andel av global netto eksport på 64 % i 2005 som er viktig, og som burde ha fremkommet fra andre såkalte ”merkevare analytikere” for lenge siden.

Når jeg presiserer med ”estimert” skyldes det at kilden for oljeforbruket i noen OPEC land (dvs Irak, Libya og Nigeria) er de siste tilgjengelige dataene fra CIA siden BP (eller andre som har vært brukt som kilder for innlegget) ikke oppgir data for oljeforbruket i disse landene.

Jeg bruker betegnelsen posisjonering (selv om jeg toner den noe ned). Det ville selvfølgelig vært mulig å tekke trådene til BRIC, SCO og WTO for å nevne noen og det at noen av landene som nå vokser frem som oljeprodusenter/eksportører (Angola, Sudan?) neppe er så veldig opptatt av å skulle tilpasse seg krav/ønsker fra vestlige oljeselskaper/regjeringer om demokrati, transparens etc.. Dette vet nok noen av de som nå importerer et voksende andel av sitt oljeforbruk å utnytte.

Dette var for øvrig ikke intensjonen med innlegget mitt, men i en større sammenheng vil jeg vurdere å skrive en bok om det.

Ved å bruke en voksende pris til å redusere forbruket i de fattigste landene oppnår rike land;

1. Oljen tilflyter høyeste tilbyder. Olje er en såkalt ”fungible commodity”.

2. De rike landene vil oppleve en voksende oljepris, men vil på grunn av en sterkere betalingsvilje og evne inntil videre oppleve en svakere prisvekst enn hva som ville vært tilfelle om alle aktørene i markedet hadde samme betalingsvilje og evne.


Nei, jeg deler ikke ditt syn på at OPEC står overfor et dilemma.

Jeg kommer tilbake i et senere innlegg om OPEC. OPEC har enda ikke formelt vedtatt å endre kvotene eller kutte i utvinningen. Her gjelder det igjen (som med en rekke andre ting) å basere oppfatningene på harde fakta. OPEC totalt har produsert tett inntil sin kvote, men det finnes store forskjeller mellom de individuelle medlemslandene.

Skulle OPEC i nær fremtid beslutte å gjennomføre tiltak som innebærer en fysisk reduksjon av utvinningen, vil dette selvfølgelig kunne innebære at reisen sørover for den globale oljeutvinningen kan starte tidligere enn den ellers ville gjort.

Faktumet er at i en del av de fattige landene har myndighetene nylig vært nødt til å fjerne/redusere subsidiene på petroleumsprodukter da de økte oljeprisene etter hvert ble en belastning for de offentlige budsjettene for disse landene.
Resultatet blir ”demand destruction” da forbrukerne plutselig møter økte priser og må tilpasse forbruket sitt denne nye virkeligheten.

Som sagt er mat, vann og energi noe av det mest fundamentale for menneskelige behov.

Å antyde noe tidsspenn for hvor lenge dette vil fortsette vil jeg ikke gi meg inn på, da det er en rekke ledd i denne likningen som er vanskelig å etablere en funksjon for og hvordan de gjensidig påvirker hverandre; geopolitikk, endrede strategiske allianser, boligboblen i USA, utviklingen i rentene, hvor fort vil den globale oljeutvinningen falle når den først starter å falle, graden av substituering, utviklingen til tilgjengeligheten til andre energikilder (naturgass, kull), allmenne psykologiske effekter, etc. ….

Med andre ord så er jeg av den oppfatning at vi står overfor en situasjonen der det er vanskelig å forutse alle effektene. Videre blir det en helt separat (og etter min oppfatning uoversiktlig) debatt å skulle analysere sekundære og tertiære effekter fra disse…..nå.

Ja, jeg er sikker på at vi også snart vil begynne å merke effektene, men vil oppleve en tidsforsinkelse på grunn av at Norge er rikt (og godt land å leve i) og vil fortsatt i noen tiår være netto eksportør av energi. Vi skulle imidlertid være bevisst forståelsen av ”Peak Oil” og nå starte å planlegge/diskutere en fremtid med mindre oljeforbruk.


TIL VÅR SVENSKE KOMMENTATOR

Velkommen og takk for hyggelig respons!

“You hit it spot on!”

-----------------
Energimann

Mriswith sa...

Det er kanskje verdt å peika på at ein del hurtigveksande økonomiar, som t.d. India, er inkludert i gruppa med dei andre landa (der importen går ned).

Viss eg tør komma med eit forslag, så hadde det vore interessant å sjå nærare på denne gruppa land og korleis import er fordelt internt i gruppa....

Energimann sa...

Ifølge BP Statistical Review 2006 ble oljeforbruket i India i 2005 redusert med 88 kb/d relativt 2004, oljeutvinningen i India (i følge samme kilden) falt med 32 kb/d fra 2004 til 2005, noe som indikerer en redusert nettoimport på 56 kb/d, eller rundt 3 %.

India har vært tvunget til å redusere subsidiene på petroleumsprodukter på grunn av økningene i råoljeprisene.

Vær oppmerksom på at det er vanskelig å få tak i gode historiske data fra en del av disse landene som faller inn i gruppen ”andre”.

Legg inn en kommentar